Tidligere selvskader - dekke meg til?

[AnonymBruker]

Jeg er helt ferdig med selvskading, det er over et år siden jeg skadet meg selv sist. Men dessverre har jeg veldig mange arr, stygge arr.

 

Disse arrene kommer nok aldri til å forsvinne og det er heller ikke tvil om hva arrene kommer fra; alle kan se det.

 

Jeg er ikke komfortabel med å gå i t-skjorte eller shorts helt enda, jeg dekker meg stort sett til, unntakene er de gangene det har vært helt uutholdelig varmt ute. Men jeg håper at på et eller annet tidspunkt så vil jeg klare å la være å dekke meg til uten å dø av skam. Men er det i noen situasjoner jeg bør dekke meg til uansett? Jeg jobber på en matbutikk, og uniformen består blant annet av en t-skjorte, oftest har jeg bare brukt genser i stedet, eller hatt en tynn genser under, men er det akseptabelt å gå i t-skjorte på jobb selv om jeg har mange arr?

 

Jeg er også lærerstudent, bør jeg som lærer alltid dekke meg til foran barna/ungommene?

 

Nå går vi jo mot vinter, så dette er ikke noe stort problem per dags dato, men arrene mine forsvinner jo ikke, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre i fremtiden. Dekke meg til for alltid?

Anonymous poster hash: 2a0df...348

[Svampebob1]

Selvfølgelig skal du ikke dekke deg til. 
Du er nydelig som du er

Edit: Jeg er usikker på hvordan det gjøres i arbeidslivet. Jeg mener alle bør få gå som de er. 

Endret 18. september 2015 av Svampebob1

[GammelKaktus]

Ingen grunn for at du skal dekke deg til Ser en del som har drevet med selvskading og de går helt normalt kledd, prøver overhodet ikke å skjule det. Og det er da heller ikke nødvendig.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke dekke deg til for å ta hensyn til andre, dersom du er redd for å støte dem eller at de skal synes det er ekkelt. Dekk deg til dersom du ikke er komfortabel med å vise frem, men ikke gjør det kun for å ta hensyn til andre.

Anonymous poster hash: 21e44...f93

[AnonymBruker]

Men hva om jeg jobber på f.eks en ungdomsskole? Jeg går lærer 5-10. så er jo stor sannsynlighet for at det er nettopp der jeg kommer til å jobbe. Jeg vet jo at arr kan virke triggende på andre, vil nødig trigge ungdommer til å skade seg selv.

 

TS

Anonymous poster hash: 2a0df...348

[Gjest Raindrops]

Jeg jobber i t-skjorte til tross for arrene. Har ikke dekket dem på 6-7 år nå, og selv om de har falmet en del på den tiden er det fortsatt ikke tvil om hva de kommer av. Folk er faktisk overraskende taktfulle. Hvis noen har blitt støtt så har de ikke nevnt det for meg eller vist det på noen måte.

Angående læreryrket så skjønner jeg hva du tenker, men jeg synes ikke du burde trenge å dekke deg til der heller. Men der voksne og til dels ungdommer er taktfulle, er barn veldig direkte, så jeg ville forberedt meg på hva jeg skulle svare.

[Gjest Raindrops]

Men hva om jeg jobber på f.eks en ungdomsskole? Jeg går lærer 5-10. så er jo stor sannsynlighet for at det er nettopp der jeg kommer til å jobbe. Jeg vet jo at arr kan virke triggende på andre, vil nødig trigge ungdommer til å skade seg selv. TS Anonymous poster hash: 2a0df...348

Det er et veldig godt poeng, og noe jeg sannsynligvis ville vurdert forløpende underveis hvis jeg var i din situasjon. Jeg vet at triggere kan være skumle. Når det er sagt så finnes det måter å løse det på, og jeg ser også for meg at det kan være en styrke. At du ikke nødvendigvis fungerer som trigget men som en som kan forstå, hvis du kan være ærlig med elevene dine.

[AnonymBruker]

Nei ikke dekk deg til. Jeg gjrode det i mange år men har endelig turt å begynne å gå normalt nå. Er som å slippe ut av fysisk og psykisk fengsel å ikke lenger bry seg om hva andre skulle måtte tenke om min fortid.
På jobb syns jeg du kan snakke med arbeidsgiver om du har veldig store og dype kutt, sånn at ingen oppfatter det støtende, men jeg syns det er viktig at ungdommen får en voksen rollemodell som viser at alle har lov til å slite. Det å se arr på en lærer vil garantert hjelpe flere av elevene.

Anonymous poster hash: c9518...ba1

[AnonymBruker]

Mannen min jobber på resturant med kortermet skjorte som uniform, han har aldri fått forespørsel om å dekke til arrene. Når han jobbet på en finere resturant måtte han ha langermet skjorte for å dekke til tatoveringene, men arrene sa ingen noe på. Og han har mye arr altså. De er alle veldig gamle nå og helt hvite.

 

Nå er han på vei inn i jobb på institusjon hos barnevernet, og der spurte han om han måtte dekke til arrene. De sa det trengs ikke, det er bare bra for tenåringene å se voksne med arr som har det bra idag, det gir de en person å gå til å snakke om det. Så det er bare positivt. Svært, svært få blir trigget av grodde arr. Men tenåringer som skader seg føler seg gjerne så utrolig alene, å ha en voksenperson som de ser har vært gjennom det samme å gå til, kan gjøre det utrolig mye lettere å søke hjelp og takle det som gjør at de skader seg.

 

En person i barnehagen der nevøen min går har veldig store arr. Arr etter transplantert hud også. Barna er nysgjerrrige som bare det, hun svarer at hun var slem med seg selv fordi hun hadde det vondt inni seg. Og så forteller hun om hvor viktig det er å snakke med andre når man har det vondt inni seg, slik at man ikke går alene. Alle barna tar det så utrolig bra (hun hadde snakket med pedagogisk leder om hvordan hun skulle svare om barna spurte). Søsteren min fortalte en historie fra et foreldremøte; en forelder likte ikke at hun snakket så åpent med barna om det, eller at hun jobbet med barn i det hele tatt. En annen forelder fortalte at barnet deres som går i den bhg har et eldre søsken som hadde begynt med selvskading. Lille tassen hadde når h*n så sårene til sitt eldre søsken, gitt dem en klem og sagt at de kunne snakke med h*n så de slapp å ha det vondt inni seg. Foreldrene visste ikke om selvskadingen på det tidspunktet, men da gikk storesøsken til foreldrene og fortalte om det og fikk hjelp. Helt fantastisk. Tenk at denne jenta gjorde at den tenåringen ikke følte seg alene og kunne få hjelp, uten å noensinne ha møtt dem engang.

Anonymous poster hash: 4285e...09b

[Gjest Egiett]

Jeg tror på mange måter at det å vise arrene er en del av det å bli frisk, og føle seg fri fra fortiden. Samtidig tenker jeg at som lærer kan det være utfordrende med veldig synlige arr, som muligens kan være triggende - men mer enn noe annet tror jeg det kan ta bort noe av tabuet rundt selvskading, og også gi elevene mer tillit til deg som en de kan snakke med Og som noen andre her også sier, så forteller det at man kan komme gjennom det og bli lykkelig

Endret 18. september 2015 av Egiett

[Auri]

Konklusjonen min er: Aldri dekk deg til! Arrene dine er ikke noe negativt, det er kun dumme mennesker som tenker det... Og det er ikke mennesker du vil ha i livet ditt uansett. Arrene dine er ikke noe annerledes enn arrene til en person som har blitt skadet i en bilulykke f.eks; du har vært syk og selvskading er et symptom på det, arrene viser bare hva du har vært gjennom. Og viser at du har kommet ut på andre siden, noe det står respekt av!

[AnonymBruker]

Konklusjonen min er: Aldri dekk deg til! Arrene dine er ikke noe negativt, det er kun dumme mennesker som tenker det... Og det er ikke mennesker du vil ha i livet ditt uansett. Arrene dine er ikke noe annerledes enn arrene til en person som har blitt skadet i en bilulykke f.eks; du har vært syk og selvskading er et symptom på det, arrene viser bare hva du har vært gjennom. Og viser at du har kommet ut på andre siden, noe det står respekt av!

 

Så mange fine svar til TS i denne tråden. Denne var en av de. Mange gode og kloke mennesker der ute forteller det meg, og så er du også en av disse menneskene TS! 

Jeg er selv pedagog og jobber tett med mennesker. har aldri drevet med selvskading, men jeg har et stort arr rundt halsen min fordi jeg engang ble utsatt for noe stygt. Jeg skjuler det med skjerf innimellom, og det er helt greit, men det er også deilig og viktig å ikke måtte skjule det. Jobber du med barn og elever så er det bare flott med åpenhet om at du har hatt det vanskelig en gang, og derfor er arrene der. De ser jo hvor du er hen nå, og det er sånne handlinger som virkelig viser og lærer så mye til andre også. Du blir en man kan se opp til! Barn og unge trenger modige og åpne voksne! Klem fra meg 

 

Anonymous poster hash: 7a411...3e2

[pantora]

Nå er han på vei inn i jobb på institusjon hos barnevernet, og der spurte han om han måtte dekke til arrene. De sa det trengs ikke, det er bare bra for tenåringene å se voksne med arr som har det bra idag, det gir de en person å gå til å snakke om det. Så det er bare positivt. Svært, svært få blir trigget av grodde arr. Men tenåringer som skader seg føler seg gjerne så utrolig alene, å ha en voksenperson som de ser har vært gjennom det samme å gå til, kan gjøre det utrolig mye lettere å søke hjelp og takle det som gjør at de skader seg.

Anonymous poster hash: 4285e...09b

 

 

Dette synes jeg var fint, det har jeg ikke tenkt på før ♥

[Gjest Captain Hook]

Nei ikke dekk deg til. Har selv et litt stort arr på armen (såret var dypt den gangen det skjedde) og det takler folk fint. Har aldri fått noe negativt reaksjon av det. Har fått spørsmål og da sier jeg sannheten. De fleste tar det greit. Ikke gjem arra dine. Vær stolt av kroppen din uansett hvor mange arr du har. 

Endret 18. september 2015 av Captain Hook

[AnonymBruker]

Konklusjonen min er: Aldri dekk deg til! Arrene dine er ikke noe negativt, det er kun dumme mennesker som tenker det... Og det er ikke mennesker du vil ha i livet ditt uansett. Arrene dine er ikke noe annerledes enn arrene til en person som har blitt skadet i en bilulykke f.eks; du har vært syk og selvskading er et symptom på det, arrene viser bare hva du har vært gjennom. Og viser at du har kommet ut på andre siden, noe det står respekt av!

Det er det vel. Det er selvpåført. Kan ikke sammenlignes engang.

Anonymous poster hash: 16f78...d82

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk du skal dekke deg til sånn til vanlig. Det er jo privat og avslører mye av fortiden din som ikke er relevant i forhold til en jobbsituasjon.

Anonymous poster hash: e1835...e0b

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar i tråden! Fint å tenke på at de fleste mennesker ikke er dømmende!

 

Jeg synes faktisk du skal dekke deg til sånn til vanlig. Det er jo privat og avslører mye av fortiden din som ikke er relevant i forhold til en jobbsituasjon.

Anonymous poster hash: e1835...e0b

 

Jeg dekker meg vanligvis til, men hadde litt problemer i sommer da det var veldig varmt. Folk stiller jo spørsmål når man er fullt påkledd i 30 varmegrader. Skal jeg skjule meg resten av livet på grunn av noen feilgrep og vonde år da jeg var ung? Arrene kommer ikke til å gå bort.

 

 

Jeg skulle så ønske jeg kunne gå tilbake i tid å endre på dette. Det tærer jo på psyken og selvtilliten å ha masse arr. Jeg føler meg stygg. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil takle å ha en kjæreste, eller om noen noen sinne vil ønske å bli sammen med meg. Blir sikkert stemplet som ustabil, og det er ikke akkurat noe ideelt kjærestemateriale.

Anonymous poster hash: 2a0df...348

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar i tråden! Fint å tenke på at de fleste mennesker ikke er dømmende!

Jeg dekker meg vanligvis til, men hadde litt problemer i sommer da det var veldig varmt. Folk stiller jo spørsmål når man er fullt påkledd i 30 varmegrader. Skal jeg skjule meg resten av livet på grunn av noen feilgrep og vonde år da jeg var ung? Arrene kommer ikke til å gå bort.

Jeg skulle så ønske jeg kunne gå tilbake i tid å endre på dette. Det tærer jo på psyken og selvtilliten å ha masse arr. Jeg føler meg stygg. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil takle å ha en kjæreste, eller om noen noen sinne vil ønske å bli sammen med meg. Blir sikkert stemplet som ustabil, og det er ikke akkurat noe ideelt kjærestemateriale.

Anonymous poster hash: 2a0df...348

Kan du ikke fjerne arr med laser eller få en fin tatovering over?

Anonymous poster hash: 16f78...d82

[Gjest Evans]

Som kommende lærer tenker jeg du har en veldig viktig erfaring og bagasje som barn og unge kan lære mye av. Poenget er vel selvsagt ikke å vise det frem som noe man er stolt over eller oppfordre til (så klart), men du med dine arr har en mulighet til å både snakke om hvor sårbare hvor vi mennesker er og hvordan det kan gi sine utrykk, men også hvor stor smerte mennesker kan bære på inni seg og hva det kan gi seg utrykk i.

Du har en vikig erfaring i forhold til å arbeide med barn og unge tenker jeg.

[Gjest Raindrops]

Jeg blir så glad av å se hvor mange fine svar du får i denne tråden