Foreldre som ikke inkluderer andre foreldre.

[AnonymBruker]

Kan det være at noen på gruppa misliker deg, og at de har satt ut rykter om deg? Syns det er ganske rart at alle foreldre snur ryggen til om du er så omgjengelig som du sier du er. Enten er det noe du ikke forteller oss, eller så er det noe som foregår bak sceneteppet.

Anonymous poster hash: 423d9...cbe

[AnonymBruker]

Jeg vet at hun ene med litt høy status blandt foreldrene ikke liker meg så godt. Det merket jeg fra den første gangen jeg hilste på hun. Jeg er egentlig litt usikker på hvorfor, for jeg har ikke gjort henne noe, og hun ikke meg noe. Men om hun kan ha satt ut noen rykter vet jeg svært lite om. Tror vel egentlig ikke det heller.

Jeg forteller ting akkurat som det er. Jeg tror det kanskje kan handle om at jeg også er alenemor for noen. Alle andre av foreldrene i klassen til barnet mitt, ja faktisk alle er enten gift eller samboere. Og det er jo kjempe flott. Men jeg er alene. Ble det for litt over 1 år siden. Mulig det gjør at de tenker sitt. Men det er ikke greit å fryse meg ut fordet.

Vi trenger ikke bli bestevenner, men de kan vel ta seg bryet med å inkludere meg litt. Jeg tror at mange av dem ville likt meg hvis de hadde bare gitt meg en sjanse

Anonymous poster hash: 82557...8bc

[AnonymBruker]

Æsj, TS, dette høres skikkelig kjedelig ut.

Er det sånn at disse foreldrene har mye med hverandre å gjøre ellers også? Spiller barna i samme klubb, har de gått i samme barnehage? Norsk sosialisering har en tendens til å være litt rar der, man må liksom "bevise" tilhørigheten sin når man er ny i en gruppe, mens andre steder blir man heller inkludert.

Hvis det er noen trøst, så har jeg som voksen skjønt at foreldrene mine ikke var en del av "the inner circel" blant foreldrene i idrettsklubben jeg var aktiv i. De hadde en helt annen utdannelse og livssituasjon, samt andre interessefelt. I dag er jeg veldig, veldig glad for at de likevel bet tennene sammen, for jeg elsket virkelig den sporten.

Klem til deg, og føler du for å rase kan du alltids sende meg en PM med politisk ukorrekt edder og galle

Tusen takk for tilbudet, skal ha det i bakhodet

Jeg er litt usikker, men jeg tror at noen har barn med felles aktivitet. Så noen har muligens et tettere bånd av det.

Barnet mitt går også på en aktivitet. Men det er teaterskole, og de fleste andre driver med ballspill og sånt har jeg forstått. Det ønsker ikke barnet mitt foreløpig. Men kommer ønsket om det, får barnet starte på det også

Anonymous poster hash: 82557...8bc

[AnonymBruker]

Jeg føler det litt på samme måten, men av andre grunner. Jeg drikker ikke alkohol. Da mannen min en gang snakket om det blant de andre foreldrene i et barneselskap han fulgte ungen vår til, så fikk han høre tydelig tilbake "da vet vi hvem som ikke skal bli invitert på fest i alle fall!"

 

Jeg er ikke noe festmenneske i utgangspunktet, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man ikke kan bli invitert likevel. 

 

Og vi er foreldre til barn som lærer at de ikke skal mobbe andre barn.....

Anonymous poster hash: 8c50e...641

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen, dessverre. Ikke så ille som det du har opplevd, men jeg føler meg ikke inkludert av de andre foreldrene. Jeg er også yngre enn de fleste andre foreldrene, og er i tillegg alenemor.

Jeg føler meg så utafor og gruer meg til foreldremøter og slikt.

 

Klem til deg

Anonymous poster hash: f19df...7d6

[AnonymBruker]

Fars kjæreste/samboer/kone?

Hvis drikke er barnets mor så fryser foreldresettinger deg ut - slik er det i vår barnehage: kun tillatt for ekte foreldre (såfremt de lever da).

Anonymous poster hash: b192b...07a

Nå har jeg og far til det barnet gått fra hverandre. Men var fars kjæreste og det gikk ikke på hvem jeg var. Det gikk direkte på alder. Mor og far til barnet opplevde det samme.

Synes forsåvidt det er synd at steforeldre blir behandlet sånn i samfunnet. Men så er det ekstremt her på kg også.

Jeg sørget for at jeg holdt meg til det mor og far var komfortabel med. Begge de satte pris på at jeg var delaktig og jeg hadde et godt forhold til mor.

Anonymous poster hash: ad9f8...4ab

[AnonymBruker]

Det er trist at du opplever de andre foreldrene slik. Jeg håper og tror at ingen av foreldrene i mine barns klasser føler det slik. Jeg har aldri tenkt over hvor gamle de andre foreldrene er, men uansett alder er det jo noen man går bedre overens med, noen man stopper og snakker litt mer med, mens andre sier man bare hei til. Det er uansett ikke greit å fryse ut noen eller være så lite inkluderende som det du skisserer. Hva om du prøver å bli bedre kjent med de andre på tomannshånd? En liten prat hvis du treffer på dem når du henter? Eller neste gang barnet ditt har besøk inviterer du foreldren som leverer inn på en kaffe og en prat eller at de kan gjøre det når de henter i stedet. Det er ofte lettere å bli kjent på denne måten og har man først blitt litt mer kjent skal det mer til før man oppfører seg dårlig mot noen. I klassene til mine barn har vi hvert år hatt mammakveld (og pappaene har pappakveld). Vi har som oftest gått ut og spist, men har noen god plass kan man jo invitere hjem til seg også. Det er en hyggelig måte å bli kjent med de andre mødrene på. Hva om du drar i gang noe slikt? Jeg håper du får et bedre forhold til de andre mødrene.

Anonymous poster hash: 0d6cd...198

[AnonymBruker]

Jeg blir også ofte "glemt" av de andre foreldrene når det f.eks skal tas en avgjørelse eller det diskuteres om barna skal delta på en aktivitet osv. Noe presenteres som "alle foreldrene er enige", og så er verken jeg eller min mann informerte om at det var en sak en gang. Går igjen.

 

Her handler det om at mange av foreldrene kjenner hverandre privat og minst en fra hvert par jobber gjerne på en av de to største arbeidsplassene i nærområdet. Jeg og min mann er ikke fra området opprinnelig, jobber ikke på disse arbeisplassene og er både eldre og høyere utdannet enn de fleste andre. Så vi faller liksom litt på siden. Det er neppe vondt ment, men det er til å bli matt av at det skjer igjen og igjen. 

Anonymous poster hash: 0531c...b88

[AnonymBruker]

Så trist! Du er annerledes (yngre, kanskje andre interesser) og dermed ikke noen de kunne vært venner med om de hadde truffet deg utenom skolen. Og det eneste alternativet da er å ekskludere? De ser ikke selv at det er mobbing. De lærer det videre til barna sine. Og så går de på Facebook og deler artikler om mobbeofre og at "vi må gjøre noe", stakkars barn, osv.

 

Anti-mobbe-kampanjer burde sette fokus på at mobbing også skjer blant voksne, og på slike indirekte måter så mobberen innbiller seg at de engler som er snille mot alle!

 

Jeg tenker også at om noen ikke liker deg, så kan det hende at de synes det er litt utrygt med en singel attraktiv mor i nærheten av mennene deres...

 

Anonymous poster hash: 2027c...237

[AnonymBruker]

Jeg har det likt.. Er "ung", dvs jeg er ikke så ung (27), men jeg er yngst.. Og jeg og pappaen er ikke sammen lenger. Får null respons fra de fleste av de andre foreldrene, de har ingen interesse av å snakke med meg/oss på sommerfest o.l, selv om vi prøver så får vi bare "hei" før de går videre og setter seg i ring med noen av de andre "eldre" foreldrene. Syntes det er trist, spesielt når man merker at noen av foreldrene arrangerer at ungene leker sammen på fritiden, men det blir jo selvsagt ikke mitt barn inkludert i. Vet ikke helt hva man skal gjøre med sånt, hittil er barnet mitt under 3 år, men gruer meg mye til barnet blir eldre og med bursdager o.l.

Anonymous poster hash: bbf68...eda

[AnonymBruker]

Er alle like ille? Kunne du alliert deg med en, en mor som virker ikke blant de verste med et barn som ditt barn kunne bli med hjem/invitere hjem, så er du litt insisterende på å drikke kaffe, og forteller henne det akkurat som det er? Så har du henne å snakke med neste gang, bruke henne som brekkstang?

Jeg var i en litt motsatt situasjon, bare hyggelige (mot meg) "eldre" foreldre i vår førsteklasse, men unntaket var i den vennegruppen der vi havnet, der var de fem andre: Unge og utenlandske. Tilfeldig delt inn, men resten av foreldrene er kliss like meg og min mann, norske, over 40. Så ble det tre mødre som fant hverandre, og jeg var helt utenfor (de snakker russik og spansk seg imellom), samtidig som jeg så at de var ganske så utenfor når en eller to av dem kom på avslutning/foreldremøte/sommerfest, ingen andre hilste på dem en gang. Men jeg møtte opp og de møtte opp, og vi ble kjent og de viste seg å være riktig så hyggelige mot meg (vi har 20  års alderforskjell!) etterhvert, og jeg forsøkte og forsøker å inkludere dem når alle foreldrene treffes, introdusere dem til de andre, snakke om fritidsaktiviteter og bursdager, smake på deres mat først. For jeg ser, som du skriver, de har med mat som ingen smaker på, de hilses knapt på, deres problemstillinger blir ikke diskutert (er det kun norske bøker som teller i leseaksjonen, hvor får man leid skiutstyr til skiskolen).

 

Mange har nok med sitt, og alle tilsynelatende arrogante "eldre" foreldre er ikke så sosialt sikre de heller, og holder seg til sine, og kanskje de ikke tør å være "innpåslitne" på unge, kule foreldre med sikkert helt annen omgangskrets og interesser. Det er tryggest å holde seg til sine egne. Dine erfaringer viser jo at de er svært "umodne" sosialt.  Så du må være den voksne. 

 

Jeg ville heller ha tatt opp problemet med en eller to, enn på et foreldremøte.

Anonymous poster hash: f6fb9...20d

[-Missi-]

Jeg er også desidert yngst av alle foreldrene, her er og nesten alle samboere/gift o.l noen av de andre foreldrene ser jeg på fotball og korps til sønnen min, da hender det jeg prater litt med dem. På foreldremøter/skoleavslutninger blir de sittende sammen med partneren sin, og ser skeptisk på meg, merker med hele meg at det er en slags fientlighet i luften. Liker det ikke :/

Dette skjer når jeg er aleine.

Når min x møter opp så henger vi sammen, ja til og med er samboeren hans med noen ganger og da henger vi alle tre sammen, noen ganger prater vi jo med noen, men føler at det generelt er de "gamle" som henger sammen. Vet det er en til på 28 som er far der, jeg jobbet med han tidligere, men han møter nesten aldri opp da, vi prater hvis han er der.

 

Det er kansje litt sånn som noen sier, at i normale settinger,utenom foreldre ting, så er det ikke folk man hadde hengt med pga alder, alle er jo minst 10 år eldre enn meg, fra slutten av 30 åra til en god del langt i 50 åra... mamman min er 50 liksom, føles så merkelig hele greiene.

 

Vi får bare bite tenna sammen og holde ut for unga sin skyld.

[Biloba]

Du kan ta det opp med kontaktlæreren at miljøet blant foreldrene er dårlig, kanskje skolen kan noen triks for å skape mer lagånd i måten foreldremøter og andre begivenheter organiseres på.

[Gjest Gaea]

Tråden er ryddet for personangrep.

Marr, mod.
 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du har det kjipt. Dette er eldre mennesker vi snakker om som oppfører seg som barn (hvertfall fra din side av saken).

 

Jeg fikk vondt av å lese det du skrev om, fordi jeg har opplevd noe lignende, bare som elev på vg1 da, noe som sikkert er litt annerledes. 

 

Uansett vil jeg bare si at jeg syns det er bra du vil få prøve å gjort noe med dette, og så vidt jeg har forstått så går ikke dette utover barnet ditt, og det er kanskje det viktigste, siden h*n er på skolen hver dag.

 

Kanskje du kunne prøvd å lage kake til klassen engang? Foreldra hadde sikkert fått vite om det igjen, og sikkert tenkt seg om en gang eller to. Du kan jo lage kake pga. halloween som er snart, jul, påske etc. Liksom for å vise at du er villig til å ta del og gjøre noe for elevene? Kanskje foreldra tenker seg om da

Anonymous poster hash: 181e4...d9d