Frykt og Avsky ... med mere

[Gjest]

Innlegg nummer 100

[Gjest Zeitgeist]

Å herreverden, hvor ble helga av? 

 

Tenke, tenke, tenke ... jo, fredag grillet vi villsvin - men det smakte ikke noe godt, så jeg forble ved salat og soppstuing. Lørdag lagde vi Spaghetti Bolognese - rettere sagt, jeg lagde og instruerte min bedre halvdel da han har en lei tendens til å velge posebolognese (bleurgh). Søndagen forsvant i en verden av strikkepinner, garn, og mønsterkorrektur. 

 

Og så - ukeplanen:

- IKEA for å kjøpe speil og taklampe til badet (og alt det andre jeg plutselig finner ut at jeg bare må ha)

- strikke ferdig et par prøvesokker

- strikke ferdig og montere jakken min

- sette sprøyte på onsdag

- jobbmøte på torsdag

 

Tror faktisk det var alt. Burde være overkommelig. 

[Rumle]

Ikea!

 

Ha en fin uke

[Gjest Zeitgeist]

Ikea!

 

Ha en fin uke

 

Tusen takk, og det samme til deg herligste Rumle!

 

Jupp, IKEA - åstedet for mine hverdagslige eksistensielle kriser: "Hva er dette? Hva brukes det til? Har aldri sett noe slikt før, men hvis jeg ikke kjøper det sporenstreks, så har ikke livet mitt mening mer!!!". Og handlekurven vokser og vokser. 

[Rumle]

Tusen takk, og det samme til deg herligste Rumle!

 

Jupp, IKEA - åstedet for mine hverdagslige eksistensielle kriser: "Hva er dette? Hva brukes det til? Har aldri sett noe slikt før, men hvis jeg ikke kjøper det sporenstreks, så har ikke livet mitt mening mer!!!". Og handlekurven vokser og vokser. 

Ikea er farlig farlig altså!

 

https://www.youtube.com/watch?v=78Hgp12J2IA

Endret 12. oktober 2015 av Rumle

[Gjest]

Lafemmemauvaise = Hygge og fred

 

Jeg håper dere alle i denne dagboka får en fantastisk uke

[Gjest Zeitgeist]

Lafemmemauvaise = Hygge og fred

 

Jeg håper dere alle i denne dagboka får en fantastisk uke

 

Jack - go'gutten! Tusen takk og det samme til deg. 

[Gjest Citronella]

Hei! Jeg aner ikke, men jeg tror du liker både Radiohead og Sex Feet Under? Korriger om jeg tar feil

 

Uansett: https://www.youtube.com/watch?v=uGam9Z6PSWk

 

Også denne da: https://www.youtube.com/watch?v=eNwARV9tPUw.....

 

Du er fin du, Femme. 

[hog]

Hei! Jeg aner ikke, men jeg tror du liker både Radiohead og Sex Feet Under? Korriger om jeg tar feil

..

 

Det burde vel være obligatorisk for alle?

[Gjest Citronella]

Det burde vel være obligatorisk for alle?

He he! Der er jeg fullstendig enig! 

 

Men liker man Radiohead best før eller etter elektronika og eksentrisk? Kan ha mange diskusjoner om det på sene nachspiel.

[hog]

He he! Der er jeg fullstendig enig! 

 

Men liker man Radiohead best før eller etter elektronika og eksentrisk? Kan ha mange diskusjoner om det på sene nachspiel.

 

Etter, vanligvis. ...men så lenge jeg får rødvin skal jeg ikke kverulere!

[Gjest Citronella]

Etter, vanligvis. ...men så lenge jeg får rødvin skal jeg ikke kverulere!

Ahh! Italiensk rødvin! Snadder. Jeg er etter. Elektronika. Og Thom Yorke har da prestert magi solo.

[Gjest Zeitgeist]

Kjære Citronella og kjære Hog,

 

selvsagt liker jeg Radiohead og Six Feet Under. Og Thom Yorke har en stemme som tidvis er overjordisk. Og la oss ikke glemme tekstene - funklende diamanter i verbale kullminer.

[Gjest Citronella]

Kjære Citronella og kjære Hog,

selvsagt liker jeg Radiohead og Six Feet Under. Og Thom Yorke har en stemme som tidvis er overjordisk. Og la oss ikke glemme tekstene - funklende diamanter i verbale kullminer.

Jeg visste det. 😍

[hog]

Kjære Citronella og kjære Hog,

 

selvsagt liker jeg Radiohead og Six Feet Under. Og Thom Yorke har en stemme som tidvis er overjordisk. Og la oss ikke glemme tekstene - funklende diamanter i verbale kullminer.

 

Betryggende å høre!

I kveld/natt er jeg dog en smule melankolsk og lar Tom Waits sette stemningen.

[Gjest Zeitgeist]

Du och jag Döden ...

 

De siste dagene har vært preget av tanker om Døden. Om det siste farvel. Om å ta den siste avskjed. Om å forsone seg med Døden. Befrielsen. Reisen inn i det ukjente. Den andre siden. Et bedre sted. Der hvor vi alle skal møtes igjen.

 

Men uansett hvor mye jeg prøver å gi Døden et forsmykket navn, noe som kan gi trøst, så forblir realitetene det samme. Og realiteten er brutal og hard og grusom. Og hverken tårer eller søvn kan stilne virkelighetens storm. Den er der like fullt når jeg åpner øynene. Eller tørker vekk enda en kopp tårer. 

 

Jeg er barnløs. Mer eller mindre ufrivillig. Så da foreldrene mine fikk en valp på fjorten år siden, ble den raskt mitt "barn". Mitt "barn" som sov i senga mi, som lå på fanget mitt, som gikk på turer i skog og fjell. Min venn. To år senere overtok foreldrene mine nok en hund. Eieren var omkommet, og vi fikk en ett år gammel valp i huset. Nok et "barn". Nok en hund som klatret i senga mi når jeg gikk og la meg. Nok en hund som ble yr av glede bare jeg sa "Tur". Nok en venn. 

 

Minner fungerer av og til som en kjernereaksjon. Man husker en ting og dette igjen bringer frem andre minner. Et tre av erindringer. Hver gren og hver kvist et nytt minne. 

 

For to dager siden fikk jeg en telefon. Det var pappa. Han fortalte at det ikke stod bra til med hundene. Med Svarteper og Karamellen. De er såpass gamle at vi vet hva som forestår. Og selv om jeg ønsker og håper at de sovner inn av seg selv i stedet for ei sprøyte hos dyrlegen, så er det så forbannet vondt å tenke på at når jeg reiser hjem til jul, vil høyst sannsynlig ikke Svarteper og Karamellen stå logrende i gangen for å møte meg. Den svake duften av sjokolade fra pelsen til Svarteper, og duften av snø fra Karamellens pels vil ikke lenger være der. Jeg vil ikke lenger bli vekket av Svarteper midt på natta når han "pent spør" om han kan få komme opp i senga. Jeg vil ikke lenger våkne av at Karamellen borer nesen sin ned i halsgropa mi. 

 

Så her er vi da, du og jeg Døden. Og mine "barn". 

 

[hog]

Noen ganger blir ord fattige.

[Gjest Citronella]

Du och jag Döden ...

De siste dagene har vært preget av tanker om Døden. Om det siste farvel. Om å ta den siste avskjed. Om å forsone seg med Døden. Befrielsen. Reisen inn i det ukjente. Den andre siden. Et bedre sted. Der hvor vi alle skal møtes igjen.

Men uansett hvor mye jeg prøver å gi Døden et forsmykket navn, noe som kan gi trøst, så forblir realitetene det samme. Og realiteten er brutal og hard og grusom. Og hverken tårer eller søvn kan stilne virkelighetens storm. Den er der like fullt når jeg åpner øynene. Eller tørker vekk enda en kopp tårer.

Jeg er barnløs. Mer eller mindre ufrivillig. Så da foreldrene mine fikk en valp på fjorten år siden, ble den raskt mitt "barn". Mitt "barn" som sov i senga mi, som lå på fanget mitt, som gikk på turer i skog og fjell. Min venn. To år senere overtok foreldrene mine nok en hund. Eieren var omkommet, og vi fikk en ett år gammel valp i huset. Nok et "barn". Nok en hund som klatret i senga mi når jeg gikk og la meg. Nok en hund som ble yr av glede bare jeg sa "Tur". Nok en venn.

Minner fungerer av og til som en kjernereaksjon. Man husker en ting og dette igjen bringer frem andre minner. Et tre av erindringer. Hver gren og hver kvist et nytt minne.

For to dager siden fikk jeg en telefon. Det var pappa. Han fortalte at det ikke stod bra til med hundene. Med Svarteper og Karamellen. De er såpass gamle at vi vet hva som forestår. Og selv om jeg ønsker og håper at de sovner inn av seg selv i stedet for ei sprøyte hos dyrlegen, så er det så forbannet vondt å tenke på at når jeg reiser hjem til jul, vil høyst sannsynlig ikke Svarteper og Karamellen stå logrende i gangen for å møte meg. Den svake duften av sjokolade fra pelsen til Svarteper, og duften av snø fra Karamellens pels vil ikke lenger være der. Jeg vil ikke lenger bli vekket av Svarteper midt på natta når han "pent spør" om han kan få komme opp i senga. Jeg vil ikke lenger våkne av at Karamellen borer nesen sin ned i halsgropa mi.

Så her er vi da, du og jeg Døden. Og mine "barn".

H&R.jpg

Jeg må få litt tid på meg nå. Jeg er også ufrivillig barnløs. Og løpet er kjørt.

[Gjest]

Hyggelig å se deg igjen her på forumet hog, har knapt sett deg her på forumet de siste månedene

 

 

Du och jag Döden ...

 

De siste dagene har vært preget av tanker om Døden. Om det siste farvel. Om å ta den siste avskjed. Om å forsone seg med Døden. Befrielsen. Reisen inn i det ukjente. Den andre siden. Et bedre sted. Der hvor vi alle skal møtes igjen.

 

Men uansett hvor mye jeg prøver å gi Døden et forsmykket navn, noe som kan gi trøst, så forblir realitetene det samme. Og realiteten er brutal og hard og grusom. Og hverken tårer eller søvn kan stilne virkelighetens storm. Den er der like fullt når jeg åpner øynene. Eller tørker vekk enda en kopp tårer. 

 

Jeg er barnløs. Mer eller mindre ufrivillig. Så da foreldrene mine fikk en valp på fjorten år siden, ble den raskt mitt "barn". Mitt "barn" som sov i senga mi, som lå på fanget mitt, som gikk på turer i skog og fjell. Min venn. To år senere overtok foreldrene mine nok en hund. Eieren var omkommet, og vi fikk en ett år gammel valp i huset. Nok et "barn". Nok en hund som klatret i senga mi når jeg gikk og la meg. Nok en hund som ble yr av glede bare jeg sa "Tur". Nok en venn. 

 

Minner fungerer av og til som en kjernereaksjon. Man husker en ting og dette igjen bringer frem andre minner. Et tre av erindringer. Hver gren og hver kvist et nytt minne. 

 

For to dager siden fikk jeg en telefon. Det var pappa. Han fortalte at det ikke stod bra til med hundene. Med Svarteper og Karamellen. De er såpass gamle at vi vet hva som forestår. Og selv om jeg ønsker og håper at de sovner inn av seg selv i stedet for ei sprøyte hos dyrlegen, så er det så forbannet vondt å tenke på at når jeg reiser hjem til jul, vil høyst sannsynlig ikke Svarteper og Karamellen stå logrende i gangen for å møte meg. Den svake duften av sjokolade fra pelsen til Svarteper, og duften av snø fra Karamellens pels vil ikke lenger være der. Jeg vil ikke lenger bli vekket av Svarteper midt på natta når han "pent spør" om han kan få komme opp i senga. Jeg vil ikke lenger våkne av at Karamellen borer nesen sin ned i halsgropa mi. 

 

Så her er vi da, du og jeg Døden. Og mine "barn". 

Jeg må få litt tid på meg nå. Jeg er også ufrivillig barnløs. Og løpet er kjørt.

Endret 14. oktober 2015 av Jacklost

[hog]

Hyggelig å se deg igjen her på forumet hog, har knapt sett deg her på forumet de siste månedene

...

 

Takk for det, har nok vært her, men viktig å holde -skillsene ved like!