Uten energi og nedfor

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om det er noe god respons for dette, men må ut med det et sted...

 

Jeg er 25 og helt apatisk og uten livsgnist for tiden. Jeg er forsinket med studiene men har nå fått startet 3.året for å bli ferdig - med ekstra stor fagbyrde. I tillegg tar jeg jobbingen ved siden av jeg kan få - har en fleksibel deltidsjobb og tar vikarjobbing. Moren min har egentlig bedt meg om å fokusere fullstendig på studiene, men jeg kvalifiserer ikke for studielån lenger og har faste utgifter, så mye valg har jeg heller ikke...

 

Tenker ofte at jeg burde ha mer energi. Jeg spiser rikelig med proteiner, sunt fett og gronnsaker og trener. Er normalvektig og (så vidt jeg vet) frisk. Legger meg tidlig, men sover sjelden natten igjennom - våkner 5-6 ganger hver natt. 

 

Tidligere spiste jeg aldri godteri, jeg droppet det rett og slett og kjente derfor ikke noe sukkersug. Nylig begynte jeg å spise litt igjen, og jeg kjenner suget. Når energien og motivasjonen faller kjenner jeg at jeg trenger noe. Dette er vel ikke uvanlig for mange (tross alt en grunn til at godterisalget holder seg oppe), men jeg liker ikke dette at jeg er avhengig av det.

Opplever at jeg trenger flere 'substitutter'. Det hendte tidligere at jeg kunne sovne foran en film, nå er det normen. Om jeg bare skal ligge med egne tanker, klarer jeg ikke sove - jeg må sette på en komedie og vente på at sovnen tar meg. Jeg gleder meg også mer til å kunne ta ett glass vin og la tankene fare. Gruer meg til forelesning, gruer meg til jobb og gruer meg til å få nye regninger i posten jeg ikke kan betale. Jeg unnlater ikke å åpne regninger, men jeg utsetter det... Det er blitt en ond sirkel der jeg ikke sover godt fordi jeg stresser over mine forpliktelser, og så ikke har energien til å prestere på jobb/skole fordi jeg har sovet dårlig.

 

Er i en fase nå der jeg våkner og gleder meg til å legge meg igjen. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne sirkelen. Noen ganger tenker jeg at jeg bare er lat, men når jeg ser på dagen min som helhet ser jeg jo at 0% er lystbetont. Jeg er klar over at livet har mange sider og mange plikter, men det er vel normalt at man har noe man gleder seg til. Det er litt som om livet bare er på vent og jeg vil fordufte. 

 

Vet ikke hva slags råd man i det hele tatt KAN gi her. Det er uaktuelt å betale for psykolog med et lass ubetalte regninger - om så bare egenandelen for en offentlig tjeneste er for mye nå. Noen ganger tenker jeg at jeg savner intimitet - har over snittet sexlyst som har gått utilfredsstilt veldig lenge. Treffer rett og slett ikke så mange jeg er interessert i - den forrige jeg opplevde dette med bor ikke her, men der jeg studerte i utlandet. Han liker meg og, og dersom jeg bodde der enda hadde vi nok fortsatt datet. Men jeg måtte flytte hjem etter press fra foreldre og for å tjene egne penger, og jeg har heller ikke penger til overs for å dra over dit en helg. Moren min er streng på at jeg skal fokusere på studiene så det hadde nok blitt baluba uansett med en weekend 'fri'. Klima og regnet i Norge hjelper ikke på tingene heller. Hvis jeg har såpass lite energi som 25-åring lurer jeg på hvordan hverdagen ser ut når jeg er 50...

 

Noen som har hatt en slik dårlig periode og kommet seg ut av det? Hva skulle til?

Anonymous poster hash: b97aa...5e1

[AnonymBruker]

Dette r så langt at jeg orker ikke lese alt.

Menorker du å trene, så er du langt i fra så sliten og utslitt som du vil ha det til.

Et legebesøk kanskje?

Anonymous poster hash: 97c8d...eb3