Er du redd for framtiden?

[Gothminister]

Ikke at det egentlig har noe betydning! Men hva skal man stemme på da? Har pleid å stemme høyre, men i realiteten hjelper jo ikke det noe! :s

Bor selv i Oslo og jeg planlegger å flytte vekk etter endt studie, er lærerstudent, så kan ikke akkurat si noe høyt heller... Er ikke redd nå, men jeg lurer virkelig på hva fremtiden kommer til å bringe! Såpass sterkt at jeg faktisk revurderer det å få barn!

Anonymous poster hash: 24dd9...adb

Nå er det kommunevalg og det har liten innflytelse på innvandringspolitikken. Ellers er jo FrP det eneste alternativ og stemme på ved Stortingsvalg. Men de må finne tilbake til seg selv. Nå i dag er jo partiet like PK som AP. Man ser jo ingen skiller lengre. Men det er ennå 2 år til Stortingsvalg. Mye vil skje i Norge innen den tid. Muligheten for et nytt parti vil bare bli større i takt med alle problemer som vil komme i nærmeste tid. Vi trenger virkelig et parti som kjemper for Norge og for å bevare oss som nasjon.

[AnonymBruker]

Ja, for første gang kjenner jeg at jeg er litt bekymret. Er ikke redd helt ennå, men jeg har bestemt meg for å flytte hjem igjen på bygda. Dette bestemte jeg meg for før jeg kjente på bekymringen, men nå kommer jeg nok ikke til å ombestemme meg. Barn er jeg også veldig usikker på om jeg ønsker. Jeg vet ikke om det fremtidige Norge er et passende land for barn å vokse opp i. 

 

Jeg er også bekymret for den økonomiske fremtiden. Jeg er ikke den med høyest utdanning så tror jeg kommer til å slite om ting går til helvete. 

 

Anonymous poster hash: d3ed6...964

[AnonymBruker]

Dere må bare komme dere ut. Vi vil trenge dere i tiden som kommer. Skjømmer det er trist med nettverk.

Jeg kommer til å miste mye av mitt og. Jeg makter ikke leve med disse sivilisasjonssvikerne jeg har omgitt meg med alt for lenge mer. Jeg vil vende dem ryggen. Jeg sluttet i jobben min for noen måneder siden. Dette er litt av grunnen til det. Jeg jobbet på et sted der disse multikulturideene er helligst av alle steder. Du kan tenke det.

Anonymous poster hash: c4b43...c60

Jeg jobber også på et slikt sted, og jeg har angst fordi jeg er livredd for å si noe "feil". Derfor åpner jeg ikke munnen når dette temaet diskuteres, av reell frykt for å bli lagt for hat. Det er en uuttalt men underforstått sensur der ute, der mennesker som nevner problemene som kan følge med politikken vår blir eksludert, latterliggjort og hetset.

Jeg føler også at det er så mye aggresjon blant mennesker for tiden, fordi de aller fleste har sterke meninger angående situasjonen, enten den ene eller andre veien. Jeg merker det overalt, og det skremmer meg.

Jeg har lest VELDIG mye i ulike medier de siste ukene og har blitt mer og mer engstelig, og i går toppet det seg da jeg fikk et uventet og skremmende angstanfall av en nyhetssak. Det har jeg ikke opplevd før. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå nyheter nå, i alle fall for en periode, men det er vanskelig da man blir bombardert med temaet i alle mulige settinger.

Jeg forstår ikke hvordan så mange andre klarer å ikke bry seg om problemstillingene rundt situasjonen. Ingen tør jo snakke om dem høyt, med unntak av noen få, modige jeg har sett i media. Er det en form for forsvarsmekanisme? En måte å blokkere vonde tanker om fremtiden på? En følelse av skyld og skam?

Situasjonen akkurat nå er jo ekstrem, ingen kan vel nekte på det. Medias ensidige dekning er også ekstrem, det er jo helt åpenlyst at de driver med en form for propaganda, de prøver ikke å skjule det engang. Jeg klarer ikke for mitt liv å forstå motivasjonen bak det heller.

Anonymous poster hash: f8e73...e7d

[fotosyntesen]

Noen vil faktisk ha åpne grenser:

http://www.dagbladet.no/2015/09/10/nyheter/flyktningkrisa/innenriks/valg15/41004817/

 

Det er synd at disse ikke er redelig nok til å samtidig nevne at venstresidens prosjekt, Velferdstaten vil da også forsvinne. Takke meg til Liberalister som ihvertfall sier rett ut at de vil ha vekk Velferdstaten.

[Gjest Cartman]

Egentlig ikke. Jeg er ganske manipulerende og selvsentrert, så jeg hadde klart meg greit i et hvilket som helst samfunn. Er mer bekymret for min egen mentale helse, da jeg med tiden har blitt mer og mer følelseskald, noe som ikke er bra.

 

I tillegg har araberne en del gode sider. De er mer sosiale, utadvendte og livlige. Nordmenn er veldig ordentlige, men samtidig jævla kjedelige. Så det er plusser og minuser med alle folkeslag. Islam er et større problem, men tror ikke jeg skal gå inn på det akkurat her.

[Melkebarten]

Bekymret? Nei det er jeg ikke, hvorfor skal jeg være det? Jeg følger lovverket som vi har her i landet, og hvis de som kommer hit ikke greier og innfinne seg med det så kan de dra igjen, fordi jeg gir ikke ved dørene.

 

For at ting skal bli skikkelig ekstremt, så er de først nødt til og endre lovene vi har her. Her er litt lesestoff: http://www.ung.no/lovogrett/3291_Lover%3A_Slik_blir_de_til%2C_og_slik_blir_de_endret.html

 

Så lenge de som kommer hit oppfører seg, bidrar til samfunnet og holder seg på matta så er det ikke noe problem, problemet oppstår først når det er vi, og *de andre*.

 

Problemet kommer først når man begynner og blande inn religion inn i dette her, derfor skyr jeg all religion som pesten.

 

Og til dere som trodde at Islam var en fare: http://www.dekristne.no/hvem.php

 

Demonisere alle for det en haug med sulliker gjør er helt latterlig, såklart skal vi hjelpe dem som trenger hjelp, men vi skal ikke hjelpe dem som bare har kommet hit for og lage faenskap.

[AnonymBruker]

Ikke at det egentlig har noe betydning! Men hva skal man stemme på da? Har pleid å stemme høyre, men i realiteten hjelper jo ikke det noe! :s

 

Høyre er en nikkedukke i denne saken. Man er dessverre nødt til å stemme FrP for å veie opp for den selvdestruktive innflytelsen fra Venstre og KrF. Vinner venstresiden er man fortapt så lenge Støre leder AP.

Anonymous poster hash: 6db9e...4bc

[AnonymBruker]

Jeg jobber også på et slikt sted, og jeg har angst fordi jeg er livredd for å si noe "feil". Derfor åpner jeg ikke munnen når dette temaet diskuteres, av reell frykt for å bli lagt for hat. Det er en uuttalt men underforstått sensur der ute, der mennesker som nevner problemene som kan følge med politikken vår blir eksludert, latterliggjort og hetset.

Jeg føler også at det er så mye aggresjon blant mennesker for tiden, fordi de aller fleste har sterke meninger angående situasjonen, enten den ene eller andre veien. Jeg merker det overalt, og det skremmer meg.

Jeg har lest VELDIG mye i ulike medier de siste ukene og har blitt mer og mer engstelig, og i går toppet det seg da jeg fikk et uventet og skremmende angstanfall av en nyhetssak. Det har jeg ikke opplevd før. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå nyheter nå, i alle fall for en periode, men det er vanskelig da man blir bombardert med temaet i alle mulige settinger.

Jeg forstår ikke hvordan så mange andre klarer å ikke bry seg om problemstillingene rundt situasjonen. Ingen tør jo snakke om dem høyt, med unntak av noen få, modige jeg har sett i media. Er det en form for forsvarsmekanisme? En måte å blokkere vonde tanker om fremtiden på? En følelse av skyld og skam?

Situasjonen akkurat nå er jo ekstrem, ingen kan vel nekte på det. Medias ensidige dekning er også ekstrem, det er jo helt åpenlyst at de driver med en form for propaganda, de prøver ikke å skjule det engang. Jeg klarer ikke for mitt liv å forstå motivasjonen bak det heller.

Anonymous poster hash: f8e73...e7d

Alt dette kunne jeg skrevet selv. Rart man ikke er alene om disse tankene, for det kjennes riktig sånn ut.

Anonymous poster hash: 0bbbb...bd6

[AnonymBruker]

Ja, jeg er bekymret slik at det påvirker livet mitt i ulik grad:

-Skal definitivt flytte vekk fra Oslo/Østlandet snarest, selv om det kanskje til og med fører til avsluttet samboerskap.

-Selvsensur: Lurer på hva jeg konkret kan gjøre for å opplyse venner om hva som skjer/kan skje hvis det blir masseinnvandringe, uten å bli sett på som ondskapsfull, så jeg har begynt å holde kjeft av frykt for å miste venner. For eksempel ble jeg spurt av en god oppegående venninne om jeg ville hjelpe henne med bøssebæring for syriske flyktninger, da takket jeg pent nei og spurte om vi ikke heller kunne arrangere noe til inntekt for glemte kriser/leger uten grenser. Hun har ignorert meg siden. Jeg mente bare at alle flyktninger burde hjelpes like mye og at media fokuserer urettmessig på akkurat den krisen når det er så ufattelig j*vlig mange kriser!!

-Jeg er bekymret for fremtiden og revurderer nå barn selv om jeg elsker barn og tanken på å bli mor.

Vêt ikke om jeg trenger å bekymre meg for borgerkrig, men jeg er bekymret for en mer utrygg hverdag.

-Dårlig samvittighet som fører til søvnløahet som igjen fører til mer nervøsitet.

Kan noen berolige meg?

Anonymous poster hash: 1e273...70f

[AnonymBruker]

Ja, jeg er bekymret slik at det påvirker livet mitt i ulik grad:

-Skal definitivt flytte vekk fra Oslo/Østlandet snarest, selv om det kanskje til og med fører til avsluttet samboerskap.

-Selvsensur: Lurer på hva jeg konkret kan gjøre for å opplyse venner om hva som skjer/kan skje hvis det blir masseinnvandringe, uten å bli sett på som ondskapsfull, så jeg har begynt å holde kjeft av frykt for å miste venner. For eksempel ble jeg spurt av en god oppegående venninne om jeg ville hjelpe henne med bøssebæring for syriske flyktninger, da takket jeg pent nei og spurte om vi ikke heller kunne arrangere noe til inntekt for glemte kriser/leger uten grenser. Hun har ignorert meg siden. Jeg mente bare at alle flyktninger burde hjelpes like mye og at media fokuserer urettmessig på akkurat den krisen når det er så ufattelig j*vlig mange kriser!!

-Jeg er bekymret for fremtiden og revurderer nå barn selv om jeg elsker barn og tanken på å bli mor.

Vêt ikke om jeg trenger å bekymre meg for borgerkrig, men jeg er bekymret for en mer utrygg hverdag.

-Dårlig samvittighet som fører til søvnløahet som igjen fører til mer nervøsitet.

Kan noen berolige meg?

Anonymous poster hash: 1e273...70f

 

En fordel med Norge er at man kan bo i relativt god avstand fra problemene i egne etniske enklaver. Det kan man ikke i mange land i Europa hvor folk bor nærmere hverandre. 

Anonymous poster hash: 9cb1e...33d

[AnonymBruker]

Ja, jeg er bekymret slik at det påvirker livet mitt i ulik grad:

-Skal definitivt flytte vekk fra Oslo/Østlandet snarest, selv om det kanskje til og med fører til avsluttet samboerskap.

-Selvsensur: Lurer på hva jeg konkret kan gjøre for å opplyse venner om hva som skjer/kan skje hvis det blir masseinnvandringe, uten å bli sett på som ondskapsfull, så jeg har begynt å holde kjeft av frykt for å miste venner. For eksempel ble jeg spurt av en god oppegående venninne om jeg ville hjelpe henne med bøssebæring for syriske flyktninger, da takket jeg pent nei og spurte om vi ikke heller kunne arrangere noe til inntekt for glemte kriser/leger uten grenser. Hun har ignorert meg siden. Jeg mente bare at alle flyktninger burde hjelpes like mye og at media fokuserer urettmessig på akkurat den krisen når det er så ufattelig j*vlig mange kriser!!

-Jeg er bekymret for fremtiden og revurderer nå barn selv om jeg elsker barn og tanken på å bli mor.

Vêt ikke om jeg trenger å bekymre meg for borgerkrig, men jeg er bekymret for en mer utrygg hverdag.

-Dårlig samvittighet som fører til søvnløahet som igjen fører til mer nervøsitet.

Kan noen berolige meg?

Anonymous poster hash: 1e273...70f

 

 

Det beroliger deg kanskje ikke akkurat, men jeg vil bare si at du langt fra er alene. Vi er veldig mange som kjenner det likedan.  Selv jobber jeg som lærer i barneskolen og ser på nært hold hvilke konsekvenser manglende vilje til integrering har. Og her kan det i alle fall ikke snakkes høyt om at man er imot å ta inn flere flyktninger! Viser jeg min holdning åpent, kan jeg regelrett risikere å miste jobben. Så jeg holder kjeft, mens det koker inne i meg.. Blir sterk av det da!  Løper mye og trener vekter for å få ut frustrasjon (så kan jeg forsvare meg om det skulle trengs og.. )

Anonymous poster hash: f9e66...d6a

[AnonymBruker]

 

En fordel med Norge er at man kan bo i relativt god avstand fra problemene i egne etniske enklaver. Det kan man ikke i mange land i Europa hvor folk bor nærmere hverandre. 

Anonymous poster hash: 9cb1e...33d

 

Det er sant, og i hjembyen min som er langt unna Østlandet føler jeg meg veldig trygg. Her blir også flyktninger relativt godt integrert (noe som bidrar til at venninner herfra er helt crazy på å få inn mest mulig flktninger, de ser rett og slett ikke problemstillingen fra Østlandet in real life), og min aller beste venninne er også flyktning, så det er overhodet ikke snakk om fremmedfrykt.

Oslo og hjembyen er som to helt ulike verdener, jeg får stadig sjokk over hvordan det er i Oslo, føler meg rett og slett ikke trygg der lengre. Lidelsene jeg ser visse steder i Oslo kan ødelegge dagen min fordi jeg ser så mye fattigdom, og jeg må også ofte unngå nyheter (vær så snill og ikke misforstå hva jeg mener her) fordi jeg er bekymret for fremtiden.

Anonymous poster hash: 1e273...70f

[AnonymBruker]

 

Det beroliger deg kanskje ikke akkurat, men jeg vil bare si at du langt fra er alene. Vi er veldig mange som kjenner det likedan.  Selv jobber jeg som lærer i barneskolen og ser på nært hold hvilke konsekvenser manglende vilje til integrering har. Og her kan det i alle fall ikke snakkes høyt om at man er imot å ta inn flere flyktninger! Viser jeg min holdning åpent, kan jeg regelrett risikere å miste jobben. Så jeg holder kjeft, mens det koker inne i meg.. Blir sterk av det da!  Løper mye og trener vekter for å få ut frustrasjon (så kan jeg forsvare meg om det skulle trengs og.. )

Anonymous poster hash: f9e66...d6a

 

Ikke så veldig, men godt å høre at det er flere ja. Jeg nevnte jo denne selvsensureringen jeg sliter med, det bidrar jo til at man faktisk ikke vet hvor mange som mener det samme. Det er til og med ikke så lenge siden jeg forsiktig spurte kjæresten min om hans syn om saken (han er helt enig med meg)!

Kjipt å høre om integreringsproblemene på jobben, det er bekymringsfullt. Faren min er lærer og kan fortelle det samme, han syns det er forferdelig trist å se ungdomsjenter som underkastes av lillebrødrene sine, naiv og snill som pappa er har han enda ikke gitt opp å snakke foreldrene deres til fornuft.. Og skjønner at du ikke kan si det ja, lærere er jo kjent som idealister, samfunnsengasjerte og empatiske mennesker, da kan jeg se framfor meg at det er utfordrende å ha "kontroversielle" meninger.. Jeg håper du er lærer på Østlandet...?

Anonymous poster hash: 1e273...70f

[AnonymBruker]

Alt dette kunne jeg skrevet selv. Rart man ikke er alene om disse tankene, for det kjennes riktig sånn ut.

Anonymous poster hash: 0bbbb...bd6

Helt ærlig så tror jeg det er mange som har slike tanker, men som ikke snakker om dette høyt. Vi ser jo bare i denne tråden at mange ungår å snakke om temaet blant venner og kolleger av frykt for at det får store konsekvenser, og det gjelder nok en del der ute man kanskje får inntrykk av at ikke har en bekymring i verden angående flyktningkrisen og eksplosjonen i migrering.

Jeg merker også presset på facebook om å like diverse sider og "delta" på masse arrangement til støtte for alt rundt dette. Og jeg trykker både "liker" og "deltar", selv om jeg får en litt vondt smak i munnen av det, nettopp fordi det føles som et sosialt press. Det er nok ikke bare jeg som gjør og føler dette. Frykten for å bli stemplet som både det ene og det andre er enorm.

Å være redd og å være ond har nesten blitt synonymer. Kritiske røster skal latterliggjøres og knebles. Får nesten litt assosiasjoner til Orwells "1984", der Tankepolitiet skal sørge for at ingen stiller spørsmål, har selvstendige tanker, eller stiller seg kritisk til systemet og politikken.

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare "go with the flow", se hva som skjer, og gjøre det beste ut av det. Noe annet er nytteløst.

Anonymous poster hash: f8e73...e7d

[Granny]

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare "go with the flow", se hva som skjer, og gjøre det beste ut av det. Noe annet er nytteløst.

Anonymous poster hash: f8e73...e7d

 

 

Noe kan man jo gjøre. Ved det kommende valget kan man stemme på et innvandringskritisk parti. Det er fortsatt hemmelige valg i Norge.

[Gjest Marsvinet]

Jeg er veldig redd for fremtiden, men må bare ta det som det kommer. Det er normalt at verden endrer seg, men nå og de siste 10 årene synes jeg at endringene har gått alt for fort. Jeg synes at endringene i samfunnet (særlig innvandring) burde bremses ned så vi rekker å tilpasse oss. Jeg er mest redd for det som vi skje etter min tid med mine barn og barnebarn.

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare "go with the flow", se hva som skjer, og gjøre det beste ut av det. Noe annet er nytteløst.

Anonymous poster hash: f8e73...e7d

Det er snart (et anonymt) valg.

Tror også man kan tenke grundig gjennom hvordan man ordlegger seg i forhold til disse "idealistene". For meg er det jo helt hinsides og hjelpe noen veldig få. Hvorfor ikke prøve å visualisere hvordan man best kan hjelpe flyktninger i nærområdene? Som en motsats kan du like alt fra Leger uten grenser på Facebook, som nå febrilsk prøver å nå fram i media (uten hell) om glemte kriser.

Med optimal kunnskap kan man faktisk unngå å bli sett på som en stor støgg ulv og samtidig opplyse om hvordan man kan fikse problemene vi nå ser. (Jeg som skrev at jeg driver selvsensur, så dette har foreløpig ikke funka hos meg, jeg feiger ut hele tiden )

 

Anonymous poster hash: 1e273...70f

[AnonymBruker]

http://www.politicalislam.com/author/ Hvis dere setter dere inn i Dr. Bill Warners forskning kommer dere til å se hva som skal skje i framtiden. Det lønner seg å lese de delene av Hadith som omhandler oss vantro.

Anonymous poster hash: 412f3...beb

[Granny]

http://www.politicalislam.com/author/ Hvis dere setter dere inn i Dr. Bill Warners forskning kommer dere til å se hva som skal skje i framtiden. Det lønner seg å lese de delene av Hadith som omhandler oss vantro.

Anonymous poster hash: 412f3...beb

 

 

Jeg så litt på denne referansen, og jeg bet meg spesielt merke i denne setningen:

 

"The great majority, 96%, of all Islamic doctrine about women subjugates them."

 

Det er merkverdig at kvinner er de som først og fremst ønsker denne invasjonen velkommen. Forstår norske kvinner virkelig ikke at dersom islam blir dominerende i Norge, så vil norske kvinner miste sine hardt tilkjempede rettigheter? Er norske kvinner så følelsesmessig engasjert at de ikke forstår at historien om den lille gutten som druknet er et propagandastunt fra avisene?

 

Jeg fatter ikke at norske kvinner kan være så dumme. JEG BEGRIPER DET VIRKELIG IKKE.

[AnonymBruker]

Jeg så litt på denne referansen, og jeg bet meg spesielt merke i denne setningen:

"The great majority, 96%, of all Islamic doctrine about women subjugates them."

Det er merkverdig at kvinner er de som først og fremst ønsker denne invasjonen velkommen. Forstår norske kvinner virkelig ikke at dersom islam blir dominerende i Norge, så vil norske kvinner miste sine hardt tilkjempede rettigheter? Er norske kvinner så følelsesmessig engasjert at de ikke forstår at historien om den lille gutten som druknet er et propagandastunt fra avisene?

Jeg fatter ikke at norske kvinner kan være så dumme. JEG BEGRIPER DET VIRKELIG IKKE.

Jeg forstår alt sammen, men blir jo halshugget når jeg åpner munnen om temaet. De som støtter flyktninger er så ufattelig aggressive om dagen.

Anonymous poster hash: 0bbbb...bd6