Skravletråd mai-juni 2016

[toneeee_]

39+4 i dag! Hvordan gikk tiden så fort?  Lille baby viser ingen* tegn til å komme med det første heller, men da jeg våknet i dag lå han sånn til i magen at jeg kunne kjenne hvor bred han er over ryggen/rumpa, og da fikk jeg en sånn plutselig følelse av at jeg vil ha han ut; han føltes som en stor kar jo! 

Endret 18. mai 2016 av toneeee_

[Pyntestøv]

Jeg syns også det er helt sykt hvor stor baby er nå. Kjenner godt kroppsdeler når hun presser de ut her og der.

Er så trøtt i dag. Kunne gått og lagt meg nå. Dette til tross for at jeg sov av og på fra 21-08. Kanskje 17.mai som slo meg helt ut. Flere som føler seg trøtte i dag?

[toneeee_]

Jeg har vært kjempetrøtt! Sov fra 24-10:30, og har sovet på sofaen i tillegg i dag. Vi hadde en rolig 17. mai, men hadde gjester på kvelden da, men syns det er sprøtt at jeg skal bli så trøtt av det. Men, jeg blir jo fortsatt daglig overrasket over hvor lite kroppen tåler akkurat nå. Blir merkelig å forhåpentligvis få tilbake normalt med energi (selv om den da skal brukes på våkenetter)  

[dreia]

Energi, kva er det? Eg hadde ein rolig 17. mai. Pga. bekkenet var eg berre heime, og lot gutane stå for familiens bidrag i toget. Likevel måtte eg ha eit par timar i senga midt på dagen, for å halda ut. Sov dårlig i natt, eg gruer meg tydelig til kontroll i morgon, så det blei ca. 1,5 time i senga i dag også. Tanken på at eg egentlig skulle vore i jobb fremdeles, er heilt fjern - damer som held ut heilt til permisjon må vera heilt annerledes bygd enn meg, gitt!

I morgon er det igjen kontroll på sjukehuset. Alle forberedelsar er gjort på eventuell innleggelse. Til og med 6-åringen er forberedt på at det kan henda at eg ikkje kjem heim. Eg er virkelig spent, så det blir nok dårlig med søvn i natt også.

[Riskrem]

Hei! Fødte for noen dager siden jeg!  Fødselen startet med gradvis vannavgang på lørdag ettermiddag, da ringte jeg føden og ble bedt om å komme inn ganske kjapt for en sjekk. Etter sjekken ble jeg lagt inn fordi jeg begynte å få smerter, og det var bedre for meg å slappe av der enn hjemme, syntes jeg, så de sa at jeg mer enn gjerne kunne overnatte. Utover natten kom riene, og ved 10-tiden søndag morgen var riene så intense at jeg fikk epidural ved 3 cm  Hadde virkelig ikke trodd jeg skulle trenge epidural så tidlig, men smertene var virkelig intense og uutholdelige, og jeg klarte ikke gjøre noen ting. Og jeg som har høy smerteterskel og er ingen "pyse". Uansett, jeg ble satt på drypp sammen med epiduralen og det tok derfor laaaaang tid å få full åpning. Vi snakker 18 timer... da fikk jeg presse i en time, men fordi jenta vår lå i en rar vinkel måtte hun tas med vakuum. Det betyr også at jeg revnet mye ned mot endetarmen og måtte rett på operasjonsbordet for omfattende sying. Huff  Fikk bare babyen på brystet i 3 minutter før de kjørte meg ut. Men alt gikk bra og jeg er takknemlig for at jeg slapp hastekeisersnitt, fordi det var på hengende håret mot slutten. Opplevde det som en hektisk opplevelse med masse folk i rommet og en stressa mann som ikke kunne gjøre noen ting. Det var ikke morsomt. 

Nå har vi kommet hjem og vi har det fint. Jeg føler meg virkelig helt elendig og dødssliten etter fødselen. Det er det hardeste jeg har gjort i mitt liv. Rier og pressing er virkelig ikke noe å spøke med. Og nå det kjennes som alle organene bare henger nederst i magen nå som babyen er ute og livmoren har blitt mindre. Jeg vil anbefale dere som ikke har født enda å virkelig slappe av og lade opp mot fødselen altså, fordi man blir så sliten etterpå, og så er det et kaos av følelser når man kommer på barsel. Tårene bare triller hele tiden hos meg 

[dreia]

Gratulerer med jenta, Riskrem!

Den fødselen hørtes ut som ein stri tørn. Håper du kjem deg raskt. Eg skjønner eg har vore heldig med mine fødslar så langt, særlig med tanke på revning. Det høyrest ille ut.

[toneeee_]

Gratulerer så utrolig mye med jenta!!  Håper du kommer deg i greit tempo, skjønner at du er sliten nå etter en voldsom fødsel. Ta vare på deg selv, mannen og den lille  Her lades batteriene for harde livet. 

[Metzili]

Gratulerer så mye Riskrem Håper du får slappet av litt, selv med minien på utsiden. 

[dreia]

Er det for seint å angra seg nå?

[Pyntestøv]

Gratulerer så mye Riskrem, selv om fødselen ble i overkant tøff. Kjenner meg igjen i epidural tidlig (her var det 4 cm grunnet stormrier) og vakuumforløsning.

Kos deg masse hjemme. Jeg syns den første tiden med baby var så magisk, især når man kan gå rett inn i en lykkeboble hvor man har ingen andre å ta hensyn til. Er veldig spent på hvordan det blir denne gangen. Skal tenke litt på dine ord om å slappe av når jeg kjeder meg her hjemme

[Tirius]

13 timer siden, dreia skrev:

Er det for seint å angra seg nå?

*Ler* Jeg har ikke vært så aktiv her, men har termin om tre uker og veldig mye modningsrier. I natt var de rett og slett ordentlig smertefulle. Når de kom så tenkte jeg "gode gud, jeg er ikke klar for å få ut den ungen allikevel" og mellom hver så tenkte jeg at "jeg må ha den ungen ut, klart jeg klarer det her!"  

[Stinelin]

Gratulerer så mye med baby Riskrem! Håper du kommer deg fort etter den tøffe fødselen, det var litt av en kamp hørtes det ut til... 

[Riskrem]

Tusen takk  Vi koser oss! Men vil ikke si at det er dans på roser. Det er mye å lære seg, og kroppen er ikke like hel  

[toneeee_]

Om du ikke vil vite litt detaljer om kroppen min ikke les videre: Nå begynner hodet å svirre mye her. Termin på mandag, fullmåne i natt (  ), og det har tatt seg opp med nedpress, og murringer spesielt på natten. Lurer også litt på om slimproppen driver og går, men det trenger jo ikke være den (er ikke noe blod). Og mannen mente at det var litt liten plass i lengden down stairs   Jeg vet det kan være lenge til baby kommer, og jeg er forberedt på det, men det kan virke som jeg holder på å bli litt koko og begynner å lese alt jeg opplever som tegn på nærtstående fødsel..  Måtte bare få det ut! Vi er veldig klare for å møte mini nå  

[dreia]

Den 05/19/2016 at 22.01, dreia skrev:

Er det for seint å angra seg nå?

Det var visst litt seint. Og heldigvis fann eg ingen angreknapp, for guten er så uendelig verdt alt! Vel 3 timar etter posten var han ute. Litt liten, men veldig velskapt. Eit heilt MAGISK øyeblikk!

Den 05/20/2016 at 11.59, Tirius skrev:

*Ler* Jeg har ikke vært så aktiv her, men har termin om tre uker og veldig mye modningsrier. I natt var de rett og slett ordentlig smertefulle. Når de kom så tenkte jeg "gode gud, jeg er ikke klar for å få ut den ungen allikevel" og mellom hver så tenkte jeg at "jeg må ha den ungen ut, klart jeg klarer det her!"  

Ja, det klarer du! Sjølv om det er tøft mens det står på.

Spennande tider, toneeee! Eg har også notert meg fullmånen i dag. Spent på om det blir fullt på barsel dei neste dagane. Og eg er faktisk litt misunnelig på deg og dei andre som venter. Det første møtet med babyen er så utrulig spesielt og flott at eg synst det er ganske vemodig at eg har opplevd det for siste gong.

[dreia]

På torsdag var eg på ny kontroll på sjukehuset, veldig forberedt på både innleggelse og heimsending. Mykje såg greit ut, men vekst på baby og stigande blodtrykk tilsa at det sannsynligvis var i ferd med å utvikla seg svangerskapsforgiftning, sjølv om eg ikkje hadde det ennå. Legane kom saman fram til at dei helst ville setta i gong fødselen, sidan det snart var helg og ein del dagar til eventuell ny kontroll. Og dei ville helst unngå at eg utvikla forgiftning og blei dårlig etter fødsel.

Eg fekk ballongkateter allerede kl. 15 den dagen, sidan eg hadde ganske lang livmorhals og ikkje var moden nok for piller. Ballongen sit vanligvis i i 18-24 timar, og deretter går ein vidare med piller. Dei færraste føder av ballong. (Men så er vel eg unntaket som bekreftar regelen, kanskje? ) Etter nokså kort tid begynte eg å kjenna uregelmessige tak, og ved kveldsmaten måtte eg ta pausar for å pusta på veg til/frå kjøkkenet. Men maserier er visst ikkje uvanlig etter ballong, så då var det vel det.

På kvelden kom mannen med fødebagen. Eg synst egentlig at taka var nokså vonde, og dei kom med hyppighet på ca. 4-7 min mellom, så eg var litt usikker på om han skulle heim eller ikkje. Smertene tok seg berre opp etter kvart som tida gjekk, og iallfall om eg sat eller sto oppreist, så eg valgte å halda senga. Me fann til slutt ut at mannen måtte bli, og sjølv om jordmora snakka om maserier/tullerier kort tid før, kjente eg at rundt kl. 23:30 var det så ille at eg helst ville at ho skulle undersøka om det var nokon som helst framgang. Ballongen var berre å ta ut, eg var veldig mjuk og hadde 5 cm opning, og blei sendt på fødestova like før midnatt.

Dei siste opningsriene var heftige, men eg pusta og stønna/jamra(/hyla ) meg gjennom dei. Og eg hadde fine pausar mellom riene, så eg følte at eg stort sett var "med" under heile fødselen. Pressinga gjekk også veldig greit, og ca. kl. 1 kom verdens finaste, hylande, lille gut ut - eit øyeblikk som var heilt MAGISK, og eg låg berre og stirra og glisa med stjerner i augene. Eg nøyt tida på fødestova til det fulle etter fødselen, full av lykke! (Akkurat det har berre blitt bedre for kvar fødsel - den lykkefølelsen var nok under normalen med førstemann, for dei som skulle ha opplevd den enden på skalaen.) Eg er utrulig takknemlig for å ha hatt endå ein (unormalt?) enkel fødsel, nok ein gong utan behov for sying og ikkje følelse av å vera så veldig mørbanka nedentil, så eg beheld mitt romantiske syn på fødsel.

Guten er ein heilt utrulig flott skapning. Han er liten (2,6 kg ved fødsel), og me har litt startproblemer med amminga og litt høge gulsottverdiar, men det var forventa etter erfaring frå storebrødrene, og eg og jordmødrene er så langt heilt enige om kva me bør gjera, og dei hjelper meg godt, så eg tenker at dette løyser seg nok så snart guten blir kvikk og stor nok. Storebrødrene er sprekkeferdige av stolthet, og dei synst lillebror er verdens søtaste baby, så akkurat nå svever eg egentlig på ei rosa sky og kunne knapt hatt det bedre. Men eg gleder meg også til å komma heim frå barsel og begynna livet som trebarnsmor "på ordentlig".

*lykkelig*

De som ennå ikkje har fått babyen: Gled dykk! Eg er litt misunnelig på alle som skal få møta babyen sin for første gong!

[toneeee_]

For en nydelig historie, dreia!!  Gratulerer så utrolig mye, og mtp alle tankene som sikkert har svirret rundt hos deg der prematurfødsel jo har vært veldig nærliggende å frykte, så blir jeg så glad av å høre at alt har gått så bra 

[dreia]

6 timer siden, toneeee_ skrev:

For en nydelig historie, dreia!!  Gratulerer så utrolig mye, og mtp alle tankene som sikkert har svirret rundt hos deg der prematurfødsel jo har vært veldig nærliggende å frykte, så blir jeg så glad av å høre at alt har gått så bra 

Det er heilt fantastisk, eg er veldig letta! Eg frykta lenge tidlig fødsel, så dette er heilt greit. Han kom 37+4, akkurat like langt som mellomstebror.

Spent på om du merker noko til fullmånen? Det var visst travelt på føden her i går ettermiddag iallfall.

Endret 22. mai 2016 av dreia

[dreia]

... Når du drøymer at eit kakestykke har falt i golvet og etterlatt seg masse nonstop som ikkje er plukka opp, og du sit der og stappar sjokoladebitane i munnen. For så å bli vekt av jordmor, og virkelig føla at du blei tatt skikkelig på fersken. Sjokoladebehovet er tydeligvis endå større enn eg huska,  så jammen godt eg supplerte med litt ekstra då eg pakka om fødebagen. Sjølv nå er eg usikker på om eg har nok.

[Pyntestøv]

Gratulerer så utrolig mye Dreia Liten gutt, men ikke urovekkende liten og du har jo gjort dette før og er trygg på prosessen de neste ukene. Godt å lese at du er lykkelig og har det så bra. Blir rørt av å lese fødselshistorien din jeg. 

Det er vel kiosk på sykehuset om behovet for mer (livsviktig!!) sjokolade melder seg? Husker det behovet var skrikende sterkt så skal sannelig pakke ned en ekstra plate i fødebagen selv