Han kaller meg schizofren

[Ronja_80]

jeg har ikke funnet opp noe som helst. det er to timer til nærmeste flyplass, og jeg kan ikke dra noen steder uten at han vet om det ettersom han ringer hjem både titt og ofte.

problemet er ikke at jeg ikke vil dra, problemet er.. hvordan forlater du det eneste mennesket du noen gang har elsket? hvordan forlater du ditt livs kjærlighet?  

det finnes intet enkelt svar på det.

mora mi kommer på besøk neste uke, jeg skal gi han den uken på å forbedre seg, selv om han vanligvis er veldig grei rundt alle andre.

men om jeg fortsatt vil dra neste uke kan jeg dra sammen med min mor, det blir mye enklere.

- trådstarter

Ja, det syns jeg du skal gjøre, for da vil han mest sannsynlig ikke lage noe stort nummer ut av at du reiser. Reis hjem til Norge, få deg ett liv som DU bestemmer over. Det ville være så altfor trist hvis du plutselig en dag innser at du tilbringte store deler av livet sammen med en som behandlet deg verre enn en pose med dritt.

Jeg vet at det ikke er lett å forlate han, men kjære deg,

du må enten forlate han, eller du vil ende opp med å forlate deg selv.

Man mister seg selv bit for bit når man er sammen med slike typer.

Kan ikke få råde deg nok til å reise, men det er det eneste vi her inne kan gjøre. Valget er ditt.

[Sarabi]

En sånn mann forandrer seg ikke uansett hvor mye han lover å gjøre det!! Tro meg! Dette vet jeg alt om.

Var sammen med en psykopat i 8 mnd, og hver dag lovte han at han skulle skjerpe seg... Det gjorde han IKKE!!!

Og jeg vil helt klart sette kjæresten din i båsen som psykopat. For sånn som han behandler deg, er ikke vanlig. Han driver med psykisk terror som kommer til å ødelegge deg helt! Igjen vet jeg hva jeg snakker om!

Du kommer hele tiden med unnskyldninger om hvorfor du bør bli hos han, noe jeg og gjorde, men en vakker dag vil du våkne å se at du har ingenting hos han å gjøre, og da kan det være for sent. Han tråkker deg mer å mer ned i dritten, og det blir verre for deg for hver dag som går å komme deg bort fra han.

Jeg vet det er lett å si, men snakk med moren din å avtal at du blir med henne tilbake til Norge når hun kommer. Han kan ikke nekte deg å dra. Pakk de tingene som betyr mest for deg, å dra mens han er på jobb. Vær så snill, gjør dette for deg selv!!

Det finnes andre menn her i verden du kan bli MINST like glad i, men ha det 1000 ganger bedre sammen med.

INGEN fortjener å ha det slik du har det.

Håper du "tar til vett" å kommer deg bort fra han!!

Sarabi

[Gjest gjest1]

Hei!

Skulle neste tro dette var en kloning av x`en min.. Men du, vist du vil vekk kan du enten ringe et krisesenter i England eller kontakte den norska ambsaden og fortelle dem ALLT. Få dem til å kontakte krisesenteret i Norge så du har et sted å reise til. Når du er kommet til Norge på krisesenter der kan du finne ut hvor i Norge du vil bo. (trenger jo ikke bo i hjemmbygda, Norge er et stort land)

Lykke til!

[Varja]

jeg har ikke funnet opp noe som helst. det er to timer til nærmeste flyplass, og jeg kan ikke dra noen steder uten at han vet om det ettersom han ringer hjem både titt og ofte.

Ser at du skriver at han ikke lar deg ha bankkort. Betyr det at du ikke disponerer noen penger selv elller har veldig lite å rutte med? Jeg husker fra jeg bodde i London at man kunne ta tuben til Heathrow. Det kostet 3,5 pund eller noe slikt hvis jeg ikke husker helt feil (men det er noen år siden). Poenget er hvertfall at det ikke er veldig dyrt. Flybilletten til Norge koster jo endel, men hvis du forklarer situasjonen til for eksempel foreldrene dine kan de bestille og betale en billett hjemme i Norge som overføres til flyplassen så du kan hente den der.

Kanskje beste stedet å starte er å snakke med din mor når hun kommer og bli med henne hjem som du sier. Håper hvertfall du finner en måte å komme deg bort og få tatt vare på deg selv på!

[ROBBAN]

Hei Gjest og alle andre, det var lenge sen sist!

En ting er helt klart her, du befinner deg i et dysfunksjonelt forhold som ikke vil bedre seg med tiden, så langt ikke noen av dere tar et valg som leder til forandring. Det kan finnes mange grunner til hvorfor ting har blitt som det har. Det kan være noen form for personlighets forstyrrelse bak det, eller så kan det være andre faktorer bak det? I et forhold så bidrar begge partene med 100 %, og hver av dere er 50 % ansvarlige for problemet i forholdet.

Du skriver at du har fått diagnosen depresjon, jeg utgår fra at du får medikamentell og terapeutisk behandling? Hva som kan skylde depresjonen din? Du forteller at du ikke hadde det slikt tidligere, dette startet først når du traff denne mannen. At du føler slikt du gjør, og at du har utviklet depresjon kan helt klart ha sitt utspring fra forholdet med denne mannen. Føler du at du går på nåler når han er til stede? Føler du angst, eller får du panikk anfall når han er til stede, eller når han er vekke?

Du skrev og at du hadde vart utsatt for overgrep. Det jeg lurer på i forbindelse med dette, fikk du noen hjelp til å bearbeide denne traume? Opplever du episoder fra dette i form av flashback? Ut fra det du skriver så finnes det ting ved dere begge som er urovekkende. Beskrivelsen av mannen, får meg til å tenke på et mønster som gjør at jeg blir urolig for deg og helsen din! Jeg ser at en del har vart raskt ute med «psykopat» stempelet, jeg tror ikke du har noen grunn til å frykte for dette. Om du fikk anledning til å få beskrevet denne mannen som person, hvordan hadde denne beskrivelsen vart? Jeg vil at du spør deg selv følgene spørsmål "hvem er jeg"? Prøv og beskriv deg selv!

Et forhold er som en sparekonto. Man investerer og man forventer seg å få avkastning. Hvor mye investerer du selv i dette forholdet, og hvor mye positiv avkastning får du ut av det? Om du investerer mer en du får igjen, så er dette dårlig business for kjærligheten og forholdet.

Hva du bør gjøre, er det bare du selv som vet. Ansvaret for dit eget liv har du selv. Dette er dog enkelt for meg å si, men ibland så må man vikke unna for følelsene og la fornuften styre. Ja, jeg vet at dette ikke alltid er så enkelt, tro meg… Har selv vart der. Med ibland så er det bare en nødvendighet for å komme seg videre.

Kanskje du opplever spørsmålene minne som alt for personlige eller direkte? Det er opp til deg om du ønsker å svare på dem eller ikke. Men jo mer du forteller om deg selv, jo mer fakta har vi å gå ut fra….

Stå på!!

[Joplaya]

Kom deg til et krisesenter - snarest.

Du lar han trakke på deg og du tror på det han sier - til en viss grad.

Du har ingen selvstendighet igjen. Du har gjort deg avhengig av alt. Du sier du ikke engang kommer deg til flyplassen fordi du da må bli kjørt dit, få skyss av andre. Hva? Alle kan klare å komme seg til flyplassen.

Gå til et krisesenter, ring til en krisetelefon - få hjelp. Dette klarer du ikke alene, ikke slik du fremstiller saken i alle fall.

Norge er et stort land. Du trenger ikke bo i bygden hvor dine brødre og en voldteksmann bor. Kan vel ikke være verre å starte på scratch på nytt sted enn å fortsette det livet du tegner for oss her?

Se på svarene her? Er det en eneste en som holder med han, som sympatiserer med han, er det en eneste en som råder deg til å bli hos han?

Ikke uten mine barn - hun klarte det. Da kan du også klare det! I seng med fienden, hun klarte det. Da kan du også!

Men det er ditt valg. Hva vil du?

Og be han lese litt om schizofreni. Det betyr langt fra å ha to personligheter.

[Gjest Anonymous]

Jeg blir ærlig talt litt provosert og oppgitt her. Du skriver at du ikke har det bra. Du liker ham ikke sånn som han er nå. Du trives opplagt ikke i forholdet. Neivel. Hvem tror du kan forandre situasjonen din? Tror du han vil forandre seg? Hvordan skal i såfall det skje? Og hvor lenge vil du vente og se om han forandrer seg? La oss være realistiske her: han vil trolig ikke forandre seg så veldig. Da har du to valg. Bli eller gå. Begge deler er aktive valg, selv om det ene krever mer aktiv handling. Når du sier at du trenger skyss til flyplassen etc. lurer jeg i grunnen på hvor motivert du er. Greit nok hvis det hadde vært snakk om en kjempelang reise, men de fleste bor da et lite stykke fra flyplass, men kommer seg dit. Og som en annen her skriver: vhis han prøver å ringe deg og ikke får svar. neivel. da er du ikke hjemme, for du har faktisk reist fra ham. Å reise krever litt, men det gjør det da virkelig hvis du velger å bli også. Beklager hvis jeg provoserer deg ved å være så krass, men hvis det er det som skal til for at du gjør noe med situasjonen din, så er det verdt det. Og forresten: Hva ville du selv gitt som råd til en venninne dersom hun presenterte et lignende problem for deg? Tenk over det!

[Gjest Liljedugg]

Kom til Norge og oppsøk krisesenteret i en av de større byene. Du får være der, får noen å snakke med og hjelp til å finne bolig (og jobb).

Det finnes løsninger. Ikke bare problemer.

Blir du hos han, fører det til at du blir enda mer tappet for krefter. Som det er nå virker det som du "trenger han"...som en slags trygghet selv om du vet han behandler deg dårlig. Det tapper deg for energi, og du kan bli syk til slutt.

Det eneste du kan gjøre er å rive deg løs. Han hjernevasker deg, skjønner du ikke det?

(kom hjem...)

[Gjest matronen]

"alt jeg egentlig trenger er noen som kan fortelle meg at jeg ikke er gal. dette er ikke min skyld."

DU ER IKKE GAL!!! DETTE ER IKKE DIN SKYLD!!!

Kjære deg, kom deg ut før dere får barn. Dette vil aldri bli bedre, bare verre. Han er en type som vil psyke deg helt ut hele tiden helt til du blir så liten at du ikke ser deg selv lenger.

Jeg gjentar: DU ER IKKE GAL!!! DETTE ER IKKE DIN SKYLD!!!

:trøste: