Er dette normalt?

[lillsunshine]

 

Ok, da får jeg oppfordre henne om å dra til legen

Sjefen hennes har nå sagt i ettertid at hun ikke forstår hvorfor det er et problem for henne å jobbe i helgen, siden det da er gått noen dager siden dødsfallet. Er jeg rar som synes at det ikke har gått noen som helst betydningsfull tid, siden han døde tirsdag morgen? For min del kommer jeg til å være redusert i lang tid framover, men så har jo jeg heller ingen jobb å forholde meg til. 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

 

 

Sjefen høres helt blåst ut. Hva er det en ting for å si? Og sjefen vet at det faktisk er ens egen bror det er snakk om og ikke en fjernere slektning?

 

Jeg synest absolutt ikke det har gått langt tid nei og det er da normalt å ville tilbringe tid med familien før begravelsen i en slik situasjon. Ikke flere km hjemmefra, helt alene med sorgen. Som sjef hadde jeg strukket meg langt i en slik situasjon.

 

En sånn hadde jeg ikke ville jobbet for, og jeg kunne nok funnet på å true med å si opp om det var sånn det skulle være. Dersom det ikke er gyldig grunn for å gjøre alt for at en ansatt skal få fri, så vet ikkej jeg.  Men vet det ikke er så lett i praksis. Har man ikke prøvetid ved sommerjobb, slik at man har kortere oppsigelsestid?

 

Kondolerer så mye, det må være tøft.

Endret 9. juli 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

  

Og det at du er strmplet med psykisk sykdom i journalen utn at det faktisk er tilfelle kan skape problemer for deg senere i livet. Du kan få trøbbel med f.eks tening av forsikring/ubetaling av denne og klarering til ulike jobber. Det er altså ikke lurt, selv om det virker slik i øyeblikket.

Du må ha jobbet i åtte uker for å ha rett på egenmelding, så det har hun dessverre ikke mulighet for.

Det viser mer tillit og alvorlighet i en situasjon når man først kontakter sjefen ved en alvorlig hendelse, sier hva som er skjedd og ber om hjelp. Her har sjefen garantert fått høre det av andre ansatte først, og dermed tenkt at dette er noe du fikser på egen hånd. Nå vet hun jo dessuten at ingen andre kan jobbe i helgen, hvilket betyr at dersom din søster får fri, må sjefen jobbe selv. Hadde hun spurt om fri først, kunne hun lettere fått ja. Dessuten er det erfaringsmessig flere som sier ja til en vakt når sjefen spør, fordi man da evt kan forhandle seg fri en annen vakt. Lettere å si nei til en kollega (spesielt i helg) uansett årsak. Skal du på konsert/fest/besøk bytter du selv, for alvorlige ting snakker man med nærmeste overordnede. Det er helt vanlig i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 13303...40d

Hvorfor får man lettere ja når man spør sjefen først? Kollagene søsteren min spurte er bortreist på ferie til helgen, så de kan jo ikke jobbe uansett om det er hun eller sjefen som spør  

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[AnonymBruker]

Sjefen høres helt blåst ut. Hva er det en ting for å si? Og sjefen vet at det faktisk er ens egen bror det er snakk om og ikke en fjernere slektning?

 

Jeg synest absolutt ikke det har gått langt tid nei og det er da normalt å ville tilbringe tid med familien før begravelsen i en slik situasjon. Ikke flere km hjemmefra, helt alene med sorgen. Som sjef hadde jeg strukket meg langt i en slik situasjon.

 

En sånn hadde jeg ikke ville jobbet for, og jeg kunne nok funnet på å true med å si opp om det var sånn det skulle være. Dersom det ikke er gyldig grunn for å gjøre alt for at en ansatt skal få fri, så vet ikkej jeg.  Men vet det ikke er så lett i praksis. Har man ikke prøvetid ved sommerjobb, slik at man har kortere oppsigelsestid?

 

Kondolerer så mye, det må være tøft.

Hun har prøvetid ja, men oppsigelsestiden er uansett 14 dager… Kan hun si opp og gå på dagen for noe slikt? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[lillsunshine]

 

Hun har prøvetid ja, men oppsigelsestiden er uansett 14 dager… Kan hun si opp og gå på dagen for noe slikt? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

 

 

Tror ikke det, da må hun nok si opp og gå de 14 dagene... Så det hjelper ikke så mye, tvert imot, det er nok en dårlig ide, kanskje sjefen da nekter å gi henne fri i begravelsen om hun sier opp sånn. Ikke lett situasjon. Dumt at sjefen ikke er mer forståelsesfull.

[AnonymBruker]

Tror ikke det, da må hun nok si opp og gå de 14 dagene... Så det hjelper ikke så mye, tvert imot, det er nok en dårlig ide, kanskje sjefen da nekter å gi henne fri i begravelsen om hun sier opp sånn. Ikke lett situasjon. Dumt at sjefen ikke er mer forståelsesfull.

Ja, veldig enig. Ut i fra hva jeg har skjønt så er hun ikke noe særlig medmenneske. Utrolig trist at det skal være sånn som det her Søsteren min trenger oss, og vi trenger henne, mer enn kiosken trenger henne.

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[La Luna]

Det er jo helt sykt av sjefen, det er jo ikke en gammel bestemor som har dødd, det er BROREN hennes!

[solitary shell]

  

Og det at du er strmplet med psykisk sykdom i journalen utn at det faktisk er tilfelle kan skape problemer for deg senere i livet. Du kan få trøbbel med f.eks tening av forsikring/ubetaling av denne og klarering til ulike jobber. Det er altså ikke lurt, selv om det virker slik i øyeblikket.

Du må ha jobbet i åtte uker for å ha rett på egenmelding, så det har hun dessverre ikke mulighet for.

Det viser mer tillit og alvorlighet i en situasjon når man først kontakter sjefen ved en alvorlig hendelse, sier hva som er skjedd og ber om hjelp. Her har sjefen garantert fått høre det av andre ansatte først, og dermed tenkt at dette er noe du fikser på egen hånd. Nå vet hun jo dessuten at ingen andre kan jobbe i helgen, hvilket betyr at dersom din søster får fri, må sjefen jobbe selv. Hadde hun spurt om fri først, kunne hun lettere fått ja. Dessuten er det erfaringsmessig flere som sier ja til en vakt når sjefen spør, fordi man da evt kan forhandle seg fri en annen vakt. Lettere å si nei til en kollega (spesielt i helg) uansett årsak. Skal du på konsert/fest/besøk bytter du selv, for alvorlige ting snakker man med nærmeste overordnede. Det er helt vanlig i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 13303...40d

 

At man får stemplet på seg ''psykisk ubalanse'' når man mister sitt eget barn, er helt forståelig, og det var vårt tilfelle. Og jeg kan tenke meg at å miste et søsken, selv om det på langt nær er like vondt som å miste sitt eget barn, er vondt nok til at det er forklarende for alle hvis man sier grunnlaget. Jeg blir iallefall meget overrasket om jeg ikke kan jobbe som lærer, som er målet mitt, pga at jeg mistet mitt eget barn og fikk en ''diagnose'' deretter. Og det å miste et søsken, er også en ''verdig unnskyldning'' til å ha det ekstra vondt en periode.

[AnonymBruker]

Det er jo helt sykt av sjefen, det er jo ikke en gammel bestemor som har dødd, det er BROREN hennes!

Det siste sjefen har sagt til henne nå, er at det er søsteren min som har ansvaret for at vaktene hun har fått tildelt blir besatt, og at sjefen ikke har noe ansvar utover dette. 

Sjefen har jo forsåvidt rett i at det den som har vakten har ansvar, men jeg synes det er rart at dette ikke er en situasjon hvor man får fri uansett, og slipper denne ekstra belastningen. 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt meg fri uten lønn, noen som kan stille opp må de få til. Hva om hun faktisk er syk i helgen? Dårlig unnskyldning. Vært utfor mange ganger at sjefen ikke har funnet noen til å jobbe, sannheten er at hun aldri spurte noen heller. Da får de selv gå på jobb da.

Anonymous poster hash: 44ac7...764

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt meg fri uten lønn, noen som kan stille opp må de få til. Hva om hun faktisk er syk i helgen? Dårlig unnskyldning. Vært utfor mange ganger at sjefen ikke har funnet noen til å jobbe, sannheten er at hun aldri spurte noen heller. Da får de selv gå på jobb da.

Anonymous poster hash: 44ac7...764

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[Gjest Hofmann]

Kondolerer <3 denne sangen hørte jeg mye på i ettertid, Jonas Alaska med "If Only As A Ghost". https://youtu.be/BNfY69w9vFY

Anonymous poster hash: 992a8...e36

 

Wow. Takk for denne.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt opp på flekken hvis min sjef hadde prøvd seg på noe sånt. Denne sjefen må jo være mildt sagt ganske tilbakestående om hun ikke skjønner at man trenger litt tid når man har mistet et familiemedlem. Unnskyld meg - hvor mange ganger i livet opplever man at ens egen bror dør? Jeg blir helt matt av enkelte! Min sjef hadde tatt det som en selvfølge at jeg ikke kom på jobb og hadde ikke tenkt tanken engang om at jeg MÅ på jobb hvis hun ikke hadde fått tak i noen andre - da hun hadde stått der selv i butikken. Hva slags arbeidsplass er dette? Jeg hadde IKKE stilt opp på jobb mens jeg var i dyp sorg, beklager. Det er ikke snakk om at liv og helse er i fare hvis kiosken må holde stengt, hadde hun faktisk vært syk hadde sjefen fortsatt måtte finne en ny og hadde hun ikke klart det da heller hadde kiosken måtte holde stengt. Sånn er det bare. 

Anonymous poster hash: 9aee0...4fe

[AnonymBruker]

 

Hun har prøvetid ja, men oppsigelsestiden er uansett 14 dager… Kan hun si opp og gå på dagen for noe slikt? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

 

 

I teorien har hun jo 14 dagers oppsigelsestid, men om hun leverer oppsigelsen og sier at hun går på dagen, hva skal liksom sjefen gjøre? Saksøke henne? Det kommer ikke til å skje. Så ja, i praksis kan hun gjøre det. Men da kan hun selvsagt ikke bruke jobben på cvn eller spørre sjefen om å være referanse senere i livet.

 

Det letteste vil være å få sykemelding fra legen. Å være så oppløst i sorg at man ikke klarer å gå på jobb gir i de fleste(alle?) tilfeller sykemelding fra legen.

Anonymous poster hash: 5e6bf...bc4

[AnonymBruker]

 

Jeg hadde sagt opp på flekken hvis min sjef hadde prøvd seg på noe sånt. Denne sjefen må jo være mildt sagt ganske tilbakestående om hun ikke skjønner at man trenger litt tid når man har mistet et familiemedlem. Unnskyld meg - hvor mange ganger i livet opplever man at ens egen bror dør? Jeg blir helt matt av enkelte! Min sjef hadde tatt det som en selvfølge at jeg ikke kom på jobb og hadde ikke tenkt tanken engang om at jeg MÅ på jobb hvis hun ikke hadde fått tak i noen andre - da hun hadde stått der selv i butikken. Hva slags arbeidsplass er dette? Jeg hadde IKKE stilt opp på jobb mens jeg var i dyp sorg, beklager. Det er ikke snakk om at liv og helse er i fare hvis kiosken må holde stengt, hadde hun faktisk vært syk hadde sjefen fortsatt måtte finne en ny og hadde hun ikke klart det da heller hadde kiosken måtte holde stengt. Sånn er det bare. 

Anonymous poster hash: 9aee0...4fe

 

Men kan hun si opp på flekken, da? Tipper hun har plikt til å jobbe de vaktene hun har de neste 14 dagene. Og det er ganske mange vakter  

Enig i det du sier, jeg hadde aldri trodd at det skulle bli et problem. Ble ganske matt da søsteren min kom til meg og var så fortvilet over at hun ikke får fri fra jobb for å sørge sammen med familien. Jeg trodde hun i det minste skulle få fri til og med dagen begravelsen er, kanskje enda lenger. 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[AnonymBruker]

At man får stemplet på seg ''psykisk ubalanse'' når man mister sitt eget barn, er helt forståelig, og det var vårt tilfelle. Og jeg kan tenke meg at å miste et søsken, selv om det på langt nær er like vondt som å miste sitt eget barn, er vondt nok til at det er forklarende for alle hvis man sier grunnlaget. Jeg blir iallefall meget overrasket om jeg ikke kan jobbe som lærer, som er målet mitt, pga at jeg mistet mitt eget barn og fikk en ''diagnose'' deretter. Og det å miste et søsken, er også en ''verdig unnskyldning'' til å ha det ekstra vondt en periode.

Dette blir bare verre og verre… For to uker siden ønsket søsteren min fri denne helgen, fordi hun skulle reise bort i bursdag, og spurte alle kollagaene men ingen kunne jobbe for henne. Derfor droppet hun å bestille billett for å reise bort, siden hun måtte jobbe hele helgen. Nå har sjefen fått greie på at hun tidligere har ønsket fri denne helgen, så hun tror ikke på at broren vår er død?! Hun tror det er noe søsteren min finner på for å få fri. 

Hvordan i alle dager skal vi forholde oss til dette? Må vi bevise at han er død…? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[La Luna]

Dette blir bare verre og verre… For to uker siden ønsket søsteren min fri denne helgen, fordi hun skulle reise bort i bursdag, og spurte alle kollagaene men ingen kunne jobbe for henne. Derfor droppet hun å bestille billett for å reise bort, siden hun måtte jobbe hele helgen. Nå har sjefen fått greie på at hun tidligere har ønsket fri denne helgen, så hun tror ikke på at broren vår er død?! Hun tror det er noe søsteren min finner på for å få fri.

Hvordan i alle dager skal vi forholde oss til dette? Må vi bevise at han er død…?

Anonymous poster hash: c0ca3...959

For en blåst sjef! Gå til legen og forklar situasjonen!

[lillsunshine]

 

Dette blir bare verre og verre… For to uker siden ønsket søsteren min fri denne helgen, fordi hun skulle reise bort i bursdag, og spurte alle kollagaene men ingen kunne jobbe for henne. Derfor droppet hun å bestille billett for å reise bort, siden hun måtte jobbe hele helgen. Nå har sjefen fått greie på at hun tidligere har ønsket fri denne helgen, så hun tror ikke på at broren vår er død?! Hun tror det er noe søsteren min finner på for å få fri. 

Hvordan i alle dager skal vi forholde oss til dette? Må vi bevise at han er død…? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

 

 

Høres helt sykt ut. Har foreldrene dine litt mer autoritet kanskje? Kanskje de kan ringe sjefen og ta en alvorsprat? Uansett må det vere mulig å få sykemelding nå, men det skal være unødvendig å måtte sende inn bevis på at broren er død. 

Endret 10. juli 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Høres helt sykt ut. Har foreldrene dine litt mer autoritet kanskje? Kanskje de kan ringe sjefen og ta en alvorsprat? Uansett må det vere mulig å få sykemelding nå, men det skal være unødvendig å måtte sende inn bevis på at broren er død. 

Tenkte på det, men er det ikke litt rart om en av foreldrene våre ringer sjefen hennes, siden hun tross alt er voksen "på papriet" og bør ordne slike ting selv? Men om det er det som skal til, er det jo mulig det er løsningen… Vet uansett ikke hvordan søsteren min skal få bevist at broren vår er død. 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

[solitary shell]

 

Dette blir bare verre og verre… For to uker siden ønsket søsteren min fri denne helgen, fordi hun skulle reise bort i bursdag, og spurte alle kollagaene men ingen kunne jobbe for henne. Derfor droppet hun å bestille billett for å reise bort, siden hun måtte jobbe hele helgen. Nå har sjefen fått greie på at hun tidligere har ønsket fri denne helgen, så hun tror ikke på at broren vår er død?! Hun tror det er noe søsteren min finner på for å få fri. 

Hvordan i alle dager skal vi forholde oss til dette? Må vi bevise at han er død…? 

Anonymous poster hash: c0ca3...959

 

 

He***gud. Dette er jo helt uakseptabelt. Legen kan skrive ut et dokument der han forklarer og skriver under på at broren er død. Pappaen min var i utlandet når dødsfallet skjedde på jobbreise, og måtte bestille reise, og fikk igjen på forsikringen, selvfølgelig. Og da skrev legen ut et papir der det stod noe slikt som ''På grunn av tragiske omstendigheter døde barnebarnet og *navn* måtte reise hjem til Norge''. Kanskje dere kan få noe lignende. Det er helt sykt at dere må gå igjennom dette her, det blir en ekstra belastning. Det er viktig for psyken og årene som kommer og sorgen dere skal leve med at hun får være med familien i denne tunge stunden. Hvis hun skaffer seg sykmelding, kan ikke sjefen si noe som helst, og leger forstår hvor viktig dette er for årene som kommer. Jeg vil også anbefale dere å kontakte arbeidstilsynet, jeg kan ikke med lover og regler, men jeg synes dette her virkelig skurrer.

[AnonymBruker]

He***gud. Dette er jo helt uakseptabelt. Legen kan skrive ut et dokument der han forklarer og skriver under på at broren er død. Pappaen min var i utlandet når dødsfallet skjedde på jobbreise, og måtte bestille reise, og fikk igjen på forsikringen, selvfølgelig. Og da skrev legen ut et papir der det stod noe slikt som ''På grunn av tragiske omstendigheter døde barnebarnet og *navn* måtte reise hjem til Norge''. Kanskje dere kan få noe lignende. Det er helt sykt at dere må gå igjennom dette her, det blir en ekstra belastning. Det er viktig for psyken og årene som kommer og sorgen dere skal leve med at hun får være med familien i denne tunge stunden. Hvis hun skaffer seg sykmelding, kan ikke sjefen si noe som helst, og leger forstår hvor viktig dette er for årene som kommer. Jeg vil også anbefale dere å kontakte arbeidstilsynet, jeg kan ikke med lover og regler, men jeg synes dette her virkelig skurrer.

Skal legen skrive under på at broren vår er død? Men vi kan jo ikke bevise for han heller at han virkelig er død. Forstår ikke helt dette med å måtte bevise at noen er død. Kunne aldri løyet om noe som er et så alvorlig og trist tema. 

Anonymous poster hash: c0ca3...959