Hvordan vet man at man er forelsket?

[AnonymBruker]

Hvordan er du når du er forelsket? Når vet man at man er forelsket og ikke bare betatt?

Anonymous poster hash: d5f4a...4d9

[Ms.Sommerfugl]

Jeg blir egentlig bare helt fjern. I starten spiste jeg faktisk mindre (ikke med vilje), og gikk rundt som en idiot med hodet i rosa skyer. Jeg gjør det til en viss grad enda, men nå er det litt roligere.

 

Ellers kjenner jeg en varm følelse innvendig når jeg er med han, og tenker mye på han når jeg ikke er med han. Snakker myyye om han  (stakkars venninner og familie). 

 

Ikke alle er like, men det føles veldig fint.

[Gjest FruPotter]

Forelskelse er... for meg en helt annen følelse. Det er jo sikkert ulikt for alle, men for meg er det en stor forskjell. Jeg har vært betatt av kjendiser og to menn i virkeligheten. Men da var det ikke så mye kribling i magen (kanskje litt når jeg så dem), det var spennende, men langt fra en forelskelse.

 

Da jeg var forelsket i kjæresten min var det en eksplosjon av følelser, sommerfugler i magen hver dag, hele dagen. Etterhvert forsvant det litt og litt (tok hele to år før forelskelsen var borte), men hver gang jeg tenkte på han fikk jeg sommerfugler. Du vet den følelsen man får i kroppen når man gleder seg utrooolig mye til noe, eller gruer seg utrolig mye til noe/er kjempe nervøs... Den følelsen, bare x10. Lykkerus.   Alt jeg tenkte på var han. Hver gang jeg hørte musikken han likte, eller så et bilde av han, fikk jeg er varm følelse inni meg som spredte seg ut i hele kroppen, sommerfugler, glede... Jeg var i konstant lykkerus. 

 

Det er en herlig følelse. Men jeg er glad for at den ikke varer evig. Tror jeg hadde blitt litt sliten av å hele tiden ha sommerfugler i magen. Nå er det utviklet seg til et veldig nært vennskap - og kjærlighet. 

[pompdelux]

For meg så viser forelskelse seg på den måten at jeg ikke klarer tenke på mye annet, og alt kobles opp i mot det mennesket.

Jeg spiser mindre, sover dårligere (virkeligheten er ofte bedre enn drømmene), ligger lenge våken å tenker, sitter stadig vekk å kikker på tlf og venter på kontakt.

Blir varm i hele kroppen i hans nærvær, kiler i magen, kjennes ut som en eksplosjon i magen/brystet når jeg ser/hører fra personen.

Kan snakke med vedkommende i timesvis uten at det stopper..

Når jeg har vært betatt har det egentlig vært mer overfladisk... Blitt blyg i personens nærvær, og kanskje ikke blitt så kjent med det mennesket jeg blir betatt av.

Jeg har vært forelsket siden slutten på mars nå, og enda er det sånn at hjertet mitt hopper på trampoline i magen om jeg ser han, eller bare tror jeg ser han.

Det er i grunn bare slitsomt og tungt, særlig siden han ikke er min

[AnonymBruker]

Ok utifra alt beskrevet her så har jeg nok aldri vært forelsket, kun betatt.

Anonymous poster hash: 041d2...cfe

[RompeRusk]

Ok utifra alt beskrevet her så har jeg nok aldri vært forelsket, kun betatt.

Anonymous poster hash: 041d2...cfe

Husk på at forelskelse ikke utarte seg på samme måte for alle, og det som har blitt beskrevet her er den romantiske fremstillingen av det.

Jeg har ikke tidligere kjent den store eksplosjonen av sommerfugler, suget i magen eller noen andre kroppslige reaksjoner, før jeg møtt en mann som jeg nå føler er den rette. Det begynte med et ønske om å ville Være nærme han. Ønske om å holde i hendene og å ligge i armene hans, uten å kjenne på noen sterkere følelse annen at "dette hadde jeg ikke gjort hos venner".

Over tid hvor vi ble bedre kjent og hvor vi tilbrakte mye tid sammen, kom sakte men sikkert en svak sitring i magen ved hvert kyss

Forelskelse utartet seg forskjellig hos alle, du må bare finne ut av hvordan det fungerer hos deg!

Endret 23. juli 2015 av RompeRusk

[AnonymBruker]

Jeg er helt på styr like før jeg skal treffe han. Får ikke puste. Klarer ikke være i ro. Går nesten i oppløsning Faen så slitsomt. Treffer han sjeldent enn så lenge pga avstand, og når jeg vet det nærmer seg møte, så kan jeg bare glemme å spise eller puste på et par dager. Funker ikke i det hele tatt...

 

Etter at jeg har truffet han, er jeg helt salig. Alt er helt chill og jeg er verdens sterkeste. Og så går det en ukes tid og savnet tar helt overhånd, og jeg får ikke puste pga savn. Ikke får jeg sove heller.

 

Det er bare slitsomt. Spesielt siden vi bare er i en slags mellomfase og prøver å bli kjent med hverandre. Jeg vet ikke om jeg liker dette her... nå er det en uke siden sist jeg så han og må vente en måned til neste gang. Hvordan i helvete overleve?? Så mye kan jo skje på denne tiden. 

Anonymous poster hash: 6693c...db3

[AnonymBruker]

Man går ned i vekt

Anonymous poster hash: 1d115...910

[Gjest BabyBlue]

[Becka]

Fysisk sett; Så mister jeg matlysten noe, får lyst å stelle meg mer - se fin ut, kriblinger i magen, mer lysten :D

 

Psykisk sett; Tenker på ham stort sett hele tiden, drømmer om ham, ønsker å være med ham, litt fjern, 

[AnonymBruker]

Sist jeg var forelska skjønte jeg ikke hva som var galt med meg. Det var flere år siden sist, så jeg hadde helt glemt hvor rart det er. Merket bare at jeg ble fjern når han var i rommet, og at jeg hadde en rar trang til å være helt nær han. Tenkte konstant på han og drømte mye om han. Innså etter et par uker at jeg var på trynet forelska i han.

 

Dessverre ble det ikke oss. Det var tungt.

Anonymous poster hash: b1bc7...ab1

[AnonymBruker]

Utifra det som blir skrevet her, så er jeg nok mer forelsket enn betatt.. Men allikevel så er jeg usikker, men det kan kanskje ha noe med at jeg ikke tillater meg selv å ha disse følelsene for vedkommende?

Anonymous poster hash: d5f4a...4d9

[AnonymBruker]

å, det er så mye jeg kunne ha svart på dette!

Nå snakker jeg utifra egne opplevelser:

Å være forelsket er som når du har hørt en sinnsyk bra sang på radioen, men sliter med å finne den - derfor tenker du på sangen, KONSTANT, og du prøver gjerne å huske igjen alle ordene, melodien osv.

Det går uansett ikke mer enn en dag uten at du tenker på personen det gjelder. Jeg tenker gjerne på mannen jeg er forelsket i nå ivertfall flere titalls ganger til dagen. Jeg prøver alltid å se bra ut når jeg vet at jeg skal møte vedkommende, og blir alltid nervøs! Vet ikke om det er pga forelskelsen eller nervøsiteten eller begge deler, men ender alltid opp med å overrakse meg selv i hans nærvær. Hvis jeg for eksempel snakker med personen, kan det være at jeg stopper opp og glemmer helt at jeg er i en samtale, fordi nærværet hans blåser meg vekk fra virkeligheten.

Det er også mulig å være forelsket uten å kjenne sommerfugler i magen "bare ved tanken" på ham/henne. Men du vil uansett kjenne noe som kribler i deg med synet av vedkommende.

Ofte gliser du og ler og er i kjempe mye bedre humør rundt personen, samtidig som humøret ditt gjenspeiler humøret til personen til du er forelsket i. Er han virkelig sur, eller virkelig lei en dag og er mer fravæerende med deg, er du det samme - bare med resten av verden i tillegg.

Håper det ga en liten indikasjon:-)

Anonymous poster hash: b1383...8e4

[AnonymBruker]

Forelskelse er... for meg en helt annen følelse. Det er jo sikkert ulikt for alle, men for meg er det en stor forskjell. Jeg har vært betatt av kjendiser og to menn i virkeligheten. Men da var det ikke så mye kribling i magen (kanskje litt når jeg så dem), det var spennende, men langt fra en forelskelse.

 

Da jeg var forelsket i kjæresten min var det en eksplosjon av følelser, sommerfugler i magen hver dag, hele dagen. Etterhvert forsvant det litt og litt (tok hele to år før forelskelsen var borte), men hver gang jeg tenkte på han fikk jeg sommerfugler. Du vet den følelsen man får i kroppen når man gleder seg utrooolig mye til noe, eller gruer seg utrolig mye til noe/er kjempe nervøs... Den følelsen, bare x10. Lykkerus.   Alt jeg tenkte på var han. Hver gang jeg hørte musikken han likte, eller så et bilde av han, fikk jeg er varm følelse inni meg som spredte seg ut i hele kroppen, sommerfugler, glede... Jeg var i konstant lykkerus. 

 

Det er en herlig følelse. Men jeg er glad for at den ikke varer evig. Tror jeg hadde blitt litt sliten av å hele tiden ha sommerfugler i magen. Nå er det utviklet seg til et veldig nært vennskap - og kjærlighet. 

 

Syns du beskrev det ganske bra her. Det er nemlig akkurat slik det føles for meg, den følelsen når man gleder seg veldig til noe eller gruer seg og er kjempenervøs. Du vet de følelsene en får rett før en muntlig eksamen? Den følelsen får jeg ofte når jeg er forelsket - og det ER slitsomt i lengden. Men mye spenning i hverdagen når en har det sånn. 

 

Jeg spiser også lite i de "verste" periodene, da lever jeg litt i min egen verden, og glemmer å spise!

Anonymous poster hash: 7d4a1...8d0

[AnonymBruker]

da har ikke jeg hvert forelsket i alle fall.

Anonymous poster hash: 44764...1cd

[Gjest Juan]

Ganske sterke følelser mange av dere beskriver her!

 

Sist gang jeg var forelsket tenkte jeg på henne hele tiden. Hun var det første jeg tenkte på når jeg våknet og det siste jeg tenkte på før jeg sovnet. Hun var i tankene mine hele tiden i varierende intensitet. Møtte jeg på henne en dag fikk jeg problemer med å konsentrere meg etterpå, særlig om jeg ikke hadde fått anledning til å snakke med henne. Når jeg snakket med henne var det bare himmelsk, før og etterpå.

 

Det er mulig jeg bare var veldig sterkt betatt og kanskje også besatt. Kanskje jeg ikke var forelsket. Men oppslukt var jeg i hvert fall. Nydelig jente.

[Gjest BabyBlue]

 

Utifra det som blir skrevet her, så er jeg nok mer forelsket enn betatt.. Men allikevel så er jeg usikker, men det kan kanskje ha noe med at jeg ikke tillater meg selv å ha disse følelsene for vedkommende?

Anonymous poster hash: d5f4a...4d9

 

 

Jeg var egentlig forelsket ganske lenge, det tok bare litt tid før jeg turte å innrømme følelsene ovenfor meg selv. Var litt redd for at han kanskje ikke følte det like sterkt, men da han bekreftet dette aksepterte jeg hva jeg følte. Frykten for avvisning gjør at man holder litt igjen, i hvert fall er jeg ganske på vakt.

 

Jeg føler at for å være forelsket må du kjenne personen og allerede være glad i de, du kan ikke bare falle for utseendet deres, men også personligheten og karaktertrekkene deres. Jeg vet ikke, vanskelig å forklare en så sterk følelse. Betatt er vel når man beundrer de på en måte som gjør at man er tiltrukket av de, forelsket er når man er dypere innvolvert i livet deres. Betatt er overfladisk og preger deg ikke så mye i hverdagen, forelskelse... det er midlertidig galskap 

[AnonymBruker]

 

Ok utifra alt beskrevet her så har jeg nok aldri vært forelsket, kun betatt.

Anonymous poster hash: 041d2...cfe

 

 

Det stemmer nok.

 

Jeg trodde at jeg hadde vært forelsket fram til jeg en dag faktisk ble forelsket. Det er som orgasme - man tviler ikke på om man har hatt det hvis man har opplevd det.

 

Anonymous poster hash: 47d0e...cad