Gå til innhold

Søvnparalyse.. Noe så ekkelt :-(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er det flere som har opplevd dette?

 

Jeg er sikker på at jeg opplevde dette. Kroppen min stivnet, men jeg var fremdeles i drømmen, og følte at jeg så ting i rommet som ikke var der. Helt grusomt ekkelt.



Anonymous poster hash: 4c40f...e90
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Første gang jeg opplevde det så trodde jeg at jeg hadde fått slag i søvne og blitt totalt lam. I ca.30 sek etter at jeg våknet kunne jeg verken bevege meg eller si som helst. Hørtes også ut som det var andre stemmer i rommet. Utrolig ekkelt ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det VERSTE jeg vet. Gjør til at jeg enkelte ganger vegrer meg for å sove. Ja, det er naturlig i perioder der man har mer uro, stress etc. i hode og kropp. Forsøk å slappe av et par timer før leggetid. Ha behagelig romtemperatur, klær. Unngå koffeinholdig drikke de siste timene før du legger deg. 

 

For min del, så forsøker jeg å gjenvinne kontrollen ved å kontrollere pusten. Nei, kanskje kan jeg ikke bevege en eneste muskel, men å puste klarer jeg. Sett gjerne frem bilder av noe som gjør deg trygg? Tenk på en eller flere som gjør deg trygg? 

 

Følger denne videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevd det mange ganger, gjerne i perioder jeg ikke har det noe bra og/eller dager der jeg har sovnet litt på dagtid. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd det selv heldigvis, men jeg hadde en venn jeg sov mye over hos som hadde det av og til. Han fortalte han nesten alltid så en liten, tykk, gammel dame som kravlet enten inn en dør/vindu eller over taket, før hun så satte seg på brystet hans, og da fikk han pustestans. Dette varte ikke så lenge da, men nok til at det var ekkelt. Hjalp ikke å ruske i ham heller. Var merkelig å se på, for jeg så jo at han var våken, jeg så at han fulgte noe med blikket som alldeles ikke var der, og at han sluttet å puste:S



Anonymous poster hash: 2ab56...72d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

søvnparalyse er veldig vanlig når man har narkolepsi

Anonymous poster hash: ba0e4...903

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sunhands

søvnparalyse er veldig vanlig når man har narkolepsi

Anonymous poster hash: ba0e4...903

Men det er også veldig vanlig utenom. Jeg har slitt veldig med det. Spesielt da jeg var yngre og hadde veldig stressende perioder. Trodde Djevelen selv stod ved sengekanten, opplevde en halshugging på nært hold osv. Trodde jeg var på vei til å bli sprø. Lærte meg triks for å komme ut av den etter hvert, men fikk også medisiner en liten stund da jeg var veldig plaget og ikke turte å sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg, skrekkelig opplevelse. Var helt lammet og prøvde og skrike da jeg "så" en mann bøye seg over meg i senga (skjønte etterpå det var en skygge). Klarte altså ikke å vekke samboer eller rope, helt paralysert.

Anonymous poster hash: 42953...136

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peeves

Søvnparalyse er grusomt, opplever det ofte. Så ofte at jeg egentlig ikke synes det er ubehagelig lenger, og klarer å merke det på meg rett før jeg får det sånn at jeg vet hva jeg skal gjøre for å unngå det. Ikke alltid jeg rekker det, prøver å bare telle sekundene eller tenke på noe som gjør meg glad når jeg har det nå, og ikke få panikk 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever det heldigvis ikke altfor ofte, men det hender jeg også får det.

 

Har to episoder jeg aldri glemmer.

 

Den ene var da jeg hadde flyttet på hybel i kjelleren i et gammelt hus til et gammelt ektepar for å studere.

 

Jeg våknet midt på natten. I det jeg åpnet øynene så jeg en mann i mørke klær som gikk rundt på rommet mitt. Jeg fikk panikk, men klarte ikke å røre noe annet enn øynene mine. Så blikket flyttet seg stresset fra kroppen min mot han og motsatt hele tiden. Jeg var totalt lammet.

 

Hele greia tok sikkert ikke mer enn ett minutt, men det føltes som femten :P

_________

Den andre gangen overnattet jeg hjemme hos min mor da jeg var hjemme i en eller annen skoleferie.

 

Våknet på rygg da jeg lå i senga, og så en gammel og grå dame sveve over meg i en hvit nattkjole. Hun stirret meg rett i øynene, og jeg kunne verken røre kroppen aller lage lyd. GRUSOMT! Ennå den dag i dag husker jeg nøyaktig hvordan hun så ut.

 

Heldigvis var det tv på rommet jeg sov på, så Disney Channel måtte roe meg ned resten av natta sånn at jeg ikke skulle begynne å gråte i angst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har aldri opplevd det selv heldigvis, men jeg hadde en venn jeg sov mye over hos som hadde det av og til. Han fortalte han nesten alltid så en liten, tykk, gammel dame som kravlet enten inn en dør/vindu eller over taket, før hun så satte seg på brystet hans, og da fikk han pustestans. Dette varte ikke så lenge da, men nok til at det var ekkelt. Hjalp ikke å ruske i ham heller. Var merkelig å se på, for jeg så jo at han var våken, jeg så at han fulgte noe med blikket som alldeles ikke var der, og at han sluttet å puste:S

Anonymous poster hash: 2ab56...72d

 

 

Dette er en veldig gjentagende beskrivelse fra mennesker med søvnparalyse, og den har vært observert i mange hundre år. 

Dette er da også opphavet til uttrykke "mare-ritt". Å bli ridd av en mare, en kvinneskikkelse som setter seg på brystet ditt og evt også kveler deg. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Mare_(mytologi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er super ekkelt. Jeg åpner ALDRI øynene pga hallusinasjonene. Det som skjer er jo at kroppen sover, men hodet er halveis våkent, derfor ser man drømmer "i real life" og derfor er muskelbevegelsene skrudd av. Mitt triks er å konsentrere meg som bare fy på å bevege en finger. På den måten vekker jeg kroppen. Om jeg ligger komfortabelt og ikke har den trykkende følelsen på brystkassen så prøver jeg bare å slappe av slik at hele meg sovner.

 

Hallusinasjonene er jo bare drømmer, så det er jo ikke noe farlig.



Anonymous poster hash: c98d2...359
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har aldri opplevd det selv heldigvis, men jeg hadde en venn jeg sov mye over hos som hadde det av og til. Han fortalte han nesten alltid så en liten, tykk, gammel dame som kravlet enten inn en dør/vindu eller over taket, før hun så satte seg på brystet hans, og da fikk han pustestans. Dette varte ikke så lenge da, men nok til at det var ekkelt. Hjalp ikke å ruske i ham heller. Var merkelig å se på, for jeg så jo at han var våken, jeg så at han fulgte noe med blikket som alldeles ikke var der, og at han sluttet å puste:S

Anonymous poster hash: 2ab56...72d

 

 

Jeg har bare opplevd søvnparalyse når jeg har vært alene. Det høres unektelig ekkelt ut at andre kan se at man er paralysert. Jeg opplever at jeg sloss fysisk mot skikkelsen, men kommer til meg selv i senga. Det er gjentagelse av den samme opplevelsen selv om jeg har flyttet mange ganger.

 

Men det er også veldig vanlig utenom. Jeg har slitt veldig med det. Spesielt da jeg var yngre og hadde veldig stressende perioder. Trodde Djevelen selv stod ved sengekanten, opplevde en halshugging på nært hold osv. Trodde jeg var på vei til å bli sprø. Lærte meg triks for å komme ut av den etter hvert, men fikk også medisiner en liten stund da jeg var veldig plaget og ikke turte å sove.

 

Jeg tør ikke sove når jeg våkner igjen, men ellers tenker jeg ikke så mye på det. Jeg opplever også en mann som kan symbolisere den onde i egen drakt. Jeg er ikke personlig kristen men påkaller Jesus selv om jeg opplever at ordene bare kommer som en hvisking. Siden jeg aldri har søvnparalyse med andre tilstede vet jeg ikke om jeg får frem stemmen. Jeg er i det samme rommet, ser alt og klarer alltid å jage vekk demonen før jeg våkner. Men føler meg våken hele tiden. Ekkelt. Jeg har diagnosen pstd, men vet ikke om det har noe å si. Hvilke metoder og medisiner hjalp deg?

Anonymous poster hash: 1dc7a...a14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sunhands

 

 

Jeg tør ikke sove når jeg våkner igjen, men ellers tenker jeg ikke så mye på det. Jeg opplever også en mann som kan symbolisere den onde i egen drakt. Jeg er ikke personlig kristen men påkaller Jesus selv om jeg opplever at ordene bare kommer som en hvisking. Siden jeg aldri har søvnparalyse med andre tilstede vet jeg ikke om jeg får frem stemmen. Jeg er i det samme rommet, ser alt og klarer alltid å jage vekk demonen før jeg våkner. Men føler meg våken hele tiden. Ekkelt. Jeg har diagnosen pstd, men vet ikke om det har noe å si. Hvilke metoder og medisiner hjalp deg?

Anonymous poster hash: 1dc7a...a14

 

 

Jeg tror det ble ekstra ille fordi jeg var redd for å sove. Da er man i panikkmodus når man skal legge seg, så det føles som det skjer lettere.

 

Tips: 

-Ikke ligge på ryggen

-Hos meg starter det ofte med piping i ørene, prøve å vekke seg selv

-Om det allerede har skjedd, hold fokus på kroppen fremfor det som skjer, forsøk å røre på en finger til du våkner.

 

Nå er det jo mange år siden jeg slet med dette, og etter at jeg fikk kontroll på det igjen, er jeg ikke så redd for at det skal skje. Derfor skjer det heller ikke særlig ofte nå heller.

 

Jeg fikk noe som het Surmontil. Brukte det en måneds tid, og i etterkant har jeg hatt veldig lite søvnparalyse. Man bør dog være ganske plaget før man bestemmer seg for å gå på et så sterkt medikament. Jeg kunne ikke slappe av på sofaen engang uten at jeg fikk søvnparalyse. Jeg visste heller ikke hva det var (trodde jeg holdt på å bli psykisk syk), og derfor var det ekstra skremmende. Etter at jeg fant ut hva det var synes jeg ikke det er så skummelt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har dere noen gang tenkt at det kan være noe mer mellom himmel og jord? At dette ikke er hallusinasjoner? At det faktisk er skapninger som man ser fordi man ikke er helt våken?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sunhands

Har dere noen gang tenkt at det kan være noe mer mellom himmel og jord? At dette ikke er hallusinasjoner? At det faktisk er skapninger som man ser fordi man ikke er helt våken?

 

Hvorfor skulle jeg tenke det når det har en naturlig forklaring; nemlig at hjernen går for fort inn i REM-søvn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere noen gang tenkt at det kan være noe mer mellom himmel og jord? At dette ikke er hallusinasjoner? At det faktisk er skapninger som man ser fordi man ikke er helt våken?

 

Vel....det er en medisinsk "diagnose" og har ikke mere med overnaturlighet enn det en lungebetennelse har.

Anonymous poster hash: c98d2...359

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...