Modern Family

[Sjela]

Såååå nydelig han er  Og stas med så mange fine kommentarer på én og samme dag  

[j86]

For en skjønnas!!

[Roadrunner]

Nydelig lillebror!

[PoisonIwy]

Såå fin❤

[miore]

Så fin han er Og må bare si, i tillegg til fiiine øyne har han noen utrolig herlige kinn 

[Trampe]

Tusen takk  

[PoisonIwy]

Den Sunday, January 24, 2016 at 18.58, miore skrev:

Jeg er også hun på barselgruppen som hadde kolikkbaby som aldri ville sove, og min ble født i en enkel og kjapp fødsel uten noen form for intervensjon - ikke skyld på deg selv

Skjønner veldig godt hva du mener med at det er vanskelig å nyte barseltiden! Første nesten 4 månedene var det skriking HELE tiden pga kolikken. Fra hun var tre til hun ble fem måneder gammel sov hun dessuten ALDRI mer enn 45 min i strekk, heller ikke om natten. Jeg ble helt sprø, tenkte ikke på annet enn søvn. Om hun fikk pupp sovnet hun fort igjen (puttet den ofte bare i munnen uten å spise, for hun var jo ikke sulten - våknet jo hele tiden), om hun ikke fikk ble det ramaskrik. Jeg ble helt irrasjonelt sint på alle som spurte om ikke jeg nyyyyter permisjonen (Grr). Men, de siste to månedene har hun plutselig begynt å sove fra halv syv til halv fem/halv seks, den siste tiden til og med uten å spise om natten!!! Så det ER lys i enden av tunnelen, selv om den tunnelen ofte virker helt utrolig lang.

Ikke meningen å kuppe dagboka di Trampe😂

Takk for fine ord Miore. Jeg kjenner meg så godt igjen, og litt godt å ikke være alene. Men er alene om denne problematikken i hverdagen, det er ingen jeg kjenner som har hatt det slik og da blir det litt tøft. De første mnd turte jeg knapt å forlate huset for hun hyla så fælt.. og jeg gikk ned 30 kg på 4 uker, klarte ikke spise, sove eller noe. 

Det er fremdeles steintøft, men nå er hun jo ihvertfall blid og har ikke vondt. Men sov unge, sov😂

[Gjest Nori]

Så deilig med så mange herlige tilbakemeldinger på en og samme dag. Og ekstra digg at de kom på en dag du var litt nedfor også. Virkelig en skjønn gutt du har fått Trampe. 

Og jeg melder meg også inn i klubben med baby som ikke sover. Nå blir det gradvis bedre og bedre her, men fy søren det er tøft altså! 

[Trampe]

Kupp i vei, PoisonIwy!  Gjør absolutt ingenting! 

Soving er skikkelig tøft når det ikke funker. Skjønner godt at det er brukt som torturmetode altså. I natt har lille styra en del. Mannen har sovet sammen med oss for første gang på nesten to uker, han var helt sulteforet på nærhet stakkar  Gikk helt fint det, han vekket meg ikke, og det er jo himla deilig å ligge inntil ham. Være litt menneske også, ikke bare mamma liksom. Jeg har savnet ham noe innmari når jeg har ligget alene. Han er jo mannen min, han hører til i senga mi og ikke i ungenes senger - flyttet fra rom til rom alt ettersom hvilken unge som ikke er hjemme den natta. Mannen min  

I dag har jeg vært flink og rydda og organisert. Vi har hatt en kasse stående i stua, der vi har bare kasta oppi papirer og dritt som har hopet seg opp. Nå gikk jeg løs på den, og har fått kasta en hel masse. Lillebror har vært med, og så fikk han tak i en kvittering uten at jeg så det. Han spiste halve kvitteringen før jeg oppdaget det, og da jeg prøvde å fiske den ut av munnen hans vrei han seg ut av grepet mitt og svelget den  Spørs hvordan det blir for magen hans det da. Papir og trykksverte. Herrlig! Men det var godt å få gjort det. Alt som er gjort er godt!! Kanskje vi får montert stuebordet i dag også  

Jeg tenker på huset igjen i dag. Fristen motparten har fått på seg til å uttale seg er i morgen. Vi har ikke hørt noe, og jeg tror ikke vi kommer til å høre noe i morgen heller. Da blir det bare purret på, ingenting annet skjer. Jeg heller mot å bare gå i gang i huset nå altså. Ta en råsjans og komme i gang. Vi kan ikke fortsette å bo slik vi gjør nå. Ikke noe privatliv, tre stykker på et knøttlite soverom, jeg og mannen har absolutt ingen steder å være om vi har lyst til å herje litt for oss selv når ungene er i seng. Det er så innmari hemmende. På vårt soverom sover lille og han våkner av at vi snur oss i senga. I stua og på kjøkkenet har vi innsyn fra naboer og for ikke å snakke om åpen løsning og kort avstand til ungenes rom. Plutselig står det en åtteåring storøyd i trappa liksom. Scarred for life  Det er to meter fra baderomsdøra til ungenes rom, og de sover med dørene åpne. Så hvor skal vi være liksom? På uteboden? I yttergangen?  Jeg vil ha privatlivet mitt tilbakeeeee  

Så. Greia er at jeg tror, og jeg har som oftest rett altså, at motparten her kommer til å trenere saken noe veldig. Jeg tror ikke de kommer til å uttale seg. Jeg tror ikke de kommer til å komme med noen mottilbud eller noe som helst. De kommer ihvertfall ikke til å gjøre noe på lenge enda, de kommer til å dra det ut i det lengste. Jeg tror det kommer til å ende med rettssak. Og da snakker vi enda et ÅR på dette viset. Da blir jeg gal. Dermed heller jeg mot å bare gå i gang, og ta en sjans på at vi får igjen nok penger til slutt. Det er jo sånn at vi skal pusse opp bad, og vi skal få store deler av det elektriske anlegget byttet, og vi skal skifte takplater i undertaket på bodene, for der er det muggsopp. Før vi kan flytte inn. Fem mennesker uten do, det går ikke, så vi må gjøre det før vi flytter. Det vil si nok et par måneders arbeid ETTER vi har fått bekreftet erstatning, og tida bare tikker og går. Vi kan jo ikke sitte på dette viset og vente mens huset bare står der, og vi har doble utgifter, strømregningene i huset er latterlig høye - vi må jo ha varme på for at rørene skal holde, og leieboeren har inkludert strøm. Vi skal få ordnet eget sikringsskap til leieboeren, og hun skal begynne å betale egen strøm, men igjen må vi vente med det til vi vet at vi skal ha huset. Og hva gjør vi hvis markedet plutselig daler slik alle spår, og vi ikke får solgt leiligheten vår til takst? Eller hvis noe går galt med huset mens vi sitter på gjerdet og venter? Da er vi begravd i dritt til ørene altså. 

Såeh... å få med mannen på dette blir alt annet enn enkelt. Han er fornuftig og forsiktig. Vanskelig å overtale, og han har ikke lyst til å gamble med så mye penger. Jeg ser den altså, men jeg er så leiiii!!  Hvordan skal jeg greie å overbevise ham om at dette ikke kommer til å gå rett til helvete? Det er jo ingen garantier. Kanskje vi ikke får igjen en dritt, blir sittende med en gigantisk gjeld og da blir alt min feil. Hva gjør jeg da liksom. Men jeg blir mer og mer overbevist om at vi bare må gå i gang. Så var det bare å få ham med da... Jeg tror ikke engang det vil funke hvis jeg lokker med å montere strippestang og kjøre kveldsshow på det nye soverommet vårt  

[Porcelain]

 

 

Jeg er litt enig med deg. Eller, helt enig med deg. Jeg aner ikke hvor mye penger det er snakk om, eller hvilke marginer dere har, men så lenge det er sånn nogenlunde innafor så hadde jeg kjørt på. Du har skrivi at dere har betalt mer for huset enn det det er verdt, og det er jo jækla kjipt uansett. Men dere skal vel ikke selge igjen på maange år? Kanskje når markedet toppen snart, hvem vet? Og jeg tror dette er ett hus dere virkelig vil ha, er det ikke? Og at leilgheten nå føles midlertidig?  Herregud dette har kanskje ikke så mye fornuft i seg, men det der med å ha er hjem man trives i er jo mye følelser. 

 

Er det aktuelt å heve kjøpet forresten? Hva hadde du tenkt da?

[Saltsild]

Synes så synd på dere og det huset altså  Skjønner godt at du ikke har lyst til å ha deg på kjøkkenet eller på soverommet når lillebror er der. Jeg tror kanskje at jeg også hadde vurdert å begynt når det tar såpass lang tid og motparten er en pikk. Bare si ifra så skal jeg ta med R så driter vi på døra hans.

[Trampe]

Det er vanskelig å si om vi får hevet kjøpet. Advokaten mener at vi sannsynligvis ikke får hevet det, på grunn av at alle feilene kan kompenseres for økonomisk. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Man kan jo få hevet et kjøp dersom selger har vært grovt uærlig, og vi kan argumentere for at vi ikke ville kjøpt huset dersom vi visste hva vi hadde i vente. Men holder det? Hvem vet. Hvis vi skal gå for heving må vi enten bryte saken og gjøre det nå, og da kan vi jo risikere at vi får avslag og må begynne på nytt igjen. Hvis vi i det hele tatt kan begynne på nytt. Eller vi kan sitte og vente i månedsvis til vi endelig får vite hva erstatningssummen blir, og så eventuelt gå for heving hvis vi ikke er fornøyd med beløpet. Men jeg vil ikke heve. Det er ingen andre hus. Det har vært ett interessant hus på mange år. Skal vi sitte i leiligheten og vente på hus vi da? Timingen på dette huset var jo helt perfekt. 

Det er store penger det er snakk om. Ikke noe man gambler med. Mange hundre tusen. Som vi trenger for å få pusset opp huset. Jada, vi har stabile jobber og sparepenger, og vi kan jo håpe på at leiligheten går til takst eller over, og da får vi også en del penger. Men vi har gitt mye for huset, og det var ikke verdt så mye som vi ga. Etter feilene er reparert blir huset verdt mer enn det vi ga, men hvis vi ikke får erstatningspenger er det jo vi som har påkostet alle utbedringene. Og har da tapt de pengene. 

Vi snakket litt om det i går. Mannen er enig med meg i at dette er uholdbart, og at vi må ta en avgjørelse. Han skjønner hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Men vi må vente en stund til, ihvertfall til vi har fått skriftlig bekreftelse på at motparten sier fra seg retten til utbedring og retten til gjennomgang med egen takstmann. Begynner vi før det, kan vi risikere at de kommer etterpå og skal "besiktige skadene" og fikse selv. Da taper vi hvis vi allerede har gått i gang. 

Jeg har sagt det før: det skal ikke være lett!

[Sjela]

Skikkelig urettferdig at dere skal sitte midt oppi dette her altså  Skjønner godt at du er lei av små arealer. Kjente på det selv før vi flytta. Selv om det var bare mannen og jeg hadde vi en liten leilighet med altfor mange ting i og jeg følte jeg ikke hadde noe rom. Alt var bare ting og rot... Håper selvsagt for dere at det ikke blir altfor mye trenering, men du kan jo fort få rett Og det er i alle fall viktig å stå på krava. Noe det virker som dere gjør Så lenge det ikke vil gå utover klagesaken eller eventuell rettssak ville jeg vurdert å gjøre som du skriver. Med mindre dere har tenkt på alternativer. Men slik jeg forsto det var dette drømmehuset/beliggenheten og da skjønner jeg det ikke er mange andre boliger som kan erstatte det.

[Trampe]

Motparten har jo rett til to ting: å undersøke med egen takstmann, og å utbedre feil selv for egen regning. De har fått en frist til å uttale seg om dette, og den går ut i dag. Jeg har null tro på at de kommer til å uttale noe som helst i dag, så det blir sikkert purring og nye to uker venting. Men når den fristen er ute, og vi har fått bekreftelse på at de ikke benytter seg av utbedringsretten, da er det ingenting i veien for at vi kan bare kjøre på. MEN - da bekrefter vi også at vi vil ha huset. Da velger vi å beholde huset uansett hvor stor erstatningssummen blir. Da kan vi ikke heve kjøpet i ettertid. Da legger vi en del penger i huset allerede nå, ikkesant. Hvis vi da hever kjøpet, da er oppussingspengene kastet ut av vinduet. Så spørsmålet er; tør vi det? 

[Trampe]

Drømmehus og drømmehus... Vi er ute etter et hus med minst fire soverom, og loftsstue eller kjellerstue. Det skal ha en fin beliggenhet. Og garasje er et pluss. Leieboer er veldig kjekt, fordi det gir en god inntekt. Og vaskerom. Dette huset har alt det der. Og om vi ønsker å kvitte oss med leieboeren etterhvert, da har vi faktisk sju soverom, loftsstue og kjellerstue. Huset har alt vi trenger. Og det er ingen andre hus på markedet som er aktuelle. 

Det kan jo dukke opp et drømmehus, hvem vet. Men slik kan det jo alltid være. 

[Sjela]

Skjønner dere må overveie om dere tør å ta den risken eller ikke. Har dere noen rådgivere som kjenner bransjen og som kan gi dere noen tips på veien?  

[Gjest Nori]

Det må være så jævlig å stå i en slik situasjon som dere gjør nå. Vi overtar jo på mandag og jeg håper virkelig det går etter planen.. En ting er at det er så mye dritt med huset, en annen ting er at det skal ta en evighet å få en avklaring. 

[Trampe]

Min første spådom gikk i oppfyllelse ihvertfall. Fristen gikk i dag, og vi har ikke hørt noe. Regner med advokaten purrer i morgen, men så treig som han kan være må jeg vel purre på ham og be ham purre på de. Bah. 

Du sier det jeg tenker, Nori. En ting er at det er så mye som må gjøres. Jeg er ikke redd for å jobbe, og jeg ser ikke mørkt på ting, så det skal vi alltids få til på et vis. En ting om gangen, så kommer man jo i mål til slutt. Noe helt annet er det at det tar så himla lang tid. Det er nesten uutholdelig. 

Rådgivere, nei, ja, jeg vet ikke helt. Pappa er byggteknisk ingeniør, men han er veldig, veldig forsiktig med å komme med råd her. Takstmannen vi brukte kjenner jo bransjen inn og ut, men også han vil ikke spekulere. Advokaten vår nekter å komme med eksempler og antakelser, sannsynligvis fordi vi ikke skal kunne komme i etterkant og si "ja men du sa at..." Alle andre vi har diskutert dette med mener jo at vi har en sterk sak, men det er jo ingen som kan garantere noe som helst. Det er en risk, og vi må selv vurdere om vi vil ta den eller ikke. Noe som er helt bombesikkert, er at vi taper penger hver eneste måned når vi sitter på to hus og må betale dobbelt strøm og alt det der. Det er virkelig penger rett ut av vinduet. 

Jeg heller fortsatt mot å kjøre på jeg altså. Og håpe at vi ikke går på trynet. 

[Trampe]

Jeg må bare fortelle om naboene mine altså. Rett over gata her er det noen leiligheter, og en av de er en kommunal bolig. Jeg har bare bodd her i tre år, men det er vel tre forskjellige folk som har bodd der i løpet av den tiden. I fjor flyttet det inn et ungt par med to småjenter som jeg trodde var tvillinger, men som må være to veldig tette. De er ALDRI ute med ungene, så vi ser dem kun på vei til og fra barnehagen. En dag i sommer var de ute og hadde et plaskebasseng utenfor der, det var da jeg så at ungene ikke er tvillinger. Men siden da har jeg knapt sett de. Mulig de ikke er der hele tida. 

Fyren har langt hår, lue og hettejakke. Hele tiden. Har aldri sett ham uten lue. Har forsåvidt sett ham uten hettejakken, men det er kun når han er ute og røyker i t-skjorte. Det er kun han som går ut og inn der. Dama ser jeg nesten aldri, bortsett fra når hun er ute og røyker. Det er hun OFTE. Når jeg har vært våken om natta, og har gått rundt i stua her på de snodigste tidspunkt, da ser jeg at hun er ute og røyker. Med dyna rundt seg. Midt på vinteren. Bare dyna. Ikke BH-stropper eller noe. Av og til med fyren med, av og til alene. Hvem røyker midt på natta på en hverdag med bare dyna rundt seg?? Her tidlig i høst hadde hun bronkitt eller noe. Gud, som hun hostet. Hun hostet seg igjennom hver eneste røyk, minst en gang i timen satt hun der. Og hostet så høyt at vi hørte det, selv med vinduene igjen og TVen på. 

De har ei venninne også, som er der ganske ofte. Hun parkerer alltid midt på veien når hun er der. Det er ikke en trafikkert vei, bare tillatt å kjøre til eiendommene, men det er et slags veikryss rett foran huset vårt. Og der parkerer hun altså, midt i krysset. Akkurat slik at biler kan komme seg forbi på alle sider, men bare såvidt. Hvem parkerer sånn??? 

Grunnen til at jeg plutselig bare måtte fortelle om de, er at hun tydeligvis har fått bronkitt igjen. Jeg har TVen på og sitter i sofaen min. Og jeg hører at hun hoster. Samme hostinga, så det må være henne. Lurer på om hun har klær på, eller om hun har dyna rundt seg... Må se etter neste gang. 

[Trampe]

Åh, jeg har så lyst på kake!!!! Har hatt lyst på det i dagesvis. Ser kakekrigen nå, det er kanskje ikke det lureste når man har lyst på kake...