Broren min vil komme ut av skapet - i bryllupet mitt

[Sirah]

Jeg har ikke ord TS. Ellers er jeg enig med Jolene. Det er en stor forskjell på transe og transseksuell.

[Macro]

Har ikke skrevet noe i tråden før, men var enig med deg i begynnelsen.

Har endret mening nå. At foreldrene dine prioritert å ta sønnen sin legning på alvor fremfor ditt bryllup, er ikke det minste rart.

[Dr. A. Kula]

Her er et tips for at du skal få en finest mulig dag!

 

Ta inn over deg at du nå har en søster, og vær støttende til henne.

Da kan du bruke dette til noe positivt som gir deg den fokusen du vil ha.

Hvordan?

 

Jo, ta selv ordet (det er jo deg eller din mann som får tale først), og si noe som

 

... ikke bare har jeg fått flott mann og en kjekk svigerfamilie i dag, men jeg har nylig også fått en søster. Broren min har tatt et vanskelig valg som nå står frem som min søster. Jeg vil også ønske min søster velkommen i familien, se så flott hun er...

 

(bruk dine egne ord)

 

Dette vil sette et flott positivt inntrykk på deg som omfavner din søster (uavhengig av om "andre" synes det er rart), du tar brodden av din søster som "snakkis" og kan glede deg (og din søster) i bryllupet ditt.

 

Men da må du også la hun få sitt navn på bordkortet, etc.

 

Kanskje kan du til og med bruke din søster som brudepike og sammen velge ut kjole.

Da er sannsynligheten større for at hun velger en kjole som du synes er grei.

 

Om du skal være så steil og imot situasjonen, risikerer du at din søster stiller i f.eks. knall rød kjole el. for å terge litt ekstra.

 

Du er heldig at broren din kommer i forkant av brullupet og forteller deg om henne. Du kan da gjøre noe positivt ut av situasjonen. Hva hvis hun bare møtte opp i kjøle på dagen?

 

Mye kan skje som stjeler fokus fra brudeparet, som dere ikke har kontroll på.

Gjester (eller deres nærmeste familie) kan bli utsatt for ulykker og tragedier rett før dagen, selskapslokalet kan brenne ned, Selv med slike hendelser, blir fortsatt brudeparet i fokus. Det andre vil selvsagt være et samtaleemne, men brudeparet vil fortsatt få fokus.

 

Gled deg over dagen din og tenkt heller på hvor heldig du er så kan gjøre noe godt ut av situasjonen, i stedet for å grave deg ned i et negativt fokus.

 

Lykke til med bryllupet og for din egen del; aksepter din bror som søster og gled dere sammen.

[Deltidsjente]

 

Som om ikke det er ille nok fra før, så sendte han meg nettopp denne linken, og sa at han nekter å komme i bryllupet hvis han ikke kan ha på kjole!

 

 

Holy crap! Siden jeg vanligvis bare henger i den delen av Kvinneguiden kjent som "Rampelyset" ble jeg oppmerksom på denne tråden først i dag, og det gikk litt kaldt nedover ryggen min da jeg så at det var min blogg TS linket til i trådens første innlegg. Jeg håper jeg ikke er i ferd med å indirekte ødelegge et bryllup nå?

 

Uansett: Kjære TS.

Jeg vet jo så alt for godt at det å komme ut av skapet for noen ikke nødvendigvis betyr at du er helt ute. Jeg er selv ute for min nærmeste familie, altså foreldre og lillesøster, mens bruden i det innlegget det ble linket til, altså min kusine, i likhet med resten av slekta er lykkelig uvitende om min situasjon som transkjønnet. Jeg skrev derfor et blogginnlegg hvor jeg spurte leserne av bloggen min hva de synes om at jeg møtte opp i kjole i min kusines bryllup, og jeg skrev at jeg selvsagt kom til å snakke med henne først før jeg gjorde det. Etter å ha fått flere kommentarer som frarådet meg å gjøre det, nettopp for å ikke stjele brudens dag, valgte jeg å bite tennene sammen og møte opp i dressen jeg hater, mens jeg misunnelig så meg rundt på alle de fine kjolekledde damene og skulle ønske jeg var en av dem. Og det var nok riktig valg for meg personlig også, for nå, flere uker etter bryllupet, er jeg fortsatt ikke kommet ut for familien.

 

Innlegget du linker til er en oppfølger til det første innlegget, skrevet etter bryllupet, hvor jeg er litt fascinert over at jeg ble frarådet å møte i kjole, mens en av de kvinnelige gjestene altså hadde møtt i dress. Ingen klaging altså, bare et fascinerende observasjon, men også en avsporing i forhold til denne debatten i denne tråden.

 

Det jeg vil frem til er i hvilken grad broren din, nå søsteren din, er ute av det berømte skapet avgjør litt hva jeg ville valgt. Dersom hun kun er ute for deg, foreldrene dine og eventuelt andre søsken, så vet jeg ærlig talt ikke om bryllupet ditt er riktig anledning for å komme ut for resten av familien. Men som mange her sier så tror jeg heller ikke det vil bli så mye mer oppstandelse rundt det enn det ville vært om en av gjestene kom haltende inn på krykker med ene beinet i gips. Litt gisping først og "hva er det som har skjedd!". Men det er grenser for hvor mye det kan snakkes om også, og om du går ut offensivt og gjør nettopp det forrige taler her foreslår, at du i egen tale takker for at du i dag, i tillegg til en kjekk mann og svigerfamilie, nylig har fått en fantastisk søster, så vil det også stikke hull på hele problematikken og vil gi deg noen ekstrapoeng og gjøre dagen enda mer minnerik for gjestene.

 

Men, og dette er kanskje litt kontroversielt sagt i og med at dette faktisk kommer fra en transperson, så mer jeg det skal være lov å si at dette er din dag og at du ser helst at hun velger en annen dag å komme ut på. Du risikerer riktignok at en gjest, altså søsteren din kommer til å være ulykkelig denne dagen, og kanskje det også vil ødelegge forholdet dere imellom i lang tid fremover. Hvis hun i tillegg ikke kommer må du regne med en del reaksjoner på hvorfor "broren din" ikke er der på denne dagen i sin søsters bryllup.

 

Men dersom hun nå er helt ute, type proklamerte det på facebook osv omtrent samtidig som du skrev trådens første innlegg, så kan vi diskutere hvorvidt timingen var god, men valget ditt er begrenset. Da har de fleste allerede fått det med seg, og det vil bli snakk om det uansett hva hun kommer antrukket i. Særlig hvis hun ikke kommer i det hele tatt. Da kan du egentlig bare velge om du vil fremstå som sympatisk for å være inkluderende ovenfor søsteren din, eller du kan fremstå som en bridezilla og dermed sørge for at stemningen under det som skal være din viktigste dag blir trykket og ubehagelig for gjestene.

 

Ut i fra datoen for innlegget ditt har jeg regnet meg frem til at bryllupet finner sted førstkommende lørdag. Det er ikke mye tid igjen, men nok til at dere kan forsones og finne ut av dette sammen. Jeg håper du om litt over en uke kan komme tilbake hit og gi meg og de andre som har skrevet i denne tråden en solskinnshistorie Se og Hør verdig.

 

Ønsker dere lykke til!

Endret 13. september 2015 av Deltidsjente

[Dr. A. Kula]

Hei, takk for alle innspill.

Situasjonen er nå slik at én uke før bryllupet mitt nekter både broren min og foreldrene mine å snakke med meg. Han har klart å få dem over på sin side, og de er samstemte om at det er jeg som er den egosentriske heksa her - ikke min bror.

Med mindre jeg tillater ham å komme utkledd som jente, så kommer de alle til å boikotte bryllupet mitt. Dermed er vår store dag ødelagt uansett, for samme hvilken vei jeg snur meg, så kommer hjertet mitt til å briste i sønder - enten fordi broren min krever å få være søsteren min, eller fordi tre av de viktigste menneskene i livet mitt nekter å feire dagen min.

Jeg klarer ikke å komme over hvor egoistisk de oppfører seg!

Anonymous poster hash: 7cae4...41d

Holy crap! Siden jeg vanligvis bare henger i den delen av Kvinneguiden kjent som "Rampelyset" ble jeg oppmerksom på denne tråden først i dag, og det gikk litt kaldt nedover ryggen min da jeg så at det var min blogg TS linket til i trådens første innlegg. Jeg håper jeg ikke er i ferd med å indirekte ødelegge et bryllup nå?

Uansett: Kjære TS.

Jeg vet jo så alt for godt at det å komme ut av skapet for noen ikke nødvendigvis betyr at du er helt ute. Jeg er selv ute for min nærmeste familie, altså foreldre og lillesøster, mens bruden i det innlegget det ble linket til, altså min kusine, i likhet med resten av slekta er lykkelig uvitende om min situasjon som transkjønnet. Jeg skrev derfor et blogginnlegg hvor jeg spurte leserne av bloggen min hva de synes om at jeg møtte opp i kjole i min kusines bryllup, og jeg skrev at jeg selvsagt kom til å snakke med henne først før jeg gjorde det. Etter å ha fått flere kommentarer som frarådet meg å gjøre det, nettopp for å ikke stjele brudens dag, valgte jeg å bite tennene sammen og møte opp i dressen jeg hater, mens jeg misunnelig så meg rundt på alle de fine kjolekledde damene og skulle ønske jeg var en av dem. Og det var nok riktig valg for meg personlig også, for nå, flere uker etter bryllupet, er jeg fortsatt ikke kommet ut for familien.

Innlegget du linker til er en oppfølger til det første innlegget, skrevet etter bryllupet, hvor jeg er litt fascinert over at jeg ble frarådet å møte i kjole, mens en av de kvinnelige gjestene altså hadde møtt i dress. Ingen klaging altså, bare et fascinerende observasjon, men også en avsporing i forhold til denne debatten i denne tråden.

Det jeg vil frem til er i hvilken grad broren din, nå søsteren din, er ute av det berømte skapet avgjør litt hva jeg ville valgt. Dersom hun kun er ute for deg, foreldrene dine og eventuelt andre søsken, så vet jeg ærlig talt ikke om bryllupet ditt er riktig anledning for å komme ut for resten av familien. Men som mange her sier så tror jeg heller ikke det vil bli så mye mer oppstandelse rundt det enn det ville vært om en av gjestene kom haltende inn på krykker med ene beinet i gips. Litt gisping først og "hva er det som har skjedd!". Men det er grenser for hvor mye det kan snakkes om også, og om du går ut offensivt og gjør nettopp det forrige taler her foreslår, at du i egen tale takker for at du i dag, i tillegg til en kjekk mann og svigerfamilie, nylig har fått en fantastisk søster, så vil det også stikke hull på hele problematikken og vil gi deg noen ekstrapoeng og gjøre dagen enda mer minnerik for gjestene.

Men, og dette er kanskje litt kontroversielt sagt i og med at dette faktisk kommer fra en transperson, så mer jeg det skal være lov å si at dette er din dag og at du ser helst at hun velger en annen dag å komme ut på. Du risikerer riktignok at en gjest, altså søsteren din kommer til å være ulykkelig denne dagen, og kanskje det også vil ødelegge forholdet dere imellom i lang tid fremover. Hvis hun i tillegg ikke kommer må du regne med en del reaksjoner på hvorfor "broren din" ikke er der på denne dagen i sin søsters bryllup.

Men dersom hun nå er helt ute, type proklamerte det på facebook osv omtrent samtidig som du skrev trådens første innlegg, så kan vi diskutere hvorvidt timingen var god, men valget ditt er begrenset. Da har de fleste allerede fått det med seg, og det vil bli snakk om det uansett hva hun kommer antrukket i. Særlig hvis hun ikke kommer i det hele tatt. Da kan du egentlig bare velge om du vil fremstå som sympatisk for å være inkluderende ovenfor søsteren din, eller du kan fremstå som en bridezilla og dermed sørge for at stemningen under det som skal være din viktigste dag blir trykket og ubehagelig for gjestene.

Ut i fra datoen for innlegget ditt har jeg regnet meg frem til at bryllupet finner sted førstkommende lørdag. Det er ikke mye tid igjen, men nok til at dere kan forsones og finne ut av dette sammen. Jeg håper du om litt over en uke kan komme tilbake hit og gi meg og de andre som har skrevet i denne tråden en solskinnshistorie Se og Hør verdig.

Ønsker dere lykke til!

Basert på innlegget av 7/9 av TS, er det sannsynlig at bryllupet stod denne helgen.

Flott at du kommer med dine betraktninger om situasjonen, Deltidsjente, da du selv er blant de beste til å belyse fra den andre siden. Et flott, reflektert og informerer innlegg.

Og takk for at du gir støtte til innlegget mitt over.

Til TS, jeg håper du har fått med rådene her og at du fikk et fint bryllup til tross for situasjonen som oppstod.

Setter pris på om du tar deg bryet med å oppdatere oss i etterkant.

[Anehan]

Denne tar jeg som anonym:

Tre uker før bryllupet mitt bestemte broren min seg for å komme ut av skapet som transe. Plutselig er broren min søsteren min, og vil tiltales ved kvinnenavn (et ytters schtøgt ett, forøvrig). Som om ikke det er ille nok fra før, så sendte han meg nettopp denne linken, og sa at han nekter å komme i bryllupet hvis han ikke kan ha på kjole!

Jeg har planlagt dagen min siden jeg var liten jente, og den innebærer ikke at broren min skal gå i kjole og bruke dametoalettet. At han har en litt forvirret periode i livet sitt bør da vitterlig ikke gå utover MIN store dag!? Det er snakk om én dag i livet - én dag! - hvor jeg og min elskede skal stå i sentrum, så kommer broren min og utbasunerer at han har en indre Dame Edna som krever å få komme ut. Jeg vil ikke at bryllupet mitt skal være et Great Garlic Girls-show! Jeg vil ikke at min brors kjole, hår og make-up skal diskuteres. Jeg vil ikke sette et fremmed navn på et bordkort, jeg vil feire dagen min med BROREN MIN!

Jeg bare gråter og gråter, forloveden min sier at det er min brors liv og at det er opp til meg hva jeg vil svare. Hvordan kan jeg få broren min til å legge fra seg ideen om at bryllupet mitt er den perfekte arena til å komme ut av skapet?

Anonymous poster hash: 7cae4...41d

Anonymous poster hash: 7cae4...41d

Jeg har en bror (som tidligere var min søster), som kom ut rett før bryllupet mitt. Jeg hadde visst det en liten stund, men for offentligheten kom han ut ca 3 uker før bryllupet. Jeg var redd for at det skulle stjele fokus på dagen vår, og jeg var redd for at han skulle møte mange vonde blikk.

Det stjal hverken fokus eller møtte mye vondt fra gjestene. Tvert i mot. Han møtte mye støtte, og det var overhodet ikke med på å stjele fokus!

Jeg vil likevel komme med noen oppfordringer til deg.

Utifra det jeg leser av innlegget ditt, så har du forferdelig lite forståelse for broren din. Jeg opplever at du tror det er en fase i livet- noe det sannsynligvis ikke er. Disse barna som er født transeksuelle har vært det hele livet. De har følt seg utenom og annerledes i alle settinger, uten at de sannsynligvis har klart å forstå hvorfor. Det er noe de forstår i senere tid når de klarer å sette ord på hva det er som er vanskelig.

Nå vet ikke jeg hva slags type jente du er, men se for deg at den fineste frisyren du liker og vet er flette. Men du kan ikke få flette i håret ditt fordi det forventes at du skal ha kort hår, og foreldrene dine klipper håret ditt så fort det blir litt langt, selv om alle andre jenter kan gå med de fineste fletter hver dag. Klarer du å kjenne på følelsen av å vite hva som er rett for deg, men at det forventes at du ikke kan være eller gjøre dette, og derfor larvære?

Det er slik disse barna/menneskene føler.

Broren din har sannsynligvis hatt det kjempevondt i mange år! Er du ikke takknemlig for at han kan slippe å ha det så vondt lengre? Vil ikke du- som er søsteren hans- at han skal ha det så bra som mulig, vil ikke du gjøre det du kan for at han skal ha et så bra og lykkelig liv som mulig?

Jeg skjønner at det var dårlig timing- og jeg kan si at jeg skjønner det, for jeg har opplevd det samme- men vær så snill, vis litt forståelse. Det er sannsynligvis ikke en fase. Du må bli vant til å si "hun" og det nye navnet. Det tar tid. Men jeg lover deg- du vil bli like glad i henne, minst, om ikke mer glad. Jeg håper at du kan se litt annerledes på det, og at ikke dette skal ødelegge for forholdet deres, for det kan det fort gjøre.

Den dag idag river det meg i hjertet at jeg var så egoistisk at jeg tenkte at han kunne stjele fokus fra vår dag. Heldigvis endret det seg på de ukene frem til bryllupet, og jeg er så glad for at så på det annerledes, og lot forståelsen for broren min veie tyngst ❤️

[AnonymBruker]

Gratulerer med bryllupsdagen!

Anonymous poster hash: 5388a...f9d

[Gjest Tigress]

Men herregud, her har du høvet til å verkeleg få ein heil haug med familiepoeng: du får vist at du er støttande og frisinna og han får komme ut av skapet på ein dag der alt ikkje likevel kjem til å handle om han. Alle veit jo at det mest geniale ein kan gjere for å introdusere kjærastar og slikt er å ta dei med i 90-årslaget til tante Gunhild: då er det så mange som ikkje har sett kvarandre på ei æve, og som dessutan ikkje veit kva som har vore normalen til no. Det er heilt perfekt å gjere det på denne måten. Bli heller med broren på kjolejakt og syt for at han verkeleg ikkje stiller opp i noko som skrik transe!

[BeverTramp]

Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

Ååå, TS si hvordan det gikk!!!

Anonymous poster hash: 6bdcd...475

[LiseTV]

Det er bare å akseptere han som  jente.

[AnonymBruker]

Gikk det bra?

Anonymous poster hash: 5388a...f9d

[LiseTV]

Hvordan ender det?

[AnonymBruker]

Hvordan ender det?

Begynner nesten å lure om hele tråden var trolling.

Anonymous poster hash: 5388a...f9d

[AnonymBruker]

Begynner nesten å lure om hele tråden var trolling.

Anonymous poster hash: 5388a...f9d

 

Kanskje det eeeeegentlig bare var for å reklamere for den bloggen i åpningsinnlegget... 

Anonymous poster hash: 07679...7d2

[LiseTV]

Var nok ikke seriøst

[Deltidsjente]

Som eieren av bloggen det linkes til i første innlegg vil jeg bare si en ting: Jeg er ikke TS og har ikke skrevet noe som helst i denne tråden før eller etter det jeg skrev 13. september. Admin kan sikkert bekrefte dette.

[AnonymBruker]

Vi er gift!

Kjæresten min og jeg er nå mann og kone, etter mye sjelegransking og mange tårer innså at jeg etterhvert at det faktisk er det viktigste. Han sa ja, jeg sa ja, familiene våre er nå ett, og fra min side så inkluderer det en splitter ny søster!

 

Det var ikke enkelt, og det er fortsatt ikke enkelt, fordi jeg dras mellom å synes jeg har denne fantastiske dama av en søster samtidig som jeg savner broren min. Den sorgen tror jeg det er både greit og viktig å anerkjenne.

 

Tusen takk for oppmuntrende ord, men takk også til dere som bad meg om å ta meg sammen. Jeg trengte nok å få satt ting litt i perspektiv.

 

Nå skal mannen min og jeg leve lykkelige alle våre dager med søsteren min som en av våre viktigste støttespillere.

 

Anonymous poster hash: 7cae4...41d

[Jolene]

 

Vi er gift!

Kjæresten min og jeg er nå mann og kone, etter mye sjelegransking og mange tårer innså at jeg etterhvert at det faktisk er det viktigste. Han sa ja, jeg sa ja, familiene våre er nå ett, og fra min side så inkluderer det en splitter ny søster!

 

Det var ikke enkelt, og det er fortsatt ikke enkelt, fordi jeg dras mellom å synes jeg har denne fantastiske dama av en søster samtidig som jeg savner broren min. Den sorgen tror jeg det er både greit og viktig å anerkjenne.

 

Tusen takk for oppmuntrende ord, men takk også til dere som bad meg om å ta meg sammen. Jeg trengte nok å få satt ting litt i perspektiv.

 

Nå skal mannen min og jeg leve lykkelige alle våre dager med søsteren min som en av våre viktigste støttespillere.

 

Anonymous poster hash: 7cae4...41d

 

Så godt å lese! Gratulerer forresten!

[Dr. A. Kula]

Vi er gift!Kjæresten min og jeg er nå mann og kone, etter mye sjelegransking og mange tårer innså at jeg etterhvert at det faktisk er det viktigste. Han sa ja, jeg sa ja, familiene våre er nå ett, og fra min side så inkluderer det en splitter ny søster! Det var ikke enkelt, og det er fortsatt ikke enkelt, fordi jeg dras mellom å synes jeg har denne fantastiske dama av en søster samtidig som jeg savner broren min. Den sorgen tror jeg det er både greit og viktig å anerkjenne. Tusen takk for oppmuntrende ord, men takk også til dere som bad meg om å ta meg sammen. Jeg trengte nok å få satt ting litt i perspektiv. Nå skal mannen min og jeg leve lykkelige alle våre dager med søsteren min som en av våre viktigste støttespillere.  Anonymous poster hash: 7cae4...41d

TS,takk for svar.

Og gratulerer med ekteskapet og ny søster.

Synes det er viktig at du også håndterer situasjonen slik du beskriver med at du har "mistet" en bror. Viktig å ta med den følelsen også, men ikke la den dominere gleden av en søster. Det høres ut som du takler det.

Ellers hadde det vært kjekt om du fortalte litt mer om hvilke råd du tok til deg og hvordan bryllupet ble, alt tatt i betraktning.

Fikk søsteren din den oppmerksomheten du fryktet, holdt du tale og nevnte din søster? Hvordan var kjolene deres? Fikk du drømmebryllupet ditt?

Hadde blitt veldig takknemlig om du tok deg tid til å fortelle om den store dagen, og hvilke grep du tok for at den skulle bli best mulig.

Tror noen av de andre bidragsyterne her også er nysgjerrige på dette.