Gå til innhold

Jeg NAV'er


Fremhevede innlegg

Skrevet

Kjærester krever energi. Jobb i utbedring gjennom nav så kunne du fint funnet en lav % som hadde krevd mindre energi. 

 

Det er jo ikke vanskelig å se at du finner unnskyldninger, og det er vell det folk flest reagerer på. Det er alt for mange på NAV som rett og slett finner unnskyldninger for å slippe jobbe. Ikke bra nok jobb for meg. For mye stress etc. Det finnes nok av jobber som ikke innebærer ansvar og stress. 

Ikke meningen å kuppe tråden din TS, men jeg lurer litt på disse jobbene.

Har vært under AAP en del år nå, mens jeg har vært i ulike arbeidspraksiser for å vurdere arbeidsevne. Har prøvd ut ulike stillingsprosenter, men faller alltid tilbake på at 30-40% er det som fungerer best, forutsatt at det er riktig jobb. Jeg har et sterkt ønske om å kunne finne en jobb der jeg kan jobbe disse prosentene mine.

Jeg kan ikke ha en jobb som innebærer stress, eller fysisk tunge belastninger ( kan ikke løfte for mye ). Jeg skal helst ha en jobb som ikke er for stillesittende, men kan heller ikke stå rett opp og ned en hel dag. Jeg kan ha ansvar, men ikke for mye, evner å jobbe selvstendig. Dette er vurderinger som er gjort av helsepersonell.

Ønsker gjerne forslag på slike jobber. Hvilken arbeidsgiver vil ansette en som jobber 20-30% og i tillegg har høyt fravær?

Det må også være en jobb som ikke krever noen form for spesiell faglig kompetanse, foruten opplæring  bedrift.

Takk :)

Til TS; Lykke til med alt! :hug:

Anonymous poster hash: 5965e...ca0

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_flabbycat
Skrevet

Forstår ikke hvorfor du forsvarer slike nav'ere en gang... Særlig de som ikke skjønner at når man ikke har fast inntekt, så KAN man ikke bo i en villa i Bærum...

Jeg forsvarer ikke NAVere. Jeg forsvarer de som bruker NAV, og som faktisk trenger den hjelpen. Hvis ingen har lov til å gå på NAV, så burde jo hele greia legges ned. Og hvem er det som bestemmer hvem som har rett på hjelp fra dem? Jeg? Du? Eller de som jobber på NAV?

 

Jeg bor faktisk ikke i en villa i Bærum. Jeg skjønner at men lav inntekt bør leieprisen være lav også. Men alternativet mitt var å bo hos foreldre eller slå opp et telt i hagen til en eller annen. Og når man begynner å nærme seg 30 år, så er telt mye mer fristende enn å bo hos foreldre. 

Jeg handlet ut i fra hva NAV anbefalte meg sterkt.

 

Hva ville du gjort i min situasjon? Kan godt hende jeg har gjort feil, men jeg er faktisk bare et menneske, og alle handler ut i fra egen interesse og overlevelsesinnstinkt. 

Men si meg gjerne, hva du ville gjort hvis du trengte et nytt bosted, og NAV sa du MÅTTE ta en leilighet du VISSTE var alt for dyr i forhold til inntekten din?

  • Liker 3
Skrevet

 

Kan du være så vennlig å fortelle hvilke arbeidsgivere som per dato søker etter arbeidstagere til 20% stillinger?

Et raskt søk på finn gav nemlig resultat null (0) slike stillinger.

 

Jeg overraskes stadig over den overlegenhet og ovenfra og ned holdning som møter dem som i en periode trenger hjelp møtes med.

Det er skammelig og jeg skjemmes over at min skatt i så mange år faktisk har gått med til bl.a. å sørge for utdannelse til slike holdninger.

Anonymous poster hash: 3e2e5...398

 

Det var merkelig. Jeg gikk nettopp inn på finn.no trykket "jobb" så "deltidsstillinger" og deretter "oslo" og allerede på første side fant jeg annonse med 17% stilling,annonse med 20-30% stilling,annonse med "arbeidstid 17-21 annenhver helg" og annonse med "frokostvert 20%"...så du må slutte å lyve sånn kjære deg.

  • Liker 3
Gjest Gjest_flabbycat
Skrevet

 

Ikke meningen å kuppe tråden din TS, men jeg lurer litt på disse jobbene.

Har vært under AAP en del år nå, mens jeg har vært i ulike arbeidspraksiser for å vurdere arbeidsevne. Har prøvd ut ulike stillingsprosenter, men faller alltid tilbake på at 30-40% er det som fungerer best, forutsatt at det er riktig jobb. Jeg har et sterkt ønske om å kunne finne en jobb der jeg kan jobbe disse prosentene mine.

Jeg kan ikke ha en jobb som innebærer stress, eller fysisk tunge belastninger ( kan ikke løfte for mye ). Jeg skal helst ha en jobb som ikke er for stillesittende, men kan heller ikke stå rett opp og ned en hel dag. Jeg kan ha ansvar, men ikke for mye, evner å jobbe selvstendig. Dette er vurderinger som er gjort av helsepersonell.

Ønsker gjerne forslag på slike jobber. Hvilken arbeidsgiver vil ansette en som jobber 20-30% og i tillegg har høyt fravær?

Det må også være en jobb som ikke krever noen form for spesiell faglig kompetanse, foruten opplæring  bedrift.

Takk :)

Til TS; Lykke til med alt! :hug:

Anonymous poster hash: 5965e...ca0

 

Bra spørsmål! Kanskje det spørsmålet blir aktuelt for meg også en gang. Ser for meg at det må være vanskelig å finne fast jobb med så lav stillingsprosent. 

Det jeg klarer å tenke på er lørdagsjobbing, det innebærer jo litt ettermiddag og kveld i ukedagene. Det er jo ofte i butikker. Kanskje det kan være noe?

Ellers så kjenner jeg noen som ble ansatt på 10% i et busselskap, og han jobber så mye han vil. Han setter seg opp så mange dager som han vet han orker, og så takker han ja eller nei hvis han blir spurt om å jobbe mer. Men da må man jo ha førerkort for bil da.

 

Lykke til, til deg også! :)

Skrevet

Jeg har lyst til å si noe til dere som irriterer dere over folk som er i NAV-systemet. For nå begynner jeg å bli litt lei av å bli kalt lat, snylter, egoist, løgner+++ 

 

Jeg har vært i klørne på NAV i fire år nå. Og tro meg, det var ikke frivillig. Jeg har slitt psykisk i mange år, men i juni for 4 år siden sa det pang. Psyken takla ikke mer. Jeg flyttet hjem til min far for å kunne hvile ut til jeg kom meg på beina igjen. Jeg var så himla langt nede, at de første tre månedene sov jeg stort sett. Da jeg så vidt kunne heve hodet igjen, fikk jeg en kronisk stoffskiftesykdom som tappet meg for enda mer krefter. Jeg var så sliten at det gjorde vondt å stå opp og kle på seg om morgenen. Etter jeg dusjet måtte jeg legge meg ned og sove, for da var jeg helt tom.

 

Oppi det hele, så måtte jeg snakke med NAV. Jeg måtte jo ha inntekt. De var behjelpelig i sykemeldingsperioden min, men da ett år var gått og jeg måtte over på AAP, klarte de å rote bort saken min. Det var to måneder uten lønn. Og på den tiden hadde jeg flyttet i en liten leilighet for å prøve å komme meg opp og ut igjen. Det var to måneder nesten uten mat det. For husleia måtte jo betales. Til tross for utmattelsen min, var jeg på NAV-kontoret hvertfall to ganger i uka. Jeg burde vært der mer, men jeg greide det ikke. Da pengestyret ordnet seg, fikk jeg nye problemer. Leiligheten var for dårlig og fuktig, så jeg ble syk av å være der, på grunn av allergi og astma. Jeg sa opp leiligheten i håp om å finne en rimelig, men bedre leilighet. Det gjorde jeg ikke, så etter oppsigelsestiden sto jeg på bar bakke. Det endte med at jeg måtte bo på sofaen til venner og bekjente. NAV kunne ikke hjelpe meg med ny bolig, for jeg hadde fortsatt tak over hodet siden jeg hadde venner.

 

Etter 6 måneder uten et sted å bo ordnet det seg heldigvis. Men i de månedene pluss noen måneder til, fikk jeg ikke tak i saksbehandleren min i det hele tatt. Jeg ventet og ventet for å høre om jeg skulle i et tiltak, men nei. Ingenting skjedde. Nå tenker du sikkert at jeg kunne ha mast mer, men jeg sliter med å "mase" på folk, og ordne opp i ting, på grunn av psyken min. Dette har NAV nedskrevet i sakspapirene mine.

 

Jeg ga litt opp NAV da. Så kom en periode der jeg flyttet sammen med en kjæreste i et annet fylke, og da ble det selvfølgelig problemer med overflytting av saken min. Etter nesten to år, flyttet jeg fra kjæresten tilbake til faren min, og fikk samme problem med overflytting igjen. Men da fikk jeg beskjed fra NAV at det var helt og holdent min egen feil, siden jeg flyttet så mye. På grunn av den feilen holdt jeg på å miste AAP helt. 

 

I april hadde jeg bodd hos faren min i nesten et helt år. Det var ordentlig ugunstig, siden jeg har problemer med å gjøre meg selvstendig. Og der han bor finnes ikke kollektivtrafikk eller noe som helst for å hjelpe meg tilbake i jobb igjen. I samarbeid med saksbehandleren min fikk jeg tak i en leilighet som er alt for dyr for meg, i en by jeg ikke trives i. Det skulle ikke være problem i følge NAV, for de skulle hjelpe meg! 

 

Nå sitter jeg her da. Med brev fra NAV om at jeg tjener 144 kr for mye til å få livsopphold. Strømmen kan de hjelpe meg med, men ikke noe mer. Beregningene deres sier at jeg får 1000 kr mer utbetalt i måneden enn hva jeg faktisk får (basert på gjennomsnittstall for hele året), og det gjør at jeg sitter igjen med akkurat nok penger til mat, men ikke noe mer. Ikke en tyggegummipakke over matbudsjett.

 

Medisiner uten blåresept? Vitaminer? Reisekostnader? Nope. Nada. 

 

Så når jeg da, etter å ha forsvart meg ovenfor NAV, kranglet med de, forhandlet med de og bedt på mine knær for å få noen hundrelapper ekstra til nødvendige utgifter, så er det SISTE jeg vil høre fra uforstående folk rundt meg at jeg er en snylter. Jeg vil tilbake i jobb, men jeg har ikke helse til det. Hver gang det går riktig vei, så stikker NAV kjepper i hjulene for meg. Det virker nesten som om de vil ha meg i systemet! Jeg har jobbet før jeg ble syk, jeg betalte skatt, og gjett: jeg betaler fortsatt skatt!

 

Bare fordi det ikke vises på meg at jeg er syk, betyr det ikke at du kan dømme meg fordi jeg går på NAV.

 

Det ble litt langt det her. Men håper dette hjelper noen til å forstå at å måtte gå til NAV er absolutt ikke noe å foretrekke.

 

Er det noen andre som føler likt som meg? Flere som jobber for pengene sine på NAV?

 

Edit: Jeg tok bort NAV'er uttrykkene, da jeg ble informert om at jeg brukte det feil. Får dessverre ikke gjort noe med overskriften. Beklager :P

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Og du får pes så det holder av flere stykk, ta det ikke personlig, uansett hva som postes her inne, spesielt med NAV saker, så blir ts slaktet. Hvis man ene dagen skriver og forsvarer sykdom og NAV ytelser, så blir innlegget plukket i biter og ts får høre at man bør komme seg i arbeid. 

Skriver en den neste dagen det motsatte så blir man slaktet for det. Jeg tror det må være en del her inne som kverulerer uansett hva som skrives. Og morer seg nok veldig over reaksjonene som kommer. Synes det er litt synd i tråder der folk skriver inn for å få råd osv. 

 

Anonymous poster hash: 50190...01f

  • Liker 4
Gjest Gjest_flabbycat
Skrevet

 

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Og du får pes så det holder av flere stykk, ta det ikke personlig, uansett hva som postes her inne, spesielt med NAV saker, så blir ts slaktet. Hvis man ene dagen skriver og forsvarer sykdom og NAV ytelser, så blir innlegget plukket i biter og ts får høre at man bør komme seg i arbeid. 

Skriver en den neste dagen det motsatte så blir man slaktet for det. Jeg tror det må være en del her inne som kverulerer uansett hva som skrives. Og morer seg nok veldig over reaksjonene som kommer. Synes det er litt synd i tråder der folk skriver inn for å få råd osv. 

 

Anonymous poster hash: 50190...01f

 

Takk for det :) Jeg tenkte nok at det kom til å bli pes, men kanskje ikke i så stor grad.  :fnise: Men jeg ser jo at mye av kritikken kommer av misoppfatninger og mangel på bakgrunnskunnskap. Hvis at denne tråden kan bidra til at noen lærer noe nytt, eller andre kan se de ikke er alene om sine opplevelser og erfaringer, da sier jeg meg fornøyd :)

Jeg tar meg ikke veldig nær av det. Blir litt overrasket, men hvis jeg var så hårsår, hadde jeg ikke postet noe i det hele tatt :)

 

Takk for omtanken  :hug:

Skrevet

 

Man er jo ikke helt frisk. Men det er jo litt vanskelig for personer med redusert intelligens som deg å forstå.

Au au, vondt syk. Ikke jobbe, nei. au

 

Var det lettere å forstå?

Anonymous poster hash: eecd5...be8

 

 

Redusert intelligens... Bare fordi jeg fikk mål lav iq, så er sosial intelligens faktisk noe helt annet, og det mener jeg at jeg har svært høy faktisk...

 

 

Var det vanskelig å lese at TS ble anbefalt av NAV å ta den leiligheten som hun selv syntes var foruroligende dyr?

 
 

 

Anonymous poster hash: 3e2e5...398

 

 

Nav vet ikke sitt eget beste, de ville vel få henne på huet ut og bli selvstendig, dessverre velger mange ofte det første og dyreste...

 

 

Det er ikke alle som kan få disse tillegge du snakker om. Kanskje DU får det, ikke alle.

Anonymous poster hash: 28b24...c6b

 

 

Jeg får ingen tillegg, men finnes mange som får, selv som friske!

 

 

Hvilket tillegg er det du snakker om egentlig?

Anonymous poster hash: 28b24...c6b

 

 

Ung ufør tillegg, barnetillegg, ulike stønader, sosial hjelp, nødpenger osv osv...

 

Jeg forsvarer ikke NAVere. Jeg forsvarer de som bruker NAV, og som faktisk trenger den hjelpen. Hvis ingen har lov til å gå på NAV, så burde jo hele greia legges ned. Og hvem er det som bestemmer hvem som har rett på hjelp fra dem? Jeg? Du? Eller de som jobber på NAV?

 

Jeg bor faktisk ikke i en villa i Bærum. Jeg skjønner at men lav inntekt bør leieprisen være lav også. Men alternativet mitt var å bo hos foreldre eller slå opp et telt i hagen til en eller annen. Og når man begynner å nærme seg 30 år, så er telt mye mer fristende enn å bo hos foreldre. 

Jeg handlet ut i fra hva NAV anbefalte meg sterkt.

 

Hva ville du gjort i min situasjon? Kan godt hende jeg har gjort feil, men jeg er faktisk bare et menneske, og alle handler ut i fra egen interesse og overlevelsesinnstinkt. 

Men si meg gjerne, hva du ville gjort hvis du trengte et nytt bosted, og NAV sa du MÅTTE ta en leilighet du VISSTE var alt for dyr i forhold til inntekten din?

 

En frisk person burde heller bo i telt enn å snylte på en trygd for virkelige syke. :)

 

Hvor får du alt fra? Hvem har sagt noe om villa i Bærum? Vil tro at den villaen koster mer enn 11.000,- å leie, men det skal jeg ikke si bastant for det har jeg faktisk ingen aning om.

 

Det var å sette det litt på spissen, ikke min skyld at dere ikke skjønner ironi... ;)

Gjest Gjest_flabbycat
Skrevet

Redusert intelligens... Bare fordi jeg fikk mål lav iq, så er sosial intelligens faktisk noe helt annet, og det mener jeg at jeg har svært høy faktisk...

 

 

Nav vet ikke sitt eget beste, de ville vel få henne på huet ut og bli selvstendig, dessverre velger mange ofte det første og dyreste...

 

 

Jeg får ingen tillegg, men finnes mange som får, selv som friske!

 

 

Ung ufør tillegg, barnetillegg, ulike stønader, sosial hjelp, nødpenger osv osv...

 

 

En frisk person burde heller bo i telt enn å snylte på en trygd for virkelige syke. :)

 

 

Det var å sette det litt på spissen, ikke min skyld at dere ikke skjønner ironi... ;)

Du svarte ikke på hva du ville gjort om du ble satt i en liknende situasjon. Jeg er oppriktig nysgjerrig :)

 

Og hvis det er noen tvil, så er jeg fortsatt syk, som beskrevet tidligere. Men det virker som om du betviler dette ut i fra kommentarene dine.

Skrevet

Du svarte ikke på hva du ville gjort om du ble satt i en liknende situasjon. Jeg er oppriktig nysgjerrig :)

 

Og hvis det er noen tvil, så er jeg fortsatt syk, som beskrevet tidligere. Men det virker som om du betviler dette ut i fra kommentarene dine.

 

Jeg ville tatt det som en mann og sluttet å nave. :)

 

Jeg betviler det litt ja, på grunn av at for meg så høres du både sterk, oppegående og frisk ut, full av ressurser å bruke på samfunnet. :)

Gjest Gjest_flabbycat
Skrevet

Jeg ville tatt det som en mann og sluttet å nave. :)

 

Jeg betviler det litt ja, på grunn av at for meg så høres du både sterk, oppegående og frisk ut, full av ressurser å bruke på samfunnet. :)

Ja okei. Bra for deg hvis du er frisk nok til det. Da hadde du jo ikke trengt å gå til NAV i utgangspunktet da.

 

Så man kan ikke være ressurssterk og være syk? Det er det som gjør det så forferdelig når kroppen protesterer. Å føle man har noe å bidra med til samfunnet, men kroppen og psyken streiker. Jeg har jo forøvrig skrevet tidligere at jeg ønsker å ut og få testet arbeidsevnen slik at jeg kan komme meg i en aldri så liten jobb. Godt for kropp og sjel å føle man bidrar til samfunnet. 

Livet kan være urettferdig noen ganger å gi deg gode ressurser, men et par slitsomme helseplager i tillegg.

 

En idé hadde vært at alle oss som har såkalte usynlige sykdommer burde få en legeerklæring som man kan ha i lommeboka? Og når det kommer noen som har mange meninger om at vi er snyltere, kjeltringer og hva det nå skal være, så kan vi bevise det svart på hvitt. Eller har dere mer peiling på sykdommer enn legene kanskje? Virker sånn noen ganger.

  • Liker 1
Gjest gjestvest
Skrevet

Jeg ville tatt det som en mann og sluttet å nave. :)

 

Jeg betviler det litt ja, på grunn av at for meg så høres du både sterk, oppegående og frisk ut, full av ressurser å bruke på samfunnet. :)

 

Er du under den oppfattelse at personer som blir rammet av en psykisk sykdom som begrenser de på noen sentrale områder plutselig slutter å være oppegående, miste all sine ressurser opparbeidet gjennom livet, og blir en komplett idiot? Ellers så må de være frisk?

Skrevet

Bra spørsmål! Kanskje det spørsmålet blir aktuelt for meg også en gang. Ser for meg at det må være vanskelig å finne fast jobb med så lav stillingsprosent. 

Det jeg klarer å tenke på er lørdagsjobbing, det innebærer jo litt ettermiddag og kveld i ukedagene. Det er jo ofte i butikker. Kanskje det kan være noe?

Ellers så kjenner jeg noen som ble ansatt på 10% i et busselskap, og han jobber så mye han vil. Han setter seg opp så mange dager som han vet han orker, og så takker han ja eller nei hvis han blir spurt om å jobbe mer. Men da må man jo ha førerkort for bil da.

 

Lykke til, til deg også! :)

Så lenge det ikke innebærer varepåfylling av tunge varer, så kunne nok det vært noe, dagligvare blir for tungt. Klesbutikk eller noe i den retningen kanskje :)

Har dessverre ikke hatt mulighet til å ta førerkort, så ting begrenser seg litt der også. Håper på å finne en åpning i økonomien på sikt :)

Takk! :blomst:

 

Anonymous poster hash: 5965e...ca0

Skrevet

Er du under den oppfattelse at personer som blir rammet av en psykisk sykdom som begrenser de på noen sentrale områder plutselig slutter å være oppegående, miste all sine ressurser opparbeidet gjennom livet, og blir en komplett idiot? Ellers så må de være frisk?

 

Personlig tror jeg ikke på at lettere psykiske lidelser ikke kan behandles og utfordres og man skal ihvertfall ikke få varig trygd av det, det er å snylte på de som virkelig er syke...

Skrevet

Jeg er fysisk syk, og klarer nesten ikke bevege meg, må ha scooter for å kunne komme meg frem ute, og det er ikke særlig flatterende akkurat...

Du har mer lettere psykiske lidelser, og ang. det så mener jeg at det bare er å ta seg sammen, tenke seg litt friskere, så blir nok alt så mye bedre skal du se... :)

Skjerp deg. Det er ikke bare å ta seg sammen. Selv de fleste psykologer sier at det ikke er sånn.

  • Liker 5
Skrevet

 

Ikke meningen å kuppe tråden din TS, men jeg lurer litt på disse jobbene.

Har vært under AAP en del år nå, mens jeg har vært i ulike arbeidspraksiser for å vurdere arbeidsevne. Har prøvd ut ulike stillingsprosenter, men faller alltid tilbake på at 30-40% er det som fungerer best, forutsatt at det er riktig jobb. Jeg har et sterkt ønske om å kunne finne en jobb der jeg kan jobbe disse prosentene mine.

Jeg kan ikke ha en jobb som innebærer stress, eller fysisk tunge belastninger ( kan ikke løfte for mye ). Jeg skal helst ha en jobb som ikke er for stillesittende, men kan heller ikke stå rett opp og ned en hel dag. Jeg kan ha ansvar, men ikke for mye, evner å jobbe selvstendig. Dette er vurderinger som er gjort av helsepersonell.

Ønsker gjerne forslag på slike jobber. Hvilken arbeidsgiver vil ansette en som jobber 20-30% og i tillegg har høyt fravær?

Det må også være en jobb som ikke krever noen form for spesiell faglig kompetanse, foruten opplæring  bedrift.

Takk :)

Til TS; Lykke til med alt! :hug:

Anonymous poster hash: 5965e...ca0

 

List opp jobbene du har prøvd så kan man ta det derifra. :)

Skrevet

Dette blir litt for dumt da. Man kan fint ha kjæreste selv om man ikke er arbeidsfør. Det finnes helseproblemer (kanskje særlig psykiske) som er så komplekse og sammensatte at arbeid i det store og hele ikke er hensiktsmessig for en periode mens man går i behandling eller på andre måter prøver å bedre situasjonen.

Hun forstår du. Men en som jobber utenlands 300 dager i året, ber du ta en pille.

Ok.

Skrevet

Det var merkelig. Jeg gikk nettopp inn på finn.no trykket "jobb" så "deltidsstillinger" og deretter "oslo" og allerede på første side fant jeg annonse med 17% stilling,annonse med 20-30% stilling,annonse med "arbeidstid 17-21 annenhver helg" og annonse med "frokostvert 20%"...så du må slutte å lyve sånn kjære deg.

Jeg fikk ikke opp noen da jeg gjorde nøyaktig det samme, så beskyldningene dine kan du jo stikke opp der solen aldri skinne, kjære deg.

Forsøk på hersketeknikker faller på stengrunn her ser du.

Ingen ting er jo bedre enn at det finnes i overflod av den typen stillingen for dem som har en vurdert restarbeidsevne på 1 dag i uken.

Anonymous poster hash: 3e2e5...398

  • Liker 3
Skrevet

Slike tråder gjør at jeg føler meg ille over å gå på nav, eier dere ingen skam dere som rakker ned på oss= Visse folk asså...



Anonymous poster hash: 82573...ba5
  • Liker 3
Skrevet

 

Slike tråder gjør at jeg føler meg ille over å gå på nav, eier dere ingen skam dere som rakker ned på oss! Visse folk asså...

Anonymous poster hash: 82573...ba5

 

 

Anonymous poster hash: 82573...ba5

Skrevet

Først og fremst vil jeg si at det ikke er lurt å lage slike tråder på kg. Håper du var forberedt på kritikk.

Ellers har jeg hatt mine problemer med nav. Jeg var veldig klar for å jobbe og ønsket meg veldig tilbake igjen i jobb.

Søkte om aap,men ikke før etter ett år var den søknaden ferdig behandlet på grunn av at de rotet bort ting og ikke svarte på henvendelser fra meg.

Jeg maste utrolig mye på dem,men istedet for å komme i gang med ting så ble jeg gående hjemme. (Ja,det er ikke hele historien,men grunnen til at det tok så lang tid er ikke min feil)

Selv om jeg er psykisk syk så er jeg veldig motivert til å bli frisk,men følte at jeg trengte hjelp fra nav til å komme meg tilbake til arbeidslivet.

Altså hadde ikke jeg lyst til å gå så lenge. Man blir ikke friskere av å gå hjemme dag ut og dag inn. Er en ikke deprimert fra før,så blir en det da. Jeg har ikke noe nettverk. Ingen venner og ikke noe familie som støttet meg. Kun samboeren min.

Men nå ser det ut som ting ordner seg. Jeg bare synes det er rart at det systemet som skal hjelpe deg er det som til tider gjør deg sykere.

Men jeg har vært dum og søkt råd her inne. Det er det dummeste jeg har gjort. Var ikke forberedt på at folk skulle være så onde. Jeg skrev ingenting som skulle tilsi at jeg var en snylter,men ble rimelig kjapt stemplet som en fordi folk bare visste det.

Så det å gå på nav er ikke noe flott. Det er ikke noe jeg vil være lenger enn jeg må,men noen ganger havner man i systemet i lengre eller kortere perioder fordi man har behov for hjelp.

De fleste går ikke inn i systemet for å snylte,men her inne har jo folk sine egne definisjoner på hvilke sykdommer som er godkjent,hva en har lov til å gjøre eller ikke gjøre osv. Så stort sett uansett hva en skriver,så er det en grunn til å bli lynsjet.

Anonymous poster hash: 399bc...52e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...