Dra til Danmark for duotest?

[AnonymBruker]

Jeg tok fostervannsprøve. Gynekolog sa til meg at "går det galt, ville det stort sett gått galt uansett". Uansett ønsket vi et sikrere svar enn duotesten.

Har sett hvilken sorg det er for familien å innse at de ikke lenger kan ta hånd om sitt Down's barn. Ikke alle er like velfungerende som Tangerudbakken!! Og for øvrig viser jo testen de to andre kromosomsykdommene, som innebærer at fosteret/barnet ikke er levedyktig.

Anonymous poster hash: 18608...40a

Duotesten er da like bra (bedre?) enn forstervannsprøve?

For vår del er det snakk om spesielt å oppdage syndromer det fosteret er levedyktig.

Syns det er ganske interresant at ved tilbud om forstervannsprøve når man er 38 er Ok, men før dette så er man plutselig et monster..

Klarer ikke ta de utsagnene over her seriøst. Ser for meg samme menneskene stå med plakater utenfor sykehus som utfører abort og skriker "abort er drap".

Anonymous poster hash: e5066...22f

[AnonymBruker]

Duotesten er da like bra (bedre?) enn forstervannsprøve?

For vår del er det snakk om spesielt å oppdage syndromer det fosteret er levedyktig.

Syns det er ganske interresant at ved tilbud om forstervannsprøve når man er 38 er Ok, men før dette så er man plutselig et monster..

Klarer ikke ta de utsagnene over her seriøst. Ser for meg samme menneskene stå med plakater utenfor sykehus som utfører abort og skriker "abort er drap".

Anonymous poster hash: e5066...22f

Der fosteret IKKE er levedyktig skulle det stå.

Anonymous poster hash: e5066...22f

[AnonymBruker]

 

Jeg blir litt uvel av å lese her!

"ønske noen smerte"

"sykdom skal bekjempes!"

Dere er klar over at det er mennesker det er snakk om her?! 

Jeg håper ingen av dere får et barn med spesielle behov! For hva ville dere gjort? Skammet dere? Over at dere ikke fikk det perfekte? 

Personlig mener jeg et barn med downs syndrom er mye mer verdt enn en person som mener at andre mennesker burde UTRYDDES! 

 

Anonymous poster hash: be585...e30

 

 

Nei, det er sykdom vi snakker om her. 

Anonymous poster hash: 76638...1f4

[AnonymBruker]

Duotesten er da like bra (bedre?) enn forstervannsprøve?

For vår del er det snakk om spesielt å oppdage syndromer det fosteret er levedyktig.

Syns det er ganske interresant at ved tilbud om forstervannsprøve når man er 38 er Ok, men før dette så er man plutselig et monster..

Klarer ikke ta de utsagnene over her seriøst. Ser for meg samme menneskene stå med plakater utenfor sykehus som utfører abort og skriker "abort er drap".

Anonymous poster hash: e5066...22f

Duotesten gir ikke like sikkert svar som fostervannsprøve.

Anonymous poster hash: 18608...40a

[AnonymBruker]

Duotesten gir ikke like sikkert svar som fostervannsprøve.

Anonymous poster hash: 18608...40a

Ok, da har jeg misforstått

Anonymous poster hash: e5066...22f

[AnonymBruker]

Fy fader så mye dritt TS skal ta imot?! Ærlig talt!

Det er vel ingen som vil ha et sykt barn. Men dersom man får det så klarer de fleste omstillingen. TS sier ingenting om å fjerne fosteret. Kanskje hun kun ønsker å forberede seg dersom barnet skulle være sykt? Jeg mener allikevel det er mer legitimt å ta abort dersom fosteret er sykt enn kun fordi "det ikke passer akkurat nå". Det er heller ikke til å stikke under en stol at disse barna koster samfunnet mye penger. Det krever også mer ressurser og oppfølging enn et barn uten kromosomfeil. Det er ingen helsepersonell i Danmark som nekter mødre å føde barn med kromosomavvik. Men de tilbyr testene til de som ønsker det slik at man kan ta avgjørelsen selv. I Norge velger man derimot å nekte kvinner slike tester og ved tidlig UL har man nærmest ikke "lov" å informere om de avvikene man finner..? Det er utrolig at gravide kvinner skal måtte famle i blinde her til lands. Mange bekymrer seg unødvendig nettopp på grunn av mangel på testing. Jeg mener det er en menneskerett og at alle burde fått tidlig UL og duotest i Norge dersom man ønsker det.

Anonymous poster hash: fcb74...0fc

[Teeny]

Duotesten er en ultralyd undersøkelse og blodprøve. De tar alder til mor i beregning og så kalkulerer de ut i fra alt dette sannsynligheten for kromosomfeil. Det er sannsynlighetsregning og ikke sikker diagnose. Selv om man har høy score så må man uansett ta fostervannsprøve videre for å få sikkert svar. Det er også mulig i Norge å ta ultralyd privat i uke 12 og ta nakkefold screening og se på annen anatomi. Er enkelte ting som kan avdekkes allerede da, feks hvis det skulle være noe alvorlig defekt uforenelig med liv, så kan man bli henvist videre hvis det skulle være noen problemer. Så er det ultralyd i uke 18-20 for å se mer nøye på anatomien.

[Teeny]

Er helt annerledes i utlandet. Jeg skal føde i et EU land. På sykehuset ble jeg spurt om duo test resultatet, men siden jeg var i Norge da så har jeg ikke fått tatt det og nå var det jo for sent å ta det der. Da ønsket de nakke screening resultatet, som jeg hadde siden jeg selv betalte for UL i uke 12. I det landet jeg var i får alle tilbud om duotest og tidlig ultralyd. Får inntrykk av at Norge skiller seg sånn ut i forhold til akkurat det og derfor er undersøkelser i svangerskapet her mye mindre enn de fleste andre land i Europa.

 

Syns ultralyd i uke 18 er sent egentlig. Har lest om en kvinne som bare gikk til OUL i Norge og fikk ikke vite før da at fosteret manglet hjerne og måtte ta abort såpass sent... Det samme skjedde med en jeg kjenner som bor i Nederland. Hun fikk heldigvis vite det på ultralyd i uke 12 ca og kunne ta abort allerede da. Sånne ting kan jo bli avdekket tidligere og da er jo abort anbefalt siden det uansett ikke er forenelig med liv.

[AnonymBruker]

Duotesten er da like bra (bedre?) enn forstervannsprøve?

For vår del er det snakk om spesielt å oppdage syndromer det fosteret er levedyktig.

Syns det er ganske interresant at ved tilbud om forstervannsprøve når man er 38 er Ok, men før dette så er man plutselig et monster..

Klarer ikke ta de utsagnene over her seriøst. Ser for meg samme menneskene stå med plakater utenfor sykehus som utfører abort og skriker "abort er drap".

Anonymous poster hash: e5066...22f

Grunnen til at alderen 38 er valgt er at da er sannsynligheten for at det er kromosomavvik høyere enn risikoen for skade ved fostervannsprøve. Er man yngre enn 38 er det altså høyere sannsynlighet for at fostervannsprøven fører til noe galt enn at den oppdager noe galt.

Anonymous poster hash: afce2...d52

[AnonymBruker]

Grunnen til at alderen 38 er valgt er at da er sannsynligheten for at det er kromosomavvik høyere enn risikoen for skade ved fostervannsprøve. Er man yngre enn 38 er det altså høyere sannsynlighet for at fostervannsprøven fører til noe galt enn at den oppdager noe galt.

Anonymous poster hash: afce2...d52

Ja? Jeg ser uansett ikke forskjellen. Det er helt frivillig, og man har mindre mulighet til å oppdage sykt foster pga alder. Begge grupper ønsker å se om det er sannsynlig med sykt foster. Hvorfor er det Ok når man er 38, men ikke når man er 34? Man er liksom et verre menneske fordi man ønsker å sjekke seg for akkurat det samme. Eneste forskjellen er at sannsynligheten er noe høyere ved høyere alder.

I andre land, så nærme som Sverige og Danmark får alle gravide tilbud om sjekk.

Det er bare Norge som skal være vanskelige.

Anonymous poster hash: e5066...22f

[AnonymBruker]

Grunnen til at alderen 38 er valgt er at da er sannsynligheten for at det er kromosomavvik høyere enn risikoen for skade ved fostervannsprøve. Er man yngre enn 38 er det altså høyere sannsynlighet for at fostervannsprøven fører til noe galt enn at den oppdager noe galt.

Anonymous poster hash: afce2...d52

Ser nå at jeg leste svaret ditt feil.

Uansett er det her snakk om duotest som ikke er skadelig på noen måte.

Men man er likevel et monster om man er under 38.. Er man over så er det helt Ok..

Anonymous poster hash: e5066...22f

[AnonymBruker]

Ser nå at jeg leste svaret ditt feil.

Uansett er det her snakk om duotest som ikke er skadelig på noen måte.

Men man er likevel et monster om man er under 38.. Er man over så er det helt Ok..

Anonymous poster hash: e5066...22f

De som er imot duotest synes nok ikke det er helt greit for de som er eldre enn 38 heller, men det er noe med at det er tyngre for en 40-åring å ta seg av et barn med spesielle behov hele livet, enn en 25-åring.

Anonymous poster hash: afce2...d52

[AnonymBruker]

Kan noen av dere sinteste her forklare meg hvorfor det er ok med fostervannsprøve etc. når man har fylt 38, men ikke før?

Anonymous poster hash: 0886f...8ed

[AnonymBruker]

Kan noen av dere sinteste her forklare meg hvorfor det er ok med fostervannsprøve etc. når man har fylt 38, men ikke før?

Anonymous poster hash: 0886f...8ed

Bytt ut fostervannsprøve med duotest.

Anonymous poster hash: afce2...d52

[dr.Zhivago]

Det er mulig å ta blodprøve privat i Norge. Sendes til Tyskland bl.a, den sjekker for trisomi(som er de 3 syndromene du refererer til). Jeg fikk tilbud om det med minstemann (37 år ved fødsel), men valgte ikke pga gode "odds" ved vanlig ultralyd (privat).

[AnonymBruker]

Kan noen av dere sinteste her forklare meg hvorfor det er ok med fostervannsprøve etc. når man har fylt 38, men ikke før? Anonymous poster hash: 0886f...8ed

Jeg er ikke en av de sinte her inne, men måtte bare svare på dette. Jeg ser ingen forskjell på under og over 38. Er selv over aldersgrensen og prøver på et lillesøsken til mine tre barn, og har ingen planer om å ta noen tester utover OUL hvis vi er heldige nok til at det klaffer. Min innstilling er at jeg får det barnet jeg får, om det nå er sånn eller slik. Og det er så mye som kan skje at jeg ville ikke følt meg "trygg" uansett, det er alltid en risiko ved å få barn (og ha barn, ikke minst)

Men det er min personlige mening, og hva andre gjør har jeg ingen sterke meninger om. Men jeg måtte bare påpeke at det ikke er alle skeptikere som synes at testing er helt uproblematisk bare mor er gammel nok.

Anonymous poster hash: 41b85...c84

[MissGrey]

Jeg har bare et lite spørsmål til dere som er så opptatt av å "kvitte" dere med et foster som kanskje ikke er levedyktig. Har dere tenkt gjennom det? Skikkelig? 

 

Jeg fikk siste barnet når jeg var 42, og vi tok duotest for å være forberedt dersom det skulle være noe galt. Vi fikk elendige resultater (1:2 sjanse for alvorlig defekt, legen på Rikshospitalet hadde aldri gitt ut så dårlige tall før), og jeg valgte å ta morkakeprøve, også for å være forberedt. Vi gikk i stor usikkerhet i 3 måneder før vi fikk svar om at det antagelig ikke var noe galt, men jeg klarte ikke slappe av resten av graviditeten. Jenta vår er 100 % frisk, ingenting galt overhodet.

 

Hadde vi fått beskjed om at fosteret ikke var levedyktig mer enn en dag eller to så hadde jeg tatt den dagen eller de to, og levd på de minnene resten av livet. Jeg hadde ihvertfall holdt henne og gitt henne det jeg kunne. Vi hadde gitt henne en grav og vi hadde visst at hun hadde møtt mammaen og pappaen sin før hun ble borte. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke skjønner de som da heller ville valgt å ikke ta de få stundene de kan få med barnet. Jeg fatter det bare ikke. Når man har kjent liv må det da være vanskelig å bare ta det bort? Fordi man tror at man ikke "orker" å gå gjennom det som kommer. Men er det bare vondt? Er det ikke også en enorm opplevelse? Å treffe sitt eget barn? Klemme det og holde det?

 

Jeg vet at mange sier at de ikke ville klart det. De ville ikke orket. Men vet du hva? Det ville du! For man har ikke noe valg. Når man velger å få barn så har man ingen garantier. Ting kan skje. Og man takler det, og man vokser på det. Vet en at en har så svak psyke at man ikke klarer noe slik burde man ikke få barn. For man får ingen garanti.

 

Jeg dømmer ingen, og mener ikke noe vondt, jeg bare skjønner det ikke, skal alt være så lettvint?

Endret 31. august 2015 av MissGrey

[AnonymBruker]

Jeg har bare et lite spørsmål til dere som er så opptatt av å "kvitte" dere med et foster som kanskje ikke er levedyktig. Har dere tenkt gjennom det? Skikkelig?

Jeg fikk siste barnet når jeg var 42, og vi tok duotest for å være forberedt dersom det skulle være noe galt. Vi fikk elendige resultater (1:2 sjanse for alvorlig defekt, legen på Rikshospitalet hadde aldri gitt ut så dårlige tall før), og jeg valgte å ta morkakeprøve, også for å være forberedt. Vi gikk i stor usikkerhet i 3 måneder før vi fikk svar om at det antagelig ikke var noe galt, men jeg klarte ikke slappe av resten av graviditeten. Jenta vår er 100 % frisk, ingenting galt overhodet.

Hadde vi fått beskjed om at fosteret ikke var levedyktig mer enn en dag eller to så hadde jeg tatt den dagen eller de to, og levd på de minnene resten av livet. Jeg hadde ihvertfall holdt henne og gitt henne det jeg kunne. Vi hadde gitt henne en grav og vi hadde visst at hun hadde møtt mammaen og pappaen sin før hun ble borte. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke skjønner de som da heller ville valgt å ikke ta de få stundene de kan få med barnet. Jeg fatter det bare ikke. Når man har kjent liv må det da være vanskelig å bare ta det bort? Fordi man tror at man ikke "orker" å gå gjennom det som kommer. Men er det bare vondt? Er det ikke også en enorm opplevelse? Å treffe sitt eget barn? Klemme det og holde det?

Jeg vet at mange sier at de ikke ville klart det. De ville ikke orket. Men vet du hva? Det ville du! For man har ikke noe valg. Når man velger å få barn så har man ingen garantier. Ting kan skje. Og man takler det, og man vokser på det. Vet en at en har så svak psyke at man ikke klarer noe slik burde man ikke få barn. For man får ingen garanti.

Jeg dømmer ingen, og mener ikke noe vondt, jeg bare skjønner det ikke, skal alt være så lettvint?

Det er ikke nødvendig å la ett barn lide så jævlig unødvendig, selv om det bare er for noen dager. Da er det bedre å aldri eksistere. Å holde noen i live for egoistiske grunner er bare ondt.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

[AnonymBruker]

Tipper du er en såkalt "karrierekvinne"..

Her skal alt være på stell, og jentebarn troner øverst på ønskelisten

Du liker sannsynligvis ikke andres barn, og har lenge gått og tenkt at du ikke er klar for barn.

Men når du likevel velger å få unger sent, så får du nesten bare ta det du får.

Anonymous poster hash: 7b9e0...ff5

Tror du virkelig at alt er selvvalgt? Hvorfor slenger sånne folk som deg så mye dritt til vilt fremmede mennesker på nett? Du synes å være en med ufattelig lite empati og sosiale antenner. Ei er du tydeligvis særlig smart.

Anonymous poster hash: f5cd7...ce8

[AnonymBruker]

Jeg husker for øvrig jeg leste om en kvinne på 45 år som ble fortalt av sin lege at hennes biologiske alder var 25...og at hun derfor ikke hadde noe å frykte angående graviditet. Barnet var 100% friskt. Jeg leser i ymse forskningsrapporter fra utlandet at flere fokuserer på biologisk alder og ikke kronologisk.

Anonymous poster hash: f5cd7...ce8