Jeg NAV'er

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg er sjokkert over alle de ekle kommentarene over her.. Har selv en mann som har vært mye syk. Han har en kronisk sykdom som gjør han mye dårlig. Gå fra kjeller til 1 etg gjør han til tider sliten. Problemet er jo at sykdommen synes ikke utenpå. Som han selv sier,at til tider hadde det vært bedre å brukket ett ben,for da ser folk at han er syk.

Når han har en ok dag i uka(om det er så ofte) så vil han jo gjerne komme seg ut. Være ute med barna og kose seg. Men da sliter han med dårlig samvittighet. Og hvorfor? Jo fordi da kan jo andre se han,og da kan vi nærmest høre de viske i krokene" herregud,den mannen er da ikke mye syk,"

Det å måtte nesten forklare ovenfor andre hvorfor han faktisk må være hjemme. De fleste skjønner det. Men han skulle jo ikke sykmelde seg når han ble syk for få år siden.. Legen og jeg måtte tvinge han inn på sykehus,og hadde vi ikke fått han inn da så kunne barna våre vært uten en pappa nå.

Tenk litt over hva dere skriver og sier. Selv om du er syk og må gå på NAV,så må du også i tillegg kunne prøve å ha ett sosialt liv"... De få dagene han har en bra dag og kan få være ute med barna og meg,få drive litt ute å få tankene over på andre ting,ja da har jeg en helt annen mann. En blid og glad mann.

Det er ikke alle som går på av for moro skyld.Anonymous poster hash: 22d1e...d2a

Sånn er det på KG dessverre. Folk liker ikke de som går på NAV (jeg vet faktisk ikke hvorfor. Kanskje sjalusi. Noen får det til å virke som at de som får hjelp fra NAV lever i sus og dus) og i alle NAV tråder her, så hagler kritikken inn. Uansett hva grunnen er.

Er person i en økonomisk krise, så kan h*n bare glemme å få hjelp fra NAV. Da er person bare en snylter!

Jeg håper jeg ALDRI blir syk eller skadet, så jeg må få trygd fra NAV. Da kommer vel alle til å tenke at jeg er lat og en snylter. For ingen vil at sine skattepenger skal gå til en som går på NAV. Folk irriterer seg grønn over det.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

[AnonymBruker]

Noen folk på kg er bare helt skadd i hodet sitt...

Anonymous poster hash: 82573...ba5

[AnonymBruker]

Huff, nå angrer jeg skikkelig på at jeg starta tråden her. Jeg tar meg ikke veldig nær av de negative kommentarene, men dere går jo på hverandre også! Det er som å slippe et kjøttstykke ned i et bur med hyener. Man vet aldri hvem eller hva som blir spist   

Dette var mitt første "ordentlige" innlegg på KG. Jeg har vært i andre forum før, og vet det kan bli litt diskutering i tråder, men jeg hadde ikke forventet dette!

 

Takk til dere med konstruktive kommentarer.

 

Men skulle ønske det gikk an å slette tråder man starter. Kan ihvertfall garantere at jeg har lært leksa mi her inne.

Jeg har vært her så lenge at jeg ikke bryr meg noe mer. Eller jeg prøver å ikke bry meg. Skal man lage tråder her, så MÅ man være litt hardhudet. Hvert fall hvis en starter en tråd om NAV. Da er du dømt til å bli halshugd

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

[AnonymBruker]

Jeg er vel også en naver. Ble arbledig.fått dagpenger. Sliter som bare det for å ha nok til faste utgifter. Har ikke nok. Jeg bruker hver dag å jobbe med å finne nytt lønnet arbeide.

I dag tok jeg fri. ..ligger å soler meg i finværet.

Er lei av å sitte på nett og skrive ,søknader,ringe osv.

Mulig folk ser ned på meg. ....Helt fritt...

Anonymous poster hash: 2fe95...8a9

[AnonymBruker]

Kjærester krever energi. Jobb i utbedring gjennom nav så kunne du fint funnet en lav % som hadde krevd mindre energi. 

 

Det er jo ikke vanskelig å se at du finner unnskyldninger, og det er vell det folk flest reagerer på. Det er alt for mange på NAV som rett og slett finner unnskyldninger for å slippe jobbe. Ikke bra nok jobb for meg. For mye stress etc. Det finnes nok av jobber som ikke innebærer ansvar og stress. 

 

 

Enig med Timza. Du klarer tydeligvis å flytte over fylker og skaffe deg kjæreste, men skal legge ut en stor sympatisak for at andre skal si du fortjener de pengene. Kom deg i jobb!

Anonymous poster hash: b37e3...3c5

 

 

Det er helt greit at man har en psykisk knekk i livet og trenger økonomisk støtte en periode, men å aktivt svindle staten i årevis for at man rett og slett ikke gidder å jobbe, holder rett og slett ikke... Har ikke den minste sympati jeg. Synes det er svært merkelig at du både har AAP og samtidig tror du har rett på sosialhjelp/livsopphold?? Det er i mine øyne ikke bare snylting, men dypt trygdemisbruk å tro at du kan heve TO trygder samtidig!! Samtidig høres du ikke særlig syk ut da du både har fått tid til reiser, flytting fra sted til sted, ferier og kjæreste på toppen. En syk person kunne bare drømme om alt dette... I tillegg bruker du hele innlegget på å forsvare at du har rett på penger fra det offentlige og fortjener det... En syk person trenger ikke forsvare sin sykdom, med mindre man gjør det fordi man vet at det man holder på med er mistenksomt... 

Dere som tydeligvis er eksperter på området, er jeg syk nok til å ha uføretrygd? Jeg har flyttet to ganger mens jeg har hatt støtte fra nav. Jeg har fått meg kjæreste, blitt forlovet og gift. Jeg har vært på visninger og kjøpt leilighet. Jeg dusjer og kler meg ordentlig. Naboer kan se meg forlate leiligheten flere ganger i uka, to ganger er jeg borte et par timer, en gang hele dagen, ellers alt mellom to og seks timer. Jeg går turer, men ikke hver dag. Jeg smiler og hilser når jeg treffer naboer i gangen, noen veksler jeg også noen ord med. Jeg bruker fellesvaskeriet i kjelleren, så naboene ser at jeg kommer opp og ned trappa med klesvask. Når vi går ut og inn kan de kanskje se at gangen er rotete. De siste tre årene har vi vært bortreist en helg i året. Jeg handler mat, og kommer hjem med flere bæreposer. Vi lager mat, naboene kan nok kjenne matlukt fra leiligheten vår. Hva mer? Kommer i farten ikke på mer "relevant" informasjon.

 

Men dette burde jo holde for dere og andre "eksperter", det er veldig mange som dømmer ut fra hva de kan se.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

[Cowboy Lotte]

 

Dere som tydeligvis er eksperter på området, er jeg syk nok til å ha uføretrygd? Jeg har flyttet to ganger mens jeg har hatt støtte fra nav. Jeg har fått meg kjæreste, blitt forlovet og gift. Jeg har vært på visninger og kjøpt leilighet. Jeg dusjer og kler meg ordentlig. Naboer kan se meg forlate leiligheten flere ganger i uka, to ganger er jeg borte et par timer, en gang hele dagen, ellers alt mellom to og seks timer. Jeg går turer, men ikke hver dag. Jeg smiler og hilser når jeg treffer naboer i gangen, noen veksler jeg også noen ord med. Jeg bruker fellesvaskeriet i kjelleren, så naboene ser at jeg kommer opp og ned trappa med klesvask. Når vi går ut og inn kan de kanskje se at gangen er rotete. De siste tre årene har vi vært bortreist en helg i året. Jeg handler mat, og kommer hjem med flere bæreposer. Vi lager mat, naboene kan nok kjenne matlukt fra leiligheten vår. Hva mer? Kommer i farten ikke på mer "relevant" informasjon.

 

Men dette burde jo holde for dere og andre "eksperter", det er veldig mange som dømmer ut fra hva de kan se.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

 

 

Spørs veldig hva sykdommen er da.

[AnonymBruker]

Ikke spør folk her om råd, de vil bare slenge dritt og få deg til å føles som et tåpelig menneske...

Anonymous poster hash: 82573...ba5

[AnonymBruker]

Spørs veldig hva sykdommen er da.

Er det nødvendig å vite? Virker som en del her inne kan avgjøre om folk har løyet seg til uføretrygden bare ved å se dem i trappa.

 

For å svare: Psykisk sykdom, hovedsaklig angst og depresjoner.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

[AnonymBruker]

Er det nødvendig å vite? Virker som en del her inne kan avgjøre om folk har løyet seg til uføretrygden bare ved å se dem i trappa. For å svare: Psykisk sykdom, hovedsaklig angst og depresjoner. Anonymous poster hash: 5bc1f...311

Tror ikke du blir uføre pga angst og depresjon. For dette er noe du kan bli frisk av. Du kan sette det på vent til du blir bedre. Gå på AAP. Er noe annet hvis du har en medfødt sykdom/handikap eller havner i rullestol etter en ulykke. Som du aldri blir frisk av. Tror det er strengere regler på å bli ufør i dag enn det var for noen år siden.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

[claims]

Selvsagt er alle leger og psykiatiker, dere er jo akkurat som nav i seg sjølv!! dømmende tullballer, ingen vet hva ts egentlig har det. 

[AnonymBruker]

Tror ikke du blir uføre pga angst og depresjon. For dette er noe du kan bli frisk av. Du kan sette det på vent til du blir bedre. Gå på AAP. Er noe annet hvis du har en medfødt sykdom/handikap eller havner i rullestol etter en ulykke. Som du aldri blir frisk av. Tror det er strengere regler på å bli ufør i dag enn det var for noen år siden.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

Da har du ikke opplevd det før i hvert fall

Anonymous poster hash: 82573...ba5

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å si noe til dere som irriterer dere over folk som er i NAV-systemet. For nå begynner jeg å bli litt lei av å bli kalt lat, snylter, egoist, løgner+++

Jeg har vært i klørne på NAV i fire år nå. Og tro meg, det var ikke frivillig. Jeg har slitt psykisk i mange år, men i juni for 4 år siden sa det pang. Psyken takla ikke mer. Jeg flyttet hjem til min far for å kunne hvile ut til jeg kom meg på beina igjen. Jeg var så himla langt nede, at de første tre månedene sov jeg stort sett. Da jeg så vidt kunne heve hodet igjen, fikk jeg en kronisk stoffskiftesykdom som tappet meg for enda mer krefter. Jeg var så sliten at det gjorde vondt å stå opp og kle på seg om morgenen. Etter jeg dusjet måtte jeg legge meg ned og sove, for da var jeg helt tom.

Oppi det hele, så måtte jeg snakke med NAV. Jeg måtte jo ha inntekt. De var behjelpelig i sykemeldingsperioden min, men da ett år var gått og jeg måtte over på AAP, klarte de å rote bort saken min. Det var to måneder uten lønn. Og på den tiden hadde jeg flyttet i en liten leilighet for å prøve å komme meg opp og ut igjen. Det var to måneder nesten uten mat det. For husleia måtte jo betales. Til tross for utmattelsen min, var jeg på NAV-kontoret hvertfall to ganger i uka. Jeg burde vært der mer, men jeg greide det ikke. Da pengestyret ordnet seg, fikk jeg nye problemer. Leiligheten var for dårlig og fuktig, så jeg ble syk av å være der, på grunn av allergi og astma. Jeg sa opp leiligheten i håp om å finne en rimelig, men bedre leilighet. Det gjorde jeg ikke, så etter oppsigelsestiden sto jeg på bar bakke. Det endte med at jeg måtte bo på sofaen til venner og bekjente. NAV kunne ikke hjelpe meg med ny bolig, for jeg hadde fortsatt tak over hodet siden jeg hadde venner.

Etter 6 måneder uten et sted å bo ordnet det seg heldigvis. Men i de månedene pluss noen måneder til, fikk jeg ikke tak i saksbehandleren min i det hele tatt. Jeg ventet og ventet for å høre om jeg skulle i et tiltak, men nei. Ingenting skjedde. Nå tenker du sikkert at jeg kunne ha mast mer, men jeg sliter med å "mase" på folk, og ordne opp i ting, på grunn av psyken min. Dette har NAV nedskrevet i sakspapirene mine.

Jeg ga litt opp NAV da. Så kom en periode der jeg flyttet sammen med en kjæreste i et annet fylke, og da ble det selvfølgelig problemer med overflytting av saken min. Etter nesten to år, flyttet jeg fra kjæresten tilbake til faren min, og fikk samme problem med overflytting igjen. Men da fikk jeg beskjed fra NAV at det var helt og holdent min egen feil, siden jeg flyttet så mye. På grunn av den feilen holdt jeg på å miste AAP helt.

I april hadde jeg bodd hos faren min i nesten et helt år. Det var ordentlig ugunstig, siden jeg har problemer med å gjøre meg selvstendig. Og der han bor finnes ikke kollektivtrafikk eller noe som helst for å hjelpe meg tilbake i jobb igjen. I samarbeid med saksbehandleren min fikk jeg tak i en leilighet som er alt for dyr for meg, i en by jeg ikke trives i. Det skulle ikke være problem i følge NAV, for de skulle hjelpe meg!

Nå sitter jeg her da. Med brev fra NAV om at jeg tjener 144 kr for mye til å få livsopphold. Strømmen kan de hjelpe meg med, men ikke noe mer. Beregningene deres sier at jeg får 1000 kr mer utbetalt i måneden enn hva jeg faktisk får (basert på gjennomsnittstall for hele året), og det gjør at jeg sitter igjen med akkurat nok penger til mat, men ikke noe mer. Ikke en tyggegummipakke over matbudsjett.

Medisiner uten blåresept? Vitaminer? Reisekostnader? Nope. Nada.

Så når jeg da, etter å ha forsvart meg ovenfor NAV, kranglet med de, forhandlet med de og bedt på mine knær for å få noen hundrelapper ekstra til nødvendige utgifter, så er det SISTE jeg vil høre fra uforstående folk rundt meg at jeg er en snylter. Jeg vil tilbake i jobb, men jeg har ikke helse til det. Hver gang det går riktig vei, så stikker NAV kjepper i hjulene for meg. Det virker nesten som om de vil ha meg i systemet! Jeg har jobbet før jeg ble syk, jeg betalte skatt, og gjett: jeg betaler fortsatt skatt!

Bare fordi det ikke vises på meg at jeg er syk, betyr det ikke at du kan dømme meg fordi jeg går på NAV.

Det ble litt langt det her. Men håper dette hjelper noen til å forstå at å måtte gå til NAV er absolutt ikke noe å foretrekke.

Er det noen andre som føler likt som meg? Flere som jobber for pengene sine på NAV?

Edit: Jeg tok bort NAV'er uttrykkene, da jeg ble informert om at jeg brukte det feil. Får dessverre ikke gjort noe med overskriften. Beklager

😳😁😨

Jeeezz

Positiv og vennlig hilsen gjest :):)

Anonymous poster hash: b82bd...498

[Cowboy Lotte]

Tror ikke du blir uføre pga angst og depresjon. For dette er noe du kan bli frisk av. Du kan sette det på vent til du blir bedre. Gå på AAP. Er noe annet hvis du har en medfødt sykdom/handikap eller havner i rullestol etter en ulykke. Som du aldri blir frisk av. Tror det er strengere regler på å bli ufør i dag enn det var for noen år siden.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

 

Helt enig, og uansett er det helt latterlig at noen kan bli ufør pga slike lettere psykiske lidelser, skulle i mine øyne vært forbudt... Men kanskje jeg skal si jeg er litt deppa på nav, så tar dem kanskje stoffskiftesykdommen min og andre fysiske lidelser alvor...

[Brimi]

Helt enig, og uansett er det helt latterlig at noen kan bli ufør pga slike lettere psykiske lidelser, skulle i mine øyne vært forbudt... Men kanskje jeg skal si jeg er litt deppa på nav, så tar dem kanskje stoffskiftesykdommen min og andre fysiske lidelser alvor...

Latterlig? Vet du noe i det hele tatt om psykisk helse? Aner du hvor ødeleggende det kan være? Tror du bør lese deg opp på temaet.

[Gjest Gjest_flabbycat]

Helt enig, og uansett er det helt latterlig at noen kan bli ufør pga slike lettere psykiske lidelser, skulle i mine øyne vært forbudt... Men kanskje jeg skal si jeg er litt deppa på nav, så tar dem kanskje stoffskiftesykdommen min og andre fysiske lidelser alvor...

Hvis angst og depresjon er lettere psykiske lidelser, hvilke psykiske lidelser er mer alvorlig da? Virker som du har peiling på dette, så da vil jeg gjerne høre.

[AnonymBruker]

Hvis angst og depresjon er lettere psykiske lidelser, hvilke psykiske lidelser er mer alvorlig da? Virker som du har peiling på dette, så da vil jeg gjerne høre.

Bare drit i henne, hun kommer med slike utsagn overalt

 

Latterlig? Vet du noe i det hele tatt om psykisk helse? Aner du hvor ødeleggende det kan være? Tror du bør lese deg opp på temaet.

Nei det gjør hun ikke

 

Helt enig, og uansett er det helt latterlig at noen kan bli ufør pga slike lettere psykiske lidelser, skulle i mine øyne vært forbudt... Men kanskje jeg skal si jeg er litt deppa på nav, så tar dem kanskje stoffskiftesykdommen min og andre fysiske lidelser alvor...

Du skal ikke snakke om dette lotte, du har vært ufør og på nav selv så DU er den siste som skal si noe som helst om dette.

Anonymous poster hash: 82573...ba5

[AnonymBruker]

Tror ikke du blir uføre pga angst og depresjon. For dette er noe du kan bli frisk av. Du kan sette det på vent til du blir bedre. Gå på AAP. Er noe annet hvis du har en medfødt sykdom/handikap eller havner i rullestol etter en ulykke. Som du aldri blir frisk av. Tror det er strengere regler på å bli ufør i dag enn det var for noen år siden.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

Jeg har uføretrygd. Mange blir friske av angst og depresjon, men ikke alle. Angst og depresjon kommer i mange former, og mange alvorlighetsgrader. Jeg går på medisiner, og har gått til behandling i flere år. Får ukentlig oppfølging for å fungere i hverdagen, og klarer meg rimelig greit.

 

Reglene er nok blitt strengere, men det er fortsatt folk som blir uføretrygdet på grunn av angst og depresjon.

 

(Som jeg skrev, hovedgrunnene til at jeg fikk uføretrygd er angst og depresjoner, men jeg har også andre problemer/utfordringer som gjør at jeg er ekstra sårbar for en del ting.)

Helt enig, og uansett er det helt latterlig at noen kan bli ufør pga slike lettere psykiske lidelser, skulle i mine øyne vært forbudt... Men kanskje jeg skal si jeg er litt deppa på nav, så tar dem kanskje stoffskiftesykdommen min og andre fysiske lidelser alvor...

Det er faktisk ikke diagnose som avgjør om du får uføretrygd, men din evne til å fungere helt eller delvis i arbeid. "Litt deppa" og alvorlige depresjoner er slett ikke det samme, men du kan jo prøve å si det til nav. (Selv ville jeg nok først og fremst tatt opp stoffskiftesykdommen med legen.) Stoffskiftesykdommer er også noe det finnes god behandling for, og de fleste vil klare å jobbe når de er riktig medisinert.

 

Hvis angst og depresjon er lettere psykiske lidelser, hvilke psykiske lidelser er mer alvorlig da? Virker som du har peiling på dette, så da vil jeg gjerne høre.

Alvorlige/tunge psykiske lidelser er psykoselidelser som f.eks bipolar lidelse og schizofreni, og noen personlighetsforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

[Brimi]

Jeg har uføretrygd. Mange blir friske av angst og depresjon, men ikke alle. Angst og depresjon kommer i mange former, og mange alvorlighetsgrader. Jeg går på medisiner, og har gått til behandling i flere år. Får ukentlig oppfølging for å fungere i hverdagen, og klarer meg rimelig greit.

Reglene er nok blitt strengere, men det er fortsatt folk som blir uføretrygdet på grunn av angst og depresjon.

(Som jeg skrev, hovedgrunnene til at jeg fikk uføretrygd er angst og depresjoner, men jeg har også andre problemer/utfordringer som gjør at jeg er ekstra sårbar for en del ting.)

Det er faktisk ikke diagnose som avgjør om du får uføretrygd, men din evne til å fungere helt eller delvis i arbeid. "Litt deppa" og alvorlige depresjoner er slett ikke det samme, men du kan jo prøve å si det til nav. (Selv ville jeg nok først og fremst tatt opp stoffskiftesykdommen med legen.) Stoffskiftesykdommer er også noe det finnes god behandling for, og de fleste vil klare å jobbe når de er riktig medisinert.

Alvorlige/tunge psykiske lidelser er psykoselidelser som f.eks bipolar lidelse og schizofreni, og noen personlighetsforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

Hva med PTSD? Er det en tung psykisk lidelse?

[AnonymBruker]

Hva med PTSD? Er det en tung psykisk lidelse?

Det vet jeg ikke.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

[Brimi]

Det vet jeg ikke.

Anonymous poster hash: 5bc1f...311

Som ved angst og depresjoner så er det forskjellig alvorlighetsgrader, men PTSD kan være utrolig invalidiserende. F.eks så har mange med PTSD symptomer som ligner ME. Ikke så lett å jobbe da heh?