Alenemor og lei

[AnonymBruker]

"VI" sier du. Du er vel en av de som ikke evner å sette deg inn i andres tilværelse som alenemor. Der er ikke alltid man velger den tilværelsen vettu. Når man ikke får avlastning fra den andre forelderen kan hverdagene bli svært tøffe. Spesielt når man har en aktiv unge som krever mye oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: edfff...ea0

Enig. Jeg syns brukeren fremstår som utrolig arrogant og ondsinnet.

Anonymous poster hash: b84df...0ef

[AnonymBruker]

Jøss, for en slitenhetskonkurranse dette ble, da...

Anonymous poster hash: 5e0a6...a1d

[sol87]

Ja, akkurat det jeg skrev at hele daagen består av kjefting og tvang. Hva gjør du når ungen har bæsja i bleia og nekter å skifte, lar du ungen gå med dritten eller? Driter du bare i å pusse tennene når ungen ligger å åler seg i armene dine og fekter med armer og kniper igjen munnen uansett hvor mange ganger du spør om han kan være flink å pusse tennene? Lar du være å feste ungen i bilstolen når ungen ikke vil? Du blir ikke lei når alt skal protesteres på? Du står kanskje en time og godanakker med barnet når det ikke hører? Flott for deg, du fortjener sikkert årets mamma award. Fint at du har lest en artikkel om at en eller annen pr kåt lege mener at trassalder er tull.

Anonymous poster hash: b8b58...20f

For meg virker det som om du er i en situasjon som mange foreldre har vært i før deg. Jeg tror det oppleves ekstra tøft for deg, fordi du er alene. Har du noen som helst mulighet til å få noen timer barnepass en dag? Det virker som om både du og ditt barn kunne hatt glede av å få noen timer fra hverandre. 

[AnonymBruker]

Tydelig at du aldri har hatt barn som sliter med å sove/sove hele natten. Her er det leggetid 19, betyr ikke at ungen sovner før 2030/21 uansett og med 3-4 oppvåkninger hver natt.

Prøv en natt i våre sko, så kan du snakke.

Anonymous poster hash: a70af...113

Stemmer, ganske vanlig i sommerferien.

Barn som normalt legges til kl 19 sovner plutselig uansett når de legges ikke før kl 21-21:30! Og de våkner plutselig 2-3 ganger om natten. Forelderen får derfor avbrutt og lite søvn og det blir laange dager.

Anonymous poster hash: 366b5...ac0

[AnonymBruker]

Har ikke så mange råd å komme med utover de som allerede er gitt, med å dra på aktiviteter osv.

Ville bare si at jeg forstår deg utrolig godt. Har selv tre barn, de yngste er det ett år i mellom. Det er flere år fra den tida da de var små som jeg nesten ikke husker. Jeg er bare ikke skapt for å skulle jobbe 15-16 timer om dagen, hver dag, tror jeg.

Jeg er en glimrende skippertaksjobber. Jeg kan shine opp huset på no time hvis vi plutselig får beskjed om at det kommer gjester om 20 minutter. En tøff frist på jobben? Aldri jobber jeg mer effektivt enn da, jeg har overblikk og kontroll. Men å konstant være tilgjengelig, for alle små og store kriser i et barns liv (Per slo meg! Det er tomt for prim! Kari tok den siste youghurten!), det sliter meg ut. Hjernen min var etter hvert i en merkelig hvilemodus, jeg bare svarte og handlet uten egentlig å tenke. Mannen min kunne bli ganske forskrekket, for jeg kunne spørre han om ting som han nettopp hadde fortalt. Jeg kunne sitte og svare ja og nei til ting barnet fortalte, og etterpå var det ikke mulig for meg å rekonstruere hva som egentlig var blitt sagt. Jeg "våknet" sakte opp igjen da minste var ca 5 år.

Alle fungerer ikke likt, husk det alle som setter seg på sin høye hest.

Anonymous poster hash: b818e...96a

[Gjest chiki]

Alene er man aldri når man bor i samme hus som noen. Alene har man de aldri når man er i samme hus som noen. Er han på besøk hos dem så har dem ikke alene, uansett om farfar er på jobb på dagen.Anonymous poster hash: b84df...0ef

Jeg skrev han er reist på jobb. Altså han er ikke i huset, han jobber på sjøen

[Gjest chiki]

Fortsatt like arrogant og dømmende når du svarer på noe du ikke har peiling på. Du trives godt med å sitte på dine høye hest. Hvordan føles det egentlig? Blir du stolt hvis du ser ned på andre?Anonymous poster hash: b84df...0ef

Jeg ser ikke ned på noen. Men om man synes det er upverkommeøig å skulle ta ferie i 4 uker med barnet sitt må man gjøre noe med det. Ikke ha bare kjefting og dårlig stemning. Det er hjelp å få for de som synes det er uoverkommelig å være aleneforelder

[Helene90]

Før jeg fikk barn hadde jeg aldri trodd jeg skulle høre meg selv si at jeg gledet meg til å kunne gå på jobb etter ferier. Men av og til føles det å gå på jobb som litt fritid. Syns til tider at ferier er slitsomme. Både for meg og for henne. Hun liker veldig godt rutinene med å gå i barnehagen og liker å være der. Når lengre ferier kommer er det kos og kjekt de første dagene også er det ikke fult så kos lengre. Ferier krever mer av oss som foreldre for vi må gjøre "jobben" barnehagen gjør for oss i hverdagen. Jeg syns du har din fulle rett til å føle det som du gjør! 

[AnonymBruker]

Overraskende at det ble så mye respons her. Setter pris på støttende ord fra mange av dere. Hjelper å se at det er flere. Nå har barnehagen begynt og det er også litt sørgmodig. Trist å gå fra han når han gråter og vil til mamma. Jeg setter selvfølgelig det å være sammen med sønnen min høyt og elsker de gode stundene, har bare blitt en del av de trassige enkelte dager og da er det lett å bli lei.

Nå fikk jeg lyst til å inn å kose på han i sengen. Savner han litt i det jeg skriver dette.

-Ts

Anonymous poster hash: b8b58...20f

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke ned på noen. Men om man synes det er upverkommeøig å skulle ta ferie i 4 uker med barnet sitt må man gjøre noe med det. Ikke ha bare kjefting og dårlig stemning. Det er hjelp å få for de som synes det er uoverkommelig å være aleneforelder

Chiki du er jo bare opptatt av å skryte av livet ditt i en tråd hvor vi har en alenemor som er sliten, og når folk reagerer så virker det ikke som du enser hvorfor.

Anonymous poster hash: 064ef...7a8

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke ned på noen. Men om man synes det er upverkommeøig å skulle ta ferie i 4 uker med barnet sitt må man gjøre noe med det. Ikke ha bare kjefting og dårlig stemning. Det er hjelp å få for de som synes det er uoverkommelig å være aleneforelder

Du har ikke vært og er ikke alene med barn. Du svarer bare som ett hespetre og tror du sitter med fasitsvarene. Hva med å være litt mer ydmyk ovenfor andre sin situasjoner som du faktisk ikke vet noe om? Det hadde hjulpet mye i dagens samfunn, men du er en av de som ser ned på alle samfunnet og tror du er bedre enn alle andre. "Jeg har en mann som jeg deler ansvaret med så da kan alle aleneforeldre holde kjeft." "Jeg jobber så alle på NAV burde pelle seg ut i jobb."

.......

Anonymous poster hash: b84df...0ef

[AnonymBruker]

Chiki du er jo bare opptatt av å skryte av livet ditt i en tråd hvor vi har en alenemor som er sliten, og når folk reagerer så virker det ikke som du enser hvorfor.

Anonymous poster hash: 064ef...7a8

Vell, noen lever for å se ned på andre... Synd at det skal være sånn, men noen må jo hetses i dagens samfunn

Anonymous poster hash: b84df...0ef