Jeg NAV'er

[Brimi]

Det er helt greit at man har en psykisk knekk i livet og trenger økonomisk støtte en periode, men å aktivt svindle staten i årevis for at man rett og slett ikke gidder å jobbe, holder rett og slett ikke... Har ikke den minste sympati jeg. Synes det er svært merkelig at du både har AAP og samtidig tror du har rett på sosialhjelp/livsopphold?? Det er i mine øyne ikke bare snylting, men dypt trygdemisbruk å tro at du kan heve TO trygder samtidig!! Samtidig høres du ikke særlig syk ut da du både har fått tid til reiser, flytting fra sted til sted, ferier og kjæreste på toppen. En syk person kunne bare drømme om alt dette... I tillegg bruker du hele innlegget på å forsvare at du har rett på penger fra det offentlige og fortjener det... En syk person trenger ikke forsvare sin sykdom, med mindre man gjør det fordi man vet at det man holder på med er mistenksomt...

Pføy, slutt å spre usannheter. Så klart kan man flytte og dra på ferie selv om man er syk. TS sa aldri noe om at hun tok flyttelasset alene forresten. Og hvis TS har gjort det så er det greit det også.

Og hvorfor kan man ikke ha kjæreste???? Rart Nav tillater både flytting, reising og kjærester da.

Endret 21. august 2015 av Brimi

[Cowboy Lotte]

Takk for fint svar Jeg gjør det jeg kan for å unngå trygd, har dessverre sett hva det gjør for en del unge mennesker :/

 

Ingen årsak, dette fikser du, det har jeg troen på! Sender deg positiv energi og masse lykke til!

 

Pføy, slutt å spre usannheter. Så klart kan man flytte og dra på ferie selv om man er syk. TS sa aldri noe om at hun tok flyttelasset alene forresten.

Og hvorfor kan man ikke ha kjæreste???? Rart Nav tillater både flytting, reising og kjærester da.

 

Jo, men forskjell på å faktisk prøve å bli friskere, enn å nærmest ville være syk og samtidig leve som om man var frisk...

[Brimi]

Ingen årsak, dette fikser du, det har jeg troen på! Sender deg positiv energi og masse lykke til!

Jo, men forskjell på å faktisk prøve å bli friskere, enn å nærmest ville være syk og samtidig leve som om man var frisk...

Og hva har dette å si for reising, flytting og kjæreste?

1. Ferier er bra for helsa.

2. Noen ganger MÅ man flytte. Kan ikke velge å bli i leiligheten/huset om kontrakten har gått ut og du ikke får ny.

3. Det er altfor mye å ramse opp hva som er bra med å ha kjæreste. Kanskje du kan fortelle meg hvorfor det ikke er bra å ha kjæreste?

[Christiania_Oslo]

det er forskjell på å få nav ytelser fordi man er syk og lignende og det å få det fordi man ikke gidder å jobbe. Når man klarer det som er "gøy" så klarer man også å jobbe. Om det så bare er 20%.

[Flekk]

Jeg lurer på hva noen usle tusenlapper fra NAV vil si? Er ikke minste satsen 15tusen før skatt? Rundt 13-14tusen etter skatt? Får man i tillegg til dette ekstra stønader til livsopphold og bostøtte?

Jeg jobber og går skole og ''får'' til sammen 12tusen i mnd, der 8300 er lån med renter. Har jeg også rett til livsopphold i tillegg da jeg ikke har mulighet å gå skole 100% + jobbe mer enn jeg gjør nå, for å ikke stryke i alle fag og bli kronisk utmattet??? 

[Cowboy Lotte]

Og hva har dette å si for reising, flytting og kjæreste?

1. Ferier er bra for helsa.

2. Noen ganger MÅ man flytte. Kan ikke velge å bli i leiligheten/huset om kontrakten har gått ut og du ikke får ny.

3. Det er altfor mye å ramse opp hva som er bra med å ha kjæreste. Kanskje du kan fortelle meg hvorfor det ikke er bra å ha kjæreste?

 

Slik som du forsvarer denne nav'inga så skulle man nesten tro at du var moren hennes...

[Brimi]

Slik som du forsvarer denne nav'inga så skulle man nesten tro at du var moren hennes...

Det er jeg nok for ung til ;-)

[Timza]

Dette blir litt for dumt da. Man kan fint ha kjæreste selv om man ikke er arbeidsfør. Det finnes helseproblemer (kanskje særlig psykiske) som er så komplekse og sammensatte at arbeid i det store og hele ikke er hensiktsmessig for en periode mens man går i behandling eller på andre måter prøver å bedre situasjonen.

Selvfølgelig, men hvor syk er man egentlig når man i samme periode flørter og får seg type samt flytter sammen i 2 år? Om hun omtrent ikke klarte å dusje uten å måtte sove, så er det jo merkelig at dating var mulig syns jeg. 

[AnonymBruker]

I min krets brukes begrepet for alle som går på NAV. er det forskjellig fra sted til sted tro?

Nei, det er bare forskjell på om man bruker det feil eller riktig

Anonymous poster hash: a8531...2d6

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva noen usle tusenlapper fra NAV vil si? Er ikke minste satsen 15tusen før skatt? Rundt 13-14tusen etter skatt? Får man i tillegg til dette ekstra stønader til livsopphold og bostøtte?

Jeg jobber og går skole og ''får'' til sammen 12tusen i mnd, der 8300 er lån med renter. Har jeg også rett til livsopphold i tillegg da jeg ikke har mulighet å gå skole 100% + jobbe mer enn jeg gjør nå, for å ikke stryke i alle fag og bli kronisk utmattet???

6900 x 2 i måneden før skatt tror jeg er minstesatsen. Jeg er på AAP med ung uføre tillegg selv grunnet en sykdom. Jeg skulle ønske jeg var deg. Skulle ønske jeg kunne jobbe og gå på skole. Jeg er kjempe sjalu på deg. Hjernen min råtner vekk, og jeg er stengt inne i min egen leilighet grunnet en sykdom jeg aldri kommer til å bli kvitt. En sykdom som gjør at jeg kan ligge å sove i flere dager i strekk, og den eneste sjansen jeg har til å bli frisk er om jeg dør. Så ja, du kan godt prøve deg på nav. Hvis du syntes det er en god idé. Du kan godt få lov til å få min AAP også, hvis vi feks kan bytte kropp? Så kan du ligge i smertehelvete minst 5 dager i uken. Kronisk sykdom er så gøy. Skjønner godt at du er sjalu.

Anonymous poster hash: 1945b...835

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å si noe til dere som irriterer dere over folk som er i NAV-systemet. For nå begynner jeg å bli litt lei av å bli kalt lat, snylter, egoist, løgner+++ 

 

Jeg har vært i klørne på NAV i fire år nå. Nav tvinger ikke folk til å søke stønader hos dem. Jeg skjønner det er kipt å være syk og unner ingen det, men den setningen blir helt feil. Og tro meg, det var ikke frivillig. Jeg har slitt psykisk i mange år, men i juni for 4 år siden sa det pang. Psyken takla ikke mer. Jeg flyttet hjem til min far for å kunne hvile ut til jeg kom meg på beina igjen. Jeg var så himla langt nede, at de første tre månedene sov jeg stort sett. Da jeg så vidt kunne heve hodet igjen, fikk jeg en kronisk stoffskiftesykdom som tappet meg for enda mer krefter. Jeg var så sliten at det gjorde vondt å stå opp og kle på seg om morgenen. Etter jeg dusjet måtte jeg legge meg ned og sove, for da var jeg helt tom.

 

Oppi det hele, så måtte jeg snakke med NAV, ja selvfølgelig, nav kan da ikke bare kjøre ut fellesskapets midler uten å snakke med folk og sørge for at saken til en hver tid er opplyst. Da ville det vert mange trygdemisbrukere da. Jeg måtte jo ha inntekt. De var behjelpelig i sykemeldingsperioden min, men da ett år var gått og jeg måtte over på AAP, klarte de å rote bort saken min. Det var to måneder uten lønn. Og på den tiden hadde jeg flyttet i en liten leilighet for å prøve å komme meg opp og ut igjen. Det var to måneder nesten uten mat det. For husleia måtte jo betales. Til tross for utmattelsen min, var jeg på NAV-kontoret hvertfall to ganger i uka. Jeg burde vært der mer, men jeg greide det ikke. Da pengestyret ordnet seg, fikk jeg nye problemer. Leiligheten var for dårlig og fuktig, leiligheten er ditt ansvar og ikke nav sitt. så jeg ble syk av å være der, på grunn av allergi og astma. Jeg sa opp leiligheten i håp om å finne en rimelig, men bedre leilighet. Det gjorde jeg ikke, så etter oppsigelsestiden sto jeg på bar bakke veldig dumt og lite planlagt å si opp et bosted før man har et annet. Det endte med at jeg måtte bo på sofaen til venner og bekjente. NAV kunne ikke hjelpe meg med ny bolig, for jeg hadde fortsatt tak over hodet siden jeg hadde venner. Sosialstønad er sekundert ja, det er nedfelt i lov, folk skal bruke alle andre muligheter før de får fra fellesskapets skattepenger.

 

Etter 6 måneder uten et sted å bo ordnet det seg heldigvis. Men i de månedene pluss noen måneder til, fikk jeg ikke tak i saksbehandleren min i det hele tatt. Jeg ventet og ventet for å høre om jeg skulle i et tiltak, men nei. Ingenting skjedde. Nå tenker du sikkert at jeg kunne ha mast mer, men jeg sliter med å "mase" på folk, og ordne opp i ting, på grunn av psyken min. Dette har NAV nedskrevet i sakspapirene mine.

 

Jeg ga litt opp NAV da. Så kom en periode der jeg flyttet sammen med en kjæreste i et annet fylke, og da ble det selvfølgelig problemer med overflytting av saken min. Etter nesten to år, flyttet jeg fra kjæresten tilbake til faren min, og fikk samme problem med overflytting igjen. Men da fikk jeg beskjed fra NAV at det var helt og holdent min egen feil, siden jeg flyttet så mye. På grunn av den feilen holdt jeg på å miste AAP helt. 

 

I april hadde jeg bodd hos faren min i nesten et helt år. Det var ordentlig ugunstig, siden jeg har problemer med å gjøre meg selvstendig. Og der han bor finnes ikke kollektivtrafikk eller noe som helst for å hjelpe meg tilbake i jobb igjen. I samarbeid med saksbehandleren min fikk jeg tak i en leilighet som er alt for dyr for meg, i en by jeg ikke trives i. Det skulle ikke være problem i følge NAV, for de skulle hjelpe meg! Ingen tvinger deg til å flytte, hvis du mener de fantes andre muligheter, hvorfor tok du ikke dem isteden? Når du selv ikke klarte å finne deg en passende bolig, hvordan tror du andre skal klare det for deg? Nav har ikke plikt til å skaffe deg bolig, de har faktisk gitt deg ekstra service her.

 

Nå sitter jeg her da. Med brev fra NAV om at jeg tjener 144 kr for mye til å få livsopphold. Strømmen kan de hjelpe meg med, men ikke noe mer. Beregningene deres sier at jeg får 1000 kr mer utbetalt i måneden enn hva jeg faktisk får (basert på gjennomsnittstall for hele året), og det gjør at jeg sitter igjen med akkurat nok penger til mat, men ikke noe mer. Ikke en tyggegummipakke over matbudsjett. To mnd i året får du tre utbetalinger, det er meningen at du skal spare på disse og spe de ut over året.

 

Medisiner uten blåresept? Vitaminer? Reisekostnader? Nope. Nada. 

 

Så når jeg da, etter å ha forsvart meg ovenfor NAV, kranglet med de, forhandlet med de og bedt på mine knær for å få noen hundrelapper ekstra til nødvendige utgifter, så er det SISTE jeg vil høre fra uforstående folk rundt meg at jeg er en snylter. Jeg vil tilbake i jobb, men jeg har ikke helse til det. Hver gang det går riktig vei, så stikker NAV kjepper i hjulene for meg. Her er det vel heller den enkeltes forventningene om hva vårt velferdssystem er ment å gjøre for folk som er problemet. Det virker nesten som om de vil ha meg i systemet! Jeg har jobbet før jeg ble syk, jeg betalte skatt, og gjett: jeg betaler fortsatt skatt!

 

Bare fordi det ikke vises på meg at jeg er syk, betyr det ikke at du kan dømme meg fordi jeg går på NAV.

 

Det ble litt langt det her. Men håper dette hjelper noen til å forstå at å "nave" er absolutt ikke noe å foretrekke. Navere er snyltere ikke folk om oppriktig er for syke til å jobbe

 

Er det noen andre som føler likt som meg? Flere som jobber for pengene sine på NAV?

 

Anonymous poster hash: fdf51...23b

[Brimi]

Anonymous poster hash: fdf51...23b

Så hva mener du en skal gjøre når en blir syk? Legge seg ned å dø?

[Brimi]

det er forskjell på å få nav ytelser fordi man er syk og lignende og det å få det fordi man ikke gidder å jobbe. Når man klarer det som er "gøy" så klarer man også å jobbe. Om det så bare er 20%.

Så rart, så du har rett og ekspertene feil?

Du har tydeligvis ikke vært syk. De aller fleste gjør ikke noe gøy hver dag, men noen ganger prioriterer de gøy istedet for f.eks klesvask. Fordi det er så viktig å gjøre positive ting. Gjør man ikke det kan man nesten forvente at psyken blir dårligere. Så slutt å si at om man kan gjøre morsomme ting så kan man jobbe. Det gjør dem ikke i stand til å jobbe.

Dessuten, når man aldri har vært i arbeid er det utrolig vanskelig å finne en jobb hvor man "bare" jobber 20% (som forøvrig er ca. 7,5 time = 4500,- i måneden med en timelønn på 150,- ). Man skal faktisk klare å leve av inntekten også. All ære til de som klarer å jobbe selv om de er syke, men det gjelder ikke alle.

Endret 22. august 2015 av Brimi

[Christiania_Oslo]

Så rart, så du har rett og ekspertene feil?

Du har tydeligvis ikke vært syk. De aller fleste gjør ikke noe gøy hver dag, men noen ganger prioriterer de gøy istedet for f.eks klesvask. Fordi det er så viktig å gjøre positive ting. Gjør man ikke det kan man nesten forvente at psyken blir dårligere. Så slutt å si at om man kan gjøre morsomme ting så kan man jobbe. Det gjør dem ikke i stand til å jobbe.

Dessuten, når man aldri har vært i arbeid er det utrolig vanskelig å finne en jobb hvor man "bare" jobber 20% (som forøvrig er ca. 7,5 time = 4500,- i måneden med en timelønn på 150,- ). Man skal faktisk klare å leve av inntekten også. All ære til de som klarer å jobbe selv om de er syke, men det gjelder ikke alle.

Klarer man å feste,gå langturer,flytte,dra på ferie,henge med venner,rydde hjemme,stelle unger osv så klarer man å karre seg på jobb!

 

det er noe som heter prosent. du kan være 80% sykemeldt og jobbe de 20% du klarer,du får fremdeles ytelser fra NAV. du skal være omtrent sengeliggende for å ikke klare å jobbe noe som helst.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du lager en slik tråd her? Du vet jo at folk på KG ikke liker de som går på NAV. Spiller ingen rolle hva grunnen er. Du får kritikk uansett.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

[AnonymBruker]

Føler det ganske likt som TS, jeg har en alvorlig fysisk diagnose som er usynlig for folk på gata. Jeg ser dessuten ganske så frisk ut også, har derfor begynt å fortelle folk hva som feiler meg. Synes egentlig det er ganske ille at det er blitt slik, det er jo egentlig en veldig privat sak. Men, sånn har det altså blitt; "Hei! Lenge siden sist, jeg har forresten hjernesvulst".

Så at det å være avhengig av NAV og folks oppfatning av oss som er det, har rett og slett gått utover selvbildet mitt. Dette i tillegg til å ha blitt fratatt muligheten til fortsette i jobben jeg var så glad i, gjør meg engentlig ganske bitter.

Anonymous poster hash: cbeaa...d4f

[AnonymBruker]

Klarer man å feste,gå langturer,flytte,dra på ferie,henge med venner,rydde hjemme,stelle unger osv så klarer man å karre seg på jobb!

det er noe som heter prosent. du kan være 80% sykemeldt og jobbe de 20% du klarer,du får fremdeles ytelser fra NAV. du skal være omtrent sengeliggende for å ikke klare å jobbe noe som helst.

Det er faktisk ikke helt riktig. Man kan ikke/bør ikke droppe alt av sosial omgang, opplevelser og aktiviteter for å klare å være i jobb. Slike ting er viktige grunnleggende behov for menneskers psyke.

Jeg er selv syk og ble nesten påtvunget hjemmehjelp som skulle ta seg av rydding og vasking i hjemmet fordi det var sunnere og viktigere for meg å bruke den ene timen i uken jeg var oppegående på å være sosial, gå en tur i skogen eller på kino fremfor å bruke den på husarbeid.

Anonymous poster hash: 15a7b...71e

[Brimi]

Klarer man å feste,gå langturer,flytte,dra på ferie,henge med venner,rydde hjemme,stelle unger osv så klarer man å karre seg på jobb!

det er noe som heter prosent. du kan være 80% sykemeldt og jobbe de 20% du klarer,du får fremdeles ytelser fra NAV. du skal være omtrent sengeliggende for å ikke klare å jobbe noe som helst.

Haha, og du tror nav-kritikere er fornøyd med det?

Dessuten, de aller fleste som kan jobbe 20% gjør jo faktisk det! Og nå er det til og med lettere å jobbe med uføretrygd. Det er bare et lite hinder. Først må man på aap.

Og dessuten igjen, TS har aldri sagt noe om det du skriver øverst.

[Gjest Gjest_flabbycat]

Selvfølgelig, men hvor syk er man egentlig når man i samme periode flørter og får seg type samt flytter sammen i 2 år? Om hun omtrent ikke klarte å dusje uten å måtte sove, så er det jo merkelig at dating var mulig syns jeg. 

For det første, så hadde jeg kjent kjæresten min i mange år før vi ble sammen. Jeg dro ikke rundt og flørta  med folk, han kom for det meste på besøk til meg, så jeg vil ikke beskrive det som dating. 

For det andre, så forandrer sykdomsforløpet seg etter hvert som man får behandling. Jeg har blitt bedre, men jeg er langt i fra bra.

 

 

Jeg lurer på hva noen usle tusenlapper fra NAV vil si? Er ikke minste satsen 15tusen før skatt? Rundt 13-14tusen etter skatt? Får man i tillegg til dette ekstra stønader til livsopphold og bostøtte?

Jeg jobber og går skole og ''får'' til sammen 12tusen i mnd, der 8300 er lån med renter. Har jeg også rett til livsopphold i tillegg da jeg ikke har mulighet å gå skole 100% + jobbe mer enn jeg gjør nå, for å ikke stryke i alle fag og bli kronisk utmattet??? 

Vel, minstesatsen for meg er 5400X2 per måned. Hvis man ikke har tilstrekkelig til overs etter husleie og strøm er betalt, kan man søke om ekstra stønader.

Jeg er vet ikke hvordan reglene er når man er student, men jeg ville spurt hvis det er trangt 

 

 

Klarer man å feste,gå langturer,flytte,dra på ferie,henge med venner,rydde hjemme,stelle unger osv så klarer man å karre seg på jobb!

 

det er noe som heter prosent. du kan være 80% sykemeldt og jobbe de 20% du klarer,du får fremdeles ytelser fra NAV. du skal være omtrent sengeliggende for å ikke klare å jobbe noe som helst.

Jeg greier ikke å feste, gå langturer, dra på ferie etc. Det er så vidt jeg greier husarbeidet hjemme. Det må fordeles over flere timer eventuelt dager. Da jeg flyttet var jeg så heldig at venner og familie stilte opp, så jeg gjorde pent lite. 

 

Det er jo litt av greia med å gå på AAP da, at du skal ut og prøve deg for å se hvor mye du kan jobbe. Jeg sitter og tvinner tomler for å ut å prøve meg, men ting tar tid noen ganger. Selv om jeg ikke er helt frisk, så tror og håper jeg at jeg kan jobbe litt. Kanskje 20% er riktig mengde for meg? Kanskje mindre? Eller kanskje mer. 

 

 

Skjønner ikke hvorfor du lager en slik tråd her? Du vet jo at folk på KG ikke liker de som går på NAV. Spiller ingen rolle hva grunnen er. Du får kritikk uansett.

Anonymous poster hash: 0f96a...4a8

Nei, det var nok ingen god idé nei. Jeg er ny her, så var nok litt vel optimistisk

 

 

 

Føler det ganske likt som TS, jeg har en alvorlig fysisk diagnose som er usynlig for folk på gata. Jeg ser dessuten ganske så frisk ut også, har derfor begynt å fortelle folk hva som feiler meg. Synes egentlig det er ganske ille at det er blitt slik, det er jo egentlig en veldig privat sak. Men, sånn har det altså blitt; "Hei! Lenge siden sist, jeg har forresten hjernesvulst".

Så at det å være avhengig av NAV og folks oppfatning av oss som er det, har rett og slett gått utover selvbildet mitt. Dette i tillegg til å ha blitt fratatt muligheten til fortsette i jobben jeg var så glad i, gjør meg engentlig ganske bitter.

Anonymous poster hash: cbeaa...d4f

 

Jeg føler med deg. Huff, jeg har nok ikke fult så alvorlig diagnose som deg, men det beviser jo bare poenget mitt enda bedre. Du vet ikke hva personen foran deg går igjennom, så om han eller hun er på NAV kan det være en god grunn til det. Jeg sliter også litt med bitterhet etter å ha mistet jobben jeg hadde. Jeg trivdes veldig godt med den, men fordi jeg har vært så lenge borte har jeg mistet muligheten til å komme tilbake. Stay strong, håper det blir lysere tider for deg

[Gjest Gjest_flabbycat]

 

Anonymous poster hash: fdf51...23b

 

 

 

Jeg har lyst til å si noe til dere som irriterer dere over folk som er i NAV-systemet. For nå begynner jeg å bli litt lei av å bli kalt lat, snylter, egoist, løgner+++ 

 

Jeg har vært i klørne på NAV i fire år nå. Nav tvinger ikke folk til å søke stønader hos dem. Jeg skjønner det er kipt å være syk og unner ingen det, men den setningen blir helt feil. Det er nok mer en talemåte, men noen ganger kan det føles slik hvis du blir møtt med negativitet og lange behandlingstider.Og tro meg, det var ikke frivillig. Jeg har slitt psykisk i mange år, men i juni for 4 år siden sa det pang. Psyken takla ikke mer. Jeg flyttet hjem til min far for å kunne hvile ut til jeg kom meg på beina igjen. Jeg var så himla langt nede, at de første tre månedene sov jeg stort sett. Da jeg så vidt kunne heve hodet igjen, fikk jeg en kronisk stoffskiftesykdom som tappet meg for enda mer krefter. Jeg var så sliten at det gjorde vondt å stå opp og kle på seg om morgenen. Etter jeg dusjet måtte jeg legge meg ned og sove, for da var jeg helt tom.

 

Oppi det hele, så måtte jeg snakke med NAV, ja selvfølgelig, nav kan da ikke bare kjøre ut fellesskapets midler uten å snakke med folk og sørge for at saken til en hver tid er opplyst. Da ville det vert mange trygdemisbrukere da. Poenget mitt her var vel at det var en stor påkjenning å måtte møte opp på nav flere ganger i uka og blottlegge meg på nytt hver gang, når jeg akkurat hadde møtt veggen og var psykisk helt ødelagt. Jeg måtte jo ha inntekt. De var behjelpelig i sykemeldingsperioden min, men da ett år var gått og jeg måtte over på AAP, klarte de å rote bort saken min. Det var to måneder uten lønn. Og på den tiden hadde jeg flyttet i en liten leilighet for å prøve å komme meg opp og ut igjen. Det var to måneder nesten uten mat det. For husleia måtte jo betales. Til tross for utmattelsen min, var jeg på NAV-kontoret hvertfall to ganger i uka. Jeg burde vært der mer, men jeg greide det ikke. Da pengestyret ordnet seg, fikk jeg nye problemer. Leiligheten var for dårlig og fuktig, leiligheten er ditt ansvar og ikke nav sitt. Selvfølgelig, sier ikke noe annet heller jeg. så jeg ble syk av å være der, på grunn av allergi og astma. Jeg sa opp leiligheten i håp om å finne en rimelig, men bedre leilighet. Det gjorde jeg ikke, så etter oppsigelsestiden sto jeg på bar bakke veldig dumt og lite planlagt å si opp et bosted før man har et annet. Det er ikke alltid så lett å finne en ledig leilighet som er ledig tre måneder fram i tid. Det er noe som heter oppsigelsestid, og jeg hadde ikke mulighet til å betale dobbel husleie. Det endte med at jeg måtte bo på sofaen til venner og bekjente. NAV kunne ikke hjelpe meg med ny bolig, for jeg hadde fortsatt tak over hodet siden jeg hadde venner.Sosialstønad er sekundert ja, det er nedfelt i lov, folk skal bruke alle andre muligheter før de får fra fellesskapets skattepenger. Det er sant, men jeg synes det er litt dumt at man som voksent menneske må basere seg på veldedighet fra venner og bekjente. Jeg søkte forøvrig ikke om sosialstønad, jeg spurte om hjelp til å finne bolig, da NAV kan være behjelpelig. Men det fikk jeg ikke.

 

Etter 6 måneder uten et sted å bo ordnet det seg heldigvis. Men i de månedene pluss noen måneder til, fikk jeg ikke tak i saksbehandleren min i det hele tatt. Jeg ventet og ventet for å høre om jeg skulle i et tiltak, men nei. Ingenting skjedde. Nå tenker du sikkert at jeg kunne ha mast mer, men jeg sliter med å "mase" på folk, og ordne opp i ting, på grunn av psyken min. Dette har NAV nedskrevet i sakspapirene mine.

 

Jeg ga litt opp NAV da. Så kom en periode der jeg flyttet sammen med en kjæreste i et annet fylke, og da ble det selvfølgelig problemer med overflytting av saken min. Etter nesten to år, flyttet jeg fra kjæresten tilbake til faren min, og fikk samme problem med overflytting igjen. Men da fikk jeg beskjed fra NAV at det var helt og holdent min egen feil, siden jeg flyttet så mye. På grunn av den feilen holdt jeg på å miste AAP helt. 

 

I april hadde jeg bodd hos faren min i nesten et helt år. Det var ordentlig ugunstig, siden jeg har problemer med å gjøre meg selvstendig. Og der han bor finnes ikke kollektivtrafikk eller noe som helst for å hjelpe meg tilbake i jobb igjen. I samarbeid med saksbehandleren min fikk jeg tak i en leilighet som er alt for dyr for meg, i en by jeg ikke trives i. Det skulle ikke være problem i følge NAV, for de skulle hjelpe meg! Ingen tvinger deg til å flytte, hvis du mener de fantes andre muligheter, hvorfor tok du ikke dem isteden? Når du selv ikke klarte å finne deg en passende bolig, hvordan tror du andre skal klare det for deg? Nav har ikke plikt til å skaffe deg bolig, de har faktisk gitt deg ekstra service her. Jeg måtte flytte pga behandling, og jeg hadde ingen andre muligheter. Den leiligheten jeg fant, var den billigste, men fortsatt over prisgrensa mi. Ja, jeg vet at det var ekstra service fra NAV, og det er jeg takknemlig for. Men de lovte å følge meg opp etter flytting, og det er der det har stoppet opp.

 

Nå sitter jeg her da. Med brev fra NAV om at jeg tjener 144 kr for mye til å få livsopphold. Strømmen kan de hjelpe meg med, men ikke noe mer. Beregningene deres sier at jeg får 1000 kr mer utbetalt i måneden enn hva jeg faktisk får (basert på gjennomsnittstall for hele året), og det gjør at jeg sitter igjen med akkurat nok penger til mat, men ikke noe mer. Ikke en tyggegummipakke over matbudsjett. To mnd i året får du tre utbetalinger, det er meningen at du skal spare på disse og spe de ut over året. Det har du nok helt rett i. Men jeg har ikke gjort det. De ekstra utbetalingene kommer i juni og desember, de månedene med flest utgitfer. Jeg skal nok passe på å spare mer av pengene neste gang.

 

Medisiner uten blåresept? Vitaminer? Reisekostnader? Nope. Nada. 

 

Så når jeg da, etter å ha forsvart meg ovenfor NAV, kranglet med de, forhandlet med de og bedt på mine knær for å få noen hundrelapper ekstra til nødvendige utgifter, så er det SISTE jeg vil høre fra uforstående folk rundt meg at jeg er en snylter. Jeg vil tilbake i jobb, men jeg har ikke helse til det. Hver gang det går riktig vei, så stikker NAV kjepper i hjulene for meg. Her er det vel heller den enkeltes forventningene om hva vårt velferdssystem er ment å gjøre for folk som er problemet. Jeg har en viss forventing ja. Jeg forventer at NAV samarbeider når jeg ytrer ønsker om ting som kan få meg tilbake i jobb. Men her er det absolutt forbedringspotensiale hos NAV. Enten det være seg behandling eller arbeidspraksis så har de slått det vekk, og ville sendt meg på noe som ikke passer på grunn av helsa. Det virker nesten som om de vil ha meg i systemet! Jeg har jobbet før jeg ble syk, jeg betalte skatt, og gjett: jeg betaler fortsatt skatt!

 

Bare fordi det ikke vises på meg at jeg er syk, betyr det ikke at du kan dømme meg fordi jeg går på NAV.

 

Det ble litt langt det her. Men håper dette hjelper noen til å forstå at å "nave" er absolutt ikke noe å foretrekke. Navere er snyltere ikke folk om oppriktig er for syke til å jobbe Ja, jeg fant ut det fra en annen som kommenterte. Man lærer noe nytt hver dag.

 

Er det noen andre som føler likt som meg? Flere som jobber for pengene sine på NAV?