Kjenner du noen med mild form for autisme eller asbergers?

[AnonymBruker]

Det er jo de som har en veldig mild form for autisme eller asbergers. De lever omtrent som alle andre, men man kan vel i noen tilfeller merke at det er "noe"?

 

Kjenner du noen som har en mild form for dette? Hvilken relasjon har du i såfall til de? Hvilke "tegn" er det de viser? Hvordan klarer de seg i hverdagen (som "oss" eller har de diverse "begrensninger")? 

Anonymous poster hash: 521dc...8b8

[AnonymBruker]

De kjennetegnes ved at de bruker overdrevent mye anførselstegn når de skriver.

Anonymous poster hash: a5c72...aed

[AnonymBruker]

De kjennetegnes ved at de bruker overdrevent mye anførselstegn når de skriver.

Anonymous poster hash: a5c72...aed

? Har du link til info om dette?

Anonymous poster hash: 76e52...c9b

[AnonymBruker]

Jeg er 20 og har nettopp begynt utredning for aspergers. Jeg går til psykolog på grunn av sosial fobi og tilbakevendende depressiv lidelse, og psykologen min mener det er sannsynlig at jeg også har aspergers.

 

Jeg har ikke noe problem med å lese andre menneskers kroppsspråk eller ansiktsuttrykk, og fra utsiden fungerer jeg helt fint i sosiale settinger. Jeg har også mye empati og sympati. På grunn av sosial fobi synes jeg likevel at det er vanskelig og tungt å være sosial, og jeg foretrekker å være alene.

 

Jeg har en samboer som jeg har vært sammen med i 5 år, og et nært forhold til min og hans familie. Det er nok samboeren min som merker aller best symptomene jeg viser på aspergers. Jeg er veldig glad i faste rutiner, og blir fort stresset og lei meg om rutiner eller planer blir brutt. Visse ting på ligge på riktig plass, for eksempel så må fjernkontrollen til TV-en ligge til høyre for fjernkontrollen til dekoderen, hvis ikke får jeg en skikkelig ekkel følelse til jeg får lagt de på riktig plass.

 

Liker jeg noe så blir jeg veldig fort veldig opphengt i det. Som barn fikk jeg Jul i Blåfjell på VHS, og jeg så på det hver eneste dag i et halvt år. Slik er jeg fortsatt. For eksempel så har jeg ikke hørt på noe annen musikk enn én artist på 3 måneder, og jeg ser på den samme TV-serien for 4. gang.

 

Ellers fungerer jeg greit i hverdagen. Jeg jobber 100% i et serviceyrke og hadde hatt null problem med å skaffe venner om jeg så skulle ønske det. Problemet er at jeg blir så utslitt av å være sosial at jeg ikke ønsker det. Å være med samboeren min teller heldigvis ikke som å være sosial sånn sett for min del.

Anonymous poster hash: 16179...043

[AnonymBruker]

? Har du link til info om dette?

Anonymous poster hash: 76e52...c9b

Dessuten har de vanskelig for å skjønne ironi og sarkasme og tar ting helt bokstavlig.

Anonymous poster hash: 5c8a9...ca2

[AnonymBruker]

? Har du link til info om dette?

Anonymous poster hash: 76e52...c9b

La meg gjette, du er as selv? Hvis ikke har du samme humor som meg

Anonymous poster hash: a5c72...aed

[Jessic_a]

Min kusine. Jeg visste ikke før hun sa det på 40 årsdagen hennes. Barn, hus og utdannelse

[AnonymBruker]

De kjennetegnes ved at de bruker overdrevent mye anførselstegn når de skriver.

Anonymous poster hash: a5c72...aed

 

 

Hehe, ve det var en spøk, men jeg har asperger og jeg bruker faktisk litt for mye anførselstegn iblant

Anonymous poster hash: 4037f...0f9

[AnonymBruker]

La meg gjette, du er as selv? Hvis ikke har du samme humor som meg

Anonymous poster hash: a5c72...aed

Nei, jeg er ikke as. For å kunne si noe om jeg har samme humor som deg, kunne du ha fortalt litt om humoren din?

Anonymous poster hash: 76e52...c9b

[Okapi]

Jeg kjenner mange. De yngste er tidlig i tjueåra, de eldste i midten av tredveåra. Alle sammen er veldig engasjerte i spesifikke interesser, som de liker å snakke (og snakke og snakke og snakke) om, og å få dem til å skifte samtaleemne er som å prøve å snu en supertanker. Alle har også sine litt merkelige områder der de er fullstendig udugelige (noen på økonomi, andre på teknologi), og alle sammen sliter mer eller mindre sosialt. Noen er veldig klar over utfordringene sine og jobber aktivt for å komme rundt dem (ved å lære seg teknikker), mens andre virker helt uforstående til diagnosen.

 

Ingen av dem har hatt fast jobb, minst en av dem kommer aldri til å få seg jobb, men flesteparten var vært innom deltidsjobber, vikariater og lignende. Mange har fullført høyere utdannelse, andre har begynt men ikke fullført, og han ene slet såpass mye at han ikke klarte videregående. Utseendemessig er de litt ymse, men de er forsåvidt...synlige der og. Enkelte er overpyntet, gjerne type anglofil look med mye dresser, tweed og tversover, mens andre kjører "morsom T-skjorte"-looken for alle penga. Ingen av dem er veltrente, enkelte er ganske store.

 

Alle er greie folk, forøvrig, og hvorvidt de er representative for folk med diagnosen lar jeg heller folk med peiling avgjøre.

[AnonymBruker]

En god venn av meg har det. Hun har et yrke innenfor oppvekstsektor, og gjør denne jobben relativt bra. 

Hun er super, super strukturert, og takler det dårlig om hun er med på opplegg laget av andre, som ikke er laget like strukturert som hun liker det.

 

Dessuten sliter hun litt med å ta sosiale ting, mangler litt antenner, rett og slett. Men ingen ekstreme greier - folk med litt kjip personlighet kan si mye av det hun også sier, forskjellen er at hun her har en helt nydelig personlighet, hun bare fatter feks ikke hvorfor man ikke sier sånn og sånn til en 8åring, 14åring osv. 

 

Ting skal helst gjøres på hennes måte, og blir det ikke gjort slik, blir det et problem!

 

Vanskelig å forklare noe særlig uten å gi for mye informasjon. Det jeg har skrivi over kan sikkert gjelde for en helt frisk person også. Men det er noe helt eget med henne som jeg ikke opplever med noen andre. Men jenta er utrolig god, og det først i senere tid hun har oppdaget at hun har aspergers. En veldig mild form, dog.

Anonymous poster hash: f7237...028

[AnonymBruker]

Etter å ha lest her, så har jeg nok et snev

Anonymous poster hash: 90fed...0da

[AnonymBruker]

Etter å ha lest her, så har jeg nok et snev

Anonymous poster hash: 90fed...0da

Hehe, som jeg skrev over - noe av det jeg beskriver kan stemme for hvemsomhelst. Men, det er liksom noe helt eget med hu her.. Nettopp pga diagnosen, det ligner ikke noe annet..

Anonymous poster hash: f7237...028

[AnonymBruker]

Kjenner ingen med den diagnosen, men vet om noen. Så man merker jo det med engang. De snakker jo ikke det samme språket, eller er opptatt av de samme tingene.

 

 

Anonymous poster hash: 12e5f...204

[Rosa Sitron]

Jeg kjenner flere. Fellesnevneren er at de er litt slitsomme sosialt, men klarer å score unormalt mange damer likevel. Kjenner bare gutter som der sikkert skjønner.

[AnonymBruker]

Aspergers ikke asbergers...

Anonymous poster hash: acbf9...a81

[AnonymBruker]

Jeg er 20 og har nettopp begynt utredning for aspergers. Jeg går til psykolog på grunn av sosial fobi og tilbakevendende depressiv lidelse, og psykologen min mener det er sannsynlig at jeg også har aspergers.

Jeg har ikke noe problem med å lese andre menneskers kroppsspråk eller ansiktsuttrykk, og fra utsiden fungerer jeg helt fint i sosiale settinger. Jeg har også mye empati og sympati. På grunn av sosial fobi synes jeg likevel at det er vanskelig og tungt å være sosial, og jeg foretrekker å være alene.

Jeg har en samboer som jeg har vært sammen med i 5 år, og et nært forhold til min og hans familie. Det er nok samboeren min som merker aller best symptomene jeg viser på aspergers. Jeg er veldig glad i faste rutiner, og blir fort stresset og lei meg om rutiner eller planer blir brutt. Visse ting på ligge på riktig plass, for eksempel så må fjernkontrollen til TV-en ligge til høyre for fjernkontrollen til dekoderen, hvis ikke får jeg en skikkelig ekkel følelse til jeg får lagt de på riktig plass.

Liker jeg noe så blir jeg veldig fort veldig opphengt i det. Som barn fikk jeg Jul i Blåfjell på VHS, og jeg så på det hver eneste dag i et halvt år. Slik er jeg fortsatt. For eksempel så har jeg ikke hørt på noe annen musikk enn én artist på 3 måneder, og jeg ser på den samme TV-serien for 4. gang.

Ellers fungerer jeg greit i hverdagen. Jeg jobber 100% i et serviceyrke og hadde hatt null problem med å skaffe venner om jeg så skulle ønske det. Problemet er at jeg blir så utslitt av å være sosial at jeg ikke ønsker det. Å være med samboeren min teller heldigvis ikke som å være sosial sånn sett for min del.

Anonymous poster hash: 16179...043

Høres ut som meg :-) jeg har det men synes ikke det er noe som plager meg. Men jeg har hørt mange sier jeg kan virke litt lite sympatisk selv om jeg er det er det litt vannskelig å lese de små tegnene folk sender og at jeg ikke har en humor som er forståelig.

Anonymous poster hash: 5bb79...2a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere. Fellesnevneren er at de er litt slitsomme sosialt, men klarer å score unormalt mange damer likevel. Kjenner bare gutter som der sikkert skjønner.

Han jeg vet om får også mye damer. Men er mest sex ikke forhold. Sikkert fordi han er veldig direkte om hva han vil og hva han syns om damene.

Anonymous poster hash: 8dad0...3db

[Rosa Sitron]

Han jeg vet om får også mye damer. Men er mest sex ikke forhold. Sikkert fordi han er veldig direkte om hva han vil og hva han syns om damene.

Anonymous poster hash: 8dad0...3db

Var ONS jeg tenkte på og.

[AnonymBruker]

De kjennetegnes ved at de bruker overdrevent mye anførselstegn når de skriver.

Anonymous poster hash: a5c72...aed

Anonymous poster hash: 1e7d9...13f