Mor har flyttet barnet mitt 100 mil unna!

[Gjest O.G.]

Jeg bor nordpå og hun har flyttet sørover med ny kjæreste. Det er en fortvilet situasjon og jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre. Skal jeg utsette barnet for masse stress og pendling i mange år? Ha sporadisk samvær? La ny stefar adoptere ( de pusher veldig på det). Han er enda liten og samarbeidet mellom meg og hans mor er elendig... Hva i all verden blir 'best' for min sønn?

Anonymous poster hash: 05d8e...944

 

Kan du flytte etter?

[AnonymBruker]

Kan du flytte etter?

Nei. Har andre barn her nord...

Anonymous poster hash: 05d8e...944

[Gjest O.G.]

Nei. Har andre barn her nord...

Anonymous poster hash: 05d8e...944

 

Skjønner.

[MariaHP]

Jeg har barn her nord jeg ikke kan flytte fra. Jeg kommer ikke til å gå med på adopsjon nå, jeg må se litt an hvor vanskelig dette blir for barnet. Akkurat nå må barnet være hos mor og det er vanskelig å se for meg hvordan det blir i fremtiden. Barnets mor bombarderer meg med ' du er så sykt egoistisk hvis du tvinger barnet til samvær, dette er ikke det beste for barnet'

Anonymous poster hash: 05d8e...944

Høres ut som at det er mor som er egoistisk her!

[Gjest Sexbomben]

Hun har ikke lov til det. Anmeld hun. Kjemp for ungen din. Et barn skal ikke måtte reise så langt for å være med faren sin.

[AnonymBruker]

Det er aldri positivt for barnet hvis du ikke har kontakt, ikke la mor overtale deg. Du har min fulle sympati. Håper det ordner seg.

Anonymous poster hash: ee63c...e33

[Gjest O.G.]

Jeg synes ikke mor er egoistisk fordi hun skaffer seg kjæreste og flytter. 

[AnonymBruker]

Han er snart 6 mnd... For liten til å overnatte dessverre...

Anonymous poster hash: 05d8e...944

 

Ja, og nå når de har flyttet vil ikke det ordne seg heller. For å starte med overnatting må jo barnet kjenne deg. Da må dere treffes jevnlig. Og man starter med dagsbesøk flere ganger før man starter med overnatting en natt om gangen. Så to netter. Det er lenge til du kan bli både helgepappa og feriepappa ihvertfall. Ønsker du kontakt med barnet så må du dra dit og sørge for å bli kjent med det frem til barnet er klart for samvær. Altså at du drar nedover til de. Så etterhvert når barnet er trygg på deg har dere samvær sammen på feks. hotell der nede. Så etter en stund prøver du å ta med barnet hjem på samvær. Men da er nok barnet 2-3 år før det er klar for det, mtp hvor lite det er. 

 

Og du må ta med i beregningen søsken som du nevner. Hvis du lar barnet bli adoptert så er det ikke bare du som mister en sønn, det er barna sine som mister en bror også. Det ville vært ankepunktet for min del. 

 

1) hvorfor hadde dere ikke delt bosted og 50/50 fra dag 1 etter bruddet?

2) du får finne det jobb sørpå og bli en søring?

Solid positiv vindhilsen gjest :)

Anonymous poster hash: ea1ef...163

 

1. Umulig med så lite barn. Og barn har generelt ikke godt av 50/50 med mindre det er ekstremt godt samarbeid, gangavstand og foreldre som ikke krangler. 50/50 er uansett ikke anbefalt for barn under tre år, helst ikke under skolealder. 

 

Hun har ikke lov til det. Anmeld hun. Kjemp for ungen din. Et barn skal ikke måtte reise så langt for å være med faren sin.

 

Selvfølgelig har hun lov til det! Les om foreldreansvar og daglig omsorg. Den med den daglige omsorgen står fritt til å flytte hvor de vil innenfor landets grenser. 

Anonymous poster hash: a23fe...082

[KatyP]

Det jeg tenker er at du fortsetter å ytre ønske om å se barnet ditt. Hun kan flytte, men du har rett til samvær. Dra nedover dit, tilbringe tid med ditt lille barn når du kan og lag en avtale der dere sakte men sikkert jobber dere opp mot en god løsning. Vær innstilt på at det tar tid, at mor kan krangle og at du kanskje "kun" blir helg og feriepappa i mange år. Men vet du hva? At barnet vet hvem pappa er og vet at pappa ønsker å se h*n er gull verdt og gjør alt slit og vonde tårer verdt det.

[AnonymBruker]

Synes du virker ganske så tafatt og ut ifra innleggene dine så virker det som om du leter etter en unnskyldning for at du kan droppe barnet, ser bare problemer og ingen løsninger.

Så hvorfor ikke vare la mor flytte i fred med barnet, reis opp på samvær et par ganger og se an ståa. Så tar du en avgjørelse om han nytypen for adoptere om en stund. Det EF uansett ikke noe som haster med å få avgjort når barnet er så lite. Og jeg regner ikke med at de har vært sammen så lenge heller...

Anonymous poster hash: 7bafb...0d6

[AnonymBruker]

Jeg bor nordpå og hun har flyttet sørover med ny kjæreste. Det er en fortvilet situasjon og jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre. Skal jeg utsette barnet for masse stress og pendling i mange år? Ha sporadisk samvær? La ny stefar adoptere ( de pusher veldig på det). Han er enda liten og samarbeidet mellom meg og hans mor er elendig... Hva i all verden blir 'best' for min sønn?

Anonymous poster hash: 05d8e...944

Du har min fulle forståelse. Det er over min fatte evne at noen kan gjøre slikt mot barna sine. har lyst til å si noe mindre pent om mødre som gjør slike ting. Usj. Ikke gi opp barnet ditt, du er faren hans og han fortjener å ha deg i livet sitt.

Anonymous poster hash: d8c67...c89

[Gjest Sexbomben]

Ja, og nå når de har flyttet vil ikke det ordne seg heller. For å starte med overnatting må jo barnet kjenne deg. Da må dere treffes jevnlig. Og man starter med dagsbesøk flere ganger før man starter med overnatting en natt om gangen. Så to netter. Det er lenge til du kan bli både helgepappa og feriepappa ihvertfall. Ønsker du kontakt med barnet så må du dra dit og sørge for å bli kjent med det frem til barnet er klart for samvær. Altså at du drar nedover til de. Så etterhvert når barnet er trygg på deg har dere samvær sammen på feks. hotell der nede. Så etter en stund prøver du å ta med barnet hjem på samvær. Men da er nok barnet 2-3 år før det er klar for det, mtp hvor lite det er.

Og du må ta med i beregningen søsken som du nevner. Hvis du lar barnet bli adoptert så er det ikke bare du som mister en sønn, det er barna sine som mister en bror også. Det ville vært ankepunktet for min del.

1. Umulig med så lite barn. Og barn har generelt ikke godt av 50/50 med mindre det er ekstremt godt samarbeid, gangavstand og foreldre som ikke krangler. 50/50 er uansett ikke anbefalt for barn under tre år, helst ikke under skolealder.

Selvfølgelig har hun lov til det! Les om foreldreansvar og daglig omsorg. Den med den daglige omsorgen står fritt til å flytte hvor de vil innenfor landets grenser.

Anonymous poster hash: a23fe...082

Ei mor bestemmer ikke over et barn alene på grunn av hun har pupper. Han må godkjenne det når det er så langt. Faen a hva tenker kvinnemennesket med når hun drar barnet så langt bort fra faren? Vil hun at ungen skal ha lang reise? Ingen god mor og burde bli fratatt ungen. Hun gjør det tungt for sitt eget barn bare for hun tenker på seg selv og sitt liv. Kvalmt. Blæh!

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet etter om de hadde nektet å flytte tilbake. Adopsjon synes jeg skal bli aktuelt når barnet selv kan velge og om du er enig. Dette er jo noen år til om barnet enda er lite. Kjenner ei som har en datter som kaller stefar for pappa, da hun ikke har kontakt med biologisk far. De har planer om å ta opp adopsjon om noen få år, hun er 6 nå. Dårlig gjort at folk bare flytter fra slikt helt uten videre, men dere kommer nok til en løsning .)

Anonymous poster hash: 0ca36...b7e

[ViljaH]

Bare svar at hun er sykt egoistisk som flytta og dermed nekter barnet å ha sin far tett på i oppveksten.

Kanskje det blir vanskelig mens barnet er lite med samvær. Du må reise ned når du kan, la barnet slippe. Når barnet så blir større og større, kan det være hos deg i ferier osv. Ikke optimalt, men bedre enn at barnet ikke får kjenne sin far. Du bør iallefall si tydelig fra at adopsjon er utelukket, så hun slutter å mase.

Såvidt jeg har skjønt, må du og mor spleise på reiseutgifter til samvær. Hjelper ikke om mor har dårlig råd.

[AnonymBruker]

Ei mor bestemmer ikke over et barn alene på grunn av hun har pupper. Han må godkjenne det når det er så langt. Faen a hva tenker kvinnemennesket med når hun drar barnet så langt bort fra faren? Vil hun at ungen skal ha lang reise? Ingen god mor og burde bli fratatt ungen. Hun gjør det tungt for sitt eget barn bare for hun tenker på seg selv og sitt liv. Kvalmt. Blæh!

 

Den med den daglige omsorgen tar avgjørelser om innenlands flytting på egenhånd, uten godkjenning fra den andre parten. Det er lovverket, ikke min personlige mening. Så det kan du ikke være uenig i, for det er fakta. 

Anonymous poster hash: a23fe...082

[Gjest Blomsterert]

Jeg har barn her nord jeg ikke kan flytte fra. Jeg kommer ikke til å gå med på adopsjon nå, jeg må se litt an hvor vanskelig dette blir for barnet. Akkurat nå må barnet være hos mor og det er vanskelig å se for meg hvordan det blir i fremtiden. Barnets mor bombarderer meg med ' du er så sykt egoistisk hvis du tvinger barnet til samvær, dette er ikke det beste for barnet'

Anonymous poster hash: 05d8e...944

Hun prøver å manipulere deg til å tro du skal handle for "barnets beste".Ikke tro på henne.

Barnet ditt vokser opp en dag,og da vil det bety enormt mye at du ikke ga barnet opp!

Kan du ta en langhelg der de bor,og så være med barnet? Det er vel eneste løsning til det h*n er gammel nok til opphold hos deg?

Skjønner ikke at mødre kan være så tvers igjennom råtne.Ikke bare mot deg,men også ungen.

Og adopsjon? Akkurat som om det hadde latt seg gjennomføre under de her omstendighetene!

Nei,det må du aldri gå med på.

[Gjest Sexbomben]

Den med den daglige omsorgen tar avgjørelser om innenlands flytting på egenhånd, uten godkjenning fra den andre parten. Det er lovverket, ikke min personlige mening. Så det kan du ikke være uenig i, for det er fakta.

Anonymous poster hash: a23fe...082

Ja det er jo gøy å ødelegge barna sine så lenge foreldra får det godt selv og flytter langt bort fra eksen. Gi faen i om det er faren til barnet. Er jo bare å finne en ny far sant?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke mor er egoistisk fordi hun skaffer seg kjæreste og flytter. 

 

Hun setter jo seg selv over barnet sitt. Hva annet kan man kalle det?

Anonymous poster hash: 29f33...721

[AnonymBruker]

Synes du virker ganske så tafatt og ut ifra innleggene dine så virker det som om du leter etter en unnskyldning for at du kan droppe barnet, ser bare problemer og ingen løsninger.

Så hvorfor ikke vare la mor flytte i fred med barnet, reis opp på samvær et par ganger og se an ståa. Så tar du en avgjørelse om han nytypen for adoptere om en stund. Det EF uansett ikke noe som haster med å få avgjort når barnet er så lite. Og jeg regner ikke med at de har vært sammen så lenge heller...

Anonymous poster hash: 7bafb...0d6

Ja for all del kom med dine gode og gjennomførbare løsninger på dette! Men faktum er at jeg må bruke all min fritid og penger på å prøve å etablere et forhold som barnets mor motarbeider med nebb og klør. Det ER en vanskelig situasjon, så beklager om jeg syter litt!

TS

Anonymous poster hash: 05d8e...944

[AnonymBruker]

Ei mor bestemmer ikke over et barn alene på grunn av hun har pupper. Han må godkjenne det når det er så langt. Faen a hva tenker kvinnemennesket med når hun drar barnet så langt bort fra faren? Vil hun at ungen skal ha lang reise? Ingen god mor og burde bli fratatt ungen. Hun gjør det tungt for sitt eget barn bare for hun tenker på seg selv og sitt liv. Kvalmt. Blæh!

Hun vil at jeg skal si fra meg mitt foreldreskap, det er det hun vil. Hun vil gjøre det så vanskelig for meg at jeg gir opp. Det hun ikke ser er at hun gjør det vanskeligst for sitt eget barn.

TS

Anonymous poster hash: 05d8e...944