Kunne du blitt sammen med en covert/skjult narsissist?

[LilleSnupp]

Hadde jeg hatt egg skulle jeg stekt egg og bacon om jeg hadde bacon logikk..

[WubWub]

Hadde jeg hatt egg skulle jeg stekt egg og bacon om jeg hadde bacon logikk..

 

Jeg tror rosablogge trådene savner deg

[LilleSnupp]

Auch.. den svei!

[AnonymBruker]

Hva jobber du med Wubwub, hvilken utdanning har du?

Anonymous poster hash: c4af7...ba2

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt egg skulle jeg stekt egg og bacon om jeg hadde bacon logikk..

Merkelig hvor forskjellig man håndterer andre mennesker... noen er bedre enn andre...

Anonymous poster hash: 94ce9...017

[WubWub]

 

Hva jobber du med Wubwub, hvilken utdanning har du?

Anonymous poster hash: c4af7...ba2

 

 

Det er privat. Jeg er den eneste i Norge med den jobben som jeg har så jeg kommer ikke til å utdype det noe mer på et forum hvor jeg har mottatt volds og drapsstrusler.

 

Det eneste jeg kan si er at det dreier seg om historie. Antikk historie

Endret 30. juni 2015 av WubWub

[AnonymBruker]

Det er privat. Jeg er den eneste i Norge med den jobben som jeg har så jeg kommer ikke til å utdype det noe mer på et forum hvor jeg har mottatt volds og drapsstrusler.

 

Det eneste jeg kan si er at det dreier seg om historie. Antikk historie

 

Hva er du utdannet som da?

Anonymous poster hash: c4af7...ba2

[AnonymBruker]

I det tilfellet her så må jeg nok si nei. Folk som i overkant er opptatt av fotballfruer og rosablogger er ikke helt min kopp te.

 

Eneste grunnen var denne kommentaren din : http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=871120&p=15103633

Hun hadde diagnostisert deg før du skjønte det selv. Noe svært mange av oss har gjort for lenge siden. Du har en forvrengt virkeligsoppfatning som er fascinerende å observere.

Anonymous poster hash: 17a75...3d7

[WubWub]

Hun hadde diagnostisert deg før du skjønte det selv. Noe svært mange av oss har gjort for lenge siden. Du har en forvrengt virkeligsoppfatning som er fascinerende å observere.

Anonymous poster hash: 17a75...3d7

 

Stemmer, jeg hadde fått feil diagnose i 2014. Unnvikende PF. Men etter at behandleren min ble godt kjent med meg og tankerekkene mine i løpet av et år så måtte den diagnosen fjernes for den var feil.

 

Må si jeg hadde en gryende mistanke selv, jeg var veldig redd for at det dreide seg om dyssosial PF og den diagnosen ville jeg ikke kunnet leve med. Heldigvis var det ikke den diagnosen, men det var derfor jeg i perioder diskuterte mye om psykopati for å suge til meg kunnskap om det temaet. 

 

Grunnen til at jeg var redd for den diagnosen er fordi de ikke er mulig å behandle fordi de tror de selv er friske. Og fordi de generelt sett er onde samtidig som de nyter utnytte og plage andre mennesker.

 

Det er så langt unna meg som det er mulig å komme for jeg er ikke ond av natur og jeg misliker sterkt folk som plager andre. Jeg er stort sett hyggelig og grei helt til noen gir meg en grunn til å ikke være det.

 

Narsissisme (spesielt skjult) derimot er fullt klar over at noe er galt. Men de vet ikke hva før de får kunnskap om det. Og det er mulig å bli helt normal om man jobber hardt for det. Og det gjør jeg.

 

Selv mennesker uten diagnoser bør streve etter å bli bedre versjoner av seg selv. Selv Moder Theresa har noen store svin i skogen. Det er viktig å hele tiden prøve forbedre seg selv. Jobbe aktivt for å behandle andre mennesker bra.

 

Det eneste som avgjør et menneskets verdi er hvordan man behandler andre mennesker. 

[AnonymBruker]

. 

 

 

Jeg er stort sett hyggelig og grei helt til noen gir meg en grunn til å ikke være det.

 

.

Og her ligger det største problemet. Du takler ikke kritikk og misforstår ofte intensjonene til andre. Da går du til angrep og gjør ditt beste for å såre. Dette burde du jobbe med.

Anonymous poster hash: 17a75...3d7

[AnonymBruker]

Stemmer, jeg hadde fått feil diagnose i 2014. Unnvikende PF. Men etter at behandleren min ble godt kjent med meg og tankerekkene mine i løpet av et år så måtte den diagnosen fjernes for den var feil.

 

Må si jeg hadde en gryende mistanke selv, jeg var veldig redd for at det dreide seg om dyssosial PF og den diagnosen ville jeg ikke kunnet leve med. Heldigvis var det ikke den diagnosen, men det var derfor jeg i perioder diskuterte mye om psykopati for å suge til meg kunnskap om det temaet. 

 

Grunnen til at jeg var redd for den diagnosen er fordi de ikke er mulig å behandle fordi de tror de selv er friske. Og fordi de generelt sett er onde samtidig som de nyter utnytte og plage andre mennesker.

 

Det er så langt unna meg som det er mulig å komme for jeg er ikke ond av natur og jeg misliker sterkt folk som plager andre. Jeg er stort sett hyggelig og grei helt til noen gir meg en grunn til å ikke være det.

 

Narsissisme (spesielt skjult) derimot er fullt klar over at noe er galt. Men de vet ikke hva før de får kunnskap om det. Og det er mulig å bli helt normal om man jobber hardt for det. Og det gjør jeg.

 

Selv mennesker uten diagnoser bør streve etter å bli bedre versjoner av seg selv. Selv Moder Theresa har noen store svin i skogen. Det er viktig å hele tiden prøve forbedre seg selv. Jobbe aktivt for å behandle andre mennesker bra.

 

Det eneste som avgjør et menneskets verdi er hvordan man behandler andre mennesker. 

 

Men hva gjør du med det? Se på din egen bruker her inne, du leker med diagnoser og ja, jeg synes jeg ser en iskald dust blandet med en sympatisk person. Men jeg vet at du prøver å fremme dette, ergo blir det ikke virkelig. Det er noe du selv kan vite, og fortsetter du som du gjør så mister jeg respekten. Hva man gjør ut av ting er biten som skiller mennesker....ikke hva vi sliter med.

Anonymous poster hash: 94ce9...017

[WubWub]

 

Men hva gjør du med det? Se på din egen bruker her inne, du leker med diagnoser og ja, jeg synes jeg ser en iskald dust blandet med en sympatisk person. Men jeg vet at du prøver å fremme dette, ergo blir det ikke virkelig. Det er noe du selv kan vite, og fortsetter du som du gjør så mister jeg respekten. Hva man gjør ut av ting er biten som skiller mennesker....ikke hva vi sliter med.

Anonymous poster hash: 94ce9...017

 

 

Det er sant, det er i møte med motgang , lidelse og smerte at en menneske lærer seg hvor sterk man egentlig er og hva slags menneske som er på bunnen. Det mennesket jeg ønsker skal være på bunnen er et sympatisk vesen som kan hjelpe andre når de ikke har det greit. 

 

Jeg ønsker bruke ressursene mine på å være en alright fyr. Og det har jeg også gjort, jeg har pratet med flere tusen mennesker med psykiatriske problemer og jeg har støttet de i tykt og tynt.

 

Helt til jeg føler meg krenket pga et eller annet rart som jeg får for meg. Da er helvete igang. Ikke fordi jeg er ond, men fordi jeg har et primitivt forsvarssystem som prøver verne selvet fra skade. Det er ingen som har sett noe til det her på KG for jeg bryr meg ikke om krenkelser fra fremmede. Tvert imot føler jeg meg som en moralsk supermakt når hetsen flommer inn i trådene mine , da tenker jeg "så grusomme folk er mot andre. kanskje jeg ikke er så ille allikevel? kanskje jeg er snillere enn de fleste andre mennesker?

 

Men krenkelse av noen jeg er glad i kan gi utslag som det her : http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=869409&page=1

 

Det var en av de første trådene mine her inne

Endret 30. juni 2015 av WubWub

[Sannerlig]

Det er sant, det er i møte med motgang , lidelse og smerte at en menneske lærer seg hvor sterk man egentlig er og hva slags menneske som er på bunnen. Det mennesket jeg ønsker skal være på bunnen er et sympatisk vesen som kan hjelpe andre når de ikke har det greit. 

 

Jeg ønsker bruke ressursene mine på å være en alright fyr. Og det har jeg også gjort, jeg har pratet med flere tusen mennesker med psykiatriske problemer og jeg har støttet de i tykt og tynt.

 

Helt til jeg føler meg krenket pga et eller annet rart som jeg får for meg. Da er helvete igang. Ikke fordi jeg er ond, men fordi jeg har et primitivt forsvarssystem.

 

 

LOL, forsøk heller holde deg til deg selv og egne problemer, så slipper de du vil hjelpe kanskje oppleve å støte deg og få deretter.

 

Og du, som har fotografisk hukommelse. hva var det jeg redigerte bort i mitt forrige innlegg til deg?

[WubWub]

LOL, forsøk heller holde deg til deg selv og egne problemer, så slipper de du vil hjelpe kanskje oppleve å støte deg og få deretter.

 

Og du, som har fotografisk hukommelse. hva var det jeg redigerte bort i mitt forrige innlegg til deg?

 

Jeg har holdt meg for meg selv i 1 år nå. Rett og slett fordi jeg er sliten. Sliten av at alle vennskap starter med mye energi, varme, latter og glede. For så å ende med katastrofe, smerte og lidelse - ikke nødvendigvis for min egen del. Men det er mye skam og savn.

 

Det er så mange mennesker jeg har blitt glad i og har likt å ha i mitt liv. Alle forsvinner. Det er tungt, men jeg henger ikke med hodet. 

 

Motto mitt er : never give up. evig optimist. det finnes alltid lys i enden av tunnelen.

 

En vakker dag håper jeg at jeg greier holde på ei bestevenninde, det er den dagen jeg lever for.

 

Jeg ser heller ingen grunn til at jeg ikke skal greie det, for jeg er ganske reflektert, bevisst, målrettet og over snittet begavet. Utseendetmessig er det heller ikke noe galt med meg så jeg vet det vil finnes en venn for meg. 

 

Men det er med forbehold om at jeg har greid jobbe såppass med meg selv at jeg ikke kommer til å såre denne vennen

Endret 30. juni 2015 av WubWub

[Sannerlig]

Jeg har holdt meg for meg selv i 1 år nå. Rett og slett fordi jeg er sliten. Sliten av at alle vennskap starter med mye energi, varme, latter og glede. For så å ende med katastrofe, smerte og lidelse - ikke nødvendigvis for min egen del. Men det er mye skam og savn.

 

Det er så mange mennesker jeg har blitt glad i og har likt å ha i mitt liv. Alle forsvinner. Det er tungt, men jeg henger ikke med hodet. 

 

Motto mitt er : never give up. evig optimist. det finnes alltid lys i enden av tunnelen.

 

En vakker dag håper jeg at jeg greier holde på ei bestevenninde, det er den dagen jeg lever for.

 

Jeg ser heller ingen grunn til at jeg ikke skal greie det, for jeg er ganske reflektert, bevisst, målrettet og over snittet begavet. Utseendetmessig er det heller ikke noe galt med meg så jeg vet det vil finnes en venn for meg. 

 

Men det er med forbehold om at jeg har greid jobbe såppass med meg selv at jeg ikke kommer til å såre denne vennen

Alle energityver blir slitne, spesielt når de dem tar fra ikke lenger orker danse. 

 

Ville funnet ei som deg selv, så kan dere begge spille fløyte og rocke hofta til maipulasjonsdansen på hverandres bekostning.

 

Beste måten å finne ei slik, er å stille opp på møter i regi av psykopatofferforeningen, der du knapt finner et eneste offer men narsissistene og de manipulative sosiopatene. 

Endret 30. juni 2015 av Sannerlig

[WubWub]

Alle energityver blir slitne, spesielt når de dem tar fra ikke lenger orker danse. 

 

Ville funnet ei som deg selv, så kan dere begge spille fløyte og rocke hofta til maipulasjonsdansen på hverandres bekostning.

 

Beste måten å finne ei slik, er å stille opp på møter i regi av psykopatofferforeningen, der du knapt finner et eneste offer men narsissistene og de manipulative sosiopatene. 

 

Og det er det som er problemet mitt. Jeg får energien min fra andre mennesker.

 

Hovedsakelig den ene personen jeg har i mitt liv, jeg har alltid bare et menneske som primær venn/kontakt om gangen. Og deres oppmerksomhet og ros gir meg overskudd.

 

Problemet oppstår når vedkommende ikke gir meg den næringen jeg trenger, da detter jeg rett i kjelleren i en vegetabel tilstand etter raseri utbruddet mitt som kalles narsissistisk raseri.

 

Som oftest greier jeg manipulere frem en løsning, helt til vedkommende er så tappet og sliten at de ikke makter mer. 

 

Her på KG har jeg heldigvis fått jevn tilførsel. Jeg gikk fra å være lavtfungerende zombie etter det siste havariet mitt med min gamle bestevenn til å bli meget høytfungerende takket være alle dere flotte mennesker på KG Fikk meg jobb,reiser mye (er i syden nå faktisk) er med på mange kurs, bygd mye muskler, mange nye interesser og hobbier.

 

Dette hadde ikke vært mulig uten all den energien jeg har fått fra kg

[Sannerlig]

Og det er det som er problemet mitt. Jeg får energien min fra andre mennesker.

 

Hovedsakelig den ene personen jeg har i mitt liv, jeg har alltid bare et menneske som primær venn/kontakt om gangen. Og deres oppmerksomhet og ros gir meg overskudd.

 

Problemet oppstår når vedkommende ikke gir meg den næringen jeg trenger, da detter jeg rett i kjelleren i en vegetabel tilstand etter raseri utbruddet mitt som kalles narsissistisk raseri.

 

Som oftest greier jeg manipulere frem en løsning, helt til vedkommende er så tappet og sliten at de ikke makter mer. 

 

Her på KG har jeg heldigvis fått jevn tilførsel. Jeg gikk fra å være lavtfungerende zombie etter det siste havariet mitt med min gamle bestevenn til å bli meget høytfungerende takket være alle dere flotte mennesker på KG Fikk meg jobb,reiser mye (er i syden nå faktisk) er med på mange kurs, bygd mye muskler, mange nye interesser og hobbier.

 

Dette hadde ikke vært mulig uten all den energien jeg har fått fra kg

 

Takk til KG, da;)

 

Men ok, lykke til videre, sosiopater har en plass i vårt samfunn, spesielt om de speiler våre goder. Da får du dine klapp på skulder og hode. Keep up the good work!

[AnonymBruker]

Det er så langt unna meg som det er mulig å komme for jeg er ikke ond av natur og jeg misliker sterkt folk som plager andre. Jeg er stort sett hyggelig og grei helt til noen gir meg en grunn til å ikke være det.

 

 

Ja, å pule 16-åringer som ikke er voksne nok til å skjønne bedre er jo prima eksempel på folk som ikke plager noen

Anonymous poster hash: 23c7a...00a

[AnonymBruker]

Å nei, WubWub. Lar meg overhodet ikke lure av deg. Og de triste historiene dine unnskylder ingen oppførsel.

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=869409&page=9

Anonymous poster hash: d5cd2...ef3

[WubWub]

 

Å nei, WubWub. Lar meg overhodet ikke lure av deg. Og de triste historiene dine unnskylder ingen oppførsel.

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=869409&page=9

Anonymous poster hash: d5cd2...ef3

 

 

Jeg syntes heller ikke at det er greit å bruke diagnose eller å bruke traumer som unnskyldning for dårlig adferd.

 

Med mindre man er psykotisk og ikke lenger ved sine fulle fem.

 

Den linken der er et eksempel på hvordan jeg håndterer krenkelser. Dette er et annet : http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=947665&page=1

 

Jeg syntes det er dumt at det skal være slik. Har hatt en mønster i alle relasjoner siden jeg var tenåring, de første månedene jeg blir kjent med noen bygger jeg vedkommende opp, jeg oser ut med ros og støtte, faktisk så idealiserer jeg de og forguder de. Ofte blir jeg beskrevet som en engel i denne fasen, denne fasen kan være ganske lenge og jeg er snillheten selv.

 

Men alt det forandrer seg om jeg føler meg krenket, må innrømme at reaksjonen på disse påståtte krenkelsene ikke står helt i samsvar med selve krenkelsen, den er ofte ganske overdreven og skremmende.

 

Hadde det ikke vært for denne teite reaksjonen så hadde jeg hatt drøssevis av venninder den dag idag, om jeg bare var god og snill samtidig som jeg responderte nogenlunde normalt på å bli forulempet eller takle at folk ikke alltid har tid eller energi til å gi meg oppmerksomheten som jeg faktisk krever.

 

Det er hvertfall målet mitt, være jevnt over en snill fyr man kan stole på at jeg vil være der for vedkommende i tykt og tynt. Ser ikke på det som noe helt uoppnåelig

Endret 30. juni 2015 av WubWub