Barnevernet

[AnonymBruker]

Hvorfor er det egentlig så mye negativitet rettet mot barnevernet? Jeg kjenner jeg blir varm i topplokket, og jeg må virkelig kjempe for å ikke skrive noe når jeg ser hat mot barnevernet. Selvfølgelig forstår jeg at familier som har opplevd at det har skjedd en feil, er irritert og oppgitt. Selvfølgelig forstår jeg at man blir lei seg når barnevernet blir koblet inn. Selvfølgelig er det sårt for en mor eller far når de mister omsorgen for et barn. 

 

Det jeg derimot IKKE forstår, er alle kommentarene som lyder noe sånn som "FUCK barnevernet!!!! stå på, støtter deg fullt ut!!!!" fra mennesker som overhodet ikke kjenner til saken. Jeg kjenner jeg blir oppgitt over hvor mange som uten å vite noe som helst om saken, allerede har gjort seg opp en mening om at det er barnevernet som tar feil. 

 

Hva vet vi egentlig om saken? Selv om en mor eller far oppdaterer facebook/KG og skriver sin historie og sin side av saken, så vet vi faktisk ikke noe som helst. Vi vet ikke om det mor/far skriver er sant. Om en mor blir fratatt barnet på grunnlag av at hun er voldelig mot barnet, tror dere faktisk at moren innrømmer dette på den lange facebookstatusen hun skriver om hvor mye hun hater barnevernet? Nei, hovedårsaken blir som regel unnlatt å skrive noe om. 

 

Jeg leste en tråd i går, om en mor som ble innkalt til samtale med barnevernet. Hun virket, ut ifra det hun skrev, som en ærlig og ordentlig person. Først ble jeg overrasket og faktisk ganske glad over at kommentarene var positive og inneholdt råd. Etter hvert som tiden gikk, kom det flere kommentarer om at "barnevernet kommer til å ta henne" og "med en gang det kommer inn en bekymringsmelding begynner de å tenke på omsorgsovertakelse". Altså, NEI! Hvor har folk dette fra? Når barnevernet tar et barn, er det siste utvei, og det er heller ikke barnevernet som har siste ord når det gjelder om de får lov eller ikke. Tror folk virkelig at det sitter en dame som på forhånd har bestemt seg for at "nei, dette barnet skal vi ta" FØR hun har hatt en samtale med foreldrene? 

 

Jeg har et spørsmål. Et spørsmål til dere som uten å en gang kjenne til saken, støtter foreldrene og kommer med hat mot barnevernet. Et spørsmål til dere som mener at barn alltid har det best hos sine egne foreldre. Hva om moren/faren faktisk er voldelig mot barnet, hva om barnet gråter seg i søvn hver natt. Mener dere fortsatt at barn har det best hos sine foreldre? Nettopp.

Anonymous poster hash: 1e4c2...0ba

Anonymous poster hash: 1e4c2...0ba

[Gjest Snuppi]

http://karmoynytt.no/2015/07/08/bekymret-over-makten-til-barnevernet/#comment-87412

[Jobbermedbarn]

Jeg deler mye av din frustrasjon!

Hovedårsaken tror jeg er at dette er en av de aller verste tingene du kan

oppleve. Både det at barna dine blir tatt fra deg, men tanken på at du ikke

har klart noe så grunnleggende som foreldrerollen må være utrolig altoverskyggende!

Alle forsvarsverk slår inn, og man gjør og sier ting som understreker det hele; ofte

manglende selvinnsikt...

En annen ting er at jeg tror veldig mange har store problemer med å se hva foreldre

kan utsette barna sine for! Du ser det ikke før du tror det... Det er utenkelig at noen du

kanskje kjenner kan gjøre noe sånt mot barna sine eller ser hva de utsetter barna sine for!

Det er rett og slett for vondt å ta innover seg.

Selvfølgelig er det også viktig at fokuset kommer på de omsorgsovertakelsene som blir

gjort, da kommer man lett dit at de fra begynnelsen av vil ta barnet fra foreldrene! Det

burde komme mye mer frem det BV bruker mest tid på; hjelpetiltak og lavterskeltilbud for

å fremme foreldrenes omsorgsevne!

[AnonymBruker]

Folk har lagt sitt hat mot barnevernet, fordi de ikke klarer å se virkeligheten. De som går ut i blogger og media og rakker ned på barnevernet, og påstår at BV valset inn i stuen og rev det lille barnet utav hendene på moren uten grunn. 

 

De "barna" vi har hørt om, er ofte pre-menstruelle tenåringer som hater alt og alle rundt de, og trenger noen å legge skylden på, nemlig BV. 

"alle" (de fleste) tenåringer går igjennom en fase hvor de hater alt og alle, og er overbevist om at foreldrene, BV, fosterforeldre etc gjør alt de kan for å gjøre livet deres et helvette, bare fordi de ikke får den nyeste Iphone 7. 

De solskinnshistoriene du hører er fra godt voksne folk som klarer å se at de faktisk hadde det bedre i systemet, enn hjemme hos sine biologiske foreldre. 

 

Man får sjeldent høre hele sannheten. De barna er sinte på foreldrene sine, fordi de ikke kunne ta vare på de, så de tar ut sinnet på alt og alle rundt seg. De er såret fordi de ikke får bo hos sine biologiske foreldre, noen har også et forvrengt syn på sannheten, og klarer ikke å se at de faktisk ble reddet fra et psykisk og fysisk helvetet. Har vært borti slike selv. Så de rakker da ned på et system som er der for å redde barn som ikke har det bra hjemme hos sine biologiske foreldre. 

 

De historiene vi hører, er ofte halve sannheten, forvrengt og langt i fra objektivt sett og man får aldri høre hele saken heller. "jeg røyket hasj i helgene, så kom BV og tok ifra meg barnet da jeg var 19 år. Jeg kjemper fortsatt for å få tilbake barnet mitt". (etter fulgt av beskrivelse av møter, saksbehandlere, avslag av ditten og datten, og all slags hat mot BV) Men sannheten er at hun er psykisk ustabil, røyker i helgene men i ukedagene popper hun piller som består av gud vet hva. Henger med dealeren som har sittet inne for å ha bert ulovlig våpen og banket opp uskyldige folk for moroskyld. Forlater barnet om kveldene, for det "sover jo, så hva er galt i det", bare for å ligge rundt med all slags avskum, som da så klart får lov til å være i nærheten av det lille barnet. 

 

Du kan ikke stole på de som går imot BV offentlig, for 99,9% av de klarer ikke å se hva de har gjort galt. De klarer ikke å forstå at deres valg og helse går utover barnets psykiske helse. 

BV kan gjøre feil, og det er menneskelig å gjøre feil. Men de som roper høyst, er ofte de som har en forvrengt syn på sannheten. 

Mange klarer ikke å se dette, så de suger til seg alle historiene og hater da BV selv, og er rett på for å støtte de som er involvert med BV, og sender all slags støtte, uten å i det hele tatt vite halvparten av sannheten rundt saken. 

 

Anonymous poster hash: 29e1e...ae5

[Gjest Raggy]

Dette skjer fordi de som mister barna sine eller får barnevernet inn på måter de ikke liker selv ikke forstår at de gjør noe gallt, altså er dette folk som er mindre begavet når det gjelder å forstå hva det innebærer å ta vare på en unge, derfor hyler å skriker de om alle jævlene i barnevernet.

[sol87]

Det var nok kun en eller noen få brukere som kom med den der "hater barnefjernet"-greia. Jeg synes likevel ikke det er rart, eller veldig overraskende. Foreldre som er uskikket som foreldre i kortere eller lengre perioder har vanskeligheter med å innse dette selv, og da synes de selvfølgelig at omsorgsovertakelse er veldig urimelig. I tillegg gjør det nok vondt, også for disse foreldrene å bli fratatt et barn, selv om andre forstår at avgjørelsen var riktig.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i rettsvesenet og ser ofte at Barnevernet har svært dårlige saker. Det er altså ikke nødvendigvis slik at det alltid skal mye til før de ønsker omsorgsovertakelse. Det kan være så banale årsaker, men det er vanskelig å komme med eksempler i min posisjon uten at dette blir tolket som et faktisk tilfelle.

 

Men bare her på KG finnes jo eksempler på dårlig vurderingsevne hos enkelte i BV. Denne ene i tråden som forteller om hva hun har gjort i løpet av dagen. En annen aktiv bruker er barneverspedagog og ruser seg på narko innimellom. Og da snakker vi reativt tunge stoffer.

 

Selvsagt er majoriteten av de som jobber i BV høyst oppgående mennesker, og som gjør en utmerket jobb. MEN, det skjer av og til at de vurderer feil. 

Anonymous poster hash: a7fee...184

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, TS! Jeg legger særlig merke til dette på Facebook. Jeg må virkelig holde meg selv tilbake fra å kommentere noe. Jeg ønsker absolutt ikke å gå inn i en opphetet diskusjon på Facebook (eller i det hele tatt egentlig), og særlig ikke med mennesker som utviser så liten refleksjonsevne. Det er likevel provoserende. Det er også de støtteerklæringene og hatmeldingene ovenfor barnevernet av de som har null innsikt i situasjonen jeg også reagerer mest på. 

Anonymous poster hash: cd2eb...e0b

[AnonymBruker]

 

Jeg jobber i rettsvesenet og ser ofte at Barnevernet har svært dårlige saker. Det er altså ikke nødvendigvis slik at det alltid skal mye til før de ønsker omsorgsovertakelse. Det kan være så banale årsaker, men det er vanskelig å komme med eksempler i min posisjon uten at dette blir tolket som et faktisk tilfelle.

 

Men bare her på KG finnes jo eksempler på dårlig vurderingsevne hos enkelte i BV. Denne ene i tråden som forteller om hva hun har gjort i løpet av dagen. En annen aktiv bruker er barneverspedagog og ruser seg på narko innimellom. Og da snakker vi reativt tunge stoffer.

 

Selvsagt er majoriteten av de som jobber i BV høyst oppgående mennesker, og som gjør en utmerket jobb. MEN, det skjer av og til at de vurderer feil. 

Anonymous poster hash: a7fee...184

 

Jeg vil gjerne høre noen av disse banale årsakene. Ikke fordi jeg ikke tror på deg, men fordi jeg er nysgjerrig. 

Anonymous poster hash: cd2eb...e0b

[AnonymBruker]

 

Jeg vil gjerne høre noen av disse banale årsakene. Ikke fordi jeg ikke tror på deg, men fordi jeg er nysgjerrig. 

Anonymous poster hash: cd2eb...e0b

 

Det er vanskelig å gi eksempler for virkeligheten overgår fantasien. Men f.eks kan en enslig mor få problemer ene og alene fordi hun som etnisk norsk (kristen) konverterer til annen religion 

Anonymous poster hash: a7fee...184

[AnonymBruker]

Og det har skjedd at foreldre har vunnet fram i høyere rettsinnstans og fått barna tilbake. MEN, søsken blir ofte splittet og det er de største (og mest traumatiserte som følge av akuttovertagelse) barna som blir tilbakeført, mens de minste barna blir i igjen i fosterhjemmene for da er det ikke ønskelig at barna skal utsettes for traumet det er å bli overlatt til fremmede.

 

Altså, man kan vinne frem men likevel ikke få barna hjem fordi de da er knyttet til en ny familie.

Anonymous poster hash: a7fee...184

[AnonymBruker]

Vet mange av mine venner og slektninger deler og heier på foreldre som legger ut tåredryppende FB-statuser og YouTube-videoer. Foreldre de ikke kjenner, og ikke aner hvordan er! De deler bare fordi alle andre gjør det. Folk bryr seg ikke, de bare deler for å dele for at folk skal "se at de bryr seg". Hadde de virkelig brydd seg, så hadde de overlatt dette til dem som kjenner saken. Som også vet barnets side av saken. Som ikke potensielt støtter voldelige foreldre i å få tilbake barnet sitt. Jeg sier ikke at alle som blir fratatt barna sine er skyldige. Men man kan ikke si at de er uskyldige når de ikke aner hvem vedkommende er engang, og heller ikke har noe som helst kjennskap til saken.

Anonymous poster hash: 572d3...554

[AnonymBruker]

Jeg jobber i rettsvesenet og ser ofte at Barnevernet har svært dårlige saker. Det er altså ikke nødvendigvis slik at det alltid skal mye til før de ønsker omsorgsovertakelse. Det kan være så banale årsaker, men det er vanskelig å komme med eksempler i min posisjon uten at dette blir tolket som et faktisk tilfelle. Men bare her på KG finnes jo eksempler på dårlig vurderingsevne hos enkelte i BV. Denne ene i tråden som forteller

om hva hun har gjort i løpet av dagen. En annen aktiv bruker er

barneverspedagog og ruser seg på narko innimellom. Og da

snakker vi reativt tunge stoffer. Selvsagt er majoriteten av de som

jobber i BV høyst oppgående mennesker, og som gjør en utmerket

jobb. MEN, det skjer av og til at de vurderer feil.  Anonymous

poster hash: [acronym="Full hash:

a7feea49a853c0f8af5407ba2d2fe184"] a7fee...184 [/

quote]

Råtne egg, finnes overalt.

Om personen over virkelig er barnevernsarbeider, så vitner innleggene her om dårlig vurderingsevne.

Politiets dårlige vurderingsevne har vi sett rikelig av i Monika-saken fra Bergens politiet. Den saken er neppe enestående for noen som jobber med og til beste for andre mennesker.

De som er mest negative til bv er vel helst de som har blitt fratatt barna sine?

Anonymous poster hash: f6b44...ea7

[AnonymBruker]

 

Vet mange av mine venner og slektninger deler og heier på foreldre som legger ut tåredryppende FB-statuser og YouTube-videoer. Foreldre de ikke kjenner, og ikke aner hvordan er! De deler bare fordi alle andre gjør det. Folk bryr seg ikke, de bare deler for å dele for at folk skal "se at de bryr seg". Hadde de virkelig brydd seg, så hadde de overlatt dette til dem som kjenner saken. Som også vet barnets side av saken. Som ikke potensielt støtter voldelige foreldre i å få tilbake barnet sitt. Jeg sier ikke at alle som blir fratatt barna sine er skyldige. Men man kan ikke si at de er uskyldige når de ikke aner hvem vedkommende er engang, og heller ikke har noe som helst kjennskap til saken.

Anonymous poster hash: 572d3...554

 

 

Det er nettopp dette jeg prøver å få fram, at jeg synes det blir så feil! Barnevernet har taushetsplikt, og kan dermed ikke gå ut i media og fortelle hva saken egentlig dreier seg om. Jeg tror det er mange som lett hadde skiftet mening hvis de faktisk hadde hatt lov til å gå ut med de egentlige faktaene i en sak. Det har skjedd tilfeller hvor misforståelser har oppstått, men ut i fra hvor mange saker barnevernet faktisk har, så har jeg vanskelig for å tro at absolutt alle sakene er basert på misforståelser. 

 

Ts

Anonymous poster hash: 1e4c2...0ba

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg synes det er så feil av mennesker å automatisk støtte foreldre uten å en gang vite sannheten, er fordi jeg har opplevd det selv. Jeg vil ikke ha noe sympati, men jeg vil at spesielt dere som kjenner dere igjen i beskrivelsen min skal forstå hvordan det er for et barn. Hvordan det er for et barn å ikke bli hørt. 

 

Så lenge jeg kan huske har det vært noe galt med min mor. Da jeg var mindre klarte jeg aldri å sette fingeren på akkurat hva det var, men noe var feil. Hun forlot meg alene, truet meg med kniv, truet med å ødelegge alle lekene mine, kastet meg ut og ja, listen er lang. En gang husker jeg spesielt godt, da jeg lekte inne på rommet mitt. Jeg tror mamma og pappa hadde kranglet, for hun braste inn på rommet mitt og rev ned bokhyllen slik at den braste i gulvet, 5 cm ved siden av meg. Hun skrek og fortalte at jeg måtte komme meg bort, at hun ikke ville se meg. Jeg ble så redd at jeg la meg under senga, og bare lå der. Min redning var min far. Han hørte jeg gråt, og kom løpende inn på rommet og kjørte meg til mine besteforeldre. 

 

Ettersom tiden gikk, fortsatte det. Det ble bare verre og verre. Mamma og pappa skilte seg. Husker spesielt en gang, da hun kastet meg ut midt på natta, uten mobil eller noen ting. Helt alene. Jeg var vel rundt 9 år den gangen, og hadde det ikke vært for den flotte naboen min som hørte at jeg gråt, hadde jeg ikke hatt noen plass å sove. Hun ringte faren min, som kom å hentet meg. Da min mor hentet meg fra min far, truet hun med å kjøre oss ihjel. Hun ville ikke at VI skulle leve. Det er så mye mer, men jeg velger å ikke skrive det her, i frykt for å bli gjenkjent av mine venner.

 

Dette er veldig vondt å oppleve, spesielt for et barn. Enda vondere var det, da jeg ikke ble hørt. Barnevernet ble koblet inn, og jeg tenkte at jeg endelig skulle få være hos min far. Barnevernet var de eneste som hørte meg, bortsett fra min far. De hjalp meg, de satte inn tiltak for å hjelpe. Jeg ble midlertidig plassert hos min far. Jeg hadde likevel en dag i uka, hvor jeg var hos min mor. Greit nok det, hun var som regel grei disse dagene. Det som var så sårt for meg, var at ingen andre forsto. Mamma hadde ofte besøk, og de satt å pratet ut om sitt hat mot barnevernet. Mamma forklarte at hun forsto virkelig ikke hvorfor det hadde blitt som det hadde blitt, hun fortalte til og med at hun ikke hadde gjort noe galt. Hun sa at barnevernet hadde bestemt seg for å ta henne. Uansett hvem min mor pratet med, var det ingen som så den lille jenta. Det var ingen som tvilte på min mor. Det var ingen som visste at jeg gråt meg i søvn, hver eneste natt. Det var ingen som forsto hvor psykisk nedbrutt jeg var. 

 

Jeg har fortsatt ikke et godt forhold til min mor, men det smerter meg å se all den dritten hun skriver om barnevernet på facebook. Hun deler saker og skriver det hun opplevde. Folk henger seg på og kommenterer at de ikke skjønte hvordan en så god mor som hun mistet barnet sitt. De skrev at om bare barnevernet hadde holdt seg unna, hadde alt vært bra. Lite visste de at barnevernet var det som reddet meg. 

 

Ts

Anonymous poster hash: 1e4c2...0ba

[Jobbermedbarn]

Kjære TS over her! Du setter ord på ting som er kjernen i det hele!

Jeg vet akkurat hva du snakker om uten at jeg skal skrive min historie her!

Håper mange leser innlegget ditt for det er utrolig viktig!

Håper du har det bedre nå! Klem til deg!

[Brimi]

Åh, TS. Jeg kjenner jeg blir kvalm, jeg håper du har det bedre nå!

Dessverre så mener noen at det er helt greit å oppdra unger med drapstrusler/vold. For dem så har de jo ikke gjort noe galt. Selv om de aller fleste ville syntes det var gal måte å oppdra et barn på.

Jeg vil heller at 5 "uskylde" mister barnet sitt enn at 1 barn må bli i fæle hjem.

[AnonymBruker]

Kjære TS over her! Du setter ord på ting som er kjernen i det hele!

Jeg vet akkurat hva du snakker om uten at jeg skal skrive min historie her!

Håper mange leser innlegget ditt for det er utrolig viktig!

Håper du har det bedre nå! Klem til deg!

 

Tusen takk, det er så godt at du forstår   

Jeg har det mye bedre nå, selv om det enda stikker litt, men det tror jeg at det alltid vil gjøre. 

Anonymous poster hash: 1e4c2...0ba

[AnonymBruker]

Åh, TS. Jeg kjenner jeg blir kvalm, jeg håper du har det bedre nå!

Dessverre så mener noen at det er helt greit å oppdra unger med drapstrusler/vold. For dem så har de jo ikke gjort noe galt. Selv om de aller fleste ville syntes det var gal måte å oppdra et barn på.

Jeg vil heller at 5 "uskylde" mister barnet sitt enn at 1 barn må bli i fæle hjem.

 

Takket være både barnevernet og min far, som begge hørte på meg den gangen, har jeg det mye bedre nå! Takk for at du bryr deg 

 

Jeg er så enig! Det er bedre at bekymringsmeldinger blir grundig undersøkt og tatt på alvor, enn at barn skal ha det vondt hjemme. 

Anonymous poster hash: 1e4c2...0ba

[AnonymBruker]

Hvis BV "føler" at barn av en eller annen grunn lider overlast på en eller annen måte, og det er vanskelig å dokumentere, da konstruerer de problemer. Disse "følelsene" som rammer enkelte saksbehandlere er et kjent fenomen blandt adovkater og er i stor grad forbeholdt kvinner. Og det er også stor kollegial lojalitet blandt dem, slik at det én mener, mener de andre også. Og i slike tilfeller samles alle relativt små bagateller til se ut som at hjemmet ikke holder mål.

 

Så sånn kan det være, og det er nokså godt dokumentert. Men det ser ut til at folk flest velger å ignorere dette, kanskje fordi det er vanskelig å tro på at myndighetene våre ikke er bedre.

 

Det er greit å være skeptisk, men gir en ikke fullmakt til å hetse og trakkasere de som våger og fortelle om sin opplevelse på nett, og fastslå at alle som havner i slike situasjoner er mennesker fulle av feil og mangler, og som er ute av stand til å se det selv.

 

Men når alt dette er sagt, det er ikke noe alternativ å være uten Barnevernet, det finnes mange mennesker der som gjør en uvurderlig jobb for barn som har det vanskelig. 

Anonymous poster hash: a7fee...184