Selvmordsdagbok - Og jakten på et liv!

[JonasB]

Om meg: 
Jeg er kronisk sucidal. Det vil si at jeg KONSTANT ønsker, tenker på, forsøker eller planlegger å ta livet av meg. Det er en evig kamp. Det trenger ikke være knyttet til dårlige perioder, selv når jeg er på mitt aller lykkeligste ser jeg meg selv stupe ut foran bussen. Og jeg begynner å miste troen på at jeg noen gang vil bli helt fri for de tankene, men jeg kan kanskje lære meg til å kontrollere dem. 

OBS: 
Jeg vil bare bemerke allerede at om du sliter med selvmordstanker, oppsøk hjelp og er du usikker på hvordan du oppsøker hjelp så skal jeg gjerne lede deg i riktig retning. Jeg vil ikke at dette skal være noe forherligelse av selvmord, tvert i mot. Heller en ærlig fremstilling av hvordan det er å konstant ville dø! Og jeg vil av hele mitt hjerte oppfordre deg til å ta kontakt med nærmeste legevakt, fastlege etc, om du sliter. 

[JonasB]

Natt til mandag 20. juli 2015
Det er sikkert flere dager siden sist jeg hadde en skikkelig natt med søvn. Nå føles det bare tomt, som om jeg leter etter gode holdepunkter i livet, uten å finne noen. Jeg la meg på sengen allerede i 22-tiden i går i håp om å sovne, men det gikk ikke. Og jeg lager meg en plan. Jeg skal stå opp til normal tid, ta en skikkelig dusj og ha en så normal dag som mulig og gjerne forsøke å gjøre det til en god dag, på en eller annen måte. Men nå er jeg redd også denne dagen bare forsvinner. At jeg snart vil sovne, drite i vekkerklokken og våkne en gang utpå kvelden. 

[Real Virtuality]

Selvmord er tabu og skal ties i hjel, så jeg tipper at denne tråden blir slettet snart, uten forklaring. Skyld på den angivelige smitteeffekten. Folk vil helst stikke hodet i sanden. De tror at selvmord blir borte da. 

[Real Virtuality]

Natt til mandag 20. juli 2015

Det er sikkert flere dager siden sist jeg hadde en skikkelig natt med søvn. Nå føles det bare tomt, som om jeg leter etter gode holdepunkter i livet, uten å finne noen. Jeg la meg på sengen allerede i 22-tiden i går i håp om å sovne, men det gikk ikke. Og jeg lager meg en plan. Jeg skal stå opp til normal tid, ta en skikkelig dusj og ha en så normal dag som mulig og gjerne forsøke å gjøre det til en god dag, på en eller annen måte. Men nå er jeg redd også denne dagen bare forsvinner. At jeg snart vil sovne, drite i vekkerklokken og våkne en gang utpå kvelden. 

Dette er en ganske presis beskrivelse av livet mitt. Også det med konstante selvmordstanker har vi felles. 

[JonasB]

Selvmord er tabu og skal ties i hjel, så jeg tipper at denne tråden blir slettet snart, uten forklaring. Skyld på den angivelige smitteeffekten. Folk vil helst stikke hodet i sanden. De tror at selvmord blir borte da. 

Jeg er bevisst på balansen. Og både håper å tror at tråden får bli liggende! 

[Mynona]

Hei JonasB

Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

 

Mynona, mod.

Endret 20. juli 2015 av Mynona