Er vant til høflighet. Folk reagerer

[FruHudson]

Jeg er 24 år, og takker alltid for maten, både hjemme og hos andre. Måtte også si takk for meg når jeg var på besøk, noe jeg da syntes var fryktelig flaut og teit, men det synes jeg bare er på sin plass nå.

Jeg sier også "ja takk" og "nei takk" på besøk og i butikken. Jeg sier også "takk" når jeg er ferdig med handelen på butikken og lignende.

Edit: Det med at barna dine skal ta vertskapet i hånden synes jeg er overdrevent. Jeg er ganske laidback, og hadde nok blitt pinlig berørt hvis noen hadde skulle tatt meg i hånda for å takke for at de fikk komme på besøk.

Endret 23. juli 2015 av FruHudson

[AnonymBruker]

Oppfatninga av hva som er høflig endrer seg heldigvis. I Norge ville vi sett rart på naboene dersom de insisterte på å bli tiltalt herr og fru Hansen. Det slutta vi med for lenge siden. Det samme vil jeg si om det å ta vertskapet i hånden eller å neie. Si takk osv. er fint, men noe mer er etter min mening overdrevent. 

 

Jeg vokste opp på 90-tallet, og da sa alle unga stort sett takk for maten og vi takket for oss når vi dro. Dvs. ikke når vi var hos nabounga, men hvis besøket var et selskap eller av en litt mer avtalt art. En av mine venner var imidlertid oppdratt til ikke bare å takke, men også ta vertskapet i hånda og neie. Det opplevdes allerede da som sært og utdatert, både av voksne og barn. I mine øyne vitner det snarere om tillært høflighet enn oppriktighet - og hvis jeg som vertskap skal velge mellom de to alternativene, velger jeg alltid det siste. Det er jo bare kjipt å få samme skryt for maten man vet ble god som for maten som heller ble mindre vellykka. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d

[AnonymBruker]

Da ikke negativt,men blir overasket over høflighet.

At treåringen sier tusen takk for mat. Hjemme,borte. Også når servitører rydder bort på bordet.

At 12 og 15 åringen tar vertskapet i hånden, og sier: takk for deilig mat,takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig.

Jeg lærer de at om noen skryter av de,så sier de takk,for så å komme med noe positivt til giver.

Ungene er normale,men høflige

Jeg er av den mening så kommer man langt. Uansett hva du gjør,så vær høflig.

Spiller ingen rolle hva du gjør,hvem du er. Høflighet er noe folk merker seg.

Jeg ser jo unger fjerner seg fra matbordet uten et ord.

Er de på besøk,så bare går de. Kan jo komme et ha det.

Får de skryt,så sier de ikke noe tilbake.

Hvor stor vekt har dere lagt vekt på dette?

Anonymous poster hash: b8b70...117

Skulle ønske at flere foreldre tok skikkelig ansvar for å oppdra barna sine slik som du gjør! Det er bedre for både barna og samfunnet at de lærer dette. Ingen liker frekke unger. Høflige unger blir godt likt. 

Anonymous poster hash: 3f8e4...518

[Tibbie]

Jeg har jobbet mye med barnfra 0 - 13 år...

Aldri hadde jeg tenkt at norske barn er uhøflige før jeg begynte å jobbe med barn som har utenlandske foreldre (at foreldrene har fått asyl i Norge, men barna gjerne er født her).

 

Disse barna har virkelig satt norske barn i et dårlig lys

 

De er kjempehøflige, har respekt for voksne, trenger skjelden tilsnakk - og om de gjør det, holder det å si i fra én gang. Disse barna krangler heller ikke like mye med andre barn som nordmenn gjør.

 

Dette er nok fordi de også er høflige mot barn, ikke bare voksne. De er flinke til å dele og inkludere.

 

Har jobbet mye med barna med foreldrene deres tilstede, men jeg skulle virkelig ønske å være en flue på veggen under selve oppdragelsen - for her tror jeg det ligger mange gode tips til å få snille og inkluderende barn 

 

Og dette er mennesker hvor mor oppdrar disse barna på dagtid, mens far er på jobb. Respekt!

 

Har ikke barn selv, men når det skjer ønsker jeg å bli like flink til oppdragelse som disse somaliske og palestinske mødrene 

[minister-mio]

Så fint at du har høflige barn, men er du ikke redd det vil fremstå som litt eksentrisk at de tar i hånda og takker for seg? Det er jo en litt spesiell ting

[AnonymBruker]

Jeg sier alltid hei til de i kassen på kiwi eks, og ha det når jeg går. Er det eks fredag,sier jeg ha en god helg.

Må jeg ha hjelp til å finne noe, så takker jeg for hjelpen.

Noen mener at det blir for stivt med den høflighet en jeg skrev om,jeg er uenig i det.

Generelt er norske barn mindre høflige enn barn i andre land.

Og jeg skjønner eks ikke hvorfor foreldre slutter med å lære barna høflighet.

Noen barn blir flaue om de eks får skryt. Har de lært å si takk, så hadde de sluppet det.

Og at de sier noe positivt tilbake til giver.

Anonymous poster hash: b8b70...117

[Gjest Vinternatt]

Jeg tror nok det kommer an på hvilket miljø man tilhører, selv om jeg har vært innom en del miljøer har jeg aldri møtt noen som har reagert på hvordan jeg oppfører meg. Jeg har alltid blitt kalt veloppdragen og høflig. Ikke biter jeg heller.

[AnonymBruker]

Jeg forlanger også at barn tar av seg caps og luer,når de går til bords. Det er en vane hos oss.

Ser jo at andre syns det er greit at de sitter med caps og lue på. Argumentet er ofte at det er et moreplagg. Det gjelder ikke bare små unger,har sett store unger,og også menn

Når jeg ser eks en voksen mann setter seg ved matbordet med caps, da kan en jo se hvilke oppdragelse ungene har fått.

Jeg lærte også barna å bruke papir til å tørke fingrene ved matbordet.

Ser hos mange at ungene bruker klærne å tørke seg. Sist var en 9 åring på besøk her. Det sto en pakke servietter på bordet,men han brukte klærne.

Er det ikke vanlig å ha en pakke papir på bordet til sånn?

Jeg vil at barna skal skal ha bordskikk hjemme hos andre også.Da begynner man hjemme å lære det.

Anonymous poster hash: b8b70...117

[Gjest FruPotter]

 

De bør jo ikke se ut som de har gått på engelsk kostskole heller, da. I dag så ser det latterlig ut med neiing og bukking, den tiden er forbi.

Anonymous poster hash: 835ca...991

 

Men det er jo ikke det det er snakk om heller da. Vanlig høflighet og respekt; å hilse, si takk, smile, rose, etc. 

 

Synes det er viktig, jeg. Jeg takker alltid for mat før jeg går av bordet, jeg håndhilser på folk jeg ikke har møtt før, jeg hilser (ved å si hei) på bussjåførene selv om de ikke alltid hilser tilbake. Det koster ingenting, og så blir de fleste glad av å få et smil, eller et takk/kompliment for noe de har gjort. 

[AnonymBruker]

Høflighet koster ingen ting. Helt gratis. Et smil er gratis.

Et hei, kan bety mye for mottaker.

Får mye igjen,har du ikke lært dette, så kan du takke foreldrene dine for det.

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

Alle er vel enige om at høflighet er bra og fine greier, men vi snakker jo egentlig om forskjellige oppfatninger av hva høflighet er? Jeg trakter etter en høflighet som er knyttet til å være snill, grei og så ekte som mulig - altså f.eks. si takk når jeg får noe, smile og hilse når jeg møter noen, det være seg venner eller personer i kassa. Tillært, utdatert og unaturlig/uekte høflighet er jeg derimot ikke så nøye på. En ungdom som helst vil beholde hodeplagget på, men som ellers er snill og grei, som smiler og takker, den ungdommen vil jeg aldri finne på å kalle uhøflig. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d

[AnonymBruker]

Alle er vel enige om at høflighet er bra og fine greier, men vi snakker jo egentlig om forskjellige oppfatninger av hva høflighet er? Jeg trakter etter en høflighet som er knyttet til å være snill, grei og så ekte som mulig - altså f.eks. si takk når jeg får noe, smile og hilse når jeg møter noen, det være seg venner eller personer i kassa. Tillært, utdatert og unaturlig/uekte høflighet er jeg derimot ikke så nøye på. En ungdom som helst vil beholde hodeplagget på, men som ellers er snill og grei, som smiler og takker, den ungdommen vil jeg aldri finne på å kalle uhøflig.

Snille er ikke høflighet. Om du tror høflighet kan bli utdatert, så er du på ville veier. Mulig det er derfor barn ikke lærer seg koder for høflighet,om foreldre har den holdningen.

Anonymous poster hash: ad75a...34d

Anonymous poster hash: b8b70...117

[frk91]

Jeg synes det er flott at små barn har lært seg å si takk for maten, og å generelt være høflige mot andre mennesker. 
Å si nei/ja takk og smile til folk som jobber i matbutikk har jeg lært meg etter jeg selv jobbet i Coop. Når man sitter 8 timer i kassa en dag så hjelper det faktisk veldig på humøret om de som kommer og handler er hyggelige og høflige. 

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: b8b70...117

 

Jeg tror ikke høflighet i seg selv er eller kan bli utdatert, jeg mener bare at hva som er høflig/uhøflig endrer seg og at ikke alle høflighetskoder våre besteforeldre vokste opp med er like aktuelle i dag, f.eks. bukke og neie, tiltaleformene herr og fru eller ta av seg luaa. Den høfligheten er jo basert på, hva skal jeg si, autoritære relasjoner, og slik er det heldigvis ikke i dag. Jeg tror høflighet i dag går mer på å være hyggelig, omgjengelig og takknemlig der det underliggende synet er basert på at alle mennesker er likeverdige. Det vil i hvert fall jeg lære mine barn. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d

[Ms.Sommerfugl]

Jeg sier alltid takk for maten, enten jeg har spist hos mamma eller i et selskap. Jeg sier alltid "ja takk" og "nei takk" når det er mer formelle settinger.

 

Jeg husker på barneskolen var jeg alltid veldig høflig, litt stille og ga komplimenter til lærerne. "Så fin du var i dag!" eller "hei, i dag hadde du på en veldig fin jakke!" Ble delvis mobbet av klassekameratene mine, fordi de mente jeg SMISKET! ??

 

Jeg mener, folk i dag har fordommer. Er du for høflig, er du stiv. Er du lite høflig, er du en drittunge. Hva er egentlig grensen her?? Jeg syns det er forfriskende med folk som er høflige, har bordskikk og ikke går rundt som aper hele tiden.

[AnonymBruker]

Hvordan kan det være stivt og "for mye" å oppføre seg på en slik måte at folk rundt en føler seg vel?

Høflighet har aldri vært basert på autoritære relasjoner, men på at man skal ha en omgangsform som gjør det mulig å fungere med hverandre uten å skape unødvendige konflikter. Ved å forholde seg til et sett med enkle koder, viser man at man respekterer sine omgivelser.

Slik sett er det egentlig litt trist at høflighetsformene i tiltale er borte. De var en måte å vise respektfull distanse til folk man ikke kjente, og en mulighet til å markere sine nærmeste som tilhørende ens trygghetssone.

At folk ikke lærer sine barn alminnelig høflighet i dag, synes jeg er svært, svært trist. Det kan aldri bli utdatert og stivt å vise respekt for sine medmennesker.

Anonymous poster hash: d20da...709

[AnonymBruker]

Da ikke negativt,men blir overasket over høflighet.

At treåringen sier tusen takk for mat. Hjemme,borte. Også når servitører rydder bort på bordet.

At 12 og 15 åringen tar vertskapet i hånden, og sier: takk for deilig mat,takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig.

Jeg lærer de at om noen skryter av de,så sier de takk,for så å komme med noe positivt til giver.

Ungene er normale,men høflige

Jeg er av den mening så kommer man langt. Uansett hva du gjør,så vær høflig.

Spiller ingen rolle hva du gjør,hvem du er. Høflighet er noe folk merker seg.

Jeg ser jo unger fjerner seg fra matbordet uten et ord.

Er de på besøk,så bare går de. Kan jo komme et ha det.

Får de skryt,så sier de ikke noe tilbake.

Hvor stor vekt har dere lagt vekt på dette?

Anonymous poster hash: b8b70...117

 

Jeg er en av de som var ekstremt sjener som barn. Turte aldri si et eneste ord.

Jeg slet enormt med å bare si HEI, og jeg vet det er mange som har litt angst, eller er redd eller har store problemer med å uttrykke seg både som barn og tenåring. Er nok noen unge voksne også.

 

Å si takk for gaven, eller takk for maten var noe jeg ikke klarte, fordi jeg var sjenert og helt stille. Stemmen satt helt fast, og jeg hadde vondt i magen hver gang... Det var veldig utfordrende.

Det var ikke fordi jeg ville være uhøflig, for jeg ble faktisk veldig glad for gaven og jeg syns maten var god, men alt satt så dypt inne og det var en helt forferdelig følelse å presse frem noe ord.

 

Foreldrene mine takket alltid for meg, fordi de skjønte at jeg ikke klarte det. De oppfordret meg til å takke, men hver gang jeg ikke klarte, takket de for meg.

Som barn gjemte jeg meg i skjørtet til mamma hver gang og bare smilte .. og som større barn, var jeg helt stille og redd, og som tenåring bare gjemte jeg meg hele tiden og unngikk slike situasjoner.

Først når jeg ble 18-19 år klarte jeg å si takk for gaven, takk for maten, men jeg holdt på å svime av hver gang. Jeg sa aldri hei før de voksne sa hei, for det klarte jeg bare ikke.

Tror det hadde noe med at jeg var usikker og tenk om jeg sa hei uten at de svarte eller hørte meg? Jeg pratet veldig stille, så  ...

 

Jeg vet det er mange som er bare sjenerte, og som ikke tør å si noe. Noen har kanskje ikke lært det hjemmefra, men jeg tror de fleste som ikke sier noe ikke tør - rett og slett.

 

Jeg kjenner flere sånne barn og tenåringer, og jeg ser jo at de blir glad for gaven, og jeg ser jo at de liker maten, så det holder for meg. Jeg forstår veldig godt hvor vondt det er å ikke klare å uttrykke seg.

 

Ellers syns jeg det er en god ting å lære barna sine å si takk for gaven, takk for maten. Man trenger ikke ta vertskapet i hånden, det blir da voldsomt, men det holder å si muntlig takk.

Og om det er noen barn som ikke tør å si noe, syns jeg foreldrene skal hjelpe barnet og takke sammen med de. Og en tenåring kan være veldig sjenert, så kan det sitte langt inn å si takk.

Er ikke alle tenåringer som er så utadvendte og sikre og tør å prate med de voksne.

 

Anonymous poster hash: 7dd51...df5

[AnonymBruker]

Jeg tror at høflighet en som er beskrevet,kan faktisk være oppdragende på folk?

Jøss, dette var hyggelig. Dette må jeg begynne med,eller lære barna mine?

Tror vi har mistet mye på veien vi er i dag.

Jeg har eks aldri opplevd noen negative reaksjoner på barnas høflighet. Det har bare vært positive.

Hvem er det som får best service på eks oppgradering på fly?

Hvem blir kelnere på restaurant mest obs på?De som veiver med hånden og knipser,eller de som er diskré og høflig?

Uansett hva du kommer fra, hva du gjør eller er....høflighet kan fikse mye.

Anonymous poster hash: b8b70...117

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som lærte opp barna sine til å ta vertskapet i hånda, se de i øynene og takke for maten.

Jeg syns det var helt grusomt å se på. De var tross alt på besøk hos besteforeldrene sine .. 

 

Er jeg på besøk hos andre, sier jeg takk for mat, takk for meg, og takk for at jeg fikk komme, det spørs hvem jeg er på besøk hos og hvilken relasjon jeg har.

Er jeg på besøk hos venninner sier jeg takk for deilig mat og gir de en klem når jeg går.

Er jeg på besøk hos kjente takker jeg for maten, og roser de litt. Sier også takk for at jeg fikk komme.

Er jeg på besøk hos tanter eller besteforeldre, sier jeg takk for god mat og gir de en klem.

 

Husker jeg har på besøk hos noen jeg ikke kjente så godt noen ganger. Var med noen jeg kjente til disse personene. Det har vært både eldre og yngre.

Da sa jeg takk for god mat når vi var ferdig å spise. Og da jeg gikk tok jeg de i hånde og takket for at jeg fikk komme på god middag.

Jeg var jo egentlig ikke invitert, så da følte jeg dette var rett å gjøre.

 

Så egentlig spørs det på situasjonen man er i. Må nesten se det an hva man føler er rett, bare det ikke er overdrevet.

Men at mennesker som jeg kjenner godt, spesielt barn og unge, skal ta meg i hånde, føler jeg blir veldig upersonlig ...

Anonymous poster hash: 7dd51...df5

[AnonymBruker]

Hvordan kan det være stivt og "for mye" å oppføre seg på en slik måte at folk rundt en føler seg vel?

Høflighet har aldri vært basert på autoritære relasjoner, men på at man skal ha en omgangsform som gjør det mulig å fungere med hverandre uten å skape unødvendige konflikter. Ved å forholde seg til et sett med enkle koder, viser man at man respekterer sine omgivelser.

Slik sett er det egentlig litt trist at høflighetsformene i tiltale er borte. De var en måte å vise respektfull distanse til folk man ikke kjente, og en mulighet til å markere sine nærmeste som tilhørende ens trygghetssone.

At folk ikke lærer sine barn alminnelig høflighet i dag, synes jeg er svært, svært trist. Det kan aldri bli utdatert og stivt å vise respekt for sine medmennesker.

Anonymous poster hash: d20da...709

Høflighet er ikke utelukkende  basert på autoritære relasjoner, men iallfall delvis. Hvordan forklarer du ellers at herren i huset var på fornavn med tjenerne, men ikke omvendt? Eller at barn må si herr og fru etternavn, men ikke omvendt? Sosiale koder er vel og bra, både nødvendig og noe man må lære, men de kodene er ikke gitt og man bør ikke videreføre sosiale koder ukritisk. Den høfligheten enkelte forfekter i denne tråden er i mine øyne nokså reaksjonær. 

Anonymous poster hash: ad75a...34d