Foreldre som ikke inkluderer andre foreldre.

[AnonymBruker]

Litt inspirert av en annen tråd her.

Jeg er en av de som alltid føler meg utenfor, og lite inkludert på arrangementer osv hvor alle foreldre møtes med barna. Både på skole og bhg.

Jeg er yngre enn de andre, men er ikke så alt for ung heller. Jeg er 26 år gammel. Men pga jeg er yngst føler jeg meg litt sett ned på. Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere meg selv med de andre, men jeg blir fryst veldig ut. Ingen gidder å snakke til meg, de svarer bare kort å går sin vei hvis jeg spør om noe. Har også opplevd at noen har sittet å stirret på meg, når de har trodd jeg ikke har sett det. Jeg føler meg veldig alene, og litt dum når alle foreldre møtes sånn, siden jeg blir sittende alene uten noen som ønsker å snakke med meg. Jeg kan også gi noen eksempeler:

Det var rett før sommeren, og det var sommeravslutning. En av fedrene i klassen spurte høyt om det var noen andre som skulle på stranda dagen etter, om noen ville sitte med dem så barna kunne leke sammen. Jeg sa at vi tenkte oss på stranda. Ingen brydde seg, og tro meg, de hørte det. Det var mange som slang seg på strandturen, og de snakket om hvor koselig det skulle bli. Da sa jeg ' ja, det er koselig at vi kan samles utenfor skolen også, det blir sikkert morro for barna' da bare så noen på meg med et tomt blikk, for så å snakke videre med hverandre. Da trakk jeg meg ut av samtalen. Vi kom likevel vi da, og alle hilste på barnet mitt og barnet begynte å leke med de andre. Og det er det viktigste. Men jeg synes det var litt vondt at jeg følte jeg måtte sitte noen meter bortenfor de andre, fordi jeg følte de ikke ville ha meg der. Ingen hilste på meg heller, jeg sa hei, men ingen sa det tilbake.

Husker også vi var på en grilltur om vinteren som sånn "bli kjent tur" en gang. Jeg hadde laget pinnedeig til pølser til alle, som jeg tok med. Så sa jeg hyggelig ' de som vil ha må bare ta, jeg har laget sånn at det er nok til alle'. Alle bare så dumt på meg, kun en sa litt sånn usikkert 'åja, hehe så hyggelig'. Men ingen tok noe. Så kom en av de eldre mødrene, hun hadde også tatt med seg pinnedeig. Og da ble alle kjempe glade og alle kastet seg nesten over det.

Noen andre som opplever dette? Det er litt sårt :/

Anonymous poster hash: 82557...8bc

[lulus]

Litt inspirert av en annen tråd her.

Jeg er en av de som alltid føler meg utenfor, og lite inkludert på arrangementer osv hvor alle foreldre møtes med barna. Både på skole og bhg.

Jeg er yngre enn de andre, men er ikke så alt for ung heller. Jeg er 26 år gammel. Men pga jeg er yngst føler jeg meg litt sett ned på. Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere meg selv med de andre, men jeg blir fryst veldig ut. Ingen gidder å snakke til meg, de svarer bare kort å går sin vei hvis jeg spør om noe. Har også opplevd at noen har sittet å stirret på meg, når de har trodd jeg ikke har sett det. Jeg føler meg veldig alene, og litt dum når alle foreldre møtes sånn, siden jeg blir sittende alene uten noen som ønsker å snakke med meg. Jeg kan også gi noen eksempeler:

Det var rett før sommeren, og det var sommeravslutning. En av fedrene i klassen spurte høyt om det var noen andre som skulle på stranda dagen etter, om noen ville sitte med dem så barna kunne leke sammen. Jeg sa at vi tenkte oss på stranda. Ingen brydde seg, og tro meg, de hørte det. Det var mange som slang seg på strandturen, og de snakket om hvor koselig det skulle bli. Da sa jeg ' ja, det er koselig at vi kan samles utenfor skolen også, det blir sikkert morro for barna' da bare så noen på meg med et tomt blikk, for så å snakke videre med hverandre. Da trakk jeg meg ut av samtalen. Vi kom likevel vi da, og alle hilste på barnet mitt og barnet begynte å leke med de andre. Og det er det viktigste. Men jeg synes det var litt vondt at jeg følte jeg måtte sitte noen meter bortenfor de andre, fordi jeg følte de ikke ville ha meg der. Ingen hilste på meg heller, jeg sa hei, men ingen sa det tilbake.

Husker også vi var på en grilltur om vinteren som sånn "bli kjent tur" en gang. Jeg hadde laget pinnedeig til pølser til alle, som jeg tok med. Så sa jeg hyggelig ' de som vil ha må bare ta, jeg har laget sånn at det er nok til alle'. Alle bare så dumt på meg, kun en sa litt sånn usikkert 'åja, hehe så hyggelig'. Men ingen tok noe. Så kom en av de eldre mødrene, hun hadde også tatt med seg pinnedeig. Og da ble alle kjempe glade og alle kastet seg nesten over det.

Noen andre som opplever dette? Det er litt sårt :/

Anonymous poster hash: 82557...8bc

Huff, fikk veldig vondt av innlegget ditt! Det er helt utrolig at voksne mennesker, og foreldre attpåtil, kan oppføre seg sånn! Hva lærer de egentlig barna sine, da? Forstår godt at du føler deg fryst ut av en sånn gjeng. Har dessverre ingen gode råd å gi deg, men ville bare si at her er det ikke deg det er noe galt med!

[AnonymBruker]

For noen frekkaser!  Jeg hadde mest sannsynlig tatt det opp med de på foreldre møte. Og sagt at det er ikke greit. hadde hatt en hel tale om mobbing for de klar. 

Anonymous poster hash: 394db...09b

[Gjest Snuppi]

For noen frekkaser!  Jeg hadde mest sannsynlig tatt det opp med de på foreldre møte. Og sagt at det er ikke greit. hadde hatt en hel tale om mobbing for de klar.  Anonymous poster hash: 394db...09b

Dette.

Ta det opp på foreldremøtet og tal direkte fra levra.

Veldig mange kommer til å føle seg truffet.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det du oppfatter er det som er reelt. Du omtaler dessuten deg selv som ung mor, oppfører du deg som unge mødre kategorien så forstår jeg godt at ikke de ander er begeistret, da fremstår du nok som barnslig og ganske dum. Jeg hadde heller ikke tatt det opp på foreldremøte, da risikerer du bare å bli "hun der som følte seg mobbet", uten at de andre faktisk mobber deg, men at du har misforstått situasjonen. Ikke sikkert de gidder å ha noe med deg å gjøre etter det, jeg hadde i alle fall ikke ville omgås en som feilaktig beskyldte meg for å mobbe. De innkluderer jo barnet ditt, er ikke det det viktigste? Etter mange år på kg så har jeg lært at i saker som denne er situasjonen aldri helt slik ts legger den frem til å begynne med, og vi har bare din versjon. 

Anonymous poster hash: 0f694...d07

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det har så mye for seg å ta dette opp på et foreldremøte å snakke fra levra. Det er voksne mennesker det er snakk om og de komme ikke til å endre oppførsel pga. av en liten tale der du forteller hvordan du har det osv. Det vil bare bli en usedvanlig klein stemning, og det vil ende opp med at du bli samtaleemnet.

 

Bare vær glad for at barnet ditt blir tatt godt i mot, det er det viktigste. Så får du bare gi litt faen i de, er ikke verdt tiden din uansett.

Anonymous poster hash: 196b3...fd7

[lulus]

Det er ikke sikkert at det du oppfatter er det som er reelt. Du omtaler dessuten deg selv som ung mor, oppfører du deg som unge mødre kategorien så forstår jeg godt at ikke de ander er begeistret, da fremstår du nok som barnslig og ganske dum. Jeg hadde heller ikke tatt det opp på foreldremøte, da risikerer du bare å bli "hun der som følte seg mobbet", uten at de andre faktisk mobber deg, men at du har misforstått situasjonen. Ikke sikkert de gidder å ha noe med deg å gjøre etter det, jeg hadde i alle fall ikke ville omgås en som feilaktig beskyldte meg for å mobbe. De innkluderer jo barnet ditt, er ikke det det viktigste? Etter mange år på kg så har jeg lært at i saker som denne er situasjonen aldri helt slik ts legger den frem til å begynne med, og vi har bare din versjon.

Anonymous poster hash: 0f694...d07

Kan love deg at du fremstår som ganske dum og barnslig i dette innlegget. Det er vanlig folkeskikk å inkludere andre i settinger som ts her fremlegger, om man så skulle være " mindre begeistret" for vedkommende. Man trenger ikke be hverandre hjem på kaffe, men man holder ikke en annen voksen utenfor i en setting som skal være felles for både voksne og barn.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hvordan du føler det. Jeg var stemor før og jeg og eksen var i en sånn setting. Der sitter jeg alene med en gjeng godt voksne mødre. De satt der og snakket om hvor umoden jenter på min alder er og egner seg ikke som foreldre. Hun ene hadde selv en datter på min alder og jeg og mor til stedatteren er nøyaktig like gamle. Den gangen 24. Nå venter jeg min første og vil være over 30 når dette barnet starter på skolen. Håper ikke jeg fryser ut noen i tidlig 20 åra av foreldre da! Da håper jeg at noen sier i fra i så fall.

Anonymous poster hash: ad9f8...4ab

[AnonymBruker]

Som sagt, jeg er 26 år, blir 27 neste måned. Jeg er absolutt ikke en typisk ung mor, som oppfører seg deretter. Jeg er en voksen, reflektert kvinne, med hus og god jobb. Personlighetsmessig er jeg åpen, hyggelig og sosial. Jeg tror ikke jeg gir ut vibber som skriker typisk ung mor.

Men uansett om det så hadde vært slik, så tenker jeg det ikke hadde vært greit da heller.

Eksemplene jeg kom med er bare noen få av mange, og ja dette er jo bare min side av saken. Jeg hadde selv syntes det hadde vært interessant å høre de andre sin.

Og ja, det viktigste er at barnet blir godt tatt imot. Det er helt supert. Poenget er bare at det hadde vært fint å ikke føle seg utenfor. Det er aldri noe gøy å føle seg utenfor som voksen heller.

Takk for alle svar forresten

Anonymous poster hash: 82557...8bc

[Gjest Haaploes]

Æsj, TS, dette høres skikkelig kjedelig ut.

Er det sånn at disse foreldrene har mye med hverandre å gjøre ellers også? Spiller barna i samme klubb, har de gått i samme barnehage? Norsk sosialisering har en tendens til å være litt rar der, man må liksom "bevise" tilhørigheten sin når man er ny i en gruppe, mens andre steder blir man heller inkludert.

 

Hvis det er noen trøst, så har jeg som voksen skjønt at foreldrene mine ikke var en del av "the inner circel" blant foreldrene i idrettsklubben jeg var aktiv i. De hadde en helt annen utdannelse og livssituasjon, samt andre interessefelt. I dag er jeg veldig, veldig glad for at de likevel bet tennene sammen, for jeg elsket virkelig den sporten.

 

Klem til deg, og føler du for å rase kan du alltids sende meg en PM med politisk ukorrekt edder og galle

[Gjest Gjest_frisk]

 

Det er ikke sikkert at det du oppfatter er det som er reelt. Du omtaler dessuten deg selv som ung mor, oppfører du deg som unge mødre kategorien så forstår jeg godt at ikke de ander er begeistret, da fremstår du nok som barnslig og ganske dum. Jeg hadde heller ikke tatt det opp på foreldremøte, da risikerer du bare å bli "hun der som følte seg mobbet", uten at de andre faktisk mobber deg, men at du har misforstått situasjonen. Ikke sikkert de gidder å ha noe med deg å gjøre etter det, jeg hadde i alle fall ikke ville omgås en som feilaktig beskyldte meg for å mobbe. De innkluderer jo barnet ditt, er ikke det det viktigste? Etter mange år på kg så har jeg lært at i saker som denne er situasjonen aldri helt slik ts legger den frem til å begynne med, og vi har bare din versjon. 

Anonymous poster hash: 0f694...d07

 

De gidder jo ikke ha noe med henne å gjøre nå heller, så hva er det å tape?

 

Og hvis hun så hadde vært "barnslig og ganske dum", hadde det vært greit av de andre foreldrene (som har ansvar for å oppdra barn til å være snille og hyggelige mot andre mennesker!!) å utestenge henne? Jeg vil si det er enda mer "barnslig og ganske dumt".

[AnonymBruker]

Litt inspirert av en annen tråd her.

Jeg er en av de som alltid føler meg utenfor, og lite inkludert på arrangementer osv hvor alle foreldre møtes med barna. Både på skole og bhg.

Jeg er yngre enn de andre, men er ikke så alt for ung heller. Jeg er 26 år gammel. Men pga jeg er yngst føler jeg meg litt sett ned på. Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere meg selv med de andre, men jeg blir fryst veldig ut. Ingen gidder å snakke til meg, de svarer bare kort å går sin vei hvis jeg spør om noe. Har også opplevd at noen har sittet å stirret på meg, når de har trodd jeg ikke har sett det. Jeg føler meg veldig alene, og litt dum når alle foreldre møtes sånn, siden jeg blir sittende alene uten noen som ønsker å snakke med meg. Jeg kan også gi noen eksempeler:

Det var rett før sommeren, og det var sommeravslutning. En av fedrene i klassen spurte høyt om det var noen andre som skulle på stranda dagen etter, om noen ville sitte med dem så barna kunne leke sammen. Jeg sa at vi tenkte oss på stranda. Ingen brydde seg, og tro meg, de hørte det. Det var mange som slang seg på strandturen, og de snakket om hvor koselig det skulle bli. Da sa jeg ' ja, det er koselig at vi kan samles utenfor skolen også, det blir sikkert morro for barna' da bare så noen på meg med et tomt blikk, for så å snakke videre med hverandre. Da trakk jeg meg ut av samtalen. Vi kom likevel vi da, og alle hilste på barnet mitt og barnet begynte å leke med de andre. Og det er det viktigste. Men jeg synes det var litt vondt at jeg følte jeg måtte sitte noen meter bortenfor de andre, fordi jeg følte de ikke ville ha meg der. Ingen hilste på meg heller, jeg sa hei, men ingen sa det tilbake.

Husker også vi var på en grilltur om vinteren som sånn "bli kjent tur" en gang. Jeg hadde laget pinnedeig til pølser til alle, som jeg tok med. Så sa jeg hyggelig ' de som vil ha må bare ta, jeg har laget sånn at det er nok til alle'. Alle bare så dumt på meg, kun en sa litt sånn usikkert 'åja, hehe så hyggelig'. Men ingen tok noe. Så kom en av de eldre mødrene, hun hadde også tatt med seg pinnedeig. Og da ble alle kjempe glade og alle kastet seg nesten over det.

Noen andre som opplever dette? Det er litt sårt :/

Anonymous poster hash: 82557...8bc

Bor på på landet eller i Oslo?

Anonymous poster hash: b192b...07a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hvordan du føler det. Jeg var stemor før og jeg og eksen var i en sånn setting. Der sitter jeg alene med en gjeng godt voksne mødre. De satt der og snakket om hvor umoden jenter på min alder er og egner seg ikke som foreldre. Hun ene hadde selv en datter på min alder og jeg og mor til stedatteren er nøyaktig like gamle. Den gangen 24. Nå venter jeg min første og vil være over 30 når dette barnet starter på skolen. Håper ikke jeg fryser ut noen i tidlig 20 åra av foreldre da! Da håper jeg at noen sier i fra i så fall.

Anonymous poster hash: ad9f8...4ab

Fars kjæreste/samboer/kone?

Hvis drikke er barnets mor så fryser foreldresettinger deg ut - slik er det i vår barnehage: kun tillatt for ekte foreldre (såfremt de lever da).

Anonymous poster hash: b192b...07a

[AnonymBruker]

Kan love deg at du fremstår som ganske dum og barnslig i dette innlegget. Det er vanlig folkeskikk å inkludere andre i settinger som ts her fremlegger, om man så skulle være " mindre begeistret" for vedkommende. Man trenger ikke be hverandre hjem på kaffe, men man holder ikke en annen voksen utenfor i en setting som skal være felles for både voksne og barn.

Poenget mitt er at selv om ts ikke føler seg innkludert, betyr ikke det at de ikke har prøvd. Kun en side av saken som er presentert her. 

 

De gidder jo ikke ha noe med henne å gjøre nå heller, så hva er det å tape?

 

At de ikke inkluder barnet. 

Anonymous poster hash: 0f694...d07

[AnonymBruker]

Fars kjæreste/samboer/kone?

Hvis drikke er barnets mor så fryser foreldresettinger deg ut - slik er det i vår barnehage: kun tillatt for ekte foreldre (såfremt de lever da).

Anonymous poster hash: b192b...07a

Fysj for noen ekle mennesker.. :/

Anonymous poster hash: 8f351...6a1

[GørilB]

Fars kjæreste/samboer/kone?

Hvis drikke er barnets mor så fryser foreldresettinger deg ut - slik er det i vår barnehage: kun tillatt for ekte foreldre (såfremt de lever da). Anonymous poster hash: b192b...07a

Tenk på hva dere lærer barna deres med den holdningen.

[minister-mio]

Bor på på landet eller i Oslo?Anonymous poster hash: b192b...07a

er det enten eller

[AnonymBruker]

Så rystende å lese. Det er en del tankeløse foreldre der ute.

Jeg er over 40 og bryr meg ikke om hvor gamle de andre foreldrene er. En av de jeg liker best i foreldregruppa er en alenemor på 25 år.

Kanskje du kan ta en liten prat med læreren under fire øyne? Det er viktig å få vekket disse folka på et vis.

Anonymous poster hash: 2a70f...ada

[Euphemia]

er det enten eller

Haha, hos oss kaller vi alt utenfor Ring 3 for utlandet 😉

[lulus]

Poenget mitt er at selv om ts ikke føler seg innkludert, betyr ikke det at de ikke har prøvd. Kun en side av saken som er presentert her.

At de ikke inkluder barnet.

Anonymous poster hash: 0f694...d07

Når den ene siden av saken blir presentert slik den gjør her, er den ganske talende. Synes ikke det finnes så mange unnskyldninger for at voksne mennesker ikke skal kunne oppføre seg som, vel, voksne mennesker. Og du, selv om barnet blir inkludert er det naivt å tro at barn ikke legger merke til denne type oppførsel, som f.eks at ingen snakker med moren som er med barnet. Barn lærer av voksne.