Høysensitiv - hvordan forklare arbeidsgiver?

[bib_84]

Jeg er høysensitiv, med stort sett alt det innebærer. Jeg blir fort sliten, tåler ikke mye forstyrrelser i form av radio/bakgrunnstøy, trenger ofte å tenke meg godt om før jeg tar avgjørelser, er avhengig av å føle meg trygg før jeg prøver nye ting, er veldig følsom for lys, temperatur osv.

Dette har alltid skapt problemer for meg i arbeidslivet, særlig før jeg fikk høre om høysensitivitet og hva det er. Overstimulering fører til angst og angstanfall og jeg er den som alltid har brukt opp alle egenmeldingene og som ofte har måttet gå midt i arbeidsdagen, men som aldri helt har klart å forklare hverken lege eller arbeidsgiver (eller meg selv) hvorfor.

Nå er jeg (voksen) student og har begynt å tenke på hvordan jeg skal forklare min situasjon til en fremtidig arbeidsgiver uten at jeg oppfattes som sutrete og kravstor. Jeg vet jeg har mye å gi innen det yrket jeg skal begynne, men jeg er helt avhengig av at det tas noen hensyn.

Det er jo ingen hemmelighet at det er personlighetstrekk vi høysensitivitet ikke har så mye av som er poppis i arbeidslivet nå. Det finnes snart ikke en stillingsannonse som ikke innehar ordene "utadvent", "fleksibel", "nytenkende", "uredd" og "sosial". Jeg er mer "omsorgsfull", "grundig" og "pålitelig", men det føles som om det ikke settes like mye pris på i samfunnet. Særlig ikke hvis man må be kollegaen skru av radioen og sier nei til ekstraarbeid.

Er det noen høysensitive som har råd å komme med? (Eller ikke-høysensitive arbeidsgivere for den del)

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å prøve å unngå denslags type jobber som utsetter deg for det du ikke tåler. Det er ikke nødvendigvis lett eller i det hele tatt mulig for arbeidsgiver å gi alle ansatte det de trenger av spesialtilpasninger. Om man ikke tåler ly, så må man ikke utdanne seg til førskolelærer, osv. 

 

Jeg er selv veldig var for lyd og lys, tåler dårlig å måtte være spontan, og liker ikke være omgitt av mennesker. Jeg har valgt yrke med tanke på at jeg ikke kan ha en jobb med masse støy og menneskekontakt. Men det å finne en jobb hvor man får alle sære krav oppfylt kan man jo glemme. Jeg jobber blant annet nå i åpent landskap, noe som ikke er forenelig med at jeg ikke liker støy og folk.. Men jeg har klart å få forhandle meg til hjørnepult, med en skillevegg, slik at jeg kan sitte slik at jeg ikke ser folk, og uten at det går folk forbi meg hele tiden. Så må jeg selv regulere lyden med hørselsvern når det blir for ille. 

 

Om du går inn i et intervju og lister opp en hel haug med "sære" spesialkrav, så vil du slite med å få jobb. Så mitt tips er å heller stille spørsmål om arbeidsforholdene så diskret du kan, og om det høres ut som om det ikke er noe for deg, se etter noe annet, ikke sats på at arbeidsgiver vil gjøre tilpasninger for deg etter du har tatt jobben. 

Anonymous poster hash: 879b9...6f4

[AnonymBruker]

Nå er det endog sånn at man blir ansatt for å utføre en jobb. Klarer man ikke å utføre jobben så må man bare finne ett annet yrke. Selvfølgelig skal det tilrettelegges, men du kan ikke forvente at arbeidsgiver og alle andre ansatte skal gå på tærne, snakke dempet og rulle ned persiennene sine så du ikke blir forstyrret og å jobbe din overtidsarbeiding fordi du ikke orker. En arbeidsplass består av flere ansatte og bedriftens oppgave er å tjene penger.

Anonymous poster hash: 51c12...ec7

[AnonymBruker]

Er det en reell diagnose som heter høysensitiv? Eller er det personlighetsforstyrrelser?

Anonymous poster hash: 71646...5fa

[AnonymBruker]

Jeg tror mange er skeptisk til bruken av ordet "høysensitiv" og jeg tror det i de fleste tilfeller vil slå ut negativt for din sjanse til å få jobben. Enten vil du bli oppfattet som sær eller så vil du bli oppfattet som vanskelig. Det er spesielt ille om du blir så dårlig at du må gå fra jobben midt på dagen. Da vil ikke annet enn sykmelding fra lege hjelpe deg i lengden.

 

Er du sikker på at det ikke kan være noe annet enn høy sensitiv forresten? Slik du beskriver det, minner det mer om meg selv som har asperger. Jeg kan nærmest begynne å gråte ved skarpe/ ubehagelige lyder. Eller føle sterkt sinne dersom det skjer noe som jeg ikke er forberedt på.

 

For mange jenter og kvinner er det vanskeligere å oppdage fordi de er ofte flinkere å klare seg sosialt enn gutta. Jeg ble ikke oppdaget før jeg skjønte at jeg hadde det og sendte meg selv til utredning som 25-åring. Jeg kunne aldri ha trodd at jeg hadde asperger da jeg var yngre.

 

Her er litt info om jenter med asperger:

 

http://aspermamma.blogspot.no/2013/04/liste-over-kvinnelige-symptomer-pa.html

 

http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf

 

 

Anonymous poster hash: a920e...0bb

[bib_84]

Er det en reell diagnose som heter høysensitiv? Eller er det personlighetsforstyrrelser? Anonymous poster hash: 71646...5fa

Det er verken en diagnose eller en personlighetsforstyrrelse, men et medfødt karaktertrekk. Det går ut på at man har et nervesystem som er mye mer mottakelig enn det som er normalen og derfor lett kan bli overstimulert

[bib_84]

Nå er det endog sånn at man blir ansatt for å utføre en jobb. Klarer man ikke å utføre jobben så må man bare finne ett annet yrke. Selvfølgelig skal det tilrettelegges, men du kan ikke forvente at arbeidsgiver og alle andre ansatte skal gå på tærne, snakke dempet og rulle ned persiennene sine så du ikke blir forstyrret og å jobbe din overtidsarbeiding fordi du ikke orker. En arbeidsplass består av flere ansatte og bedriftens oppgave er å tjene penger. Anonymous poster hash: 51c12...ec7

Jeg er selvfølgelig helt enig i dette det er imidlertid ikke snakk om å ikke jobbe overtid fordi man ikke orker, men fordi man ikke kan.

[bib_84]

Jeg vil råde deg til å prøve å unngå denslags type jobber som utsetter deg for det du ikke tåler. Det er ikke nødvendigvis lett eller i det hele tatt mulig for arbeidsgiver å gi alle ansatte det de trenger av spesialtilpasninger. Om man ikke tåler ly, så må man ikke utdanne seg til førskolelærer, osv.  Jeg er selv veldig var for lyd og lys, tåler dårlig å måtte være spontan, og liker ikke være omgitt av mennesker. Jeg har valgt yrke med tanke på at jeg ikke kan ha en jobb med masse støy og menneskekontakt. Men det å finne en jobb hvor man får alle sære krav oppfylt kan man jo glemme. Jeg jobber blant annet nå i åpent landskap, noe som ikke er forenelig med at jeg ikke liker støy og folk.. Men jeg har klart å få forhandle meg til hjørnepult, med en skillevegg, slik at jeg kan sitte slik at jeg ikke ser folk, og uten at det går folk forbi meg hele tiden. Så må jeg selv regulere lyden med hørselsvern når det blir for ille.  Om du går inn i et intervju og lister opp en hel haug med "sære" spesialkrav, så vil du slite med å få jobb. Så mitt tips er å heller stille spørsmål om arbeidsforholdene så diskret du kan, og om det høres ut som om det ikke er noe for deg, se etter noe annet, ikke sats på at arbeidsgiver vil gjøre tilpasninger for deg etter du har tatt jobben.  Anonymous poster hash: 879b9...6f4

Jeg utdanner meg til sykepleier, så det er heldigvis mange ulike arbeidsplasser å velge mellom. Jeg kommer nok ikke til å søke meg til akutten for å si det sånn innen helsesektoren er det jo også vanlig å begynne som tilkalling/i et vikariat, så jeg håper at jeg får mulighet til å "prøve" en arbeidsplass på den måten først. Da kan også arbeidsgiver bli kjent med meg og slippe å gjøre en bom når de skal ansette fast dersom jeg ikke passer i jobben. Dersom jeg får et jobbintervju hus en ukjent arbeidsgiver kommer jeg nok ikke til å si noe om dette, og heller gjøre mitt beste i prøvetiden for så å ta en evaluering.

[bib_84]

Jeg tror mange er skeptisk til bruken av ordet "høysensitiv" og jeg tror det i de fleste tilfeller vil slå ut negativt for din sjanse til å få jobben. Enten vil du bli oppfattet som sær eller så vil du bli oppfattet som vanskelig. Det er spesielt ille om du blir så dårlig at du må gå fra jobben midt på dagen. Da vil ikke annet enn sykmelding fra lege hjelpe deg i lengden. Er du sikker på at det ikke kan være noe annet enn høy sensitiv forresten? Slik du beskriver det, minner det mer om meg selv som har asperger. Jeg kan nærmest begynne å gråte ved skarpe/ ubehagelige lyder. Eller føle sterkt sinne dersom det skjer noe som jeg ikke er forberedt på. For mange jenter og kvinner er det vanskeligere å oppdage fordi de er ofte flinkere å klare seg sosialt enn gutta. Jeg ble ikke oppdaget før jeg skjønte at jeg hadde det og sendte meg selv til utredning som 25-åring. Jeg kunne aldri ha trodd at jeg hadde asperger da jeg var yngre. Her er litt info om jenter med asperger: http://aspermamma.blogspot.no/2013/04/liste-over-kvinnelige-symptomer-pa.html http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf   Anonymous poster hash: a920e...0bb

Jeg har aldri tenkt på AS og har heller aldri kommet over det i min "søken" etter hvorfor jeg tåler så mye mindre enn andre. Jeg leste de to lenkene du la ut, men bortsett fra det med sensorisk overload er det ikke så mye som passer på meg - en del av kjennetegnene er jeg helt motsatt av også. Men takk for tips!

Er forøvrig enig i at mange er skeptiske til høysensitiv begrepet, noe jeg synes er veldig synd! Vi har jo masse positivt å bidra med selv om vi ikke passer inn i den firkanta boksen av "utadvent" og "pågående" som synes å være det arbeidsmarkedet trakter etter nå. De fleste fungerer veldig godt i daglig- og arbeidslivet når de lærer seg å ta hensyn til at de er som de er.

[Wiggins]

Det finnes snart ikke en stillingsannonse som ikke innehar ordene "utadvent", "fleksibel", "nytenkende", "uredd" og "sosial". Jeg er mer "omsorgsfull", "grundig" og "pålitelig", men det føles som om det ikke settes like mye pris på i samfunnet. Særlig ikke hvis man må be kollegaen skru av radioen og sier nei til ekstraarbeid.

Er det noen høysensitive som har råd å komme med? (Eller ikke-høysensitive arbeidsgivere for den del)

Jeg leste for ikke så lenge siden en artikkel som så på det at det fins veldig mange jobbannonser som etterlyser en som er utadvendt, fleksibel og sosial, og nærmest ingen annonser som etterlyser det motsatte. Det er et både et motefenomen, men også et tegn på at arbeidsgivere ikke tenker seg om når de lager annonsene.

 

Befolkningen er sånn mer eller mindre normalfordelt med de fleste egenskaper. Det fins omtrent like mange som er supersosiale og utadvendte som det er folk som er veldig innadvendte. Hvis man bare skal ha utadvendte folk i jobb, blir halvparten av befolkningen utelukket fra arbeidsmarkedet.

 

Enda viktigere er at mange annonser etterlyser utadvendte folk til jobber der det ikke nødvendigvis er noen bra egenskap. En som er utadvendt og sosial vil nok kjede vettet av seg i ensformige jobber som lagerarbeider, dataprogrammerer osv.

 

Jeg har hørt om høysensitivitet før, men det er ikke så mange år siden. Jeg vil tro at mange har lidd i mange år før dette begrepet har blitt ganske allment kjent de seinere åra. Allikevel vil jeg tro at det fins nok av arbeidsgivere som ikke vil ha forståelse for slike mennesker. En opplyst og fornuftig arbeidsgiver vil se at slike mennesker kan være bedre å ha i visse stillinger enn mer sosiale og utadvendte mennesker.

 

Det beste rådet jeg kan gi er at du søker deg til stillinger der dine egenskaper teller positivt. Jeg vet ikke om det er et sjakktrekk å opplyse om dette på intervjuet eller ikke. Noen arbeidsgivere vil tenke at "her er det en som kommer til å ha høyt sykefravær". Sannsynligvis er det et mindretall som ser fordelene og mulighetene med slike som deg.

[sol87]

Jeg leste for ikke så lenge siden en artikkel som så på det at det fins veldig mange jobbannonser som etterlyser en som er utadvendt, fleksibel og sosial, og nærmest ingen annonser som etterlyser det motsatte. Det er et både et motefenomen, men også et tegn på at arbeidsgivere ikke tenker seg om når de lager annonsene.

 

 

Sukk! Det har jeg også lagt merke til. Jeg tror bare de plotter i noen ord, fordi de ikke helt vet hva de spør etter. I lærerjobbannonser (som jeg er på jakt etter nå), vil de ha uredde, kreative og fleksible mennesker. Det er nok nyttige egenskaper som lærer (og heller ikke problematiske egenskaper for min del), men vi trenger da også lærere som er omsorgsfulle, grundige og nøyaktige, for eksempel. (Omsorgsfull er jeg, men jeg kunne nok vært mer nøyaktig av meg )

[AnonymBruker]

Det beste er jo å søke en arbeidsstilling du vet at du takler. Tåler man ikke blod søker man ikke jobb hos røde kors, tåler man ikke lyd unngår man barnehage, har man dårlig rygg unngår man kontor osv.

Og deretter oppgi til arbeidsgiver i intervju eller ved ansettelse at du vil trenge f.eks eget kontor pga støy i felleskontoret, eller kanskje du får hjemmekontor en gang i uka, pult på nord-siden i rommet så du ikke får sola fra sør inn vinduet på deg hele dagen som blir for sterkt lys for deg kanskje.
Og evn andre tilretteleggelser du trenger. Om det preger deg i alvorlig grad sånn at du trenger lysbriller og spesial ørepropper regner jeg med at du har dette fra før av, og tenker at om det er i den graden bør du oppgi dette i en søknad eller på intervju, men om det er i litt mildere grad går det fint an å si dette etter arbeidskontrakten er inngått.

Anonymous poster hash: 866f2...fb6

[AnonymBruker]

Jeg utdanner meg til sykepleier, så det er heldigvis mange ulike arbeidsplasser å velge mellom. Jeg kommer nok ikke til å søke meg til akutten for å si det sånn innen helsesektoren er det jo også vanlig å begynne som tilkalling/i et vikariat, så jeg håper at jeg får mulighet til å "prøve" en arbeidsplass på den måten først. Da kan også arbeidsgiver bli kjent med meg og slippe å gjøre en bom når de skal ansette fast dersom jeg ikke passer i jobben. Dersom jeg får et jobbintervju hus en ukjent arbeidsgiver kommer jeg nok ikke til å si noe om dette, og heller gjøre mitt beste i prøvetiden for så å ta en evaluering.

Du utdanner deg til sykepleier. Da regner jeg med du vet hva vitenskapelige artikler er?

Les de du finner på PubMed, ScienceDirect etc. Jeg kan love deg du ikke finner èn artikkel der høysensitivitet blir fremstilt som noe "virkelig"

 

 

Anonymous poster hash: cb846...e51

[AnonymBruker]

Jeg utdanner meg til sykepleier, så det er heldigvis mange ulike arbeidsplasser å velge mellom. Jeg kommer nok ikke til å søke meg til akutten for å si det sånn innen helsesektoren er det jo også vanlig å begynne som tilkalling/i et vikariat, så jeg håper at jeg får mulighet til å "prøve" en arbeidsplass på den måten først. Da kan også arbeidsgiver bli kjent med meg og slippe å gjøre en bom når de skal ansette fast dersom jeg ikke passer i jobben. Dersom jeg får et jobbintervju hus en ukjent arbeidsgiver kommer jeg nok ikke til å si noe om dette, og heller gjøre mitt beste i prøvetiden for så å ta en evaluering.

 

Hei!

 

Tar denne som anonym. 

 

Jeg er høysensitiv, og utdannet sykepleier. 

For meg fungerte dessverre ikke dette, og jeg tok senere en ny utdannelse. Jobbet ikke på en akuttavdeling, men et nokså rolig sted. 

 

Høysensitive har ofte et meget godt utgangspunkt for å være skepleiere. Det er veldig lett å sette seg inn i andres ubehag, enten det er å rette på en pute fordi man med en gang ser det er ubehagelig, til å være de minste tegn på smerte, uro osv osv. 

 

For meg ble det for mange inntrykk og klarte ikke å sile. Jeg tok for mye innover meg, og ble dessverre helt utslitt, fikk angst og ble sykemeldt. 

 

Jeg tror det kan være vanskelig å tilrettelegge, fordi man i sykepleieryrket kommer overfor mange nokså krevende situasjoner, selv på de rolige avdelingene.

 

Jeg mener egentlig ikke å skremme deg, og ser dette innlegget virker negativt, men har så lyst til at du tenker over yrkevalget ditt. 

 

 

 

Anonymous poster hash: b9f27...04c

[AnonymBruker]

 

Du utdanner deg til sykepleier. Da regner jeg med du vet hva vitenskapelige artikler er?

Les de du finner på PubMed, ScienceDirect etc. Jeg kan love deg du ikke finner èn artikkel der høysensitivitet blir fremstilt som noe "virkelig"

 

 

Anonymous poster hash: cb846...e51

 

Heisann!

 

Hvis du har prøvd å søke etter vitenskeplig artikler, og ikke klart å finne noe om høysensitivitet må du nok ta et søkekurs  

 

 

Anonymous poster hash: b9f27...04c

[AnonymBruker]

 

Heisann!

 

Hvis du har prøvd å søke etter vitenskeplig artikler, og ikke klart å finne noe om høysensitivitet må du nok ta et søkekurs

 

 

Anonymous poster hash: b9f27...04c

 

Jo, jeg finner MANGE, MANGE artikler. Men ingen som kommer til en konklusjon at dette er noe reelt, heller noe psykisk. 

Anonymous poster hash: cb846...e51

[Kara W]

Jeg leste for ikke så lenge siden en artikkel som så på det at det fins veldig mange jobbannonser som etterlyser en som er utadvendt, fleksibel og sosial, og nærmest ingen annonser som etterlyser det motsatte. Det er et både et motefenomen, men også et tegn på at arbeidsgivere ikke tenker seg om når de lager annonsene.

 

 

 

Det har du nok helt rett i.  Mannen min søkte en gang på en stilling i et "ungt og dynamisk miljø", som også mange arbeidsplasser er om dagen.  Dette var i finanssektoren, hvor han med sine 32 år var den yngste på kontoret 

[AnonymBruker]

 

Jo, jeg finner MANGE, MANGE artikler. Men ingen som kommer til en konklusjon at dette er noe reelt, heller noe psykisk. 

Anonymous poster hash: cb846...e51

 

 

Anonymous poster hash: b9f27...04c

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: b9f27...04c

 

 

Jo, jeg finner MANGE, MANGE artikler. Men ingen som kommer til en konklusjon at dette er noe reelt, heller noe psykisk. 

Anonymous poster hash: cb846...e51

 

Tja, her er det én:

 

http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0021636#s4 

 

 

Anonymous poster hash: b9f27...04c

[AnonymBruker]

Jeg er selvfølgelig helt enig i dette det er imidlertid ikke snakk om å ikke jobbe overtid fordi man ikke orker, men fordi man ikke kan.

Same shit. Man dytter jobben sin på andre og det blir det dårlig stemning av.

Anonymous poster hash: 51c12...ec7