Han er gift og jeg er gravid

[AnonymBruker]

Med forbehold om jeg har forstått dette riktig, så er det vel relativt allment kjent/akseptert at foreldrenes fysiske og psykiske helse vil påvirke barna uansett. Da ser jeg for meg at planen din blir tilnærmet umulig, men det kan godt hende det er noe jeg ikke klarer å se her. Tar gjerne i mot innspill, da denslags kunnskap er kjekk å besitte.

Du har nok egentlig helt rett, og skal jeg være ærlig hadde jeg sannsynligvis ikke hatt samvittighet til det Men jeg nekter å være enig i folk her som skylder på 'at det er menneskelig å feile'. For å skape en finere verden MÅ man endre slike holdninger. Innerst inne tror jeg alle i denne tråden vet at det går en grense hva angår verdier, medmenneske, moral og empati. TS har sannsynligvis opplevd noe traumatisk/bittert i livet hennes som muliggjør handlingene hennes.

Anonymous poster hash: 5d377...a93

[Gjest Captain Hook]

TS her.

Jeg er her fremdeles, og har lest hvert et eneste av svaret.

Jeg ser bare ingen grunn til å gå inn å kommentere, da dette aldri skulle være en for/imot utroskapstråd.

Mitt "problem" var konkret, og jeg er svært takknemmelig for de som har holdt seg saklig og kommet med konstruktive svar til meg. Tusen takk til dere, det setter jeg stor pris på.

Når det gjelder dere andre, så er svarene deres relativt betydningsløse, og jeg tar hverken kritikken mot meg selv, eller mot barnefaren innpå meg. Jeg er såpass voksen at jeg vet at livet snur mange ganger, og at man ikke alle gangene har hverken den kontrollen eller den styrken som skal til for å gjøre det som etter boken er korrekt. Jeg har lært såpass og erfart så mye at jeg også skjønner at de som er de mest fordømmende menneskene, er de som enten er bitter eller som har levd et altfor skånet liv, mennesker som ikke evner å sette seg inn i andre sine situasjoner. Og det er helt ok. Jeg har full forståelse for deres ståsted i livet. Dere må gjerne stå der og ha meninger og tanker. Men dere kommer aldri til å kunne definere meg eller mine valg i livet.

Utover det, takk igjen til dere som har vært konstruktive. Dette blir en lang vei og gå, men veien er startet, og vi tar ett steg av gangen.

Ha en fin kveld.

Anonymous poster hash: e98f7...be0

Jeg hater utroskap for jeg har opplevd d selv og vet hvor vondt d er. Dere som ikke har opplevd d vet ikke en dritt. Ikke vil jeg at dere skal oppleve heller for d er et helvete. Så jeg ber deg om å holde deg unna jævelen og få han ut av livet ditt uansett hvor sexy han er. Fortell kona alt så hun også kan komme seg bort. Hun fortjener bedre. Synes så synd på de barna som har en sånn far. Jeg hadde en slem far selv. Utro mot mamma og voldelig. Jeg håper du tar abort for barnet sin del eller finner en skikkelig mann som kan være faren. Det beste er abort så ungen slipper å ha en så jævlig far. Jeg vil ikke at noen barn skal bli født i et sånt rot som en gal mann har stelt i stand. Må virkelig et uskyldig barn vokse opp å bli vitne til alt faenskap pga faren var en kåt idiot og var lei kona si så da måtte han ha sex med andre? Hvis du roter deg borti han så blir han tilslutt lei deg også og går til ei annen og knuller på og gjør henne gravid også. Sånne gir seg aldri. Tro meg jeg vet det. Endret 13. september 2015 av Captain Hook

[AnonymBruker]

Smell my ass. Jeg hadde gått med på det om hans utroskap var en engamgsforeteelse som han sngra som en hund på etterpå, men her har han hatt en kjæreste bak konas rygg over lengre tid og attpåtil smelt henne på tjukka. Han har jugd og sneket og bedratt kona på det groveste. Det kan ikke kalles å gå på en smell. Han var dullt klar over hva han holdt på med.

Jeg var også fullt klar over hva jeg holdt på med da jeg var utro. Likevel fortsatte det en stund pga det savnet jeg hadde ble dekket med utroskap. Jeg visste det var feil, og mislikte meg selv da jeg var det, men likevel fortsatte jeg. Poenget mitt er at man vet virkelig ikke hvordan ting blir og hvordan man reagerer. Det er som regel en forklaring bak ting, men det er likevel ingen unnskyldning. Men man kan vel kalle det formildende omstendigheter.

Anonymous poster hash: 28c04...4f8

[Gjest Gjest_The Archbishop]

Personlig har jeg ingen sympati med kvinner som har forhold til gifte menn. 

[Peter007]

Ja hvor skal man begynne? Vi har hatt et forhold i litt over ett år, han er gift, noe jeg fant ut etter at vi hadde datet i 4 mnd. Jeg valgte i forelkelsensrus å fortsette forholdet med han. Han er i 40årene og har tre barn med sin kone. Jeg nærmer meg 40 og har to barn. Vi har brukt kondom konsekvent hver gang, men likevel sitter jeg her med en positiv test. Å nei, jeg har ikke hatt samleie med noen andre enn han. Jeg sitter her og har virkelig ingen ønsker om å ta abort, men kjenner at frustrasjonsnivået når uante høyder. Skal jeg få barnet uten å fortelle han om det? Kutte all kontakt med han? Skal jeg fortelle han det og føre opp ukjent far i papirene? skal jeg få barnet og føre han opp som far? skal jeg velge å ta abort for å skåne hans familie? Hvordan skal jeg fortelle han dette, om jeg skal si det? Det ble for mye å sortere, og jeg kan ikke akkurat sette meg ned å be omgangskretsen min om råd her, ergo tyr jeg til dere. Fint om dere holder negative ytringer om utroskap borte fra denne trådem det kan dere ta i andre tråder. På forhånd takk.

Anonymous poster hash: e98f7...be0

Hei.

Du bestemmer selv som kvinne i Norge.

Det er vel bra TS?

Det som er bra her i første omgang er at dere er begge voksne og har barn fra før. Dere vet hva dere går til når det gjelder barnet om du velger fullføre svangerskapet.

Du kan ta vurderinger ut fra dette. Du kjenner din egen økonomi.

Du kjenner din familie og venner.

Det dom gjør ditt valg vanskelig er hans status?

Jeg tenker ikke anbefale så mye. Men du har barn han har barn.

Kan du tenke deg å begynne på nytt.

Svarer du ja på at du vil bli mor selv ville jeg vurdert hva mannen sa. Er han veldig positivt til å begynne på nytt med deg? Bare litt - mener samvær. Eller er han helt bi mot nytt barn?

Klarer han seg økonomisk i de forskjellige rollene som ksn komme ut fra valg hzn nå vil ta om han skulle bli far.

Tenker du ta abort hold det for deg selv. Det andre ikke vet har de ikke vondt av.

[AnonymBruker]

Men igjen vil det gå utover barna, som da ville fått et lojalitetsproblem når de ser at familie og slekt ikke godtar fars nye kjæreste. Forhåpentligvis er TS( i dette tilfellet) ei dame som vil ta seg godt av hans unger og som ungene vil ha et godt forhold til. Og så kommer et familieselskap hvor ungene blir vitne til at TS ikke blir snakket så mye til, kanskje hun får noen blikk osv. Når kanskje farmor eller en tante ignorerer TS på sin "usynlige" voksne måte, som barn fanger opp?

Hvordan tror du de ungene har det da? Blir det selskapet en god opplevelse? Neppe!

Jeg er også imot utroskap, men jeg har ingen rett til å velge hverken levesett eller partner for de jeg har rundt meg. Og en handling trenger nødvendigvis ikke å definere et menneske.

Anonymous poster hash: f7fce...324

Jeg er enig, jeg prøver bare å gi et realistisk bilde på noe som sannsynligvis kan oppstå. Men vi vet jo ikke hele saken, jeg er nok så naiv at jeg tror ingen uten bagasje/motstand i livet ville satt seg i en slik situasjon som TS har gjort. Jeg har voksne personer langt ut i familien som gjorde noe ala det samme, og jeg som aldri var del av dramaet er like glad i alle sammen. Alt er glemt i løpet av en generasjon tenker jeg. Jeg ville uansett gjort alt for barnas beste, og jeg hadde bok forholdt meg ok til TS, men ikke undervurder elefanten i rommet...

Jeg er også enig at en handling ikke nødvendigvis trenger å definere et menneske, men så mener jeg samtidig at der blir alt litt relativt.. Har svært vanskelig for å tro at en person som lever et rimelig greit liv og som aldri har opplevd noe som gjør deg bitter kan utføre noe slikt som dette. Jeg ville tenkt at det er litt for risikabelt å gamble med konas og barnas helse med å utføre slikt som dette.

Uansett, alt er glemt om 1000 år som dem sier.

Anonymous poster hash: 5d377...a93

[AnonymBruker]

Jeg er enig, jeg prøver bare å gi et realistisk bilde på noe som sannsynligvis kan oppstå. Men vi vet jo ikke hele saken, jeg er nok så naiv at jeg tror ingen uten bagasje/motstand i livet ville satt seg i en slik situasjon som TS har gjort. Jeg har voksne personer langt ut i familien som gjorde noe ala det samme, og jeg som aldri var del av dramaet er like glad i alle sammen. Alt er glemt i løpet av en generasjon tenker jeg. Jeg ville uansett gjort alt for barnas beste, og jeg hadde bok forholdt meg ok til TS, men ikke undervurder elefanten i rommet...

Jeg er også enig at en handling ikke nødvendigvis trenger å definere et menneske, men så mener jeg samtidig at der blir alt litt relativt.. Har svært vanskelig for å tro at en person som lever et rimelig greit liv og som aldri har opplevd noe som gjør deg bitter kan utføre noe slikt som dette. Jeg ville tenkt at det er litt for risikabelt å gamble med konas og barnas helse med å utføre slikt som dette.

Uansett, alt er glemt om 1000 år som dem sier.

Anonymous poster hash: 5d377...a93

Og jeg er helt enig med deg.

Selv om jeg ikke ville oppført meg dårlig mot TS hverken foran barn eller uten, så er det helt sikkert dem som ikke greier å la være. Noen fordi de generelt er dømmende og noen fordi de har for stor sympati med den bedratte part.

Jeg tror at når noen går hen og blir forelska, etterhvert glad i og senere gravid med en mann som er gift, så er det så mange grenser som gradvis har blitt flyttet underveis at det er umulig i ettertid å forklare hvordan de kunne la det gå så langt.

Jeg tror også at man blir hektet av de små dryppene med kjærlighet, godhet, tid man får fra en mann som ikke kan gi deg mer enn de nevnte dryppene. Og dette hektet gjør at man ikke ser klart, man får rett og slett ikke energi til å reflektere rundt det gale man gjør, fordi all energien går med til å tolke, analysere, vente. Og til å forsvare overfor seg selv hva man holder på med.

Ingen forsvarstale, men kanskje en forklaring?

Anonymous poster hash: f7fce...324

[AnonymBruker]

håper hans tidligere barn ikke er gamle nok til å forstå dette. Det var desverre jeg, min far fikk ikke et nytt barn, men flyttet fra min mor og inn til ei annen, som hadde en datter. Det tok nesten to år før jeg snakket til han igjen. Hadde dette skjedd, hadde det nok aldri vært sjangs

Anonymous poster hash: be0e1...5ae

[Frk.K]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, hets, avsporing og svar til dette.

 

Frk.K, mod.

[AnonymBruker]

Og jeg er helt enig med deg.

Selv om jeg ikke ville oppført meg dårlig mot TS hverken foran barn eller uten, så er det helt sikkert dem som ikke greier å la være. Noen fordi de generelt er dømmende og noen fordi de har for stor sympati med den bedratte part.

Jeg tror at når noen går hen og blir forelska, etterhvert glad i og senere gravid med en mann som er gift, så er det så mange grenser som gradvis har blitt flyttet underveis at det er umulig i ettertid å forklare hvordan de kunne la det gå så langt.

Jeg tror også at man blir hektet av de små dryppene med kjærlighet, godhet, tid man får fra en mann som ikke kan gi deg mer enn de nevnte dryppene. Og dette hektet gjør at man ikke ser klart, man får rett og slett ikke energi til å reflektere rundt det gale man gjør, fordi all energien går med til å tolke, analysere, vente. Og til å forsvare overfor seg selv hva man holder på med.

Ingen forsvarstale, men kanskje en forklaring?

Anonymous poster hash: f7fce...324

Ja, jeg tror det kan bli vanskelig. Hva hvis moren til denne mannen ser på kona (svigerdatter) som sin egen datter? Hva hvis tanter til barna (søster til denne mannen) ser på kona som sin egen søster? Osv. Det blir så mye logistikk oppi dette dramaet at dette umulig kan gå knirkefritt på lang tid. Men la oss bare håpe at de gjør det beste ut av det, og at mannen for en gangs skyld nå prioriterer egne barn og hører på dem.

 

Ja, du reflekterer godt her. Ingen blir født onde, og en forklaring kan du få for alt. Som jeg nevner tidligere i tråden, det kommer aldri til å bli fred i verden når man på den ene siden er egoistisk og gjør som man vil, og på den andre siden blir beskyttet fordi det finnes forklaringer for deres adferd. Hvis det ga mening.. TS har sikkert aldri møtt familien hans, og har demed ikke trengt å få et ansikt til barna hans. På samme måte har kanskje ikke mannen møtt barna til TS og ikke trengt å forholde seg til at han er nødt til å involvere seg i dem. Når man ikke direkte står ovenfor problemstillingen er det sikkert enklere å fortrenge hva man holder på med.

Anonymous poster hash: 5d377...a93

[Gjest AnonGangerTo]

Personlig har jeg ingen sympati med kvinner som har forhold til gifte menn.

Ikke jeg heller. Eller menn som har forhold med gifte kvinner.

[Maleficenta]

Jeg var også fullt klar over hva jeg holdt på med da jeg var utro. Likevel fortsatte det en stund pga det savnet jeg hadde ble dekket med utroskap. Jeg visste det var feil, og mislikte meg selv da jeg var det, men likevel fortsatte jeg. Poenget mitt er at man vet virkelig ikke hvordan ting blir og hvordan man reagerer. Det er som regel en forklaring bak ting, men det er likevel ingen unnskyldning. Men man kan vel kalle det formildende omstendigheter.

Anonymous poster hash: 28c04...4f8

Mannen din er multihandikappet. Er faktisk dårlig gjort av han å forvente at du ikke skulle kunne ligge med andre

I ts tilfelle er det ingen formildende omstendigheter

Endret 14. september 2015 av Maleficenta

[Maleficenta]

Skjønner ikke de som ønsker en gift mann. Gifte menn er så uattraktive når de driver å prøver seg på andre. Kvalme svin

[Oppgitt78]

Mannen din er multihandikappet. Er faktisk dårlig gjort av han å forvente at du ikke skulle kunne ligge med andre

I ts tilfelle er det ingen formildende omstendigheter

Hvis man er gift, så har man lovet hverandre troskap i gode og onde dager.. Hvorfor blir det plutselig dårlig gjort av mannen her å forvente at kona er trofast?

Lenge leve dobbeltmoralismen!

[Maleficenta]

Hvis man er gift, så har man lovet hverandre troskap i gode og onde dager.. Hvorfor blir det plutselig dårlig gjort av mannen her å forvente at kona er trofast?

Lenge leve dobbeltmoralismen!

Fordi man har fysiske behov. Utroskap handler om mer enn sex. Om begge parter er enige om en spesiell løsning så er det plutselig ikke utroskap.

[Oppgitt78]

Fordi man har fysiske behov. Utroskap handler om mer enn sex. Om begge parter er enige om en spesiell løsning så er det plutselig ikke utroskap.

Dette har jeg nevnt flere ganger tidligere i denne tråden.. Vi kan ikke være sikre på om mannen og kona i TS situasjon har hatt en sånn avtale..?

Og er det moralsk riktig å la sine fysiske behov gå foran en troskapsed, uavhengig av årsak?

[Maleficenta]

Dette har jeg nevnt flere ganger tidligere i denne tråden.. Vi kan ikke være sikre på om mannen og kona i TS situasjon har hatt en sånn avtale..?

Og er det moralsk riktig å la sine fysiske behov gå foran en troskapsed, uavhengig av årsak?

Hadde de hatt det så hadde ts visst om det og burde nevnt det i tråden

[Oppgitt78]

Hadde de hatt det så hadde ts visst om det og burde nevnt det i tråden

Det har du rett i, men hun nevnte ingenting om det i det hele tatt, og da vet vi fortsatt ingenting om det..

[Maleficenta]

Det har du rett i, men hun nevnte ingenting om det i det hele tatt, og da vet vi fortsatt ingenting om det..

Når hun ikke nevner det så gidder jeg heller ikke å gå ut fra det

[Oppgitt78]

Når hun ikke nevner det så gidder jeg heller ikke å gå ut fra det

Hva du gidder/ikke gidder er irrelevant i forhold til saken..