Jump to content
yabbadoo

Etter verdens korteste prøverdagbok...

Recommended Posts

yabbadoo
Den 20. april 2016 at 18.53, Metzili skrev:

Gratulerer så mye!! :strix: Så fantastisk at alt er bra med den llille :) Hvordan var fødselen? 

 

Den 21. april 2016 at 8.30, Surriball skrev:

Gratulerer så mye!! :strix:

Hvordan er det med dere?

Haha, snakk om ammetåke over her ;) det er travelt med en liten prematurskatt :) etter ni dager på barsel fikk vi lov å komme hjem i går. Han hadde en treg vektoppgang og blodtrykket mitt har vært litt trøblete, så derfor ble det så mange dager. Han er supersterk og så flink til å spise. Siden han er liten får han flaske og pupp annen hvert måltid og spiser hver tredje time og i mellomtiden pumper jeg meg. Det er travelt, men fantastisk! 

Jeg skal dele fødselshistorien her så fort jeg har litt mer tid til overs. Nå skal jeg gå meg en tur mens mini sover. Vi får ikke lov å ta han med ut før termindato, så jeg må passe på å gå noen turer alene så jeg ikke klikker helt :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Metzili
1 minutt siden, yabbadoo skrev:

 

Haha, snakk om ammetåke over her ;) det er travelt med en liten prematurskatt :) etter ni dager på barsel fikk vi lov å komme hjem i går. Han hadde en treg vektoppgang og blodtrykket mitt har vært litt trøblete, så derfor ble det så mange dager. Han er supersterk og så flink til å spise. Siden han er liten får han flaske og pupp annen hvert måltid og spiser hver tredje time og i mellomtiden pumper jeg meg. Det er travelt, men fantastisk! 

Jeg skal dele fødselshistorien her så fort jeg har litt mer tid til overs. Nå skal jeg gå meg en tur mens mini sover. Vi får ikke lov å ta han med ut før termindato, så jeg må passe på å gå noen turer alene så jeg ikke klikker helt :) 

Det må være deillig å komme seg hjem :) 

Så flott at han spiser godt, og er sterkt. Har hørt om mange som sliter med spisingen i begynnelsen, så det er sikkert fint for dere foreldre å slippe å bekymre dere for det. Hvordan der det med sovingen? Får du også litt søvn? Gleder meg til å høre fødselshistorien.  

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo
Den 8. april 2016 at 11.26, Pyntestøv skrev:

Herregud, som jeg roter med siteringene her, men får det bare IKKE til :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo
Den 25. april 2016 at 18.29, Metzili skrev:

Det må være deillig å komme seg hjem :) 

Så flott at han spiser godt, og er sterkt. Har hørt om mange som sliter med spisingen i begynnelsen, så det er sikkert fint for dere foreldre å slippe å bekymre dere for det. Hvordan der det med sovingen? Får du også litt søvn? Gleder meg til å høre fødselshistorien.  

 

Jeg sover egentlig en del. Fordelen med at han drikker fra flaske er jo at pappaen er en fullgod matestasjon, og da kan jeg sove mens de mater. Men jeg merker jo litt at søvnen er kortere enn normalt likevel. Men jeg var så ELENDIG forfating de siste ukene førd fødselen, så jeg syns det er deilig å få sove uten at det er kroppen min det er noe gale med, og det er fantastisk å kjenne på litt overskudd igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo

Fødselshistorien min :babysmokk:

 

Det er fredag 14 april, og jeg har vært tidlig oppe på kontroll på observasjonsposten for gravide. Jeg har blitt utskrevet derfra for to dager siden, og for å følge med på svangerskapsforgiftningen tar jeg blodtrykk, levere urinprøve og tar CTG. Blodtrykket er som det pleier og urinen har utslag på proteiner, men ikke mer enn det har vært. Jeg har ingen subjektive symptomer på forgiftningen. Jeg er sliten og trøtt etter de siste ukenes styr, og jeg er i tillegg kjempeforkjølet. Det har vart i fem uker nå, og jeg har blitt forberedt på at det kan vare helt til barnet er ute pga forandringer i slimhinnene. 

Alt er fin på kontollen og legen ber meg komme tilbake på mandag. Egentlig er alt så stabilt nå at jeg kan følges opp av fastlegen, men hun sier jeg kan få fortsette kontrollene på sykehuset, hvis jeg vil. Jeg føler meg litt usikker fordi jeg føler på meg at dette ikke er så fredelig som legene tror, så derfor takker jeg ja til det. Denne fredagen føler jeg meg i bedre form enn jeg har gjort på lenge egentlig, så på vei hjem tar jeg bussen til byen, henter ut apotek1 sin babypakke, kjøper meg en fuktighetskrem til magen og går innom lindex og kjøper en body og en bukse til babyen i str. 44. I kassen sier jeg til hun som ekspederer meg at "jeg tror nok han kommer litt før planlagt, så det er greit å ha noe som passer". Men jeg kjøper bare ett sett, for enda er det jo ikke noe som tyder på at han har tenkt å melde sin ankomst snart. Så går jeg på HM og kjøper masse deilige myke klær til barseltiden. Deretter ringer jeg til samboeren og sier at han bare kan ta seg en øl eller to på jobbmiddagen i kveld, for alt er helt stabilt. Så drar jeg hjem.

Vel hjemme legger jeg meg i sengen og tar en lur. Samboeren kommer hjem i full fart for å skifte, før han drar på middag. To timer senere våkner jeg og tenker at jeg skal gå på butikken for å kjøpe meg noe middag. Jeg finner frem den ene ammetoppen jeg har kjøpt for å prøve den. Den er alt for trang, og i det jeg forsøker å lirke den nedover kroppen kjenner jeg et lite "poff" nedentil, og vannet sildrer. TISSER JEG? Vannet fortsetter å sildre, og jeg blir sikker på at nei, jeg tisser ikke. Klokken er 16.55 og jeg forstår at vannet går, og blir helt shaky. Hvem skal jeg ringe først? Jeg ringer innleggelsestelefonen og forteller at jeg er gravid i uke 34+6 og at nå har vannet gått, det bare renner og renner.. Jordmor bekrefter at ja, det høres nok ut som vannavgang, men jeg kan bare ta det helt med ro og vente å se om jeg får rier. Hvis ikke skal jeg komme tilbake i morgen tidlig kl 09.00. Jeg forklarer at jeg har preeklampsi og tar trandate, og spør om jeg skal fortsette å ta tablettene som normalt. I tillegg sier jeg at babyen er liten, at han har lagt på 5- percentilen og spør om jeg likevel bare kan være hjemme og vente. Det kan jeg, sier hun. Men hun må undersøke om jeg skal fortsette å ta tablettene, og så skal hun ringe meg tilbake. I mellomtiden ringer jeg kjapt til min kjære. "Vannet har gått. Men jeg kan visst bare være hjemme til jeg får rier, så du kan bare avvente. Men jeg må legge på for jordmor skal ringe tilbake" Han har rukket å drikke 1/3 del av ølen sin, men drar hjem så fort han kan med bussen. 

Jeg finger mamma, som høres ut som om hun mottar et dødsbudskap. Hun blir dødsstresset, og hun og pappa hiver seg i bilen for å komme. hehe, jeg kjenner at dette utvikler seg ikke helt som jeg hadde sett for meg. Jeg har alltid sett for meg at meg og min kjære skal kose oss, ta det med ro og bare la alt gå sin gang, før vi kjører til føden og her rykker storfamilien inn, og han har drukket øl. haha! Mamma vil at jeg skal dra til føden med en gang. Vi har en historie i familien med veldig raske fødsler, men jeg kjenner jo ingenting, så jeg syns ikke jeg kan troppe opp der enda. I tillegg til mamma og pappa kommer to venninner. I dag skulle det egentlig arrangeres babyshower, men den ble avlyst når jeg ble innlagt med svangerskapsforgifting. De to venninnene kommer med en nydelig vugge til skatten. I tillegg er jeg så heldig at hun ene er jordmor, og hun har med seg jordmorstetoskopet sitt. Hun hører babyen godt. Han har en normal hjerterytme, og jeg slapper litt mer av. Hun kjenner at han ligger godt ned i bekkenet, mer enn for to dager siden, når hun kjente etter. Mens de er her begynner jeg å få svake mensmurringer, og mamma sier at det er sånn riene er i vår familie. Jordmorvenninnen mener at det ikke er kraftig nok til at det er fødsel på gang. klokken er da ca 20.30.  Klokken 21.00 går mannen på butikken for å kjøpe litt middag, og jeg tar en dusj. Mens jeg står i dusjen merker jeg at mensmurringene kommer ganske tett. Jeg rekker liksom ikke gjøre noe mellom hver gang jeg må registrere på rietelleren. Det er 2-3 minutter mellom hver tak, og det varer i ca ett til to minutter, om jeg ikek husker feil. Det er fremdeles ikke særlig vondt, og jeg klassifierer takene som "mild" eller "moderat" i appen. Det skal jo liksom være kjempevondt med rier. Ikke merker jeg at magen blir hard heller. Mannen kommer hjem og jeg føner håret og sminker meg. Jeg angrer på dusjen, men orker ikke dra på føden med vått hår, for da blir det så stygt når det tørker. Det er travel å registrere det jeg etterhvert begynner å skjønne er rier, samtidig som jeg gjør meg klar og kommanderer mannen rundt for å finne alt til fødebaggen som ligger i bunker rundt omrking i huset.  Men selv om det er travelt nå, så er det jo ikke vondt. Jeg spiser litt sushi og litt chips og sier til mannen at det kan jo ikke være rier når jeg kan spise chips gjennom dem? Likevel tar de seg litt opp, og jeg må reise meg og holde meg i borde innimellom. "til slutt" (egentlig er det ikke lenge jeg har holdt på) sier jeg til mannen at nå må vi dra, for jeg begynner å få litt hodepine. 

JEg ringer jordmoren igjen og sier at nå begynner jeg å få hodepine, og har ikke lyst å være hjemme mer. Jeg sier at jeg har tette rier, men de er ikke vonde. Jeg får komme inn pga hodpinen og hun sier hun melder meg til observasjonsposten siden det ikke høres ut som det er fødsel på gang, med mindre jeg gjerne vil på føden. Det er det samme for meg, sier jeg, de ligger jo rett ved hverandre. 

 

Vi har ca 10- 15 minutter å kjøre til sykehuset. kl 22.20 går vi hjemmefra og jeg ringer mamma og sier at nå drar vi. På veien kjenner jeg at riene tar seg kraftig opp, og jeg er ikke lengre usikker på om det er rier. Rietelleren har jeg rotet til, og slettet og det irriterer meg. Jeg må legge bilsetet bakover og klarer ikke ha bilbeltet inntil magen. I et lyskryss drøyer det før bilen foran kjører, og både meg og min kjære blir litt stresset. "KOM IGJEN OG KJØR DA!!" klynker jeg til bilen foran i en ri. Rett etterpå parkerer vi uten for KK og jeg får en ny rie som gjør at jeg må støtte meg til bilen før jeg kan gå videre. Ved inngangsdøren før jeg en til mens vi står og venter på at døren skal åpnes, og jordmor kommer oss i møte i gangen og sier "jeg ser du må krøke deg sammen". Ja, sier jeg, det tok seg litt opp på veien. Vi går inn på obsopsten og på veien kommer en ny ri. Jeg klamrer meg til ett eller annet jeg finner i gangen og puster meg gjennom. "det er såpass at du må puste deg gjennom ja... Jeg tror vi går rett på føden", sier hun. 

Det er jordmoren som går med vakttelefonen som har tatt imot meg, og hun sier at hun egentlig ikke skal ha noen fødsler, men at hun skal være på rommet med oss til jordmoren vår kommer. Og så kommer min første VIRKELIG vonde rie. Jeg holder meg i fødesengen mens jeg nesten begynner å grine og sier at DEN var vond. Den ville jeg nok klassifisert som kraftig i appen :P 

Jeg får på meg en skjorte og CTG og hun sjekker åpningen. Jeg har 4-5 cm sier hun, og hun legger til "da er du ca halvveis". Jeg får kjapt en rie til og og så en til, og jeg sier at nå kommer babyen. "Detter var vondere enn jeg trodde" sier jeg samtidig.. Men i ettertid tror jeg jeg lyger, for det er jo først nå jeg faktisk har vondt.  Hun kjenner etter, og sier at "ja, dette går nok fort, jeg kjenner han godt nedi her. Så kommer en rie til og jeg spør om å få trykke på neste. Det kan jeg, sier hun, og ber min kjære trykke på den rød knappen. En jordmor kommer til, og hun med telefonen sier "jeg har ikke pakket ut enda, du må pakke ut (regner med det er noe utstyr de mener)". Så kommer en ri til og jeg presser for harde livet, uten å egentlig ane om noe skjer. Så går den over, og hun ber meg presse forsiktig neste rie. Den kommer med en gang, og jeg puster og presser så forsiktig jeg kan, og PLOPP, så ligger det en pitteliten, sprelsk, litt blå og fettete baby med hender og føtter til værs, og hyler mellom beina mine. 

Klokken er nå 23.13, og det er under tre kvarter siden vi parkerte utenfor. En jordmor til kommer inn i rommet, og får beskjed om at barnet er ute for lengst. De tørker han litt mens jeg kaver med knappene i skjorten og BH-en, og legger han på brystet mitt i det han tisser. Han lukter fårepølse og er deilig varm og er den deiligste og minste lille bylten jeg har sett. "er han fin?" spør jeg den nybakte pappaen. Jeg kan jo ikke se han. Han bekrefter at ja, det er han. Jeg reflekterer kjapt over at min kjære ikke gråter, og at jeg ikke gjør det jeg heller. Vi er vel bare rystet begge to. Jeg tror det første jeg sier til vår lille skatt er "var det du som var inni der da?". Og jeg er så lykkelig og perpleks. Etter en liten stund klipper pappaen navlestrengen, og så tar de han fra meg for å veie og måle. De pleier egentlig ikke gjøre det så tidlig sier de, men siden han er så liten så må de. Han er rett i underkant av 2 kg, men de skriver 2000g, siden han akkurat har tisset. Han er 44 cm lang og 32 cm rund hodet. Jeg misforstår og tror han er 32 cm lang, så liten som han ser ut. Blir lettet når misforståelsen oppklares. haha!

De forklarer meg at pga svangerskapsforgifnintgen skulle jeg hatt epidural og masse blodprøver, men det eneste de rakk var å legge inn en veneflon som de bare kunne ta utigjen, da den aldri var i bruk. Jeg føler meg så sprek som jeg aldri før har gjort, og rullestolen de kommer med bruker vi til å frakte bagasjen med, før vi går opp på barsel. Hele natten ligger jeg bare og nyter synet av det fantastiske lille nurket vi har laget.

 

Noen dager senere treffer jeg en lege jeg kjenner i korridorene og jeg forteller at egentlig kom jeg bare inn pga hodepine og skjønte ikke at jeg var i fødsel. "Åh, var det DEG? Det var vi jo hørt om" sier han... jaiks. Jeg er glad alt går så bra som det gjør, og lover meg selv at neste gang skal jeg telte utenfor fra uke 30. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Surriball

Oi! Det gikk jammen fort! Egentlig er du ganske heldig som ikke hadde så veldig vondt så fryktelig lenge, det virker som en av de bedre måtene å føde på. Men såå bra at du fikk komme inn og at alt gikk bra! :strix:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Pyntestøv

Så gøy å lese fødselshistorien, så deilig med en kort og lite vond fødsel. Heldig du. Neste gang drar du inn så fort du kjenner en liten murring :)

Kos deg masse i babylykkebobla. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo

Pinlig at jeg ikke vet min egen sønn sin bursdag :-p fredag 15 april er det riktige! Hehe

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo

Da var det 6 mnd siden siste fødsel, og på tide å opprette en ny dagbok for nå kommer lillebror eller lillesøster! 

Jaiks og jippi! Jeg er ca i uke 8 tror jeg og har visst om dette i under en uke. Vettskremt og glad!

Share this post


Link to post
Share on other sites
maja87
7 timer siden, yabbadoo skrev:

Da var det 6 mnd siden siste fødsel, og på tide å opprette en ny dagbok for nå kommer lillebror eller lillesøster! 

Jaiks og jippi! Jeg er ca i uke 8 tror jeg og har visst om dette i under en uke. Vettskremt og glad!

Oi! Gratulerer 😊 Det går unna 😂

Share this post


Link to post
Share on other sites
Surriball
9 timer siden, yabbadoo skrev:

Da var det 6 mnd siden siste fødsel, og på tide å opprette en ny dagbok for nå kommer lillebror eller lillesøster! 

Jaiks og jippi! Jeg er ca i uke 8 tror jeg og har visst om dette i under en uke. Vettskremt og glad!

Oi, såpass! Gratulerer! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo
12 timer siden, maja87 skrev:

Oi! Gratulerer 😊 Det går unna 😂

Takk! Ja, hva skal man si... vi kunne vel spart oss de eggløsningstestene sist svangerskap, for vi er tydeligvis riiimelig fruktbare! Vi sover til og med i hver vår etasje, og har gjort det siden fødsel 😂

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo
11 timer siden, Surriball skrev:

Oi, såpass! Gratulerer! 

Takk ☺️ Skjønner ikke hvordan det skal gå, men det må det jo...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guarana
På 17 October 2016 den 2.33, yabbadoo skrev:

Da var det 6 mnd siden siste fødsel, og på tide å opprette en ny dagbok for nå kommer lillebror eller lillesøster! 

Jaiks og jippi! Jeg er ca i uke 8 tror jeg og har visst om dette i under en uke. Vettskremt og glad!

Wow, gratulerer!! Hvordan er formen? 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
yabbadoo

I forgårs var jeg på første ultralyd. Ble henvist tidlig pga økt risiko for svangerskapsforgiftning. Jeg var veldig spent på terminen, men ellers rimelig rolig. Fikk timen ettermiddagen før og mannen var bortreist med jobben. Mamma skulle på jobb, og da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne ta med meg mini og dra alene. Følte meg trygg på at dersom det skulle vise seg å være en missed abortion eller noe, så kom jeg til å ta det med fatning, siden vi uansett har gode skatten vår fra før, og egentlig ikke trenger et barn til nå.

Satt først og snakket litt med legen, han forklarte meg at jeg skulle begynne på medisiner for å forebygge ny svangerskapsforgiftning, og så gikk vi for å ta ultralyd for å fastsette termin.

kommer ALDRI til å glemme øyeblikket da jeg så at det var to små sprellende kropper på skjermen.... Vi får tvillinger!!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guarana
35 minutter siden, yabbadoo skrev:

I forgårs var jeg på første ultralyd. Ble henvist tidlig pga økt risiko for svangerskapsforgiftning. Jeg var veldig spent på terminen, men ellers rimelig rolig. Fikk timen ettermiddagen før og mannen var bortreist med jobben. Mamma skulle på jobb, og da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne ta med meg mini og dra alene. Følte meg trygg på at dersom det skulle vise seg å være en missed abortion eller noe, så kom jeg til å ta det med fatning, siden vi uansett har gode skatten vår fra før, og egentlig ikke trenger et barn til nå.

Satt først og snakket litt med legen, han forklarte meg at jeg skulle begynne på medisiner for å forebygge ny svangerskapsforgiftning, og så gikk vi for å ta ultralyd for å fastsette termin.

kommer ALDRI til å glemme øyeblikket da jeg så at det var to små sprellende kropper på skjermen.... Vi får tvillinger!!!

Oiii, så kult!! Kan forestilt meg at det må være helt vilt :-D Hvor langt er du på vei da? Noe jeg alltid har lurt på, kan man egentlig se om det er eneggede eller toeggede tvillinger? Må innrømme at jeg er litt misunnelig... Jeg vil også være gravid 😜

Share this post


Link to post
Share on other sites
Surriball

Neimen åhhh, så koselig! :strix: Gratulerer med tvillinger i magen! :hjerte: Hvor langt er du på vei nå? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pyntestøv

Skittbanditt. Sykt og fantastisk på en og samme tid. Gratulerer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Porcelain

Oi!! Gratulerer! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...