Hva skal man si når man blir spurt om på intervju

[AnonymBruker]

Negative sider

Anonymous poster hash: 6c798...916

[AnonymBruker]

Hvis du vil gi et godt svar, er det ikke noe fasitsvar. De fleste gjennomskuer standardsvar av typen "jeg er for nøye" og tenker bare at du ikke har giddet eller har evne til å tenke over det selv. Tenk etter hva som kan skape problemer for deg i den spesifikke stillingen du søker på. Å være litt sjenert med ukjente er ikke negativt hvis du jobber på lager, men raskt problematisk hvis du jobber i butikk, osv. Og så tenker du på hva du kan gjøre med det.

Det er ikke feil å ha negative sider, ingen er perfekt for en stilling. Poenget med spørsmålet er å vise at du er klar over hvor du har forbedringspotensiale, og at du har en plan for å bli flinkere,

Anonymous poster hash: fa52c...642

[AnonymBruker]

Vær ærlig og si at du ikke har noen negative/svake sider, eller du kan si noe "negativt" som egentlig er positivt: "Jeg har en tendens til å jobbe litt for mye."


Det er vel bedre å snakke om noe som er vanlig å ikke være så god på, som ikke er rødt flagg, og som kan trenes på, f.eks.: Nervøs for å presentere i store grupper.

 

Anonymous poster hash: d728c...548

[AnonymBruker]

PENE BEN

 

«Nevn en god og en dårlig egenskap ved deg selv.»

 

Hvorfor måtte de alltid stille det spørsmålet? Det gikk skeis for ham hver gang. Intervjuet kunne ha gått knirkefritt fram til da, og så skar alt seg idet han trodde han hadde jobben i lomma. Han husket første gang:

            «Jeg er flink til å ta initiativ og jobbe selvstendig», hadde han sagt, og de hadde nikket og smilt. Men hva skulle det negative være? Folk rundt ham så sikkert de dårlige egenskapene bedre enn han gjorde selv, og han kom på noe som ble sagt til ham på skolen, riktignok mens han hadde mononukleose uten å vite det selv: «Jeg er lat og ustrukturert.»

            En annen gang hadde han søkt en stilling som ville innebåret en god del kontakt med barn og unge. Etter å ha gjort et strålende inntrykk innledningsvis, innrømmet han sin svakhet: «Jeg har vanskelig for å få kontakt med barn. Ofte skjønner jeg ikke hva de vil.»

            Han kom på pinlige episoder med andre spørsmål også. «Hva er du mest stolt av?» var det en som ville vite. Intervjuet hadde gått litt trått, så han ville gjerne imponere: «Den gangen jeg reddet livet til en spekkhogger.» Han hadde naturligvis aldri gjort noe slikt, men nå var skaden skjedd, og han måtte improvisere en historie om en spekkhogger som hadde gått på grunn på Averøy (hvorfor akkurat Averøy? Han hadde ikke vært der engang), mobilisering av lokale fiskere, assistanse fra kystvakten og en liten notis i lokalavisa dagen etter.

            Sjelden hadde han hatt et så lydhørt publikum. De satt med blanke øyne da han var ferdig.

            «Så nydelig gjort av deg», hadde den ene sagt. «Du må være en stor dyrevenn.»

            «Ja, jeg har alltid elsket dyr.»

            «Da har du kanskje et dyr selv? En hund, kanskje?»

            «Nei, det kunne aldri falle meg inn. Det blir bare bråk og bæsj og hundehår overalt.» Etterpå hadde han fått høre at hun som spurte var leder for den lokale kennelklubben. Det var siste gang han hadde fortalt skrøner på jobbintervju.

 

Men nå var det dette ondskapsfulle spørsmålet om gode og dårlige egenskaper. Hvis han bare hadde visst hvilket negative trekk det var de ønsket å høre, skulle han saktens klart å gjøre dem til lags. Dette var som å skyte på bevegelig blink med bind for øynene. Det tryggeste var å bruke mitraljøse.

            «Det hender jeg er morgengretten», begynte han, «og da kommer jeg enten for tidlig og forsurer arbeidsdagen for de andre, eller jeg kommer for sent og forsurer arbeidsdagen for de andre. Jeg er lat og ustrukturert, jeg kan være nærtagende hvis noen nevner det tynne håret mitt, jeg får sjelden særlig god kontakt med barn, jeg tåler ikke hundehår i mitt eget hjem, av og til er jeg så sta at jeg heller vil gjøre en feil enn å be andre om hjelp, jeg kan bli ukonsentrert og fraværende hvis jeg ikke får nok kaffe …»

            De så rart på ham.

            «Og det var det positive du hadde å si om deg selv?» spurte mannen.

            «Nei, det negative. Det er mer også. Jeg har en liste hjemme.»

            Kvinnen virket litt oppgitt: «Har du ikke noe positivt å si, da?»

            Han så beskjemmet ned i gulvet. Hva var det hun hadde sagt, hun som slo opp med ham for to år siden? Det eneste forsonende trekket hun kunne se etter at han var blitt dissekert og pakket ned i søppelsekker:

            «Jeg har pene ben.»

Anonymous poster hash: 25f2b...e21

[AnonymBruker]

 

Vær ærlig og si at du ikke har noen negative/svake sider, eller du kan si noe "negativt" som egentlig er positivt: "Jeg har en tendens til å jobbe litt for mye."

 

Anonymous poster hash: d728c...548

 

 

Nei, det er sjelden noe sjakktrekk.

Anonymous poster hash: 8b177...1c5

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at jeg er ganske sjenert og fort kan trekke meg tilbake i store grupper, men at det er noe jeg jobber med og etter *disse situasjonene/eksemplene* har jeg lært å skyve meg selv fram og gjøre meg hørt. Du må ha et svar til dette spørsmålet, vitner om lite selvinnsikt hvis ikke. 

Anonymous poster hash: 960b8...120

[AnonymBruker]

Vær ærlig og si at du ikke har noen negative/svake sider, eller du kan si noe "negativt" som egentlig er positivt: "Jeg har en tendens til å jobbe litt for mye."Det er vel bedre å snakke om noe som er vanlig å ikke være så god på, som ikke er rødt flagg, og som kan trenes på, f.eks.: Nervøs for å presentere i store grupper.  Anonymous poster hash: d728c...548

Det er ikke noe god ide. Det viser bare at du enten ikke er i stand til å se deg selv utenfra, eller at du tror de som intervjuer deg er dumme. Jeg går ikke videre med kandidater som svarer slik. Og hvis noen sa at de ikke hadde noen svake sider, hadde jeg lurt på hva i alle dager de gikk på.

Hvis man har en god forståelse av seg selv og hva jobben krever, og det bør man ha når man søker på noe, er det faktisk ganske lett å svare sant, relevant og tiltalende på slike spørsmål.

Anonymous poster hash: fa52c...642

[Gjest Margit Spat]

Ingen her kan svare for deg, da vi ikke vet hva dine negative sider er. 

Du må gå i deg selv og tenke etter hva som er dine negative sider i en jobbsammenheng.

 

Har du lett for å henge deg opp i detaljer? Er du usikker på å snakke i store forsamlinger? Har du et kroppsspråk som uttrykker andre ting enn det du egentlig vil? Bare du vet.

Du må også si noe om hvordan du tar tak i disse sidene ved deg selv for at de ikke skal være noen stor ulempe i jobbsammenheng. 

 

Alle har negative sider, og man bør være litt varsom med å bruke standardsvarene. Hvis de hadde stemt, ville hele verden bestått av utålmodige perfeksjonister (..."men det er bare fordi jeg er resultatorientert og vil ha ting gjort fortest mulig og best mulig, lizzm"...).

Vi vet jo utmerket godt at det ikke stemmer.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe god ide. Det viser bare at du enten ikke er i stand til å se deg selv utenfra, eller at du tror de som intervjuer deg er dumme. Jeg går ikke videre med kandidater som svarer slik. Og hvis noen sa at de ikke hadde noen svake sider, hadde jeg lurt på hva i alle dager de gikk på.

Hvis man har en god forståelse av seg selv og hva jobben krever, og det bør man ha når man søker på noe, er det faktisk ganske lett å svare sant, relevant og tiltalende på slike spørsmål.

Anonymous poster hash: fa52c...642

 

Jeg er nervøs for å fremføre for store grupper. Men jeg klarer meg bedre når fokuset er på informasjonen jeg gir fremfor meg som person. Altså, jeg klarer meg bra i jobbsammenheng fordi jeg er fokusert på arbeidet mitt og er opptatt av å gi riktig informasjon men i feks jobb intervju der man skal presentere seg foran andre søkere fryser jeg helt. Synes det er skikkelig frustrerende fordi det ødelegger en del muligheter for meg. Har noen tips til hvordan man kan håndtere det eller legge det frem på ett jobbintervju?

Anonymous poster hash: a092a...319