Nærhet fra steforeldre..

[LatersBaby]

Her er stebarnet mitt barn, og hun og stefaren har et "far-datter" forhold (nå har vi ikke noe kontakt med hennes biologiske pappa, og stefar har vært der siden hun var veldig liten - 1,5 år) 

Vi har et barn i sammen, og det er ikke noe forskjellsbehandling, og han sier selv at han har to barn. 

 

Jeg vokste opp med ei stemor som er helt fantastisk, og som jeg ser på som en ekstra mamma, og selv om min far og min stemor har gått fra hverandre har vi en utrolig god kontakt med henne og hennes familie (foreldre/søsken osv.) barna kaller henne for besta og vi er invitert til alle tilstelninger til henne og hennes familie.

 

Familie er også den man velger selv.  

[AnonymBruker]

Har kommentert tidligere, hvor barnet har begynt å nuss meg på munnen. Hun gjør dette med mor, ikke far... og meg, stemor. Vet ikke helt om dette er koe jeg er komfortabel med. Koselig at hun ser på meg som foresatt og at vi har god relasjon, men er det for intimt og ikke riktig? Hva ville en mor sagt om at barnet gjorde dette med stemor?

Anonymous poster hash: 98b99...b44

Hva skal hun si da? Det er du som må si i fra hvis du ikke er komfortabel med det

Anonymous poster hash: 1a8aa...917

[Gjest Mythic]

 

Synes det er svært upassende å kysse barnehageansatte i ansiktet...det holder med å bære/holde/klemme og trøste: behøver ikke å kysse på munnen av den grunn. Er for øvrig barnas far her som reagerer mest på dette men er enig med ham.

Anonymous poster hash: 3dffb...782

 

 

Hvem i all verden har sagt noe om å kysse barna på munnen? Det må da være flott at de voksne i barnehagen er så gode at barna viser dem at de setter pris på dem. Barna tilbringer tross alt mer tid med oss enn med foreldrene i løpet av dagen.

[AnonymBruker]

Fra et stebarns perspektiv:

 

Foreldrene mine gikk fra hverandre når jeg var bare ett år gammel. Jeg var fem når pappa fikk seg kjæreste. Jeg forelsket meg i henne momentant, og hun har alltid vært en reservemamma for meg. Hver gang jeg var der så tok vi alltid en eller annen form for jentetur; shoppingtur på kjøpesenteret eller middag med hennes venninner, jeg elsket det. Hun gir kjempegode klemmer og jeg satt gjerne inntil henne i sofaen og koste når jeg var mindre. Hun er en sånn person som gir lette kjærtegn på en helt naturlig måte; legge hånda på ryggen, stryke over håret/kinnet, ta hånda når du snakker om noe trist eller vanskelig, legge hånda på kneet og le godt når du forteller noe morsomt. For meg, som var vant til en kald og psykisk syk mor, så var det helt fantastisk å møte en slik enkel, naturlig varme og inkludering (og er det enda, nå som jeg er godt voksen selv).

 

Jeg hadde en stefar på et tidspunkt og, og han var jeg også veldig nær; aldri samme reserveforelder som stemoren min, men vi var nære. Vi bodde jo sammen og det hadde vært skikkelig rart for meg som barn om han hadde holdt en avstand fordi "steforeldre er ikke ekte foreldre" eller noe annet slikt tull. Vi har fortsatt kontakt i dag, 15 år etter at han og min mor gikk fra hverandre.

Anonymous poster hash: 03f91...479

[Shai]

Jeg er selv stebarn og har hatt stemor siden jeg var 9. Har kjent henne lenge, men klemmer har jeg aldri vært komfortabel med. Klemmer forsåvidt sjelden far også, men når jeg klemmer far, får ofte stemor også en, gjerne fordi jeg føler meg slem hvis jeg lar være. Far er sjelden borte når jeg er der, men vi drar gjerne på ferie sammen alle 3. Har et kjempeflott forhold til stemor og setter stor pris på henne, men hvor komfortabel man er med fysisk kontakt er individuelt, og er ingen indikator på hvor glade man er i hverandre

[AnonymBruker]

Her i familien har vi nære forhold til våre steforeldre. VI kan prate om ting sammen, og vi klemmer. Jeg har aldri reist på tur alene med min stemor, ser ikke helt når det skulle skjedd da jeg er over 20 år. En annen ting vi praktiserer hjemme er at min stemor ikke kjefter på meg eller forteller meg hva jeg må gjøre. Det er pappa sin jobb. 

Anonymous poster hash: e54e3...c4e