Gå til innhold

Atziri har en tredje på vei


Atziri

Anbefalte innlegg

På 13.11.2016 den 15.38, Atziri skrev:

Takk Illy, så snilt av deg :klem:

 

23+6

Våkner hver gang jeg snur meg, og det er en smule plagsomt. Har time hos jordmor i morgen, så må huske å spørre hun. Vurderer å investere i en bbhugme, men den er jo svindyr... Klarer liksom ikke helt å bruke så mye penger på en pute. 

 

HAHAHA fant dette fra forrige gang. Gjett hvem som bestilte bbhugme allerede i uke 8 eller noe. FOR DYRT DU LIKSOM. Så dum jeg var. Nå er den min beste venn i hele verden :hjerte: Bekkenplagene kom like tidlig denne gangen, og jeg sover like dårlig og våkner hver gang jeg snur meg. Men med bbhugme får jeg i alle fall sove mye bedre.

 

Oppdatering 22+4

Termin: 13.oktober

Igjen til termin: 125 dager

Kjønn: Ei lita jente denne gangen også :babyjente: Så her blir det ei lillesøster. Jeg gleder meg sånn, og ser for meg hvor god kontakt de to søstrene kommer til å få. Også tenker jeg på gru når S skal være 18, og dra lillesøster på 16 med på alt mulig rart :laugh: Men mest av alt drømmer jeg om hvor fint de blir å få det. Og å kle de i matchende kjoler 😆

Neste kontroll: Torsdag om ei uke. Har jo ikke hatt noen kontroller nesten dette svangerskapet... Ikke følt behov for det heller. Med S føler jeg at jeg var innom minst annenhver uke. Men så hadde jeg det jo veldig vanskelig også. På neste time skal vi diskutere keisersnitt. Jeg har allerede hatt møte med overlege, og så og si fått beskjed om at jeg bestemmer selv. Utrolig vanskelig avgjørelse. På den ene siden tenker jeg at forrige fødsel var så ille og ga så mange plager at ks er mindre risikofylt. På den andre siden tenker jeg at man vet jo ikke, denne fødselen kan jo gå kjempefint. Jeg bare tror ikke jeg tør å ta sjansen, i og med at bekkenet mitt fremdeles er dårlig etter første fødsel. Foreløpig heller jeg mot ks. Det eneste jeg syns er dumt er at jeg ikke får henne rett på brystet, og i verste tilfelle kan jeg bli et par timer uten henne. Men hva er vel et par timer i det lange løp...

Liv i magen: Jeg begynte ikke å kjenne liv før for omtrent en uke siden. Har morkaken foran på magen, så den ligger som en pute som polstrer... Dessverre. Syns det er skikkelig leit, for jeg kjente jo så mye med S på denne tiden. Lillesøster har heldigvis blitt sterkere, så jeg kjenner mer, og mannen har også fått kjent noen spark. Men det er definitivt ikke mye. Og så vidt jeg har lest kan det hende det blir lite bevegelse gjennom hele svangerskapet :tristbla: Det syns jeg faktisk er veldig leit, for jeg elska de sparkene sist...

Vektøkning: Akkurat som sist fikk jeg stor mage tidlig. Fra uke 8 var det helt umulig å skjule. Har allerede fått endel kommentarer på det, men jeg bryr meg mye mindre enn sist. Går med klær som framhever babykula og er stolt over den! Den er jo så fin :hjerter: Har vel gått opp 8 kg eller noe. Ligger helt greit i rute om man kan si det sånn. Samtidig bryr jeg meg egentlig ganske lite... Så lenge ikke jordmor er bekymret, er ikke jeg det heller. Så får andre mene det de vil. Har heldigvis også fått mange hyggelige kommentarer om hvor fin magen er :) 

 

Plager: Til tider er jeg så sliten at jeg bare vil legge meg ned og dø... Neida. Joda. 

  • Trøtt, trøtt, trøtt... Med S kunne jeg jo hvile hele tiden. Nå må jeg være mamma til en toåring. Heftig!
  • Til tider kvalm, men det er blitt mye bedre. Kasta opp i ca 10 uker (til uke 16 omtrent) og kasta litt opp av og til fram til uke 18-19. Nå har jeg ikke kasta opp på ei stund, men blir kvalm av enkelte ting (lukta av kaffe og pølser er verst). Tåler ikke fet mat (type pizza, lasagne, kylling med skinn, gatekjøkkenmat). Det er litt trist, for jeg elsker jo egentlig pizza og kyllingvinger 🤣 Sikkert like greit da. Det er jo sunnere. 
  • Vondt i bekkenet. Mye verre enn sist, men det er jo som forventet i og med at jeg hadde vondt før jeg ble gravid. Men prøver å holde meg i bevegelse, og hvile når jeg kan.

Cravings: Melk, sånn som med S. Og melkesjokolade! 

Søvn: Samme som med S. Masse mareritt (var faktisk pga de jeg begynte å lure på om jeg var gravid), og det er vondt å snu seg. Men bbhugme altså :hjerte: 

Humør: Jeg er ikke deprimert som sist. Hurra! Av og til kjenner jeg at det kommer snikende, men jeg har teknikker for å holde det på avstand. Men mest av alt så har jeg S :hjerter_rundt: Hun lyser opp hver dag, og er en engel. Når jeg har kastet opp har hun insistert på å være der og stryke meg over ryggen og si "så så, mamma syk". Og hun snakker masse om lillesøster i magen, og vil se bilder fra UL. Hun er en ordentlig kosejente, og jeg får masse muss og kos (eller nos som hun kaller det). 

Jeg har også klart å være i jobb, noe jeg er kjempefornøyd med. Det hjelper sånn på humøret å ha en jobb jeg trives med og som jeg ønsker å gå til, med gode kollegaer og fin ledelse. Jeg var tidlig ute og gikk til legen når kvalmen begynte, og fikk sykemelding. Holdt meg hjemme helt til jeg følte meg klar, i motsetning til forrige gang. Og det har virkelig vært positivt. Føler meg stolt over hvordan jeg har taklet det denne gangen. 

Utålmodig: Nei, det var litt tidlig gitt... Men gleder meg da!

Innkjøp: Enda en jente betyr at alt kan arves! Så det er deilig. Men vi har kjøpt ny sprinkelseng da, for den har S ødelagt 😆 Ellers blir det vel omtrent ingenting nytt. Vi må ha nytt babynest, for S bruker faktisk enda sitt. Vi har også kjøpt en tula ftg, for det ønsket jeg meg med S. Vi har også plan om å kjøpe close caboo og kanskje sånn seng som står inntil vår. Husker ikke hva det heter akkurat nå. 

Sykehusbagen: Uh nei, litt tidlig.

Tanker om fødselen: Akkurat nå tenker jeg ks. Men jeg er dødsnervøs for det og. Føler meg dog tryggere med det enn vaginal fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Fortsetter under...

Åj 🙈 Jeg og mannen har snakket om og blitt enige om at vi ønsker tre barn. Så fant vi ut da at det var best å bare begynne nå så det ikke ble altfor stor aldersforskjell, siden vi brukte 1 år på å bli gravid med første (med hormonhjelp), og 6 måneder på å bli gravid med andre. 
 

og her sitter jeg. Første PP, og en positiv test i handa, mye tidligere enn jeg hadde trodd. Nå trenger jeg gode solskinnshistorier om familier med tre barn eller flere, for jeg ble plutselig litt stressa 😅 hvordan skal det gå med to små barn fra før (4 år og snart 2 år), særlig siden jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i begge graviditetene og vært helt eller delvis sengeliggende i ti uker fra uke 6-16? 
 

jeg er utrolig glad for å være gravid igjen, men kan ikke lyve å si at jeg ikke er bekymret også 🙉

83273186-FCFC-493B-AA45-B30114FA64F5.jpeg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :yvonne: Så gøy (og travelt!) med tre tette! :biggrin:

Vi er ikke i helt samme situasjon da, men vi har to små sammen, og i tillegg to store (snart ungdommer :ohmy:) annenhver uke. Det er i alle fall aldri kjedelig, det er sikkert og visst! Og selv med store aldersforskjeller ser vi hvor ekstremt glade alle barna er i hverandre. Jeg blir helt rørt noen ganger :fnise: En ren solskinnshistorie er det vel ikke, men mye kaos og mye kjærlighet :hjerte:

Jeg har hatt greie graviditeter, så der har jeg ingen erfaring dessverre. Håper mannen trør til! :opplyser:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weebs skrev (4 timer siden):

Gratulerer! :yvonne: Så gøy (og travelt!) med tre tette! :biggrin:

Vi er ikke i helt samme situasjon da, men vi har to små sammen, og i tillegg to store (snart ungdommer :ohmy:) annenhver uke. Det er i alle fall aldri kjedelig, det er sikkert og visst! Og selv med store aldersforskjeller ser vi hvor ekstremt glade alle barna er i hverandre. Jeg blir helt rørt noen ganger :fnise: En ren solskinnshistorie er det vel ikke, men mye kaos og mye kjærlighet :hjerte:

Jeg har hatt greie graviditeter, så der har jeg ingen erfaring dessverre. Håper mannen trør til! :opplyser:

Så gøy å se deg her også! Vi liker tydeligvis ikke å ha det kjedelig 🤷🏻‍♀️ med en gang livet begynner å bli behagelig og «lett» må vi bare legge til noe som gjør at vanskelighetsgraden går opp igjen 😅

Mannen er veldig involvert. Vi har jo begge vært helt enige om å få tre, og han er veldig klar over at jeg har tunge svangerskap og at det nå blir en periode hvor han i praksis blir alenepappa. Men det er jo lov å håpe at dette svangerskapet blir bedre 🤞

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4+5

Tok en clearblue i dag som viste gravid 2-3, og det er som forventa i forhold til hvor lange syklusene har vært. (så langt har jeg brukt 30 min på å skrive dette, fordi en måtte tisse, en tømte malingsglasset utover bordet, så malte lillesøster på storesøsters ark, så ville lillesøster ha banan, og mens jeg ordna det klisja lillesøster maling over hele seg, og så ville storesøster også ha banan, men mens jeg ordna det stjal lillesøster kunstverket til storesøster og sånn går morningene 😴)

Symptomer så langt er det samme som sist. Jeg begynte å få mistanke fordi jeg våknet flere ganger hver natt og hadde veldige livaktige mareritt. Prøvde å ta en test, og kunne så vidt skimte en strek, men jeg følte meg likevel helt sikker fordi jeg følte det på kroppen. Det var ingen tvil, jeg følte selv at jeg måtte være gravid. Ellers er matlysten mindre, og jeg som er colaavhengig klarer nesten ikke drikke det. Akkurat som de to forrige gangene.

Det føles veldig fint å kjenne kroppen sin så godt at jeg kunne kjenne når EL var, og at jeg kunne vite at jeg var gravid selv før testen viste det. Er det noe jeg vet så er det at jeg aldri skal begynne på hormonprevansjon igjen, for jeg tror det var det som gjorde det så vanskelig med første barnet. Leste saken i NRK om prevensjon for kvinner, hvor lite det er forsket på og hvordan kvinner bare finner seg i å ha plagsomme bivirkninger store deler av livet. Her i huset er vi enige om at mannen skal sterilisere seg når vi har fått tredje, så vi slipper å tenke på prevensjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atziri skrev (16 minutter siden):

4+5

Tok en clearblue i dag som viste gravid 2-3, og det er som forventa i forhold til hvor lange syklusene har vært. (så langt har jeg brukt 30 min på å skrive dette, fordi en måtte tisse, en tømte malingsglasset utover bordet, så malte lillesøster på storesøsters ark, så ville lillesøster ha banan, og mens jeg ordna det klisja lillesøster maling over hele seg, og så ville storesøster også ha banan, men mens jeg ordna det stjal lillesøster kunstverket til storesøster og sånn går morningene 😴)

Symptomer så langt er det samme som sist. Jeg begynte å få mistanke fordi jeg våknet flere ganger hver natt og hadde veldige livaktige mareritt. Prøvde å ta en test, og kunne så vidt skimte en strek, men jeg følte meg likevel helt sikker fordi jeg følte det på kroppen. Det var ingen tvil, jeg følte selv at jeg måtte være gravid. Ellers er matlysten mindre, og jeg som er colaavhengig klarer nesten ikke drikke det. Akkurat som de to forrige gangene.

Det føles veldig fint å kjenne kroppen sin så godt at jeg kunne kjenne når EL var, og at jeg kunne vite at jeg var gravid selv før testen viste det. Er det noe jeg vet så er det at jeg aldri skal begynne på hormonprevansjon igjen, for jeg tror det var det som gjorde det så vanskelig med første barnet. Leste saken i NRK om prevensjon for kvinner, hvor lite det er forsket på og hvordan kvinner bare finner seg i å ha plagsomme bivirkninger store deler av livet. Her i huset er vi enige om at mannen skal sterilisere seg når vi har fått tredje, så vi slipper å tenke på prevensjon.

Gratulerer med ny graviditet! Vi ønsker nummer 2 om en stund, tenkte å prøve aktivt om et år ca. Tenker det samme som deg når det gjelder hormoner, har ikke gått på noe etter at jeg tok ut spiralen pga plagsomme bivirkninger.. Bruker «hopp av» metoden, blir jeg gravid er det ingen krise :) Syntes det er så deilig å slippe prevensjonen! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Charminia skrev (På 21.7.2021 den 8.21):

Gratulerer med ny graviditet! Vi ønsker nummer 2 om en stund, tenkte å prøve aktivt om et år ca. Tenker det samme som deg når det gjelder hormoner, har ikke gått på noe etter at jeg tok ut spiralen pga plagsomme bivirkninger.. Bruker «hopp av» metoden, blir jeg gravid er det ingen krise :) Syntes det er så deilig å slippe prevensjonen! 

Tusen takk! Det har vi også gjort fram til nå. Prøvde minipilla i en månedstid, men hatet det 🤷🏻‍♀️ Føles så godt ut uten prevensjon som du sier 😊

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

8+3

 

Flaks at man glemmer hvor fælt dette er, ellers hadde jeg aldri gjort det en tredje gang. Kaster opp, både på morgen, ettermiddag og kveld. Er kvalm døgnet rundt, og gjør ingenting annet enn å sitte i sofaen, og det er ikke en overdrivelse en gang. Mannen gjør absolutt alt. Han er husfar, lager mat, rydder og er alenepappa for våre to små. 
 

Det er helt utrolig hvor dårlig det går an å være… Har prøvd å se tilbake på forrige graviditet, og det ser ut til at det var verst rundt uke 8-10, før det begynte å lette rundt uke 12-13. Ser ikke ut til at det ble ordentlig bra før rundt uke 16, men prøver å fokusere på at det her er så ille som det blir. Det blir i alle fall ikke verre enn det her… Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg er sliten, forferdelig sliten. Psykisk er jeg langt nede, men prøver å holde fokus på hva som venter og at det tross alt går over. Mantraet er en dag om gangen. Prøver å ikke tenke på hvor lenge jeg har igjen, bare at jeg overlever en og en dag.

 

Er såklart 100 % sykemeldt, og har fått prøve afipran. Det tar bort den verste kvalmetoppen, men ikke stort mer enn det. Ellers sover jeg så mye jeg kan, gjerne 11 timer på natta og kanskje 30 min i løpet av dagen. Jeg føler meg så heldig som har en mann som bare stepper opp og tar alt ansvar. Vi er virkelig to om dette ❤️

Endret av Atziri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...