Venninne irriterer seg over barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente som nærmer seg 4 år og er skravlete og som de fleste barn så liker hun oppmerksomhet. Hun er, og vil bli det eneste barnet vårt. Når hun leker med andre barn så er ikke noe problem mtp oppmerksomhet.

Men når hun er alene som barn så blir det så klart mer krevende for oss voksne. Jeg syns ikke det er så ille, men mulig jeg er farget siden jeg er mammaen.

Når jeg har besøk, spesielt av ei venninne så klager hun over hvor krevende jenta mi er. Hun irriterer seg over at hun krever oppmerksomhet og det virker egentlig som om hun mener at vi skal kunne snakke i timesvis uten avbrytelse av barnet mitt. Og sånn fungerer det jo ikke med en på snart tre år. Jenta mi kan sitte å tegne/male/perle i en 30 min tid alene, men hun vil gjerne vise frem det hun gjør underveis og det anser jeg som naturlig for barn. Hun vil gjerne fortelle min venninne om ting hun har opplevd og hun vil også gjerne ha henne med å leke. Det hender titt og ofte at hun avbryter når andre parter, dette jobber vi med og snakker med henne om, men hun er jo lita og ting tar tid å lære. Vi snakker også med henne om at dersom hun spør voksne om noe og den voksne sier vent litt så må hun faktisk vente litt. Også her glemmer hun seg selvsagt, men omsider blir det vel bedre siden vi snakker om og minner henne på det. Det at hun gjerne vil leke med voksne når det ikke er andre barn til stede er jo ikke så rart. Det er stas med folk innom og det å leke med dem er stas.

Er dette uvanlig oppførsel for et barn som nærmer seg 4 år? Har jeg for lave forventinger til henne. Eller er det min venninne som har for høye forventninger til jenta mi?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[Gjest O.G.]

Jeg har ei jente som nærmer seg 4 år og er skravlete og som de fleste barn så liker hun oppmerksomhet. Hun er, og vil bli det eneste barnet vårt. Når hun leker med andre barn så er ikke noe problem mtp oppmerksomhet.

Men når hun er alene som barn så blir det så klart mer krevende for oss voksne. Jeg syns ikke det er så ille, men mulig jeg er farget siden jeg er mammaen.

Når jeg har besøk, spesielt av ei venninne så klager hun over hvor krevende jenta mi er. Hun irriterer seg over at hun krever oppmerksomhet og det virker egentlig som om hun mener at vi skal kunne snakke i timesvis uten avbrytelse av barnet mitt. Og sånn fungerer det jo ikke med en på snart tre år. Jenta mi kan sitte å tegne/male/perle i en 30 min tid alene, men hun vil gjerne vise frem det hun gjør underveis og det anser jeg som naturlig for barn. Hun vil gjerne fortelle min venninne om ting hun har opplevd og hun vil også gjerne ha henne med å leke. Det hender titt og ofte at hun avbryter når andre parter, dette jobber vi med og snakker med henne om, men hun er jo lita og ting tar tid å lære. Vi snakker også med henne om at dersom hun spør voksne om noe og den voksne sier vent litt så må hun faktisk vente litt. Også her glemmer hun seg selvsagt, men omsider blir det vel bedre siden vi snakker om og minner henne på det. Det at hun gjerne vil leke med voksne når det ikke er andre barn til stede er jo ikke så rart. Det er stas med folk innom og det å leke med dem er stas.

Er dette uvanlig oppførsel for et barn som nærmer seg 4 år? Har jeg for lave forventinger til henne. Eller er det min venninne som har for høye forventninger til jenta mi?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

 

Bli enig med deg selv om hvor gammel ungen er da.

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg tviler egentlig på at andre folk har noe som helst forventninger til ditt barn.

[AnonymBruker]

Hva med å kun møte venninna når barnet passes av noen andre, og heller være sosial med andre venner når barnet er til stede?

Anonymous poster hash: 4cc26...30a

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt irritert om barnet var tre og fire år gammelt.

Anonymous poster hash: 15a07...b62

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jenta di høres helt normal ut, og det at hun innimellom får korrigeringer om at hun må vente litt osv gjør at hun lærer seg å vente på tur. Etterhvert.

 

Hun er liten og det er ikke rart at hun vil ha oppmerksomhet. Jeg syns det er et godt forslag som nevnt over her - at du møter venninne etter leggetid eller har barnevakt og møtes ute innimellom også. 

Anonymous poster hash: 23105...494

[AnonymBruker]

Når det er sagt, tøys til side, så er det kanskje et poeng at TS forstår at ikke alle liker å være sammen med barn. Barnet ditt er sikkert helt normalt og fint det, men det er mulig at denne venninnen er det bedre å møte når datteren din har lagt seg, at du besøker henne eller at dere møtes ute.

Anonymous poster hash: 15a07...b62

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg ikke orker være sammen med med barna.

Årsaken er morens manglende grensesetting. Moren syns det lukter parfyme av barnets tær, mens jeg selv har 4 barn og mener man kan lære barna at de må aktivisere seg selv når det ikke passer å ta oppmerksomheten hele tiden.

Kanskje noe der??? Venninnen din håper vel på å kunne skravle uten p bli avbrutt av lange pedagogiske utredninger??

Anonymous poster hash: 758bb...e95

[AnonymBruker]

Bli enig med deg selv om hvor gammel ungen er da.

Hun nærmer seg fire. Beklager den feilen.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[Gjest O.G.]

Hun nærmer seg fire. Beklager den feilen.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

 

Greit det 7.

[AnonymBruker]

Har venninnen din barn? Kanskje hun rett og slett ikke er så opptatt av barn og bare vil ha venninnetid?

 

Kan du ikke bruke et par av "frikveldene" dine med henne, hvis mannen din eller mor/far passer datter?

Anonymous poster hash: 73fbe...23a

[AnonymBruker]

Roper hun, hyler og skriker? Tror bare veninna di ble litt lei. det er ikke alle som har mengder av tolmodighet, og husk alle har dårlige dager/lav energi.

mon tro om du ikke irriterer deg over andres barn og? Og irriterer du deg alrdi over ditt eget barn, kansje?

Anonymous poster hash: 03c5b...95a

[ickyicky]

Venninna di kommer tross alt på besøk for å sosialisere med deg, ikke barnet - og det virker ganske åpenbart fra hva det skriver at hun ikke har så utrolig stor interesse for å bruke store deler av tiden hun er på besøk på å gi dattra di oppmerksomhet. Det kan godt tenkes at det ikke har noe som helst å gjøre med forventninger som stilles til ungen din, men heller er et tilfelle av noen som rett og slett vil tilbringe tid med venninna si alene en gang i blant. 

[AnonymBruker]

Høres ut som mi jente, og vi jobber også med saken 😊! Anser forresten jenta mi dom helt normal, men veldig pratsomme. Jeg foretrekker å møte slike venninner på kveldstid ettet legging eller alene ute på kafé. Hvis ikke blir jeg bare stresset og opptatt av at de ikke skal synes mitt barn er plagsomt!

Anonymous poster hash: cbadc...29f

[AnonymBruker]

Hva med å kun møte venninna når barnet passes av noen andre, og heller være sosial med andre venner når barnet er til stede?

Anonymous poster hash: 4cc26...30a

Det er vel til det punktet vi omsider har kommet. Men er litt synd det også for datteren min er veldig glad i venninnen min.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Adopter bort ungen

Anonymous poster hash: a176d...063

[AnonymBruker]

Nå sier du ingenting om venninne di har barn selv. Jeg har ikke barn selv, og er ganske tålmodig av meg og liker barn. Men det er uvant når en har besøk av familie hvor barna krever mye oppmerksomhet. Jeg kjenner jeg kan bli oppgitt noen ganger, og noen ganger undrer jeg meg på manglende grensesetting fra foreldre. Det er ikke så lett når man ikke har barn selv, og når det er ikke dine egne barn.

Barnet ditt er forøvrig helt normalt. Slapp av, snakk med henne i forveien, si husker du hva bli enige om, ros henne når hun gjør det. La henne snakke ut, og de gangen dere voksne må bli ferdige med praten, sier du at dere må bli ferien med akkurat det dere sier til hverandre nå.

Anonymous poster hash: 3c01e...f8a

[AnonymBruker]

Det er vel til det punktet vi omsider har kommet. Men er litt synd det også for datteren min er veldig glad i venninnen min.Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Dette bekrefter mistanken min!

Det er synd for datteren din??

Det der er jo sentimentalt tull som du har skapt og som venninnen din ikke gidder! Dine datters følelser for venninnen er jo ikke relevante der. Kan tenke meg at hun ikke får sagt tre setninger før det er "ja, søte lille venn....hva vil du?"

Eller "njåååå se på henne da"

Barn er som regel foreldrenes smykkestener og ikke vennene deres sine....

Anonymous poster hash: 758bb...e95

[AnonymBruker]

Adopter bort ungen Anonymous poster hash: a176d...063

Og poenget med være med i denne diskusjonen er? Være vittig!? ..........

Anonymous poster hash: 3c01e...f8a

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg ikke orker være sammen med med barna.

Årsaken er morens manglende grensesetting. Moren syns det lukter parfyme av barnets tær, mens jeg selv har 4 barn og mener man kan lære barna at de må aktivisere seg selv når det ikke passer å ta oppmerksomheten hele tiden.

Kanskje noe der??? Venninnen din håper vel på å kunne skravle uten p bli avbrutt av lange pedagogiske utredninger??

Anonymous poster hash: 758bb...e95

Jeg kan skjønne det dersom barna aldri får grenser. Men jeg setter hvertfall grenser. Mulig hun syns det er kjedelig, men der er jo en del av prosessen for barnet til å lære seg vanlig sosiale normer.

Hun kan leke alene i ca 30 min, det er vel ikke så ille? Ikke for å virke teit, men det er noe enklere for fire søsken å aktivisere seg med hverandre, enn det er for ei som er alene og fortsatt lita.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f