AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #1 Skrevet 12. september 2015 Hvor lang tid i behandling tok det før du ble "frisk"/frisk? Jeg har gått i behandling i et halvt år. Jeg føler meg så ensom. Som et vrak, og føler alt stagnerer, ingen fremgang. Jeg hjemsøkes av fortiden, men har ikke tid til å takle det. Jeg føler jeg burde vært sendt på et 4-ukers intensivopphold med en behandler, som virkelig kunne jobbet med huet mitt. Få meg på rett kjøl. Lagt meg inn en periode og virkelig "reddet meg". Men det går jo ikke. 1 samtale i uka, 6 dager med helv. før neste samtale. Tror ofte det klikker for meg, får mer og mer virkelige drømmer og skumle drømmer. Hører stemmer i søvne. Hjelp...??Anonymous poster hash: 88e2f...aec
Alma80 Skrevet 12. september 2015 #2 Skrevet 12. september 2015 Jeg har den diagnosen, og tror nok at jeg aldri blir frisk. Hjemsøkes sånn ca hver natt, og bruker veldig mye tid og energi på å planlegge bare det å skulle dra på butikken. Det som hjelper meg veldig, er å bytte fokus. Jeg leser bøker, fordyper meg i emner jeg interesser meg for, pusser opp huset, drar på utstilling med hunden, omgir meg med venninner, strikker, maler, osv... Fokusbytte... Så enkelt, men også så vanskelig.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #3 Skrevet 12. september 2015 Fra jeg faktisk fikk hjelp tok det et knapt år, med de fleste behandlingene det første halve året, deretter mer spredt. Jeg vet ikke hvordan, jeg skjønner fremdeles ikke hva som skjedde, men livet mitt er et helt annet. Det finnes håp TS! Hvorfor kan du ikke legges inn en stund? Hva med å snakke med behandleren din eller fastlegen eller noen, og få ordentlig hjelp? Anonymous poster hash: 5bd58...e67
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #4 Skrevet 12. september 2015 Jeg har den diagnosen, og tror nok at jeg aldri blir frisk. Hjemsøkes sånn ca hver natt, og bruker veldig mye tid og energi på å planlegge bare det å skulle dra på butikken. Det som hjelper meg veldig, er å bytte fokus. Jeg leser bøker, fordyper meg i emner jeg interesser meg for, pusser opp huset, drar på utstilling med hunden, omgir meg med venninner, strikker, maler, osv... Fokusbytte... Så enkelt, men også så vanskelig. Takk for råd. Men så trist at du aldri blir frisk? Anonymous poster hash: 88e2f...aec
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #5 Skrevet 12. september 2015 Fra jeg faktisk fikk hjelp tok det et knapt år, med de fleste behandlingene det første halve året, deretter mer spredt. Jeg vet ikke hvordan, jeg skjønner fremdeles ikke hva som skjedde, men livet mitt er et helt annet. Det finnes håp TS! Hvorfor kan du ikke legges inn en stund? Hva med å snakke med behandleren din eller fastlegen eller noen, og få ordentlig hjelp? Anonymous poster hash: 5bd58...e67 Så bra! Behandleren min mener det er håp for meg (jaja, han kan vel ikke akkurat si at det ikke er håp og sende meg rett i kjelleren). Jeg har endel ansvar for mennesker, så kan ikke bare forsvinne en periode dessverre. Det er en flink psykolog det er bare jeg som ikke føler meg bra. Anonymous poster hash: 88e2f...aec
Alma80 Skrevet 12. september 2015 #6 Skrevet 12. september 2015 Noen ganger må man bare lære seg å leve med seg selv, og sin fortid. Uten å tenke på at man skal kurere det. 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #7 Skrevet 12. september 2015 Jeg har kompleks, kronisk PTSD, så jeg har innsett at jeg mest sannsynlig må leve med symptomer i varierende grad resten av livet. Har gått i terapi i snart 10 år, og jeg har lært meg å takle symptomene sånn at jeg føler jeg har litt bedre kontroll i hverdagen. Psykologen hjelper meg med å finne teknikker for å f.eks roe meg selv ned, komme ut av flashbacks/dissosiasjon og rett og slett få bedre kontakt med "tenkehjernen" som hun kaller det, sånn at jeg klarer å være litt mer her og nå og ikke bli "stuck" i fortiden/vonde minner. Anonymous poster hash: a165a...8b2
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #8 Skrevet 12. september 2015 Jeg har kompleks PTSD, og har lært meg å leve med i stedet for å jobbe mot. Det hjalp. Frisk blir jeg aldri, men fungerende. Finn det som gir deg ro i livet. Anonymous poster hash: 61737...607
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #9 Skrevet 12. september 2015 6 år, uten behandling. Har gode og dårlige dager, men går lengre og lengre i mellom vær dårlig dag. Anonymous poster hash: c29d6...6c0
Gjest Skrevet 12. september 2015 #10 Skrevet 12. september 2015 Jeg tenkte med en gang på et intnsivt terapitilbud de gir ved Modum Bads 4 avdelinger for traumelidelser. Om du kommer igjennom nåløyet og får plass, blir du innlagt i 11 uker for intensivterapi. Men om du ikke kan være lenge hjemmefra, går jo ikke dette.Se på traume.org om hvilke behandlingstyper som kan egne seg for traumeutsatte.
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #11 Skrevet 5. januar 2016 Jeg har ikke akkurat et svar til det ts spør om, annet enn egen erfaring. Selv har jeg vært feildiagnostisert med tilbakevendende depressiv lidelse i over 10 år. Ved innhenting av gamle papirer har jeg fått vite at det var ptsd. Men med dagens diagnosekriterier faller jeg ikke inn under diagnosen allikevel, da jeg ikke har vært "truet på livet". Et sted på veien lurte de på om jeg hadde ME, men det var jo ikke det heller. Så da er jeg stuck med depresjon og angst diagnoser som jeg føler ikke er dekkende. Dps, medisinering, trening, livsstilsendring og gudene vet hva er blitt prøvd. Jeg har fortsatt en tung hverdag og føler meg overlatt til meg selv med alle mulige slags rare symptomer og utfordringer... Noen ting er såklart blitt bedre med årene, men det er ikke alltid så lett å se seg selv når traumene lever sterkt inni en selv. Anonymkode: 44c8b...df8
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #12 Skrevet 5. januar 2016 Sett fra ei jente med tidligere ptsd. Og borderline. Det hjelper å jobbe. Anonymkode: 34aa6...b3d 2
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #13 Skrevet 5. januar 2016 Alfaomega er riktig terapi. Skaff deg metakognitiv eller eksponeringsterapi. 10 timer med traumeterapi gjorde mer enn årevis med blablabla-terapi. Jeg var skikkelig ute å kjøre, i dag er jeg frisk. Anonymkode: cb13a...d58 1
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #14 Skrevet 5. januar 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sett fra ei jente med tidligere ptsd. Og borderline. Det hjelper å jobbe. Anonymkode: 34aa6...b3d Jobbe med seg selv eller være i arbeid? Anonymkode: b8cb5...411
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #15 Skrevet 5. januar 2016 Noen her som har noe å bidra med i denne tråden: - - > http://forum.kvinneguiden.no/topic/996136-leter-etter-st%C3%B8tteforeninger-ptsd-og-mobbing/ "Leter etter støtteforeninger, PTSD og mobbing" Anonymkode: 44c8b...df8
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #16 Skrevet 5. januar 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Alfaomega er riktig terapi. Skaff deg metakognitiv eller eksponeringsterapi. 10 timer med traumeterapi gjorde mer enn årevis med blablabla-terapi. Jeg var skikkelig ute å kjøre, i dag er jeg frisk. Anonymkode: cb13a...d58 Problemet mitt er i hovedsak at jeg har traumer og er redd for ting som er reelt; dvs jeg er redd for å få vondt, av ting som gjør vondt. Eksponering vil ikke hjelpe, da jeg bare vil få bekreftet frykten. Anonymkode: 0f3ab...cf0
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #17 Skrevet 5. januar 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Problemet mitt er i hovedsak at jeg har traumer og er redd for ting som er reelt; dvs jeg er redd for å få vondt, av ting som gjør vondt. Eksponering vil ikke hjelpe, da jeg bare vil få bekreftet frykten. Anonymkode: 0f3ab...cf0 Eksponering hjelper skjønner du! Men du må til riktig terapi, ikke holde på med det på egenhånd. Eller metakognitiv terapi. Jeg måtte nesten skrike til min daværende psykolog om at jeg trengte skikkelig hjelp. Først sa hun at jeg måtte leve med det. Da nesten skrek jeg at det gjelder resten av mitt liv og at jeg kan ikke ha det sånn. Da visste hun plutselig om en psykolog med spesialkompetanse på traumer. Ventet på time i 2,5 år og det var verdt all ventingen og skrikingen. Anonymkode: cb13a...d58
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #18 Skrevet 5. januar 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Alfaomega er riktig terapi. Skaff deg metakognitiv eller eksponeringsterapi. 10 timer med traumeterapi gjorde mer enn årevis med blablabla-terapi. Jeg var skikkelig ute å kjøre, i dag er jeg frisk. Anonymkode: cb13a...d58 Wow, godt å høre! Vil du gi noen eksempler på ting du klarer nå som du ikke klarte før for å illustrere det? Ble du frisk etter de 10 gangene?! Hva er egentlig metakognitiv behandling? Fant en side som sa det omhandlet hvordan man tenker om tankene sine, så da snakker man om dette med en terapeut og lærer teknikker rundt det? Finnes denne behandlingen i Oslo? Link? Anonymkode: 44c8b...df8
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #19 Skrevet 5. januar 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eksponering hjelper skjønner du! Men du må til riktig terapi, ikke holde på med det på egenhånd. Eller metakognitiv terapi. Jeg måtte nesten skrike til min daværende psykolog om at jeg trengte skikkelig hjelp. Først sa hun at jeg måtte leve med det. Da nesten skrek jeg at det gjelder resten av mitt liv og at jeg kan ikke ha det sånn. Da visste hun plutselig om en psykolog med spesialkompetanse på traumer. Ventet på time i 2,5 år og det var verdt all ventingen og skrikingen. Anonymkode: cb13a...d58 Hvis jeg er redd for å bli skåret med kniv, skal jeg la noen skjære,meg med kniv? Anonymkode: 0f3ab...cf0
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #20 Skrevet 5. januar 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Wow, godt å høre! Vil du gi noen eksempler på ting du klarer nå som du ikke klarte før for å illustrere det? Ble du frisk etter de 10 gangene?! Hva er egentlig metakognitiv behandling? Fant en side som sa det omhandlet hvordan man tenker om tankene sine, så da snakker man om dette med en terapeut og lærer teknikker rundt det? Finnes denne behandlingen i Oslo? Link? Anonymkode: 44c8b...df8 Jeg har aldri flashback lenger. Sovner hver kveld uten å tenke på overgrep. Fikk tilbake smilet, spontaniteten. Ble subjektet og sjefen i mitt liv, ikke bare et objekt. Forholder meg til mennesker på en annen måte. Slipper meg løs ved sex på en annen måte enn før. Ja, og mye mer. Nå er jeg frisk! Psykologen har dessverre gått av med pensjon så jeg har ingen spesiell å anbefale. Har ikke prøvd metakognitiv terapi selv, men har hørt det har lovende resultater det også. Ikke gi opp! Det finnes behandling, men noen ganger må man sette himmel og jord i bevegelse for å få den. Anonymkode: cb13a...d58 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå