Når man jobber i barnehage eller skole og liker noen barn bedre enn andre

[AnonymBruker]

Hva skal man egentlig gjøre med det? Er det bare en naturlig greie som man må akseptere, så lenge man ikke behandler barna urettferdig?

 

Er assistent i skolen, og jeg blir veldig lett glad i de utadvendte og blide barna som kommer og gir meg en klem.

 

Man får jo en litt ekkel følelse i magen når man tenker slik..

Anonymous poster hash: 031be...097

[MariaHP]

Det vil jeg si er en helt naturlig greie. Det er jo ikke alle voksne mennesker man blir like glad i. Det samme med barn. Tror nok det handler om kjemi. Så lenge man prøver å forstå, respektere og være god mot de andre barna også så er det ikke noe problem.

[AnonymBruker]

det er helt naturlig og ikke noe galt med det så lenge du ikke behandler de forskjellig  

Anonymous poster hash: 52175...bd7

[Fantastica]

Det er helt naturlig å like personer man har god kjemi med, og personer som oppfører seg pent, smiler og er glade. Det som er skummelt er å stoppe der. Som lærer er det min plikt å se forbi dårlig oppførsel, manglende kontaktsøking, eller de som ikke gir noe av seg selv, fordi de trenger å bli sett som menneske. Det er dessverre veldig vanlig at barn som har det vanskelig reagerer på ulike måter, og som oftest blir disse måtene oppfattet negativt. Jeg lyver ikke når jeg sier til elevene mine at jeg liker dem alle sammen, men jeg er tydelig på at jeg ikke alltid liker måten de oppfører seg på. Alle har behov for å bli sett - ALLE - og de fortjener å ha mennesker rundt seg som ser dem som menneske.

[AnonymBruker]

Har det sånn hele tiden og får ikke noe dårlig følelse i magen av det. Behandler alle likt uansett men har et bedre forhold kanskje til de som er mer kontaktsøkende og blide. Så prøver jeg i ny og ne og lirke litt i de sure og inneslutta for jeg tenker at det sikkert ligger noe bak.

I en tredje kategori finner du de supre, selvstendige barna som har det helt topp men ikke trenger/vil støtte seg på voksne på samme måte og de er jeg også glad for at finnes. Men klart det er kos at en førsteklassing tar sats og hopper i armene mine eller lager ett armbånd til meg. Har ikke dårlig samvittighet for det.

Anonymous poster hash: 6bcf5...08b

[Sulosi]

Noen barn kryper bare inn under huden på meg. Hos meg er det de som strever som kryper inn og det er nok fordi jeg vet de trenger meg så ufattelig mye mer enn de som er ukompliserte. Vi er mennesker og vi har følelser. Vi kan utdanne oss i all verdens pedagogikk og psykologi og øvelser oss på å like alle like mye men vi er mennesker. Å være bevisst på hva man føler og hvordan man håndterer er viktig og første skritt er å være bevisst på hva slags type barn man slipper inn og hvem som ikke når helt inn.

[Sulosi]

Noen barn kryper bare inn under huden på meg. Hos meg er det de som strever som kryper inn og det er nok fordi jeg vet de trenger meg så ufattelig mye mer enn de som er ukompliserte. Vi er mennesker og vi har følelser. Vi kan utdanne oss i all verdens pedagogikk og psykologi og øvelser oss på å like alle like mye men vi er mennesker. Å være bevisst på hva man føler og hvordan man håndterer er viktig og første skritt er å være bevisst på hva slags type barn man slipper inn og hvem som ikke når helt inn.

[AnonymBruker]

Alle hadde sine favoritter, men noen barn er nederst på alles liste. Det er viktig å se dem også, og ikke bidra til en sirkel der de trekker seg mer tilbake og ikke har det godt.

Anonymous poster hash: 161da...d17