Jeg trenger en pause

[nyher]

TS her igjen! takk for innspill og tilbakemeldinger. Vi er etnisk norske, ja. Vi skulle egentlig dra sammen på ferie, "jeg må jobbe, kommer etter dere" ble sagt. Men han kom aldri.

Han jobber i blant i helgene også da han er medeier og daglig leder i et firma. Forresten så bidrar han ikke mer enn meg økonomisk. Han jobber såpass mye for å betale gammel gjeld som det er en hel del ut av. Hadde han jobbet så mye for å forsørge oss er det en ting, men det gjør han ikke. Det er mitt hus, jeg eier det alene. Jeg betaler alle utgifter på det + alle utgifter til mat til meg, barna og han. Han betaler alt på bilen, 6000 kr i mnd til røyk til seg selv og gammel gjeld.

Og nei, han er ikke enig dersom jeg sier at han må hjelpe mer til. Eller, joda, han er enig der og da, men situasjonen bedrer seg ikke. Han trener i tillegg 2 kvelder i uken, noe jeg overhode ikke har tid eller mulighet til. De dagene jeg har trent, så er alltid ungene med på barnepassen.

Jeg sa til han i dag at han må flytte ut for jeg har ingen tid for meg selv i det hele tatt. Jeg er så utslitt at jeg så vidt klarer å holde øynene åpen. Anonymous poster hash: d668c...3ae

Han bruker 6000 kr i mnd på røyk? Hvordan er der mulig da?

[AnonymBruker]

Han bruker 6000 kr i mnd på røyk? Hvordan er der mulig da?

Røyk og gammel gjeld, tror jeg hun mente.

Anonymous poster hash: 6554c...4e9

[Britt Banditt]

Han er jo rett og slett en forbanna idiot av en mann..

[Gjest Marillia]

Åh du milde, du har latt dette gå alt for langt, og latt han få gjøre det han vil. Her er det bare en ting å gjøre: gi beskjed i klartekst om hva han skal gjøre. Basta....

 

La han hente og levere barna i barnehagen, og be han prioriere hus og familie fremfor trening og venner. Han kan gjerne gå på trening når barna er lagt og husarbeidet tatt. Synes du bør sykemelde deg en stund og få hentet inn igjen krefter, det blir IKKE bedre etter babyen er født, og du trenger all hvile og hjelp du kan få. 

 

Foreslår at du viser mannen denne tråden og be han ta grep i dag.

[Florence]

Så denne mannen bidrar med absolutt ingenting??? 

[AnonymBruker]

Det er svært vanskelig å forstå hvorfor du er sammen med denne mannen i utgangspunktet, med mindre du mener hus og hjem er kvinnens ansvar alene.

 

Er det slik at han har barn fra før som bor fast hos dere og som det først og fremst er du som tar deg av? Hvorfor går du med på det? Jeg bare undres - jeg hadde aldri gjort det, i hvertfall ikke over lang tid.

Anonymous poster hash: 7efa6...052

[AnonymBruker]

TS her igjen! takk for innspill og tilbakemeldinger. Vi er etnisk norske, ja. Vi skulle egentlig dra sammen på ferie, "jeg må jobbe, kommer etter dere" ble sagt. Men han kom aldri.

Han jobber i blant i helgene også da han er medeier og daglig leder i et firma. Forresten så bidrar han ikke mer enn meg økonomisk. Han jobber såpass mye for å betale gammel gjeld som det er en hel del ut av. Hadde han jobbet så mye for å forsørge oss er det en ting, men det gjør han ikke. Det er mitt hus, jeg eier det alene. Jeg betaler alle utgifter på det + alle utgifter til mat til meg, barna og han. Han betaler alt på bilen, 6000 kr i mnd til røyk til seg selv og gammel gjeld.

Og nei, han er ikke enig dersom jeg sier at han må hjelpe mer til. Eller, joda, han er enig der og da, men situasjonen bedrer seg ikke. Han trener i tillegg 2 kvelder i uken, noe jeg overhode ikke har tid eller mulighet til. De dagene jeg har trent, så er alltid ungene med på barnepassen.

Jeg sa til han i dag at han må flytte ut for jeg har ingen tid for meg selv i det hele tatt. Jeg er så utslitt at jeg så vidt klarer å holde øynene åpen.

Anonymous poster hash: d668c...3ae

 

Du må jo være klar. Si at Han står opp med ungene lørdag så du får sove. Ferdig snakka. Han har også ansvar for alle måltider på lørdagen og du har den dagen til å gjøre hva du vil fordi ungene er hans ansvar den dagen. Han har også ansvar for å skifte på senger, lage matpakker til ungene og å støvsuge. Dette er kun hans jobb.

 

Det er kanskje ikke så store endringer, men det er litt. Jeg synes du burde si i klartekst: "Dette er din siste tjanse. Jeg må ha hjelp, kroppen min orker ikke mere" og om han ikke hjelper, så flytt. På ordentlig. Barna har det mye bedre med en mor som orker å stå oppreist og ikke bor sammen med pappa, enn de har det med en utslitt sengeliggende mor i full forfall og en far som ikke gjør noe i samme hus. Ser du ikke hva han lærer barna? Pur egoisme.

Anonymous poster hash: 57847...8d3

[AnonymBruker]

 

Du må jo være klar. Si at Han står opp med ungene lørdag så du får sove. Ferdig snakka. Han har også ansvar for alle måltider på lørdagen og du har den dagen til å gjøre hva du vil fordi ungene er hans ansvar den dagen. Han har også ansvar for å skifte på senger, lage matpakker til ungene og å støvsuge. Dette er kun hans jobb.

 

Det er kanskje ikke så store endringer, men det er litt. Jeg synes du burde si i klartekst: "Dette er din siste tjanse. Jeg må ha hjelp, kroppen min orker ikke mere" og om han ikke hjelper, så flytt. På ordentlig. Barna har det mye bedre med en mor som orker å stå oppreist og ikke bor sammen med pappa, enn de har det med en utslitt sengeliggende mor i full forfall og en far som ikke gjør noe i samme hus. Ser du ikke hva han lærer barna? Pur egoisme.

Anonymous poster hash: 57847...8d3

 

 

 

Jeg synes ikke TS er så mye bedre, faktisk. Det hun lærer barna er at du skal holde ut en kjip situasjon du misliker, true med å flytte ut, og så la være å gjøre det. Og klage litt til, før du godtar litt mer, bite tenna sammen og ta på martyrmasken.

 

Som andre synes jeg også det er veldig spesielt at han ikke gjør noe som helst. Ikke bidrar med noe, ikke hjelper til med noe, ikke med barna, ikke med huset, ikke med økonomien, ikke med det praktiske. Overdriver du litt, TS, eller er det snakk om verdens aller mest ubrukelige fyr?

 

Uansett, hvis du er så sliten og lei så må du få ut finger'n og gjøre noe med det. Ikke bare klage! Hvis du har sagt han skal flytte ut nå, så håper jeg du gjennomfører det og at det ikke bare blir tomme trusler. Mener ikke å være kjip her, og ønsker deg lykke til, men dette vil aldri endre seg hvis du ikke gjør det selv.

Anonymous poster hash: 6532e...f7a

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en slik far. Mamma har slitt seg nesten ihjel med tre jobber på det meste. En dagjobb + to vaskejobber på kvelden. Dette for å få økonomien til å gå rundt, fordi pappa ikke jobbet. Han hjalp heller ikke til med noe som helst. Ikke oppdragelse, barnepass, matlaging, husarbeid. Det har ført til at jeg som voksen er veldig redd for å få en slik mann, og mannen min får dessverre lide for det, jeg er i overkant streng med hva han skal bidra med. Mamma er nå 50 år og har masse helseplager fordi hun har slitt seg ut. Jeg har ikke noe godt forhold til pappa.... Jeg syns mamma har vært vanvittig dum! Men hun har gitt meg en bra oppvekst allikevel, så er henne evig takknemlig for alt hun har gjort for meg!

Anonymous poster hash: aa582...402

[AnonymBruker]

Kast den mannen ut. så får du det MYE bedre. 

Anonymous poster hash: beb63...456

[kokkos]

Hærregud, sett ned foten og/eller flytt. Det her er fullstendig uholdbart, og noe mere jatting og pjatting er bare tøys. Ta sykemeldingen og reis vekk, vips får han kjøre båten selv en stund. Og tenk deg om om dette virkelig er en framtid du ønsker for deg og dine barn. Utbrenthet er forøvrig ikke noe å spøke med, det burde du jo vite som har vært der. Få en stopp på situasjonen umiddelbart, før kroppen din sier stopp og alt blir mye værre for deg og dine barn (han mannen gidder jeg ikke engang å nevne).

Endret 20. august 2015 av kokkos

[Ultiva]

For å være ærlig så syns jeg nesten ikke synd på deg TS, for dette har du sørget for helt selv. Du har stilt null krav og stilltiende tatt på deg samtlige arbeidsoppgaver. Du truer med sanksjoner som du ikke gjennomfører, du bærer en godt voksen latsabb av en mann på gullstol og stiller ingen krav. Virker som om du nyter martyrrollen, håper bare for fosterets del at du ikke går i fødsel et par mnd før tiden pga stress og overarbeid. Du er dessverre ingen god mor for mageboeren din for tiden, fordi du er for opptatt med å dulle for barnefaren.

Jeg har selv en mor som elsker martyrrollen, hun tar hele verden på sine skuldre for deretter å klage og syte om hvor utslitt og lei hun er. Når hun, i likhet med deg, uten store problemer kan frasi seg 50 % av oppgavene. At dere orker å kjøre slik rovdrift på dere selv? Legen prøver forgjeves å sykemelde deg, antakeligvis for å forhindre svangerskapskomplikasjoner som prematur fødsel. Hvorfor skal du på liv og død slite deg ut? Tenk om du får en lang, tøff fødsel og/eller kolikkbaby, da passer det ekstremt dårlig at du allerede er utbrent.

Endret 20. august 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Dette må jo være en trolletråd Ingen kan da være så tafatte som TS?

Anonymous poster hash: 27d1e...0e2

[AnonymBruker]

 

Dette må jo være en trolletråd Ingen kan da være så tafatte som TS?

Anonymous poster hash: 27d1e...0e2

 

 

Nokså spesielt å få barn etter barn med en mann som hun må flytte fra med jevne mellomrom for ikke å klikke i vinkel på i hvert fall...

Anonymous poster hash: daad3...0a5

[AnonymBruker]

Jeg trenger en pause på bare 1 dag. 1 dag er alt jeg ber om. 1 eneste dag hvor jeg ikke våkner mellom 4-5 om morgenen, hvor jeg kan ligge i sengen og bare slappe av, hvor jeg ikke blir mast på, hvor jeg slipper å lage frokost, lunsj, middag og kvelds. Min mann jobber en del. Og jeg lar han alltid få sove, uansett når på døgnet han trenger det. Eller når han har vært med venner. Eller hvis han bare er trøtt. I sommer har vi vært borte i 5 uker, det vil si jeg, fellesbarnet og stebarna. Mannen har hatt 5 uker med "fri". Eller, han har jo jobbet, men det har vært helt stille i hus siden vi har vært bortreist. Han velger selv når han skal jobbe forresten.,Er i tillegg gravid, så jeg er nå utslitt. Vurderer at vi kan bo hver for oss så jeg i det minste kan få en pause på 1 dag i uken, bare 1 dag. Det er alt jeg trenger.

For 2 år siden var jeg igjen utbrent etter dagjobbing + nattjobbing (jobbet over 55/60 t i uken). Da jobbet jeg mandag - fredag som normalt (8-16) og på fredagene dro jeg hjem, ordnet middag, la ungene og startet på jobb igjen. Kom hjem 5 om morgenen på lørdag, ungene våkner da så da stod jeg opp med de siden mannen "hadde lagt seg så seint i går"/"så på tv så lenge". Jeg fikk gjerne sovet i 2-3 timer midt på dagen, men ikke alltid. Mannen trengte jo også søvn, så vi dro ut på lekeplass/badested/tur etc og igjen på kvelden måtte jeg på jobb. Søndag var det det samme, opp med ungene klokken 5/6 etter jobb. Også la jeg meg sammen med ungene på kvelden og sov helt til mandagsmorgen. Dette gjorde meg så utslitt at jeg ba mannen flytte ut for en periode. I den perioden har jeg aldri hatt så mye egentid før. 1 dag i uken fikk jeg tid til meg selv, 1 dag i uken fikk jeg morgenen for meg selv. Så lovet han bedring, vi flyttet sammen igjen etter 2 mnd og det var bedre en liten stund. Nå har det vært samme tralte en stund og jeg er så sliten. Siden vi flyttet sammen har jeg ikke fått pause. Har tatt av meg stebarna fra dag 1. Den gang hadde vi ikke fellesbarn, men allikevel ofret jeg helger og ferier slik at han skulle få slappe av. Men nå er det min tur. Er konstant utslitt, har lavt stoffskifte, går på krykker inni mellompga bekkenløsning og har vært kvalm hele svangerskapet. Jeg kaster opp fremdeles og er i uke 30..Vi har bare 1 bil nå og siden han trenger den til jobb, leverer jeg ungene i bhg/skole og da går vi. Det er mange oppoverbakker på veien, så harde kynnere kommer og går ofte. Vi bruker 1 time på et relativt kort stykke fordi jeg må ta så mange pauser. I tillegg studerer jeg (og jobber), så etter levering må jeg dra på skole. Jobb kan jeg heldigvis gjøre hjemme ifra, men jeg vurderer faktisk å reise bort med en venninne i et par dager slik at mannen kan se hvor mye jobb jeg gjør. Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men sitter på bussen på vei til forelesning med ekstrem hodepine, det svir i øynene, det gjør vondt i bekken og rygg og jeg kjenner at jeg er sliten. Mange tenker sikkert at jeg må ta meg sammen, at graviditet er ingen sykdom osv og det er helt sant. Prøver å ta meg sammen, men kroppen er så sliten. Trengte bare å få det ut. Tenker på den turen jeg vurderer å reise bort på, men føler jeg svikter ungene da. Det er jo "tabu" å ha fri fra ungene, men etter 9 år så trenger jeg det. På 9 år har jeg ikke tilbrakt mer enn 1 dag alene.. Og nei, prøver ikke å høste sympati, men dette har vært noe jeg har tenkt på en stund, så det var deilig å skrive det ned.

Anonymous poster hash: d668c...3ae

Det hørtes da veldig lite likestilling ut....

Anonymous poster hash: 36be6...7b9

[AnonymBruker]

TS her igjen! takk for innspill og tilbakemeldinger. Vi er etnisk norske, ja. Vi skulle egentlig dra sammen på ferie, "jeg må jobbe, kommer etter dere" ble sagt. Men han kom aldri.

Han jobber i blant i helgene også da han er medeier og daglig leder i et firma. Forresten så bidrar han ikke mer enn meg økonomisk. Han jobber såpass mye for å betale gammel gjeld som det er en hel del ut av. Hadde han jobbet så mye for å forsørge oss er det en ting, men det gjør han ikke. Det er mitt hus, jeg eier det alene. Jeg betaler alle utgifter på det + alle utgifter til mat til meg, barna og han. Han betaler alt på bilen, 6000 kr i mnd til røyk til seg selv og gammel gjeld.

Og nei, han er ikke enig dersom jeg sier at han må hjelpe mer til. Eller, joda, han er enig der og da, men situasjonen bedrer seg ikke. Han trener i tillegg 2 kvelder i uken, noe jeg overhode ikke har tid eller mulighet til. De dagene jeg har trent, så er alltid ungene med på barnepassen.

Jeg sa til han i dag at han må flytte ut for jeg har ingen tid for meg selv i det hele tatt. Jeg er så utslitt at jeg så vidt klarer å holde øynene åpen.

Anonymous poster hash: d668c...3ae

Jøss, du har virkelig skutt gullfuglen, gitt!  

Anonymous poster hash: 43fb0...082

[AnonymBruker]

Hvorfor skal vi ha medfølelse for deg når du selv ikke behandler deg selv bra?

Du sier du ikke vil ha sykemelding? Selv om du er utslitt, har bekkenløsning, holder på å falle sammen...

 

Vel, da får du faktisk bare falle sammen. Ingen med selvrespekt hadde holdt på sånn. Du prioriterer ikke deg selv, hvordan skal mannen din få lyst til å hjelpe ei som ser ut til å gi f... i seg selv?

Du viser med handlingene dine, at du ikke klarer å ta vare på deg selv. Og du skal snart ta vare på en ny baby?

 

Begynn å sett grenser for deg selv! Man kan ikke gi til andre, før man har gitt til seg selv først, det gjelder : egentid, nok søvn, trening, ja overskudd så man kan gi noe til andre. Nå graver du din egen grav...

Anonymous poster hash: b3ad1...602

[AnonymBruker]

For å være ærlig så syns jeg nesten ikke synd på deg TS, for dette har du sørget for helt selv. Du har stilt null krav og stilltiende tatt på deg samtlige arbeidsoppgaver. Du truer med sanksjoner som du ikke gjennomfører, du bærer en godt voksen latsabb av en mann på gullstol og stiller ingen krav. Virker som om du nyter martyrrollen, håper bare for fosterets del at du ikke går i fødsel et par mnd før tiden pga stress og overarbeid. Du er dessverre ingen god mor for mageboeren din for tiden, fordi du er for opptatt med å dulle for barnefaren.

Jeg har selv en mor som elsker martyrrollen, hun tar hele verden på sine skuldre for deretter å klage og syte om hvor utslitt og lei hun er. Når hun, i likhet med deg, uten store problemer kan frasi seg 50 % av oppgavene. At dere orker å kjøre slik rovdrift på dere selv? Legen prøver forgjeves å sykemelde deg, antakeligvis for å forhindre svangerskapskomplikasjoner som prematur fødsel. Hvorfor skal du på liv og død slite deg ut? Tenk om du får en lang, tøff fødsel og/eller kolikkbaby, da passer det ekstremt dårlig at du allerede er utbrent.

Veldig godt skrevet!

Anonymous poster hash: aa582...402

[AnonymBruker]

TS her igjen! takk for innspill og tilbakemeldinger. Vi er etnisk norske, ja. Vi skulle egentlig dra sammen på ferie, "jeg må jobbe, kommer etter dere" ble sagt. Men han kom aldri.

Og nei, han er ikke enig dersom jeg sier at han må hjelpe mer til. Eller, joda, han er enig der og da, men situasjonen bedrer seg ikke. Han trener i tillegg 2 kvelder i uken, noe jeg overhode ikke har tid eller mulighet til. De dagene jeg har trent, så er alltid ungene med på barnepassen.

Jeg sa til han i dag at han må flytte ut for jeg har ingen tid for meg selv i det hele tatt. Jeg er så utslitt at jeg så vidt klarer å holde øynene åpen.

Anonymous poster hash: d668c...3ae

Hva har skjedd, skal han flytte ut nå?  Du må skaffe deg en bil, til å kjøre dine egne barn til barnehagen/skole. Hans særkullsbarn må du slutte å ta ansvar for fra og med i dag. Kan du kontakte deres mor? ( hvis de ikke blir hentet/levert i barnehagen osv, du er jo sykmeldt og faren tar ikke ansvar).  Det er ikke litt tid for deg selv du trenger, eller at han skal "hjelpe til". Du må få orden på eget liv ASAP. Har du tatt sykemeldingen? Du trenger den nå, til å ordne alt før baby kommer.

1) Ta sykmelding

2) Bestill time på familievernkontoret i dag.

3) Avklar hvem som blir boende og hvem som flytter (du med dine barn/fellesbarn, han med sine særkullsbarn) 

4) Sjekk hvilke muligheter du har for å skaffe deg en bil snarest

5) Begynn å pakke og dele ting, om ikke annet så på lister

6) Legg ned nedpå så mye du kan, babyen i magen trenger deg.

 

Anonymous poster hash: 6822b...4ff

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS?

Anonymous poster hash: c7391...e1b