Hvordan motivere partner til jobbsøking?

[AnonymBruker]

Vi er gift og har to barn, han i begynnelsen av 40 - årene (jeg er 30). Jeg har en jobb som gir meg mye. Han er dessverre arbeidsledig nå og har vært det noen måneder. Jeg forstår veldig godt at det er vanskelig for han, men det provoserer og overrasker meg at han gjør så lite for å få ny jobb. Han tar ingen telefoner, sender ikke ut søknader/cv'er og oppsøker ingen aktuelle arbeidsplasser. Han vil heller ikke ta kontakt med NAV. Det betyr at vi lever på min inntekt og barnetrygd. Det går rundt og jeg har ingen problemer med å forsørge for en periode. Men jeg forstår ikke hvorfor han ikke viser interesse for en ny jobb? Det går jo utover flere enn ham selv. Har dere tips til hvordan jeg kan motivere ham til å søke? Jeg føler jeg har gått tom for ideer.

Anonymous poster hash: 01dfd...c54

[AnonymBruker]

Hvorfor har han ikke søkt om dagpenger?

Anonymous poster hash: c490e...b81

[AnonymBruker]

Ts: han sier han ikke liker NAV og vil helst ikke forholde seg til dem. Og jeg kan ikke gjøre det for ham og si "kan dere gi mannen min dagpenger". Det synes jeg også er veldig rart men han lukker seg helt inne og vil ikke snakke om det.

Anonymous poster hash: 01dfd...c54

[AnonymBruker]

Han henger kanskje igjen i de gamle forestillingene om at folk som mister jobben har blirr avskjediget fordi de gjorde en dårlig jobb, og at det å gå på Arbeidskontoret (det gamle navnet på den delen av NAV) er et nederlag de a-l-d-r-i skal fobindeles med.

 

Var jobben han hadde en av de jobbene hvor svært mange det siste 3/4 året dessverre har fått beskjed om at det ikke lenger finnes oppdrag nok?

 

Er han organisert? Hvis han er det så dytt ham til å kontakte den foreningen han er organisert i, og snakke med dem. Dette er noe de har sett før, uansett om vi snakker om LO eller Tekna her.

 

Anonymous poster hash: f9c83...fc9

[AnonymBruker]

Ts: han sier han ikke liker NAV og vil helst ikke forholde seg til dem. Og jeg kan ikke gjøre det for ham og si "kan dere gi mannen min dagpenger". Det synes jeg også er veldig rart men han lukker seg helt inne og vil ikke snakke om det.Anonymous poster hash: 01dfd...c54

Men hvorfor dekker du regningen for ham, da? Jeg har ingen problemer med å betale utgifter hvis partneren ikke har inntekt en periode, men det forutsetter da at at vedkommende gidder å gjøre en innsats for å maksimere den inntekten han faktisk kan ha.

Fortell at du forventer at han heretter bidrar med minimum det beløpet NAV ville gi ham i måneden. Og forklar ham i detalj hva du og barna gir slipp på fordi han insisterer på å henge fast i gamle fordommer i stedet for å ta ansvaret sitt som ektemann og far.

Anonymous poster hash: cc79c...26c

[AnonymBruker]

Ts: Ja han er organisert. Jeg må jo betale alle regningene, lån og mat som vanlig men han får ikke masse "lommepenger". Jeg er nok kanskje for mild med ham for jeg ser han er deprimert av arbeidsløsheten. Samtidig tenker jeg han har et stort ansvar selv for å få jobb. Han er over 40, har mye erfaring og et fagbrev og er pappa til 2. Så da forstår jeg ikke hvorfor han er så passiv. Hadde jeg vært arbeidsledig ville jeg vært svært aktiv med å få ny jobb. Så jeg lurte på om noen har vært i liknende situasjoner og hva som funka.

Anonymous poster hash: 01dfd...c54

[AnonymBruker]

Her tror jeg nesten bare du må kreve at han gjør en innsats. I det minste melder seg hos nav. Det er ikke store greiene. Sannsynligvis et møte for å klarlegge at han er arbeidsledig og deretter sender han meldekort på internett. Det er et minstekrav til hva han må gjøre. Dere trenger inntekten og han trenger å ansvarliggjøres. Jeg kan forstå at han er deprimert, men det fratar han ikke ansvaret for familien. Og det lureste han gjør for å komme ut av den kjipe situasjonen han er i er rett og slett å ta tak og begynne med jobbsøking. Kanskje det ikke lykkes på første forsøk, men ingen ting skjer av seg selv. Sitter han på ræva hjemme, blir han sannsynligvis værende der en stund. Du må stille krav. Jobber han ikke med jobbsøking og CV-skriving, får du "ansette" han som husmor. Da får han mer ansvar hjemme, siden han ikke har annen jobb og du er den som tjener alle pengene. 

 

Jeg tror du gjør lurt i å konfrontere han med dette nå med en gang. Når høsten og mørket kommer blir alt mye tyngre. Du kan evt hjelpe han litt i gang. Vær behjelpelig med å se de positive sidene han har og hva han kan, kanskje ting han ikke kan vise til på papiret. Det er god hjelp i å få positiv tilbakemelding og litt spark i baken. Man blir fort litt motløs og tenker at ingen har bruk for en når man har blitt arbeidsledig. Om det er tøffe tider i bransjen han er utdannet i, kan du oppfordre han til å jobbe frivillig, f.eks i Røde Kors, for å aktivisere ham. Han trenger faste holdepunkter i hverdagen og å bruke hodet på noe. Det viser også initiativ ovenfor nye arbeidsgivere at han ikke setter seg til med hodet i hendene.

Anonymous poster hash: 1fcf9...83c

[AnonymBruker]

Ts; takk for gode råd. Jeg setter igang idag!

Anonymous poster hash: 01dfd...c54

[AnonymBruker]

Ts: Ja han er organisert. Jeg må jo betale alle regningene, lån og mat som vanlig men han får ikke masse "lommepenger". Jeg er nok kanskje for mild med ham for jeg ser han er deprimert av arbeidsløsheten. Samtidig tenker jeg han har et stort ansvar selv for å få jobb. Han er over 40, har mye erfaring og et fagbrev og er pappa til 2. Så da forstår jeg ikke hvorfor han er så passiv. Hadde jeg vært arbeidsledig ville jeg vært svært aktiv med å få ny jobb. Så jeg lurte på om noen har vært i liknende situasjoner og hva som funka.

Anonymous poster hash: 01dfd...c54

Ja, det er han som har hovedansvaret for å skaffe seg en ny jobb, men det er lettere med noen som eier på deg og bygger deg litt opp når det ikke gikk så bra som du hadde håpet.

 

Jeg har ikke hatt en arbeidsledig partner, men ble selv permittert for noen måneder siden.

Det nytter ikke å bli et 'hengehue' og synes urimelig synd på seg selv. Jeg tok papirene fra arbeidsgiver og møtte opp på mitt lokale NAV kontor dagen etter at jeg hadde fått permisjonsbrevet (jeg rakk ikke åpningstiden samme dag etter jobb).

Det er noe med å vise ansikt, spørre hvordan man gjør ting, hva som trenges og hva man må skaffe til veie i tillegg, og få sjekket om brevet fra arbeidsgiver var uttømmende nok.

Gode svar fra hyggelige lokale NAV-ansatte.

Hjem og starte registreringen og innscanningen av alle dokumenter som var påkrevet.

- og så startet det som i praksis er en fulldags jobb, nemlig å jakte opp en ny jobb (jeg så hvilken vei bransjen gikk, og tenkte ikke sitte rolig og vente på at 'skipet skulle gå ned' for å si det slik).

Ringe, snakke med dem som har lyst ut jobber, se alternativte bruksområder for egen kompetanse, sjekke alternative markeder hvor egen kompetanse kan brukes. Skrive og spisse søknader, tilpasse CV til hver søknad (i hovedsak å hente opp og presentere på CV'ens førsteside de kompetanse og erfaringsområder som er aktuelle for den stillingen).

Reise på intervjuer.

Og så få en ny jobb

 

Han har betalt skatt alle år han har jobbet, og kan se slik på det at han nå har behov for å få litt av de skattepengene tilbake mens han arbeider med å finne en ny jobb.

Skulle det bli intervjuer hos arbeidsgivere som holder til langt unna så kan han søke om reisetilskudd for å komme seg til disse intervjuene.

 

Å finne seg en ny jobb er fulldags arbeid 7 dager i uken, man må legge innsats og lyst i den jobben.

 

I tillegg til det så kan det være slik at NAV hos dere kanskje kan by på karriereveiledning og intervjutrening? Dersom de kan det så er det bare å melde seg på. Det som var mitt lokale NAV kontor hadde ikke det tilbudet.

Mange steder er det "Jobbsøker-klubber". Han må forstå hvilke muligheter som finnes og at skal han komme ut av den situasjonen han er i akkurat nå, så må han brette opp ermene og starte jobben.

 

Anonymous poster hash: f9c83...fc9

[AnonymBruker]

 

Ja, det er han som har hovedansvaret for å skaffe seg en ny jobb, men det er lettere med noen som heier på deg og bygger deg litt opp når det ikke gikk så bra som du hadde håpet.

 

----

Anonymous poster hash: f9c83...fc9

 

Falt ut en bokstav det gitt.

Anonymous poster hash: f9c83...fc9

[AnonymBruker]

Ts: han sier han ikke liker NAV og vil helst ikke forholde seg til dem. Og jeg kan ikke gjøre det for ham og si "kan dere gi mannen min dagpenger". Det synes jeg også er veldig rart men han lukker seg helt inne og vil ikke snakke om det.

Anonymous poster hash: 01dfd...c54

 

Men han må jo selvsagt søke om de pengene, da kan han jo bidra til husholdningen!

 

Dette ville jeg aldri funnet meg i.

Anonymous poster hash: c490e...b81

[AnonymBruker]

 

Men han må jo selvsagt søke om de pengene, da kan han jo bidra til husholdningen!

 

Dette ville jeg aldri funnet meg i.

Anonymous poster hash: c490e...b81

 

Enig.

Den skammen han tror er forbundet med å søke om dagpenger må han bare bite hodet av umiddelbart.

Anonymous poster hash: f9c83...fc9