Jeg eksploderte på stesønn i dag!

[AnonymBruker]

Du må tenke på at med barn, så er ALT en overgang. Hele livet er i en kontinuerlig overgang fra en fase til en annen.

 

Det kan godt tenkes at det hele endrer seg når gutten er 5.5 eller 6...

 

Men et barn skal ikke skrikes til, han skal bli irettesatt hvis det er noe galt, men høy stemmebruk og "maktposisjonering" fordi du er lei er ikke helt riktig. Stort av deg å innse dette selv, og at du har dårlig samvittighet skjønner jeg på innlegget du tok deg bryet med å skrive - helt ærlig.

 

Tror du gjorde noe vi alle kunne funnet på å gjort om hverdagen så ut til å ha et fast negativt mønster over lenger tid.

 

Men antakeligvis har du glemt denne episoden om 3 uker, det har ikke han.. ta deg derfor tid til å snakke med han, og forklare hvorfor du ble så sint. Forklar at du ble sint på måten han oppførte seg på, og ikke på han. Få med at du er like glad i han som du er barnet du har med hans far, og at han betyr mye for deg, men at du også kan bli lei deg når han ikke vil høre.

 

Du er jo den voksne, og du skal jo bestemme - sånn er det bare. Går det ikke, skal det få konsekvenser, men du kunne jo tatt det roligere, f.eks. dagen etter, og sagt at tv-spillet er nå koblet fra, og han får det tilbake igjen når han har begynt å høre etter hva du sier - og når han oppfører seg som han vet han burde.

Anonymous poster hash: 6de76...db7

[Kaisamaia]

Jeg hadde kastet ut tv-spillet på flekken. Han trenger det ikke.

Han trenger grenser og enige voksne.

[AnonymBruker]

Høres ut som en stakkars liten gutt som er fortvilet/forvirret med mange steforeldre rundt seg. Barn i den alderen kan ikke si fra som vi voksne hvordan de har det eller føler det. Kanskje barnet sliter med og finne ut hvor  han hører hjemme egentlig.

 

Det er dere voksne som burde ha en samtale sammen og finne ut hva kan gjøres for at situasjonen skal bli bedre. Ikke alltid skyld på trassalderen.

Anonymous poster hash: beb0b...eae

[AnonymBruker]

 

Hei TS her!

 

 

 

Til dere som sier at samboer er tafatt og at dere aldri ville fått barn med en sånn mann. Ja, jeg har nok fremstilt han som tafatt, men hvor enkelt er det når man bare blir kasta ut i farsrollen, man skal ha gutten alene en annenhver uke, mor vil ikke kommunisere eller samarbeide, far syns synd på gutten sin som må være kasteball frem og tilbake og dermed får han det som han vil, fordi han ikke vil at sønnen skal ha det vondt når han er hjemme hos far. Hadde mor og far kommet frem til at de skal kjøre like grenser og samarbeidet litt mer hadde grenser vært lettere for far. Han er så omsorgsfull og elsker guttene sine høyt. Det er nok mann for meg, når det gjelder grenser så trenger han nok litt veiledning og jeg velger å fortsette å prøve.

 

 

Anonymous poster hash: 81a67...e5f

 

Hvordan kan en mann bli "kastet "ut i det å være far når han ha en sønn på 5 år? 

Du fremstiller dette som at det er synd på far for at han "må" ha sønnen sin annenhveruke... 

Slutt å unnskyld far.. Slik du har fremstilt hele situasjonen her idenne tråden, så er det helt klart der problemet ligger.

5 års- trassen er liksom en av de fasene man går i gjennom ..det er foreldrenes oppgave å være voksne og ta ansvar, også far.

 

Anonymous poster hash: b7ef9...394

[ViljaH]

Jeg ville ha satt meg ned med far og laget en plan for hva dere ønsker å oppnå. Og så må det jobbes jevnt og trutt med det. Gutten kan ikke ha det sånn at han er så emosjonelt ustabil, han har det ikke godt han heller med all hylinga. Han trenger nok spesiell pappatid hver uke, litt hver dag (15-30 min hvis travelt) og ellers oppføre seg som et normalt medlem av familien. Tenk på at noe endring tar 50 små justeringer stadig mer i riktig retning. Dere voksne må sette tonen i huset for hvordan dere skal ha det, og få ham til å følge etter.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Stesønn har pappa for seg selv sikkert halve dagen når han er her i helgene og et par timer i hver dag i ukedagene, enten før eller etter middag. Jeg tar med meg baby og finner på andre ting. Jeg er ikke den som ikke lar dem ha tid sammen.

Anonymous poster hash: 81a67...e5f

[Blackbird]

Hei ts. Jeg syns du høres ut som en oppegående dame med stort hjerte for din stesønn! 😊

Husk på at denne alderen (rundt 5-6) kan være litt vanskelig for enkelte barn. Mange kaller det "lille pubertet"... mange opplever ekstra trass og negativ oppførsel.

Jeg tror det er kjempeviktig at dere løfter han frem som en veldig viktig del av familien, les Biloba sitt innlegg nøye, der stod det mye klokt..👌

For øvrig bør dere forberede han godt på forhånd hvordan dere tenker det rundt de ulike situasjoner.

Feks ang spilling/legging; snakke om det på forhånd hvordan dere opplever han når han blir sint og sur.. spørre han om hvorfor han blir det.. (hva en skal gjøre annerledes kan han kanskje ha noen svar på selv?)

Snakk med han underveis og minne han på; husk at vi snakket om/avtalte..... og kanskje ikke spille rett før leggetid da han nok blir veldig full i hodet av inntrykk og kreativitet. Det er ikke akkurat sovemedisin! 😉

Og så gi gulerøtter i form av ros og hyggelige opplevelser sammen. Husk å rose for de mest opplagte ting. Feks når han er grei og pusser tennene. Involver han i oppgaver gjennom dagen og gi stort uttrykk for at han er viktig og en god hjelper - og at jobben ble enda bedre når han hjelper til.

Prøv å begynne i god tid før ting skal skje.. så må en bare håpe at det er en periode han må gjennom og husk at han blir eldre og modnes... men hold på grensene og hold ut- sammen! 😃