Er vant til høflighet. Folk reagerer

[AnonymBruker]

 

Høflighet er ikke utelukkende  basert på autoritære relasjoner, men iallfall delvis. Hvordan forklarer du ellers at herren i huset var på fornavn med tjenerne, men ikke omvendt? Eller at barn må si herr og fru etternavn, men ikke omvendt? Sosiale koder er vel og bra, både nødvendig og noe man må lære, men de kodene er ikke gitt og man bør ikke videreføre sosiale koder ukritisk. Den høfligheten enkelte forfekter i denne tråden er i mine øyne nokså reaksjonær. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d

 

Med sosiale koder sikter jeg altså til kodene knytta til høflighet. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d

[AnonymBruker]

Høflighet er ikke utelukkende  basert på autoritære relasjoner, men iallfall delvis. Hvordan forklarer du ellers at herren i huset var på fornavn med tjenerne, men ikke omvendt? Eller at barn må si herr og fru etternavn, men ikke omvendt? Sosiale koder er vel og bra, både nødvendig og noe man må lære, men de kodene er ikke gitt og man bør ikke videreføre sosiale koder ukritisk. Den høfligheten enkelte forfekter i denne tråden er i mine øyne nokså reaksjonær.  Anonymous poster hash: ad75a...34d

Hva har relasjon til tjenestefolk med saken å gjøre?

Høflighet handler også om å ha respekt for folk som er eldre enn seg (hvilket er en STOR mangelvare idag).

Når jeg snakker om høflighetsformer i tiltale, mener jeg forøvrig begrepene De og Dem - ikke hvordan man tiltalte tjenestefolk og adelsfolk for lenge siden. De forskjellene eksisterer nemlig ikke lenger.

Forøvrig synes jeg ikke det er noe galt å tiltale med etternavn. Det gjør alt mye enklere. Selv synes jeg ikke noe om å bli tiltalt med fornavn av folk jeg ikke kjenner, men jeg påpeker det aldri. Å bruke Herr og Fru er strengt tatt også hyggelig, og jeg setter pris på det - men igjen er nok kanskje samfunnsformen gått litt forbi dette, ettersom ekteskapet ikke lenger er en selvfølge.

Jeg synes det virker som om du trekker inn unødvendige variabler for å forsvare ditt synspunkt.

Anonymous poster hash: d20da...709

[AnonymBruker]

Hva har relasjon til tjenestefolk med saken å gjøre?

Høflighet handler også om å ha respekt for folk som er eldre enn seg (hvilket er en STOR mangelvare idag).

Når jeg snakker om høflighetsformer i tiltale, mener jeg forøvrig begrepene De og Dem - ikke hvordan man tiltalte tjenestefolk og adelsfolk for lenge siden. De forskjellene eksisterer nemlig ikke lenger.

Forøvrig synes jeg ikke det er noe galt å tiltale med etternavn. Det gjør alt mye enklere. Selv synes jeg ikke noe om å bli tiltalt med fornavn av folk jeg ikke kjenner, men jeg påpeker det aldri. Å bruke Herr og Fru er strengt tatt også hyggelig, og jeg setter pris på det - men igjen er nok kanskje samfunnsformen gått litt forbi dette, ettersom ekteskapet ikke lenger er en selvfølge.

Jeg synes det virker som om du trekker inn unødvendige variabler for å forsvare ditt synspunkt.

Anonymous poster hash: d20da...709

 

Du skrev at høflighet aldri hadde vært basert på autoritære relasjoner. Dette var et moteksempel. 

 

Et videre poeng har jo nettopp vært at ting endrer seg, som du jo selv sier, og at den høfligheten enkelte i denne tråden ønsker, ikke er regnet som alminnelig høflighet lenger (f.eks. ta vertskapet i hånden, neie og takke) - dermed er ikke folk så uhøflige i dag som enkelte ser ut til å mene.

 

Et anna poeng har vært at jeg selv liker dagens høflighet bedre enn disse etterlevningene fra en annen tid. 

 

Og et lite ps - dette med herr/fru/De/Dem gjør det virkelig ikke enkelt, snarere tvert imot. Har du levd i et samfunn der det ble brukt? Det har nemlig jeg, og det var svært vanskelig å forstå hvem man var dus med og hvem man skulle se De til. Det endte ofte med at man unngikk folk slik at man slapp å dumme seg ut, enten den ene eller den andre veien. Et annet aber med denne formen for høflighet, var at det skapte stor avstand mellom barn og voksen, og det synes jeg er negativt. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d

[AnonymBruker]

Høflighet er ikke utelukkende basert på autoritære relasjoner, men iallfall delvis. Hvordan forklarer du ellers at herren i huset var på fornavn med tjenerne, men ikke omvendt? Eller at barn må si herr og fru etternavn, men ikke omvendt? Sosiale koder er vel og bra, både nødvendig og noe man må lære, men de kodene er ikke gitt og man bør ikke videreføre sosiale koder ukritisk. Den høfligheten enkelte forfekter i denne tråden er i mine øyne nokså reaksjonær.

Anonymous poster hash: ad75a...34d

Ingen av de skisserte eksempler er autoritære måter

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som lærte opp barna sine til å ta vertskapet i hånda, se de i øynene og takke for maten.

Jeg syns det var helt grusomt å se på. De var tross alt på besøk hos besteforeldrene sine ..

Er jeg på besøk hos andre, sier jeg takk for mat, takk for meg, og takk for at jeg fikk komme, det spørs hvem jeg er på besøk hos og hvilken relasjon jeg har.

Er jeg på besøk hos venninner sier jeg takk for deilig mat og gir de en klem når jeg går.

Er jeg på besøk hos kjente takker jeg for maten, og roser de litt. Sier også takk for at jeg fikk komme.

Er jeg på besøk hos tanter eller besteforeldre, sier jeg takk for god mat og gir de en klem.

Husker jeg har på besøk hos noen jeg ikke kjente så godt noen ganger. Var med noen jeg kjente til disse personene. Det har vært både eldre og yngre.

Da sa jeg takk for god mat når vi var ferdig å spise. Og da jeg gikk tok jeg de i hånde og takket for at jeg fikk komme på god middag.

Jeg var jo egentlig ikke invitert, så da følte jeg dette var rett å gjøre.

Så egentlig spørs det på situasjonen man er i. Må nesten se det an hva man føler er rett, bare det ikke er overdrevet.

Men at mennesker som jeg kjenner godt, spesielt barn og unge, skal ta meg i hånde, føler jeg blir veldig upersonlig ...

Anonymous poster hash: 7dd51...df5

Hos besteforeldre har man da en løsere tone,uten at man glemmer høflighet

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye med barnfra 0 - 13 år...

Aldri hadde jeg tenkt at norske barn er uhøflige før jeg begynte å jobbe med barn som har utenlandske foreldre (at foreldrene har fått asyl i Norge, men barna gjerne er født her).

Disse barna har virkelig satt norske barn i et dårlig lys

De er kjempehøflige, har respekt for voksne, trenger skjelden tilsnakk - og om de gjør det, holder det å si i fra én gang. Disse barna krangler heller ikke like mye med andre barn som nordmenn gjør.

Dette er nok fordi de også er høflige mot barn, ikke bare voksne. De er flinke til å dele og inkludere.

Har jobbet mye med barna med foreldrene deres tilstede, men jeg skulle virkelig ønske å være en flue på veggen under selve oppdragelsen - for her tror jeg det ligger mange gode tips til å få snille og inkluderende barn

Og dette er mennesker hvor mor oppdrar disse barna på dagtid, mens far er på jobb. Respekt!

Har ikke barn selv, men når det skjer ønsker jeg å bli like flink til oppdragelse som disse somaliske og palestinske mødrene

Ja, et klapp i bakhuet pleier som regel å funke fett det. Om du liker å være fysisk mot barn så.

Anonymous poster hash: 8568e...33d

[AnonymBruker]

Du skrev at høflighet aldri hadde vært basert på autoritære relasjoner. Dette var et moteksempel.  Et videre poeng har jo nettopp vært at ting endrer seg, som du jo selv sier, og at den høfligheten enkelte i denne tråden ønsker, ikke er regnet som alminnelig høflighet lenger (f.eks. ta vertskapet i hånden, neie og takke) - dermed er ikke folk så uhøflige i dag som enkelte ser ut til å mene. Et anna poeng har vært at jeg selv liker dagens høflighet bedre enn disse etterlevningene fra en annen tid.  Og et lite ps - dette med herr/fru/De/Dem gjør det virkelig ikke enkelt, snarere tvert imot. Har du levd i et samfunn der det ble brukt? Det har nemlig jeg, og det var svært vanskelig å forstå hvem man var dus med og hvem man skulle se De til. Det endte ofte med at man unngikk folk slik at man slapp å dumme seg ut, enten den ene eller den andre veien. Et annet aber med denne formen for høflighet, var at det skapte stor avstand mellom barn og voksen, og det synes jeg er negativt.  Anonymous poster hash: ad75a...34d

Jeg er dypt uenig med deg.

Jeg bodde selv lenge i et land der jeg måtte bruke "De". Jeg synes det gjorde alt mye enklere, og hadde på ingen måte problemer med å vite hvem jeg kunne være dus med.

Det jeg viste til, var at enkelte ting har mistet sine forutsetninger, og da blir de uaktuelle. Å takke for noe, og å håndhilse er ikke noe som har mistet sine forutsetninger.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du mener høflighet i noe henseende har vært basert på autoritære relasjoner. At noe jar vært knyttet til rang er noe helt annet.

Idag er det nok definitivt for liten avstand mellom barn og voksne. Barn skiter med å få være barn, og sliter med å tilpasse seg en voksenverden fra svært tidlig alder. Dette gjelder kanskje særlig jenter. Barn har ofte for store forventninger knyttet til egen mestringsevne, og blir usikre fordi de får forhandle med foreldrene sine før de er i stand til å håndtere det.

Den høfligheten som beskrives i hovedinnlegget er på ingen måte en overlevning fra en annen tid.

Anonymous poster hash: d20da...709

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som under min oppvekst hadde svært strenge foreldre. Moren min kommer fra en ekstremt kristen familie, og jeg ble lært å være veldig høflig. Når jeg kom hjem fra bursdagsfester o.l ble jeg alltid spurt av min mor om: ''Takket du for maten'', Sa du: ''Nei takk'', Sa du: ''Ja takk'' osv. Nå var det jo ikke slik at jeg ble så ekstremt høflig at jeg alltid sa de frasene, men jeg var vesentlig mer høflig enn de andre i min klasse. 

 

For meg bidro aldri dette til noe positivt. Jeg ble veldig mye mobbet og ertet, og ingen ville være sammen med ''englebarnet''. Nå skal det sies at det kullet jeg gikk med var ekstremt bråkete og få mennesker med gode verdier. For de fleste var det å være høflig og skoleflink veldig negativt. 

 

Jeg kommer ikke til å oppdra barna mine på samme måte.. 

Anonymous poster hash: 87c77...f56

[AnonymBruker]

Jeg er et vanlig menneske,og jeg ser det som normalt å ta vertskapet i hånden. Jeg snakker ikke om mår en er til naboen på kaffe.

Eks om man er invitert på anledninger med middag.

Jeg er selv i jobb hvor vi yter service. Det er spesielle store og små oppdrag. (Ikke restaurant, hotell)

Det er ofte ledere hos oss.

Alltid takker de oss etterpå,med et håndtrykk.

Jeg var på et ukeskurs forige mnd. Det fulgte lunch med på dagen. Ved avreise så traff jeg på kokken. Han pratet med oss daglig.

Jeg tok han i hånden og takket for god mat gjennom hele uken. Og sa hans mat virkelig smakte.

Jeg så andre gjorde det samme. De som ikke gjorde det,var to yngre,de sa heller ikke adjø. Mulig de har vokst opp i hjem uten denne lærdommen

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

helt enig! synes dette høres ut som «normal folkeskikk»! som desverre har utgått hos mange.....

 

Frøkna her på 2 og ett halvt sier nesten alltid "nei TAKK", "ellers TAKK", "takk for mat" osvosv.

Har flere veninner osv som har reagert litt på at hun er fisefin, overhøflig og lager aldri problemer.....

det er ikke sånn det er, men folkeksik og å si takk det får være en selvfølge.

 

Anonymous poster hash: 087b9...530

[Ardwinna]

 

Forventer høflighet av meg selv og andre.

 

Opplever det norske samfunnet som særdeles uhøflig overalt (ja, jeg er etnisk norsk men har bodd 4 år u andre vest-europeiske land).

 

Synes det er vel særnorsk å si "takk for maten"...vet ikke om det er vankig så mnange andre steder enn i Norge og i baptistmenigheter.

 

"Takk for middag" er kanskje greit...bedre er det med "dette smakte nydelig/godt!", "vi sees ved..", "Takk for hyggelig prat! - men å takke direkte for selve maten blir for meg veldig kristelig som i en bønn der man sier "å du som metter liten fugl, amen".

 

 

Anonymous poster hash: d0193...a1d

 

 

For meg representerer "takk for maten" både en takk til den som har brukt tid og energi på å lage maten og generell takknemlighet for at man faktisk er så privilegert at man har mat på bordet hver dag. For meg er det ikke noe religiøst over det. Jeg ville nok ikke takket for maten på en restaurant eller kafe, men heller rost maten om den var veldig god.

 

Normal høflighet synes jeg er bra men jeg ville kanskje blitt litt paff om et barn eller en tenåring hadde tatt meg i hånden og takket og bukket noe veldig for alt mulig. Likevel synes jeg det er bedre enn å aldri vise takknemlighet for noe som helst.

[AnonymBruker]

 

Forventer høflighet av meg selv og andre.

 

Opplever det norske samfunnet som særdeles uhøflig overalt (ja, jeg er etnisk norsk men har bodd 4 år u andre vest-europeiske land).

 

Synes det er vel særnorsk å si "takk for maten"...vet ikke om det er vankig så mnange andre steder enn i Norge og i baptistmenigheter.

 

"Takk for middag" er kanskje greit...bedre er det med "dette smakte nydelig/godt!", "vi sees ved..", "Takk for hyggelig prat! - men å takke direkte for selve maten blir for meg veldig kristelig som i en bønn der man sier "å du som metter liten fugl, amen".

 

Anonymous poster hash: d0193...a1d

 

Selv om noe er særnorsk så gjør det ikke tradisjonen dårlig, det er ikke slik at det er bedre alle andre steder i verden enn slik vi gjør det her. Jeg sier som regel "takk for maten", men neiing og håndhilsen i den forbindelse er lagt på hylla. Det er ikke en sånn superformell sak, gjerne i forbindelse med at vi skal gå fra bords, f.eks "tusen takk for maten Anne, det smakte utrolig godt!" eller "takk for god mat og godt selskap" de gangene vi sitter til bords hele kvelden. Hos mine foreldre er jeg også vant til at vi sier takk for maten når vi går fra bords, det er like naturlig som å si god morgen. Syns ikke det har noe med bønn å gjøre i det hele tatt. 

 

For øvrig har jeg jobbet i deler av verden der det å ha mat ikke er en selvfølge, og jeg er svært takknemlig for å kunne spise meg mett hver dag, som regel på det jeg har lyst på. Så takk for maten betyr også "takk for at du vil dele av det du har med meg", selv om vi lever i et overflodsamfunn er det viktig å verdsette det vi har og hvor priviligert vi faktisk er. 

Hva har relasjon til tjenestefolk med saken å gjøre?

Høflighet handler også om å ha respekt for folk som er eldre enn seg (hvilket er en STOR mangelvare idag).

Når jeg snakker om høflighetsformer i tiltale, mener jeg forøvrig begrepene De og Dem - ikke hvordan man tiltalte tjenestefolk og adelsfolk for lenge siden. De forskjellene eksisterer nemlig ikke lenger.

Forøvrig synes jeg ikke det er noe galt å tiltale med etternavn. Det gjør alt mye enklere. Selv synes jeg ikke noe om å bli tiltalt med fornavn av folk jeg ikke kjenner, men jeg påpeker det aldri. Å bruke Herr og Fru er strengt tatt også hyggelig, og jeg setter pris på det - men igjen er nok kanskje samfunnsformen gått litt forbi dette, ettersom ekteskapet ikke lenger er en selvfølge.

Jeg synes det virker som om du trekker inn unødvendige variabler for å forsvare ditt synspunkt.

Anonymous poster hash: d20da...709

Jeg jobber som sykepleier og det du beskriver her om høftlighet for eldre via tiltaleformer er noe mange ikke tenker over, men som er utrolig viktig. Er du over 90 har du hele ditt liv blitt titulert som Fru Berg utenfor hjemmet, og Margrete bare av nærmeste familie og venner. Da blir det veldig uhøflig å bli tiltalt med fornavn av en ung sykepleier eller lege du aldri har sett før, flere som blir stram i masken når det skjer, men sjelden de sier noe. Kaller alltid eldre kvinner for "fru Berg" eller menn for "Berg", mener de fornavn er greit gir de beskjed. 

 

Anonymous poster hash: 73863...014

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye med barnfra 0 - 13 år...

Aldri hadde jeg tenkt at norske barn er uhøflige før jeg begynte å jobbe med barn som har utenlandske foreldre (at foreldrene har fått asyl i Norge, men barna gjerne er født her).

 

Disse barna har virkelig satt norske barn i et dårlig lys

 

De er kjempehøflige, har respekt for voksne, trenger skjelden tilsnakk - og om de gjør det, holder det å si i fra én gang. Disse barna krangler heller ikke like mye med andre barn som nordmenn gjør.

 

Dette er nok fordi de også er høflige mot barn, ikke bare voksne. De er flinke til å dele og inkludere.

 

Har jobbet mye med barna med foreldrene deres tilstede, men jeg skulle virkelig ønske å være en flue på veggen under selve oppdragelsen - for her tror jeg det ligger mange gode tips til å få snille og inkluderende barn 

 

Og dette er mennesker hvor mor oppdrar disse barna på dagtid, mens far er på jobb. Respekt!

 

Har ikke barn selv, men når det skjer ønsker jeg å bli like flink til oppdragelse som disse somaliske og palestinske mødrene 

 

Min erfaring fra jobb i skole er at det er stor forskjell på utenlandske barn også. Noen er som du beskriver mens andre generelt sett har svært lite respekt for lærere og også sine norske medelever. De krangler mye med hverandre og er slett ikke lett å snakke til. Noen av dem bruker også språkbarrieren som et våpen ved å late som de ikke skjønner hva man sier til dem når de har gjort noe galt.

Jeg får inntrykk av at barn av asylsøkere er like forskjellige som norske barn.

Anonymous poster hash: 0ef51...85d

[Kittykat]

Mine barn viser takknemlighet og høflighet. Det er da normal folkeskikk.

[Carrot]

Mine barn er oppdratt, ikke bare oppvokst. I det ligger for eksempel det å si "kan jeg få et glass vann" og ikke "jeg vil ha vann" for eksempel, for meg er dette viktig. De sier unnskyld om de dumper borti noen, de reiser seg for eldre, de nikker eller smiler til folk de får øyekontakt med selv om de ikke kjenner dem, holder opp dører for andre som trenger det eller bare for å være hyggelig osv osv. Listen er lang og for meg er alt en del av en normal oppvekst i et møblert hjem på linje med å lære bruke bestikk når man spiser. Men jeg har jo lagt merke til i de 25 årene jeg har hatt barn at de aller fleste unger hverken sier "kan jeg" eller "takk" og de er langt fra høflige - veldig mange er direkte ufine, og de har det fra foreldrene. Når voksne snakker med barna tilstede, når de ikke selv bruker ord som "takk" eller "beklager" hvor skal barna da lære oppføre seg?

[AnonymBruker]

Carrot.

Er så enig med deg.Hva koster det å være høflig?

Hva koster det å lære barn dette?

Dette er ikke noe barna skal lære foran tv, eller pc

Hvor mange opplever vel ikke at du får besøk...og ungene griner på nesen og utbryter,liker ikke. Jeg snakker ikke her om småbarn.

Innfører foreldre høflighet selv fra barna er små, så blir det naturlig.

Eks kan jeg si til en voksen: du, for en flott jakke du har. Nei,det er noe gammelt jeg fant i skapet. Normalt er vel å si,takk...syns du det.

Nå var jeg i matbutikken i dag. Registrerer i kassen at folk tar kortet ut av terminalen å går,uten et ord.

Ordet dannelse,høflighet er vist i ferd med å gå ut?

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

Jeg er redd for at 68'erne vant.

Dannelse, etikette og høflighet er visst blitt avleggs, og ingen forstår nødvendigheten av det lenger.

Man skal i våre dager latterliggjøre den som påpeker at høflighet er viktig, og man skal visst gjøre seg fortjent til den grunnleggende respekt mennesker bør ha for hverandre.

Det er trist. Uendelig trist.

Anonymous poster hash: d20da...709

[AnonymBruker]

Synes stort sett barn og ungdom er både hyggelige og høflige jeg. Sier (nesten) alltid takk for maten, takk for turen (når de har kjørt med oss) osv. Det er ofte verre med voksne. Det ser jeg også på restauranter, voksne folk klager oftere og går fra et veldig rotete bord. Du hører aldri ungdom klage, og ofte rydder de etter seg også. Men å ta kjente folk i hånden og takke, ja det er langt over det jeg anser som vanlig høflighet. Det er bare pinlig...

Anonymous poster hash: 89ff0...c4a

[AnonymBruker]

Synes stort sett barn og ungdom er både hyggelige og høflige jeg. Sier (nesten) alltid takk for maten, takk for turen (når de har kjørt med oss) osv. Det er ofte verre med voksne. Det ser jeg også på restauranter, voksne folk klager oftere og går fra et veldig rotete bord. Du hører aldri ungdom klage, og ofte rydder de etter seg også. Men å ta kjente folk i hånden og takke, ja det er langt over det jeg anser som vanlig høflighet. Det er bare pinlig...

Anonymous poster hash: 89ff0...c4a

Da har du mistet noe i din oppdragelse ang høflighet

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

Synes stort sett barn og ungdom er både hyggelige og høflige jeg. Sier (nesten) alltid takk for maten, takk for turen (når de har kjørt med oss) osv. Det er ofte verre med voksne. Det ser jeg også på restauranter, voksne folk klager oftere og går fra et veldig rotete bord. Du hører aldri ungdom klage, og ofte rydder de etter seg også. Men å ta kjente folk i hånden og takke, ja det er langt over det jeg anser som vanlig høflighet. Det er bare pinlig...

Anonymous poster hash: 89ff0...c4a

Da har du mistet noe i din oppdragelse ang høflighet

Anonymous poster hash: b8b70...117