Grusom ulykke

[Brimi]

Så du anser deg som en større dyrevenn enn andre?

TS gikk jo i kjelleren. Hun er jo helt i oppløsning. Det er ikke sunt og et varseltegn om en slik hendelse skal hindre henne i å leve et godt liv.

Anonymous poster hash: 12405...a4c

Ikke større enn alle nei, men større enn veldig mange. Ja, men man trenger ikke å være spydig mot henne uansett.

[Gjest The damned]

Skjønner at det er kjipt å føle at man er skyld i noe sånt,men slike ting kan skje dessverre.

Det er ikke din feil

Men hvis dette er noe du sliter veldig med så ville nok jeg ha snakket med noen. Én ting er å være glad i dyr,men er man plaget av noe sånt i lang tid etterpå så kan det nok være greit å få hjelp med det.

Kanskje det kan hjelpe å si det til venninna di?

[AnonymBruker]

Så nå begynner du å forstå. Psykiske lidelser trenger ikke å komme f.eks rett etter noe traumatisk, det kan bygge seg opp og så skjer noe som dette som tipper en over. Men jeg skjønner det er vanskelig å forstå og ha empati mot et annet menneske når man ikke har forståelse for at mennesker er forskjellige og noen er veldig sarte. Det hjelper ikke personen det drøyt om man sier at de skal skjerpe seg.

Istedet for å rakke ned på henne så burde dere heller sagt at hun trenger hjelp (på en fin måte).

Jeg har ikke rakket ned på TS men du rakker ned på meg med å påstå du er et bedre menneske enn meg. Joda. Funker sikkert fint for deg Brimi.

Anonymous poster hash: 12405...a4c

[Brimi]

Jeg har ikke rakket ned på TS men du rakker ned på meg med å påstå du er et bedre menneske enn meg. Joda. Funker sikkert fint for deg Brimi.

Anonymous poster hash: 12405...a4c

Fordi jeg anser meg som en større dyrevenn enn mange? Ser jeg burde formulert meg annerledes, for det var ikke bare deg jeg siktet til.

[AnonymBruker]

Personlig tror jeg grunnen til at du føler deg så dårlig er at du ikke fortalte hele sannheten til venninna di.

Sånne uhell kan skje alle, og hadde jeg vært eieren av marsvinet hadde jeg hatt full forståelse for dette.

Kanskje du vil føle deg bedre om du sier sannheten og får "tilgivelse"?

Anonymous poster hash: 598ed...416

[lovedrug]

Går faktisk ann og bli like lei seg av at dyr går bort som at mennesker gjør det.

[AnonymBruker]

Går faktisk ann og bli like lei seg av at dyr går bort som at mennesker gjør det.

Ja,det gjør det

Jeg knytter meg ganske mye til de dyrene jeg har hatt. Noen mer enn andre,og da er det helt forferdelig når de går bort. Jeg ser på dyr som individer og ikke "det er bare".

Anonymous poster hash: cb4b0...1af

[AnonymBruker]

Æsj, for en gjeng uempatiske og kalde mennesker dere er. Skjønner dere virkelig ikke at det ikke er verdien av et "marsvinsliv" som plager TS, hun sier jo selv at det hadde vært mye bedre om det var ett av hennes egne.

 

Men, skyldfølelse rundt det faktum at hun "indirekte" (ved å ikke ha passet bedre på) har tatt livet av marsvinet til venninna si??! Hva om det hadde vært et større dyr? En hund f.eks? Som venninna tilfeldigvis hadde hatt et utrolig nært og godt forhold til. Hadde dere hatt den samme holdningen? "Jaja, er jo bare en hund.. (for det er jo faktisk "bare" en hund).

 

TS, jeg forstår deg godt jeg, hadde slitt noe voldsomt med den samme skyldfølelsen selv. Forhåpentligvis skjønner jo venninnen din også dette. At selv om hun kanskje blir lei seg over å ha mistet marsvinet sitt, så er det jo ikke noe du gjorde med vilje - det var et hendelig uhell. Vil tro hun får mer sympati for deg, enn å bære nag til deg.

Anonymous poster hash: f6d71...d54

[AnonymBruker]

 

Æsj, for en gjeng uempatiske og kalde mennesker dere er. Skjønner dere virkelig ikke at det ikke er verdien av et "marsvinsliv" som plager TS, hun sier jo selv at det hadde vært mye bedre om det var ett av hennes egne.

 

Men, skyldfølelse rundt det faktum at hun "indirekte" (ved å ikke ha passet bedre på) har tatt livet av marsvinet til venninna si??! Hva om det hadde vært et større dyr? En hund f.eks? Som venninna tilfeldigvis hadde hatt et utrolig nært og godt forhold til. Hadde dere hatt den samme holdningen? "Jaja, er jo bare en hund.. (for det er jo faktisk "bare" en hund).

 

TS, jeg forstår deg godt jeg, hadde slitt noe voldsomt med den samme skyldfølelsen selv. Forhåpentligvis skjønner jo venninnen din også dette. At selv om hun kanskje blir lei seg over å ha mistet marsvinet sitt, så er det jo ikke noe du gjorde med vilje - det var et hendelig uhell. Vil tro hun får mer sympati for deg, enn å bære nag til deg.

Anonymous poster hash: f6d71...d54

 

Klart det er verre å miste andres dyr enn eget. Det er helt grusomt. Men man må fortsette å leve. Jeg skrev tidligere at jeg mistet en hest jeg passet på. En diger hest. Og det var en voldsom ulykke. En ulykke jeg ikke kunne ha forhindret. Men det var satans vondt. Men jeg snakket heldigvis veldig godt med eier. Hun ble å trøste meg. Men jeg lot ikke dette ødelegge meg heller. Man må akseptere at slikt kan skje, og gå videre. Ikke bebreide seg selv for en ulykke. Det er ikke sunt. Aksepter at det gikk dårlig, sørg, og gå videre. Ikke grave seg ned i bebreidelser.

 

Og om TS synes dette er så ille, så må hun bare fortelle eieren av marsvinet hva som egentlig hendte.

Anonymous poster hash: 12405...a4c