La demente dø?

[AnonymBruker]

Det er et ganske omfattende regime med mye smerter og sterke bivirkninger, og selv med unge og sterke pasienter så er ikke overlevelse garantert. Når man er blitt så gammel som 90 år, så er det antakelig mer sannsynlig at man dør MED kreft, enn AV kreft, dersom den forblir ubehandlet.

Og det er selvsagt også et spørsmål om ressursbruk. For det er ikke nok til alle. Skal man bruke penger, medikamenter og tid på å behandle en person som kommer til å dø om få år uansett hva man gjør, eller skal man bruke dem på en person som har et langt liv foran seg? Valutaen er leveår.

De fleste er nok enige, meg selv inkl. Ville bare informere trådstarter om at det er neppe vanlig prosedyre å gi dyr behandling til eldre, uansett om de er demente eller friske mentalt. Det var jo det tråden handlet om.

Det er det samme om det er snakk om slag o.l.

Anonymous poster hash: e51bd...e06

[AnonymBruker]

De fleste er nok enige, meg selv inkl. Ville bare informere trådstarter om at det er neppe vanlig prosedyre å gi dyr behandling til eldre, uansett om de er demente eller friske mentalt. Det var jo det tråden handlet om.

Det er det samme om det er snakk om slag o.l.

Anonymous poster hash: e51bd...e06

 

Jo, det er ikke uvanlig at eldre får dyr behandling hvis de er mentalt oppegående og fysisk kvikke og raske. Det var nylig oppe om dette skulle endres, men det ble ramaskrik. Alder skulle ikke være kriterie, da veldig mange eldre er ved så god helse.

Anonymous poster hash: 55827...ee4

[AnonymBruker]

Jo, det er ikke uvanlig at eldre får dyr behandling hvis de er mentalt oppegående og fysisk kvikke og raske. Det var nylig oppe om dette skulle endres, men det ble ramaskrik. Alder skulle ikke være kriterie, da veldig mange eldre er ved så god helse. Anonymous poster hash: 55827...ee4

Det spørs hva man mener med "eldre". Aldersgruppen 60-70 år vil nok få for eks kreftbehandling, men når man når 80-90 år og eldre, så vil man ikke nødvendigvis få tilbud om dette, annet enn i lindrende hensikt. Det handler om å prioritere, å bruke ressursene der de har størst nytte. Det er kanskje kaldt, men det er uansvarlig å ikke prioritere begrensede ressurser der de trengs mest.

Anonymous poster hash: f5571...d72

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom dette med min farfar, så dette var helt sinnssykt å lese synes jeg. Farfar hadde langt fremskreden demens. Han fikk lungebetennelse, men responderte ikke på antibiotika. Han greide heller ikke å svelge mat, og på sykehjemmet sa de at det muligens var at han var blitt så dement at han ikke begynte å miste funksjoner i kroppen. Som å gå - i det siste greide han ikke lenger å gå heller.

Så han fikk morfin, større og større doser...og der satt jeg, med et kaos av tanker om det som skjedde. Det føltes helt forferdelig at han ikke fikk noe væske og næring. Han kunne jo vært på sykehus, så de kunne finne ut hva som var galt. Kanskje antibiotika intravenøst ville hjelpe. Skulle man bare la han ligge der og dø??? Men hva slags liv hadde han egentlig? Det var ikke noe verdig liv. Om han kunne forutse dette med at han skulle bli dement ville han garantert ikke ønske å bli holdt i live.

Jeg synes dette med å ha et verdig liv er vesentlig. Jeg ville selv ikke ønsket å ha et sånt liv, dement og pleietrengende. Men det føltes fælt, at man bare skulle la han dø. At det ikke var noe alternativ å sende han på sykehus.

Interessant debatt om et etisk dilemma. Skal følge med videre!

Anonymous poster hash: c578f...aa5

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom dette med min farfar, så dette var helt sinnssykt å lese synes jeg. Farfar hadde langt fremskreden demens. Han fikk lungebetennelse, men responderte ikke på antibiotika. Han greide heller ikke å svelge mat, og på sykehjemmet sa de at det muligens var at han var blitt så dement at han ikke begynte å miste funksjoner i kroppen. Som å gå - i det siste greide han ikke lenger å gå heller.

Så han fikk morfin, større og større doser...og der satt jeg, med et kaos av tanker om det som skjedde. Det føltes helt forferdelig at han ikke fikk noe væske og næring. Han kunne jo vært på sykehus, så de kunne finne ut hva som var galt. Kanskje antibiotika intravenøst ville hjelpe. Skulle man bare la han ligge der og dø??? Men hva slags liv hadde han egentlig? Det var ikke noe verdig liv. Om han kunne forutse dette med at han skulle bli dement ville han garantert ikke ønske å bli holdt i live.

Jeg synes dette med å ha et verdig liv er vesentlig. Jeg ville selv ikke ønsket å ha et sånt liv, dement og pleietrengende. Men det føltes fælt, at man bare skulle la han dø. At det ikke var noe alternativ å sende han på sykehus.

Interessant debatt om et etisk dilemma. Skal følge med videre!

Anonymous poster hash: c578f...aa5

 

Jeg også, og dette var før jeg jobbet på palliativ avdeling (for døende). Jeg skjønte ikke hvorfor de ikke forsøkte å gjenopplive ham da han døde heller. 

Tror vi sykepleiere og leger kan bli enda flinkere til å informere, jeg husker jeg var redd og ikke følte meg ivaretatt. I dag ser jeg det heller som naturlig.

 

Det høres ut som det ble gjort på riktig måte, at han fikk morfin og antagelig lindrende medikamenter, mens væskebehandling kunne vært mer plagsomt for en sliten kropp, og gitt væske i lungene.

 

Tror vi må snakke mer om døden også. Jeg har sittet på veldig mange dødsleier, og har kun ved to anledninger opplevd det som grusomt og at pasienten ikke hadde forsonet seg. Og da var det begge ganger slik at det hadde gått så altfor fort pga kreftdiagnose.

Anonymous poster hash: 55827...ee4

[AnonymBruker]

Jeg mente at et av symptomene på hjertevikt er lungeødem, altså væske i lungene. Om man har det over en viss tid, øker det risikoen for bakteriell infeksjon i lungene. Som du skriver, står en del pasienter allerede på vanndrivende, men de er ikke alltid effektive om ødemet (og dermed hjertesvikten) er alvorlig. Og da nytter det ikke å antibioika for femtiende gang for å bekjempe en sekundær infeksjon heller (snakker om terminale pasienter).

Anonymous poster hash: f5571...d72

Her bommer du virkelig grovt, så jeg må korrigere. Væske i lungene over tid som følge av venstresidig hjertesvikt kalles stuvning, og behandles bl.a med å stå på vanndrivende fast. Lungeødem er en akutt, livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling på sykehus med vanndrivende, morfin, oksygen og cpap. Lungeødem er ikke en tilstand man befinner seg i over tid, og det er ikke et symptom på hjertesvikt. Lungeødem er et resultat av ubehandlet/dårlig behandlet hjertesvikt, eller akutt sykdom f.eks hjerteinfarkt. 

 

Det er virkelig mye merkelig som er skrevet i denne tråden, men ikke tro at lungeødem er en vedvarende tilstand, uten behandling dør du ved innvendig drukning. Og det er derfor man ikke gir veske til pasienter i terminal fase (altså de siste døgnene når pasienten er komatøs). Når en person blir terminal slutter kroppens organer gradvis å virke, ett av organene er nyrene som skiller ut veske. Pøser man da på med intravenøs veske for å lindre en antatt dehydrering vil ikke nyrene ha funksjon til å skille ut væsken. Den blir dermed værende i kroppen, og kan blandt annet presses ut i lungene slik at pasienten får vondt for å puste og pusten blir mer surkete. I denne fasen hjelper ikke vanndrivende da nyrene som sagt er ute av funksjon. Til slutt risikerer man at pasienten går i lungeødem, og dør av drukning. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, og en grunn til at iv væske holdes igjen på terminale pasienter.Det burde de av dere som uttaler dere som ansatt på sykehjem her inne vite om.

Anonymous poster hash: 6099f...381

[AnonymBruker]

De fleste er nok enige, meg selv inkl. Ville bare informere trådstarter om at det er neppe vanlig prosedyre å gi dyr behandling til eldre, uansett om de er demente eller friske mentalt. Det var jo det tråden handlet om.

Det er det samme om det er snakk om slag o.l.

Anonymous poster hash: e51bd...e06

Jo det gis dyr behandling til eldre, hvor får du det fra at det ikke gjøres? Hvorfor driver du med feilinformasjon når du overhodet ikke har peiling på hva du snakker om?

 

Pasientens totale helsetilstand er selvsagt en faktor før det bestemmes behandling for f.eks kreft, er du 83 og oppegående er det ikke noe i veien for å gi behandling, er du sengeliggende med ørten tilleggsdiagnoser er det ikke sikkert du overlever behandlingen og bare får ditt gjenværende liv ødelagt av smerter og kvalme, da blir du gjerne ikke prioritert. Men det er klart eldre får behandling for slag, de fleste som får dette er faktisk eldre! De får blodfortynnende akuttbehandling om det er behov for det (trombolyse) og de opereres for hjerneblødning hvis det er indikasjon for det. Uansett om du er 63 eller 89. Eldre får pacemaker, de blokkes etter hjerteinfart, de behandles intensivt for sepsis. Dette er dyr behandling, men det er klart det gis. Slutt å slenge rundt deg med svada!

Anonymous poster hash: 6099f...381

[AnonymBruker]

Her bommer du virkelig grovt, så jeg må korrigere. Væske i lungene over tid som følge av venstresidig hjertesvikt kalles stuvning, og behandles bl.a med å stå på vanndrivende fast. Lungeødem er en akutt, livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling på sykehus med vanndrivende, morfin, oksygen og cpap. Lungeødem er ikke en tilstand man befinner seg i over tid, og det er ikke et symptom på hjertesvikt. Lungeødem er et resultat av ubehandlet/dårlig behandlet hjertesvikt, eller akutt sykdom f.eks hjerteinfarkt.  Det er virkelig mye merkelig som er skrevet i denne tråden, men ikke tro at lungeødem er en vedvarende tilstand, uten behandling dør du ved innvendig drukning. Og det er derfor man ikke gir veske til pasienter i terminal fase (altså de siste døgnene når pasienten er komatøs). Når en person blir terminal slutter kroppens organer gradvis å virke, ett av organene er nyrene som skiller ut veske. Pøser man da på med intravenøs veske for å lindre en antatt dehydrering vil ikke nyrene ha funksjon til å skille ut væsken. Den blir dermed værende i kroppen, og kan blandt annet presses ut i lungene slik at pasienten får vondt for å puste og pusten blir mer surkete. I denne fasen hjelper ikke vanndrivende da nyrene som sagt er ute av funksjon. Til slutt risikerer man at pasienten går i lungeødem, og dør av drukning. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, og en grunn til at iv væske holdes igjen på terminale pasienter.Det burde de av dere som uttaler dere som ansatt på sykehjem her inne vite om. Anonymous poster hash: 6099f...381

Jeg er ikke ansatt på sykehjem, så bare slapp av.

Venstresidig hjertesvikt kan gi lungeødem, og lungeødem er det samme som en langt fremkommen stuvning, så hva du mener er så feil får du gjerne forklare nærmere. Her er linker.

http://ndla.no/nb/node/79925

https://sml.snl.no/lungeødem

Høyresidig hjertesvikt gir bl.a ødemer i bena og resten av kroppen (avhengig om man sitter eller ligger).

http://ndla.no/nb/node/79922

I begge tilfeller kan vanndrivende gis. Selvsagt er det avhengig av at nyrene fungerer. Om man har nyresvikt, lever man ikke lenge, og selvsagt blir ikke medisiner skilt ut.

Jeg har heller ikke påstått at man skal pøse på med iv-væske i siste terminale fase, faktisk tvert i mot, så hvorfor i all verden du bestemte deg for å rette på akkurat mitt innlegg, ser jeg ikke helt poenget med. Det er ganske mange andre innlegg i denne tråden som ikke akkurat er faglig begrunnet.

Anonymous poster hash: f5571...d72

[AnonymBruker]

Jo det gis dyr behandling til eldre, hvor får du det fra at det ikke gjøres? Hvorfor driver du med feilinformasjon når du overhodet ikke har peiling på hva du snakker om? Pasientens totale helsetilstand er selvsagt en faktor før det bestemmes behandling for f.eks kreft, er du 83 og oppegående er det ikke noe i veien for å gi behandling, er du sengeliggende med ørten tilleggsdiagnoser er det ikke sikkert du overlever behandlingen og bare får ditt gjenværende liv ødelagt av smerter og kvalme, da blir du gjerne ikke prioritert. Men det er klart eldre får behandling for slag, de fleste som får dette er faktisk eldre! De får blodfortynnende akuttbehandling om det er behov for det (trombolyse) og de opereres for hjerneblødning hvis det er indikasjon for det. Uansett om du er 63 eller 89. Eldre får pacemaker, de blokkes etter hjerteinfart, de behandles intensivt for sepsis. Dette er dyr behandling, men det er klart det gis. Slutt å slenge rundt deg med svada! Anonymous poster hash: 6099f...381

Dette var veldig påståelig, og det stemmer ikke i det hele tatt. Du snakker om at andre i tråden bedriver feilinformasjon, men i begge innleggene dine gjør du det samme selv.

Det stemmer ikke at eldre nødvendigvis behandles for slag (hjerneinfarkt) eller hjerteinfarkt. Om det ikke er muligheter for bedring, så står de ikke akkurat først i køen. Har selv opplevd det med et familiemedlem, legevakten ga ikke behandling og lot han bare ligge og "komme seg", i stedet for å behandle infarktet innen fire timer. Det skjedde gang på gang, til han til slutt døde. Og vi sa fra og ringte fylkeslegen uten at det hjalp.

Det stemmer heller ikke at de blir gitt kreftbehandling, i alle fall ikke de nyeste og dyreste medisinene. Det blir gitt unge mennesker med en sjanse til å overleve og bli produktive individer for samfunnet.

Anonymous poster hash: f5571...d72

[AnonymBruker]

Dette var veldig påståelig, og det stemmer ikke i det hele tatt. Du snakker om at andre i tråden bedriver feilinformasjon, men i begge innleggene dine gjør du det samme selv.

Det stemmer ikke at eldre nødvendigvis behandles for slag (hjerneinfarkt) eller hjerteinfarkt. Om det ikke er muligheter for bedring, så står de ikke akkurat først i køen. Har selv opplevd det med et familiemedlem, legevakten ga ikke behandling og lot han bare ligge og "komme seg", i stedet for å behandle infarktet innen fire timer. Det skjedde gang på gang, til han til slutt døde. Og vi sa fra og ringte fylkeslegen uten at det hjalp.

Det stemmer heller ikke at de blir gitt kreftbehandling, i alle fall ikke de nyeste og dyreste medisinene. Det blir gitt unge mennesker med en sjanse til å overleve og bli produktive individer for samfunnet.

Anonymous poster hash: f5571...d72

At du har opplevd feilbehandling på legevakten er jo veldig trist, men det betyr ikke at slag ikke behandles. Slagpasienter skal transporteres til sykehus, med blålys dersom man kan nå sykehuset innen fire timer fra symptomdebut. Dersom det er lenger siden eller pas våkner med symptomene skal de likevel raskt til sykehus, men da har man ikke mulighet til å gi trombolysebehandling. Det er derimot viktig å få tatt ct for å utelukke blødning og starte med blodfortynnende. Selv om pas kommer innen fire timer kan det være forhold som gjør det vanskelig å gi trombolysebehandling, f.eks tidligere sykdom. De skal likevel ha standardbehandling for slag og overvåkning/observasjon. Viser ct blødning må det konferes nevrokirug om evt operasjon. Jeg jobber med dette til dagen, jeg bedriver ikke feilinformasjon. Du kan ikke basere din oppfatning på hva som gjøres gjennom opplevelsen som pårørende til en som ikke fikk rett behandling. Det er 15 000 som får slag i Norge hvert år, 1 pas er ikke avgjørende for alles behandling. 

 

Kreftbehandling kan være så mangt, det krever ganske god helse å tåle en del av de medisinene som gis. Behandlingen tilpasses hver enkelt pasient etter pasientens helse, andre sykdommer og medisiner, utsiktene til rekonvalesens og ikke minst pasientens ønsker. En del eldre ønsker ikke å bli behandlet, nettopp fordi behandlingen i seg selv er så tøff og risikofylt, og kan ødelegge den tiden de har igjen av livet. Men de som ønsker behandling får behandling. 

Anonymous poster hash: 6099f...381

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ansatt på sykehjem, så bare slapp av.

Venstresidig hjertesvikt kan gi lungeødem, og lungeødem er det samme som en langt fremkommen stuvning, så hva du mener er så feil får du gjerne forklare nærmere. Her er linker.

http://ndla.no/nb/node/79925

https://sml.snl.no/lungeødem

Høyresidig hjertesvikt gir bl.a ødemer i bena og resten av kroppen (avhengig om man sitter eller ligger).

http://ndla.no/nb/node/79922

I begge tilfeller kan vanndrivende gis. Selvsagt er det avhengig av at nyrene fungerer. Om man har nyresvikt, lever man ikke lenge, og selvsagt blir ikke medisiner skilt ut.

Jeg har heller ikke påstått at man skal pøse på med iv-væske i siste terminale fase, faktisk tvert i mot, så hvorfor i all verden du bestemte deg for å rette på akkurat mitt innlegg, ser jeg ikke helt poenget med. Det er ganske mange andre innlegg i denne tråden som ikke akkurat er faglig begrunnet.

Anonymous poster hash: f5571...d72

Du beskriver lungeødem som en vedvarende tilstand, noe det ikke er. Derfor er det heller ikke et symptom, men en akutt tilstand. Stuving som ikke blir behandles kan ende som lungeødem, men det ER ikke lungeødem når pas har litt stuvning som følge av svikt. Hvis du i det hele tatt er helsepersonell burde du visst forskjellen. Men jeg gidder ikke krangle mer på det, det er helt tydelig at du ikke er i stand til å forstå hva jeg sier. Nytter ikke å henvise til linker du ikke selv forstår vettu  

 

Og man kan faktisk leve med nyresvikt, men i terminal fase blir det en utfordring i forhold til veskebalansen. Det er heller ikke utskillelsen av medisiner som er et stort problem, men utskillelsen av væske. 

Anonymous poster hash: 6099f...381

[Gjest Mythic]

Det spørs hva man mener med "eldre". Aldersgruppen 60-70 år vil nok få for eks kreftbehandling, men når man når 80-90 år og eldre, så vil man ikke nødvendigvis få tilbud om dette, annet enn i lindrende hensikt. Det handler om å prioritere, å bruke ressursene der de har størst nytte. Det er kanskje kaldt, men det er uansvarlig å ikke prioritere begrensede ressurser der de trengs mest.

Anonymous poster hash: f5571...d72

 

 

Dette stemmer ikke helt. Min far var over 80, skrøpelig og sterkt redusert, men måtte allikevel inn for kreftbehandling (det var ikke kreft som gjorde han skrøpelig og redusert), og det inngrepet ble mer enn han tålte. Jeg spurte om det virkelig var nødvendig å utsette en så redusert person for den operasjonen, og fikk til svar at de må behandle det som kan behandles. Han døde 4 dager etterpå.

 

Min mor hadde kreft, men der var det ingenting de kunne gjøre, annet enn smertelindring. Der gikk de inn med det de kalte passiv dødshjelp, altså de kuttet oksygen og tilførsel av næring. 

 

I forhold til demente, er det en veldig vanskelig avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. Hvem skal ha ansvar for å bedømme hvem som skal ha behandling og hvem som ikke skal ha? Leger er ikke verken synske eller spåkoner, og de må forholde seg til de retningslinjene som er satt ut fra et medisinsk, etisk og ikke minst økonomisk utgangspunkt.

[AnonymBruker]

Du beskriver lungeødem som en vedvarende tilstand, noe det ikke er. Derfor er det heller ikke et symptom, men en akutt tilstand. Stuving som ikke blir behandles kan ende som lungeødem, men det ER ikke lungeødem når pas har litt stuvning som følge av svikt. Hvis du i det hele tatt er helsepersonell burde du visst forskjellen. Men jeg gidder ikke krangle mer på det, det er helt tydelig at du ikke er i stand til å forstå hva jeg sier. Nytter ikke å henvise til linker du ikke selv forstår vettu   Og man kan faktisk leve med nyresvikt, men i terminal fase blir det en utfordring i forhold til veskebalansen. Det er heller ikke utskillelsen av medisiner som er et stort problem, men utskillelsen av væske.  Anonymous poster hash: 6099f...381

Du behøver ikke å være så nedlatende. Det er vel heller du som ikke helt forstår hva jeg skriver. Jeg forstår fint de linkene jeg henviste ti, ellers hadde jeg selvsagt ikke brukt dem. Det er ikke lov å vise til yrkestitler her på forumet, og da gjør jeg heller ikke det. Men stuvning er jo et lavgradig lungeødem, og det er først når det er fullt utviklet at det er akutt. Det har ofte med venstresidig hjertesvikt å gjøre. Hvorfor kverulere på det?

Man kan leve med delvis svikt i nyrene (opp til 4/5 svikt), men ikke fullstendig svikt (uten dialyse eller transplantasjon). Både utskillelse av medisiner og væske er viktig. Og jeg har aldri sagt noe om å tilføre væske, så slutt å repetere det i det uendelige. Skriv det heller til den som snakket om det.

Helt ærlig stusser jeg litt på at du "angriper" mine innlegg, for det er mye annet som er sagt her som helt tydelig er sagt av folk som ikke har særlig kompetanse.

Anonymous poster hash: f5571...d72

[AnonymBruker]

Dette stemmer ikke helt. Min far var over 80, skrøpelig og sterkt redusert, men måtte allikevel inn for kreftbehandling (det var ikke kreft som gjorde han skrøpelig og redusert), og det inngrepet ble mer enn han tålte. Jeg spurte om det virkelig var nødvendig å utsette en så redusert person for den operasjonen, og fikk til svar at de må behandle det som kan behandles. Han døde 4 dager etterpå.

 

Min mor hadde kreft, men der var det ingenting de kunne gjøre, annet enn smertelindring. Der gikk de inn med det de kalte passiv dødshjelp, altså de kuttet oksygen og tilførsel av næring. 

 

I forhold til demente, er det en veldig vanskelig avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. Hvem skal ha ansvar for å bedømme hvem som skal ha behandling og hvem som ikke skal ha? Leger er ikke verken synske eller spåkoner, og de må forholde seg til de retningslinjene som er satt ut fra et medisinsk, etisk og ikke minst økonomisk utgangspunkt.

Så leit at foreldrene dine ikke opplevde optimal behandling. Det er jo merkelig at de satte inn kreftbehandling på en så redusert person, håper moren din fikk morfin i tillegg, ikke bare at de kuttet ned på oksygen og næring.

Det er en vanskelig avgjørelse, og det er opp til legen i samarbeid med eventuelle pårørende.

Anonymous poster hash: f5571...d72

[AnonymBruker]

At du har opplevd feilbehandling på legevakten er jo veldig trist, men det betyr ikke at slag ikke behandles. Slagpasienter skal transporteres til sykehus, med blålys dersom man kan nå sykehuset innen fire timer fra symptomdebut. Dersom det er lenger siden eller pas våkner med symptomene skal de likevel raskt til sykehus, men da har man ikke mulighet til å gi trombolysebehandling. Det er derimot viktig å få tatt ct for å utelukke blødning og starte med blodfortynnende. Selv om pas kommer innen fire timer kan det være forhold som gjør det vanskelig å gi trombolysebehandling, f.eks tidligere sykdom. De skal likevel ha standardbehandling for slag og overvåkning/observasjon. Viser ct blødning må det konferes nevrokirug om evt operasjon. Jeg jobber med dette til dagen, jeg bedriver ikke feilinformasjon. Du kan ikke basere din oppfatning på hva som gjøres gjennom opplevelsen som pårørende til en som ikke fikk rett behandling. Det er 15 000 som får slag i Norge hvert år, 1 pas er ikke avgjørende for alles behandling.  Kreftbehandling kan være så mangt, det krever ganske god helse å tåle en del av de medisinene som gis. Behandlingen tilpasses hver enkelt pasient etter pasientens helse, andre sykdommer og medisiner, utsiktene til rekonvalesens og ikke minst pasientens ønsker. En del eldre ønsker ikke å bli behandlet, nettopp fordi behandlingen i seg selv er så tøff og risikofylt, og kan ødelegge den tiden de har igjen av livet. Men de som ønsker behandling får behandling.  Anonymous poster hash: 6099f...381

Jeg baserte ikke hele argumentasjonen min på en person, jeg ga noe som heter et eksempel for å belyse en generell virkelighet. Jeg snakket også om hjerteinfarkt, ikke slag (hjerneinfarkt). Men begge deler krever rask begandling om man skal kunne rehabiliteres best mulig.

Anonymous poster hash: f5571...d72

[Gjest Mythic]

Så leit at foreldrene dine ikke opplevde optimal behandling. Det er jo merkelig at de satte inn kreftbehandling på en så redusert person, håper moren din fikk morfin i tillegg, ikke bare at de kuttet ned på oksygen og næring.

Det er en vanskelig avgjørelse, og det er opp til legen i samarbeid med eventuelle pårørende.

Anonymous poster hash: f5571...d72

 

Ja, jeg syntes det var merkelig at de ville utsette faren min for en slik påkjenning, derfor spurte jeg om det virkelig var nødvendig. Og etter som de mente de måtte behandle det som kunne behandles, tok de i realiteten livet av han. Nå er det jo ingen som vet hvor lenge han ville levd, uansett, men å utsette han for en såpass stor belastning var unødvendig. Mamma fikk morfin hele veien, og døde en fredfull død. At hun kunne vært reddet hvis hun hadde hatt en kompetent lege, er en helt annen historie. Bittert, da hun ble bare 60 år.

 

Ja, det er vanskelig, og jeg tror veldig mange leger vil vegre seg for å ta en sånn avgjørelse, nesten uansett. Selv om pårørende måtte ønske å ende livet til den demente, tror jeg mange leger vil sette inn livsforlengende behandling.

[AnonymBruker]

Ja, jeg syntes det var merkelig at de ville utsette faren min for en slik påkjenning, derfor spurte jeg om det virkelig var nødvendig. Og etter som de mente de måtte behandle det som kunne behandles, tok de i realiteten livet av han. Nå er det jo ingen som vet hvor lenge han ville levd, uansett, men å utsette han for en såpass stor belastning var unødvendig. Mamma fikk morfin hele veien, og døde en fredfull død. At hun kunne vært reddet hvis hun hadde hatt en kompetent lege, er en helt annen historie. Bittert, da hun ble bare 60 år.

 

Ja, det er vanskelig, og jeg tror veldig mange leger vil vegre seg for å ta en sånn avgjørelse, nesten uansett. Selv om pårørende måtte ønske å ende livet til den demente, tror jeg mange leger vil sette inn livsforlengende behandling.

Ja, enig i det. Mange leger vegrer seg nok, men det høres kritikkverdig ut å sette inn en kreftbehandling som kan ta livet av et menneske som allerede er svekket. Så trist med moren din, men bra det var fredfullt, i det minste.

Anonymous poster hash: f5571...d72