Normalt å la ungdom betale alt selv når de begynner på vgs?

[AnonymBruker]

 

Mener å ha lest (som andre nevner over her) at man har forsørgerplikt dersom ungdommen går på vgs fram til de er 21 år. 

Anonymous poster hash: 44cb7...9c4

 

Foreldre har forsørgerplikt til barna er ferdig med vgs, eller 23 år!

 

Får de stipend er dette ment å brukes til å lette forsørgerbyrden for foreldrene ved at ungdommene selv kan betale for kostnader i forbindelse med skole (busskort, ekstra tøy/gymtøy, data osv), men det daglige utgiftene skal foreldrene stå for.

Anonymous poster hash: 340fb...b0b

[Gjest O.G.]

Frem til de er 23 år? 

Det er jo egentlig helt sjukt. 

[AnonymBruker]

Frem til de er 23 år? 

Det er jo egentlig helt sjukt. 

Så lenge de har ungdomsrett, og går på videregående skole er det slik ja, men jeg tok feil, grensen er 24 år, ikke 23.

 

 

 

Ungdomsrett

Ungdomsrett har du etter § 3-1 i opplæringslova. Det er ikke Lånekassen som bestemmer om du har ungdomsrett eller ikke, det får vi beskjed om fra skolen din. Hovedregelen er:

• Du har rett til vanlig videregående opplæring i tre år (eventuelt flere år hvis utdanningen varer lenger).
• Du må bruke retten innen utløpet av det året du fyller 24 år.

Ungdomsrett og foreldreinntekt

Så lenge du har ungdomsrett, har foreldrene dine forsørgerplikt for deg, også etter at du har fylt 18 år. Derfor sjekker Lånekassen hvor mye foreldrene dine har i inntekt, og hvor langt unna lærestedet ditt de bor, for å finne ut hvor mye stipend du har krav på. Forsørgerplikten er omtalt i barnelova.

 

 

Anonymous poster hash: 340fb...b0b

[Gjest O.G.]

 

Så lenge de har ungdomsrett, og går på videregående skole er det slik ja, men jeg tok feil, grensen er 24 år, ikke 23.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 340fb...b0b

 

 

Det er faktisk helt sprengt.

[AnonymBruker]

Det er faktisk helt sprengt.

Jeg er faktisk helt enig.

 

 

Jeg har selv et barn som har blitt noen år forsinket med utdannelsen sin på grunn av sykdom, og hun må i praksis velge mellom å starte sitt voksenliv (flytte for seg selv) eller skolegang.

Dette på grunn av lånekassens regelverk/barneloven, og at vi ikke har mulighet til å forsørge henne og samtidig betale hybel for henne.

(Kort forklart: Hun har ungdomsrett i fylket hun bor i, men må flytte ut av fylket for å få borteboerstipend og studielån.)

 

 

Anonymous poster hash: 340fb...b0b

[AnonymBruker]

Jo, det er normalt så lenge foreldrene har anledning til det!

ikke bare anledning, du har forsørgerplikt for dine umyndige barn.

Anonymous poster hash: a50f7...4c4

[AnonymBruker]

 

Begge foreldrene har forsørgerplikt for ungdommer over 18 så lenge de går på Vgs, så dette slipper nok ikke faren unna med. Ta kontakt med Nav. 

Anonymous poster hash: 67048...922

 

Og hva skal nav gjøre? De har jo 50/50 så da betaler vel ikke far bidrag, med mindre han tjener mye bedre enn mor.

Anonymous poster hash: 561cb...dc4

[AnonymBruker]

Jeg blir bare så provosert og forbannet på slike fedre. Hvorfor setter de barn til verden i det hele tatt når de er så gjerrige. Er i samme situasjon som deg TS, og vet hvor frustrerende det er. Forholdet mellom far og ungdommen blir i alle fall ødelagt på denne måten.

Anonymous poster hash: 23f82...57e

[AnonymBruker]

TS her. Eldstemann får ikke stipend, og tar de småjobber som han kan. Vi bor som sagt litt landlig, og det er omtrent umulig å få fast jobb her.

Legger til at det er ikke en storforlangende gutt.

Anonymous poster hash: 37582...2f1

[AnonymBruker]

TS her. Eldstemann får ikke stipend, og tar de småjobber som han kan. Vi bor som sagt litt landlig, og det er omtrent umulig å få fast jobb her.

Legger til at det er ikke en storforlangende gutt.

Anonymous poster hash: 37582...2f1

Det er blitt kraftig reduksjon i stipend nå også. Dere får ta dere en tur til NAV for faren har plikt til å forsørge sønnen sin så lenge har går på videregående. Vil han ikke samarbeide så tar NAV saken for dere. Makan til fedre!!!

Anonymous poster hash: 23f82...57e

[AnonymBruker]

Det er blitt kraftig reduksjon i stipend nå også. Dere får ta dere en tur til NAV for faren har plikt til å forsørge sønnen sin så lenge har går på videregående. Vil han ikke samarbeide så tar NAV saken for dere. Makan til fedre!!! Anonymous poster hash: 23f82...57e

TS her igjen, jeg ønsker egentlig ikke å ta dette hos NAV, da faren mest sannsynlig bare blir sint og saboterer samarbeid. I tillegg vil det skape et dårlig forhold mellom far og sønn.

I teorien klarer jeg nok økonomisk å betale tlf, busskort og litt klær til sønnen min, men det føles ganske så surt at far ikke vil bidra med noe... Og ikke minst er det trist for sønnen min som vet at faren ikke bidrar...

Anonymous poster hash: 37582...2f1

[AnonymBruker]

TS her igjen, jeg ønsker egentlig ikke å ta dette hos NAV, da faren mest sannsynlig bare blir sint og saboterer samarbeid. I tillegg vil det skape et dårlig forhold mellom far og sønn.

I teorien klarer jeg nok økonomisk å betale tlf, busskort og litt klær til sønnen min, men det føles ganske så surt at far ikke vil bidra med noe... Og ikke minst er det trist for sønnen min som vet at faren ikke bidrar...

Anonymous poster hash: 37582...2f1

Jeg forstår deg så veldig godt. Har vært igjennom det samme selv, og det endte faktisk med at vi trakk tilbake kravet for faren ble helt "krakilsk". Men datteren min er blitt så skuffet at hun nesten ikke vil ha noe med faren sin å gjøre etter det. Så det bør han også tenke på, om de tusenlappene er verdt det (faren altså). Snakk med han om det, og legg også til hva konsekvensen kan bli. Ønsker deg lykke til, og håper du kommer med en oppdatering...

Anonymous poster hash: 23f82...57e

[AnonymBruker]

Det er trist at så mange fedre ikke vil være med på å betale det det faktisk koster å ha et barn/ungdom i hus. Det kan nesten virke som om de tror et voksende barn/ungdom bør klare seg med ei bukse og ei t-skjorte i året...

Her gadd ikke far å bli med på avtale om 500 kr pr mnd til ungdommen, etter to år med nesten ingenting i bidrag så jeg ikke annen utvei enn å gå via NAV. Det endte med 3500 kr i måneden i bidrag, og mange års helvete.... Angrer i dag, men min sønn vet at faren aldri ville bli med på noen avtaler og at det var faren som var urimelig.

Råder ts til å ta kontakt med Familevernkontoret, men leser nesten mellom linjene at det ikke fører frem til noe.

M

Anonymous poster hash: 37582...2f1

[Carrot]

Nå er vel jeg en skikkelig "curlingmor"  på den måten at jeg ønsker det beste for mine barn og jeg gjør det jeg kan for at de skal ha muligheter - samtidig som jeg forsøker etter beste evne å stille krav til dem og lære dem at verden ikke er bare få og få, kan være en utfordring å ikke sy puter under henda på dem - men jeg reagerer på de foreldrene som mener at ungene får klare seg selv når de er 18. Jeg har en venninne som er slik, hun har hele veien gjort ungene oppmerksomme på at når de er 18 er det ut og fly selv - uten noe fallback-hjelp hjemmefra - punktum! 

 

Jeg syns det er urimelig. Og jeg er glad for at det er rettigheter barna har som foreldre må følge opp, men de skal ikke misbrukes. Det er ikke slik at en 20 åring kan drite i å prøve forsørge seg selv fordi foreldrene er pliktig å hjelpe til så lenge de studerer, da har man som forelder feilet ett sted i oppdragelsen - men at man helt uten videre bare slutter hjelpe? Nei den er jeg ikke helt med på.

 

Og så er det forskjell på en som bor slik til at det er mange muligheter for jobb og noen som ikke har slike tilgjengelig. 

 

Det er ikke noe feil ved å lære barna klare seg selv, men alt med måte..

[AnonymBruker]

Nå er vel jeg en skikkelig "curlingmor"  på den måten at jeg ønsker det beste for mine barn og jeg gjør det jeg kan for at de skal ha muligheter - samtidig som jeg forsøker etter beste evne å stille krav til dem og lære dem at verden ikke er bare få og få, kan være en utfordring å ikke sy puter under henda på dem - men jeg reagerer på de foreldrene som mener at ungene får klare seg selv når de er 18. Jeg har en venninne som er slik, hun har hele veien gjort ungene oppmerksomme på at når de er 18 er det ut og fly selv - uten noe fallback-hjelp hjemmefra - punktum! 

 

Jeg syns det er urimelig. Og jeg er glad for at det er rettigheter barna har som foreldre må følge opp, men de skal ikke misbrukes. Det er ikke slik at en 20 åring kan drite i å prøve forsørge seg selv fordi foreldrene er pliktig å hjelpe til så lenge de studerer, da har man som forelder feilet ett sted i oppdragelsen - men at man helt uten videre bare slutter hjelpe? Nei den er jeg ikke helt med på.

 

Og så er det forskjell på en som bor slik til at det er mange muligheter for jobb og noen som ikke har slike tilgjengelig. 

 

Det er ikke noe feil ved å lære barna klare seg selv, men alt med måte..

Sønnen er 16 år...

Anonymous poster hash: 37582...2f1

[Angry Man]

TS her igjen, jeg ønsker egentlig ikke å ta dette hos NAV, da faren mest sannsynlig bare blir sint og saboterer samarbeid. I tillegg vil det skape et dårlig forhold mellom far og sønn.

I teorien klarer jeg nok økonomisk å betale tlf, busskort og litt klær til sønnen min, men det føles ganske så surt at far ikke vil bidra med noe... Og ikke minst er det trist for sønnen min som vet at faren ikke bidrar...

Anonymous poster hash: 37582...2f1

 

Så la han bli sint og sabotere. Hvis han ønsker at barna skal misslike han og feire med en bedre middag den dagen han dør så får det være hans sak. Det er ikke din jobb å sørge for at sønnen din har et godt forhold til sin far når faren prøver så godt han kan å være et rasshøl og du skal da for fanden ikke la han slippe unna med sin del av de lovpålagte utgiftene du har med barna! Seriøst woman!

Endret 4. august 2015 av Angry Man

[altflyter]

Som andre sier. Dere har fortsatt forsørgerplikt for barnet. Er det mulig at han kunne jobbet litt hjemme og fått ekstra lommepenger og på den måten lært seg å klare seg selv? At det han fikk i lommepenger måtte han prioritere på rett måte uten å få noe ekstra utover det?

 

Selv måtte jeg klare meg selv økonomisk fra jeg var 17, og når jeg tenker tilbake på det, var det både absurd og feil, og det er ikke særlig mye bedre å kreve det av en på atten uten jobb. Det hadde vært noe helt annet om han ikke gikk på skolen lenger.

[Carrot]

Sønnen er 16 år...

Anonymous poster hash: 37582...2f1

 

 

TS her igjen, jeg ønsker egentlig ikke å ta dette hos NAV, da faren mest sannsynlig bare blir sint og saboterer samarbeid. I tillegg vil det skape et dårlig forhold mellom far og sønn.

I teorien klarer jeg nok økonomisk å betale tlf, busskort og litt klær til sønnen min, men det føles ganske så surt at far ikke vil bidra med noe... Og ikke minst er det trist for sønnen min som vet at faren ikke bidrar...

Anonymous poster hash: 37582...2f1

 

Tror du ikke at en 16åring ser faren akkurat slik han er, kanskje ennå mer om du IKKE tar denne "kampen" og lar det skure? At det blir trangere hjemme går ut over hele familien - at gutten kanskje vil skjønne sammenhengen er ganske nærliggende. Hva vil det gjøre for forholdet mellom far og sønn og evt i forhold til evt andre barn? 

 

Jeg tror jeg ville valgt å konfrontere far med at han faktisk har et forsørgeransvar ut over 18 år og gjort det helt klart at du forventer at han ikke lar egen oppfatning av dette ansvaret gå ut over barna. Man slutter aldri å være far, men man kan velge være en dårlig far. 

[Cherrytomat]

Jeg viste ikke om dette med forsørgerplikt frem til 23 år. Men ser jo at det kan være nødvendig for enkelte, for å kunne fokusere på å studere.

Jeg fikk i min tid bortebuerstipend, betalte hybelen selv, og satt igjen med noen hundrelapper i mnd til mat. Pappa betalte strømmen til meg. Jeg var hjemme hver helg da jeg bare bodde halvannen time unna.

Men jeg hadde sommerjobb nesten hele sommeren, så der tjente jeg opp til å klare meg selv.

Men ser jo problemet om der ikke finnes noen alternativer til jobber. :/

Ang dette med å klare seg selv. Jeg Har så og si klart meg selv siden jeg var 14 år. Da vasket jeg kontor, kantiner, garderober, toalett, og ganger på en stor bedrift etter skoletid. Tok meg 2-2,5 time hver dag, og ofte i helgene når der var produksjon til helgejobbing. Var ikke store timesbetalingen dengang ( er 19 år siden ) men det ble nå noen tusenlapper i mnd.

Jobbet der til jeg dro på VGs, og hadde da sommerjobb hver sommer på en kafé.

Det er en god følelse å klare seg selv, det er noe man vokser veldig på. Så jeg kommer til å pushe mine egne barn til å få seg jobber oppigjennom. Ser ikke noe negativt med det, man mister ikke ungdomstida si bare fordi man må jobbe innimellom. man lærer seg vel heller å disponere tiden sin og å prioritere

Så om det er å skuffe snø, klippe plen, lufte hund, vaske gymsal eller gå med aviser, så er alt bedre enn ingenting

Håper du får orden på fars meninger, de er fryktelig gammeldagse! Kanskje han ikke vet dette med at det er en lov på dette med forsørgerplikt....? Er jo lov å begynne der og se om det fører frem

Endret 4. august 2015 av Cherrytomat

[AnonymBruker]

Foreldre har forsørgerplikt til barna er ferdig med vgs, eller 23 år!

Får de stipend er dette ment å brukes til å lette forsørgerbyrden for foreldrene ved at ungdommene selv kan betale for kostnader i forbindelse med skole (busskort, ekstra tøy/gymtøy, data osv), men det daglige utgiftene skal foreldrene stå for.

Anonymous poster hash: 340fb...b0b

At foreldrene har forsørgelsesplikt så lenge er helt vilt. En 23 åring er et voksent selvstendig menneske uansett hvilken livssituasjon de er i ..og om de selv får barn er de ikke unge foreldre ...

Personlig har jeg betalt for meg selv siden jeg flyttet ut som 16 åring. Hadde sommerjobb - da jeg gikk på vgs/høgskole og det burde TS sønn også greie å skaffe seg, for det finnes mange jobbmuligheter der også.. Eks avløser, butikk/ bensinstasjon , barnevakt etc.

Dersom gutten bor hjemme bør han få gratis mat gjennom VGs, -og litt klær til han er 18, utover dette bør han være istand til å skaffe egne penger.. Dette vil faktisk hjelpe han senere i livet..

Anonymous poster hash: 09c00...b4e