Vite kjønn på ul eller vente til fødsel?

[AnonymBruker]

Vet at dette er et tabu tema, og jeg velger å være anonym fordi det alltid er noen der ute som skal dømme.

Har to av samme kjønn fra før, og venter nå nr tre. Har stort ønske om motsatt kjønn denne gang, men er vel egentlig mest innstilt på at det nok blir en nr tre av samme kjønn. Nå er det snart tid for oul og jeg er veldig i tvil om jeg skal velge å vite kjønnet eller ei. Er så utrolig redd for st jeg skal føle skuffelse dersom barnet er samme kjønn igjen. Husker d sakk litt i meg på nr to, men var mest glad for at alt var Ok, og visste at vi alltid har hatt planer om tre, så jeg hadde en "sjangse" til.

Dette blir siste barnet uansett.

Tenker om det hadde vært fint å bare fått avklart kjønnet på oul, slik at jeg kan stille meg 100% inn på det og begynne å bli ferdig med tankene lm motsatt kjønn. Eller om det er bedre å gå å ha et lite håp, og heller få en nydelig baby i armene etter fødsel. Jeg vet hvordan den følelsen er, og når barnet er ute vil nok tankene om kjønn være forduftet igjen. Da er det lettere å se på dette menneske som en person og ikke et kjønn. Mens den er i magen er det lilsom kjønnet som er det eneste konkrete vi har for å danne oss et bilde av hvem den lille er.

Ble muligens litt rotete dette her, men hva tror dere er best for psyken og meg selv?

Og ja, jeg skjems langt inn i hjerteroten av å føle på dette ønsket om motsatt kjønn, og vil selvsagt være evig takknemlig om barnet er friskt. Jeg er nok bare et litt dårlig menneske som får slike tanker.

Fint med svar uten kritisering ang ønske om kjønn...

Anonymous poster hash: 29dd6...187

[stan]

For min del var det veldig greit å få vite kjønn ved oul.

Det gjorde det også enklere å finne navn, kunne fokusere på guttenavn i vårt tilfelle.

Før jeg fikk vite det var en gutt ønsket jeg meg en jente. Ikke av noen logiske grunner, jeg bare kjente at jeg ønsket det. Kanskje fordi jeg har en datter fra før og at det var enklere å tenke det nye barnet ut fra minner om henne.

Men alt det forsvant som dugg for solen.

[jente 82]

Vil også vite det 😊 for min del har det ungen betydning hvilket kjønn det er. Er forøvrig barn nr 2 og det siste.

[juliane]

Jeg tenker det må være mye bedre å få vite på oul. Da har du god tid til å bearbeide følelsene dine før du sitter med verdens nydeligste lille i armene dine. Vil du virkelig risikere at den første stunden med din nye baby blir ødelagt av en irrasjonell skuffelse?

[AnonymBruker]

For meg var det viktig å få vite kjønnet på OUL. Jeg var overbevist om at jeg ventet en gutt, kun basert på magefølelse selvsagt Det å få vite at vi venter en jente gå meg et større "sjokk" enn jeg hadde forventet. Tror det handler om at jeg selv er jente og førstefødt, og hatt en turbulent oppvekst med en mor som hakker på meg og ydmyker meg. Redd for å bli som min mor! (Har etter OUL fått jobbet med disse følelsene og endelig forstått at man ikke "automatisk" gjør ting man ikke er klar over. De handlinger jeg utfører er MINE handlinger og ikke min mors.)

Anonymous poster hash: 2cbf3...c0b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være mye bedre å få vite på oul. Da har du god tid til å bearbeide følelsene dine før du sitter med verdens nydeligste lille i armene dine. Vil du virkelig risikere at den første stunden med din nye baby blir ødelagt av en irrasjonell skuffelse?

At man kan bli skuffet på UL er en ting, men tror du virkelig man blir skuffet over barnet etter fødsel?!

Anonymous poster hash: b4ade...e26

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være mye bedre å få vite på oul. Da har du god tid til å bearbeide følelsene dine før du sitter med verdens nydeligste lille i armene dine. Vil du virkelig risikere at den første stunden med din nye baby blir ødelagt av en irrasjonell skuffelse?

At man kan bli skuffet på UL er en ting, men tror du virkelig man blir skuffet over barnet etter fødsel?!

Anonymous poster hash: b4ade...e26

[juliane]

At man kan bli skuffet på UL er en ting, men tror du virkelig man blir skuffet over barnet etter fødsel?!

Anonymous poster hash: b4ade...e26

Jeg ville hvertfall ikke tatt sjansen når jeg vet det hadde vært en liten mulighet for at det hadde blitt et forstyrrende element i forbindelse med fødsel.

[AnonymBruker]

Vet at dette er et tabu tema, og jeg velger å være anonym fordi det alltid er noen der ute som skal dømme.

Har to av samme kjønn fra før, og venter nå nr tre. Har stort ønske om motsatt kjønn denne gang, men er vel egentlig mest innstilt på at det nok blir en nr tre av samme kjønn. Nå er det snart tid for oul og jeg er veldig i tvil om jeg skal velge å vite kjønnet eller ei. Er så utrolig redd for st jeg skal føle skuffelse dersom barnet er samme kjønn igjen. Husker d sakk litt i meg på nr to, men var mest glad for at alt var Ok, og visste at vi alltid har hatt planer om tre, så jeg hadde en "sjangse" til.

Dette blir siste barnet uansett.

Tenker om det hadde vært fint å bare fått avklart kjønnet på oul, slik at jeg kan stille meg 100% inn på det og begynne å bli ferdig med tankene lm motsatt kjønn. Eller om det er bedre å gå å ha et lite håp, og heller få en nydelig baby i armene etter fødsel. Jeg vet hvordan den følelsen er, og når barnet er ute vil nok tankene om kjønn være forduftet igjen. Da er det lettere å se på dette menneske som en person og ikke et kjønn. Mens den er i magen er det lilsom kjønnet som er det eneste konkrete vi har for å danne oss et bilde av hvem den lille er.

Ble muligens litt rotete dette her, men hva tror dere er best for psyken og meg selv?

Og ja, jeg skjems langt inn i hjerteroten av å føle på dette ønsket om motsatt kjønn, og vil selvsagt være evig takknemlig om barnet er friskt. Jeg er nok bare et litt dårlig menneske som får slike tanker.

Fint med svar uten kritisering ang ønske om kjønn...

Anonymous poster hash: 29dd6...187

Hei. Jeg vil anbefale på det sterkeste å ikke vite kjønn. Vi visste med første men med nr to ville vi ikke vite. Ikke den samme problem stillingen som deg men ville absolutt gjort det om igjen. Det er bare tull dette med klær,navn, innrede rom osv. Det er nok bare nyskjerrigheten ;-) Klær finnes det masse av i hvitt, beige, brunt, grått og hva enn man vil velge. Og hvis du får samme kjønn har du vel en del å arve, hvis ikke er det bare å tur ut når man trenger mer! Rommet innredet vi i "jentefarger" og "guttefager". Navn hadde vi ett alternativ av hver. Fødselen ble veldig spesiell og helt fantastisk. Hvis dette er ditt siste barn ville jeg prøvd det. Hvorfor ikke? Er ingen grunn til at man MÅ vite kjønn.

Anonymous poster hash: 3d6d5...d16

[AnonymBruker]

Jeg ville hvertfall ikke tatt sjansen når jeg vet det hadde vært en liten mulighet for at det hadde blitt et forstyrrende element i forbindelse med fødsel.

Hvis man blir skuffet når man ser barnet sitt for første gang fordi det enten er det ene eller det andre kjønnet, er det virkelig noe galt. Greit at man håper på noe, men skuffet ETTER fødsel.?

Anonymous poster hash: 3d6d5...d16

[AnonymBruker]

Jeg ville hvertfall ikke tatt sjansen når jeg vet det hadde vært en liten mulighet for at det hadde blitt et forstyrrende element i forbindelse med fødsel.

Hvis man blir skuffet når man ser barnet sitt for første gang fordi det enten er det ene eller det andre kjønnet, er det virkelig noe galt. Greit at man håper på noe, men skuffet ETTER fødsel.?

Anonymous poster hash: 3d6d5...d16

[AnonymBruker]

Du er ikke noe dårlig menneske av å ønske et kjønn over det andre, det er det mange som gjør. Kanskje særlig hvis man har to av samme kjønn fra før. Og du sier det jo selv også, du vet at kjønn ikke betyr noe når babyen først er ute.

Jeg var i samme situasjon som deg og tenkte akkurat det samme. Jeg valgte å vite kjønn på OUL fordi jeg fant ut at jeg heller ville ha de månedene til å omstille meg enn å risikere en reaksjon etter fødselen. Sannsynligheten var nok ikke stor, men jeg var redd for hvor hormonell jeg ville være da.

Men vi fortalte ikke andre om kjønnet fordi jeg ikke orket det jeg oppfattet som gnål. Kommentarer som "endelig kommer xx" og "jaja, dere har jo allerede en sånn" ville vært veldig såre å få.

Anonymous poster hash: 19000...f4e

[AnonymBruker]

Kjønnet burde jo egentlig ikke definere barnet særlig sånn sett. Uansett kjønn vil dere nok håpe på gode venner, god skolegang, både gutter og jenter kan spille fotball, håndball, piano, synge. Hvilken hårfarge, øyenfarge tror man h*n får? Regner med at uansett kjønn er det mest praktisk at mye av babytøy arves, hvis dere har spart på det fra de to andre. 

 

Nå kan jeg dessverre ikke skryte på meg å ha barn, men jeg ville ønsket at kjønn skulle være noe av det siste som definerte egenskapene til mitt barn. 

 

Jeg ville likt spenningen ved å ikke vite. Jeg vil helst få en jente, når den tid kommer. Tenkter litt det samme som deg, kanskje. Jeg ville nok bli skuffet på ul, men hvis jeg hadde ventet til fødsel hadde det ikke hatt noe å si. 

Anonymous poster hash: c1878...d5a

[AnonymBruker]

I følge forumet er disse tankene veldig vanlig.

På den andre siden skinner det igjennom at du har to gutter fra før av, og håper på ei jente. Synes dette er så trist, at gutter er mindreverdig. Hilsen mamma til fire flotte gutter

Anonymous poster hash: d6b10...8a8

[juliane]

Hvis man blir skuffet når man ser barnet sitt for første gang fordi det enten er det ene eller det andre kjønnet, er det virkelig noe galt. Greit at man håper på noe, men skuffet ETTER fødsel.?

Anonymous poster hash: 3d6d5...d16

 

Altså, jeg er ikke TS, jeg ble ikke skuffet på ul selv om jeg på en måte håpet på gutt og det viste seg å være jente, og jeg har aldri født og vet derfor ingenting om hvilke følelser jeg evt kan få rett etter fødsel. Men jeg vet at hvis jeg hadde visst at det var den minste risiko for at jeg kunne kjenne på en bitteliten skuffelse i det jeg fikk barnet på brystet, hadde jeg heller valgt å ta den skuffelsen fem måneder tidligere - selv om jeg da kanskje hadde hatt tid til å kjenne mer på de dumme følelsene enn ved fødsel.

[AnonymBruker]

I følge forumet er disse tankene veldig vanlig.

På den andre siden skinner det igjennom at du har to gutter fra før av, og håper på ei jente. Synes dette er så trist, at gutter er mindreverdig. Hilsen mamma til fire flotte gutter

Anonymous poster hash: d6b10...8a8

Det har da ingenting med at gutter er mindreverdig?

Anonymous poster hash: d723e...867

[Gjest Dorey]

Det har da ingenting med at gutter er mindreverdig?

Anonymous poster hash: d723e...867

Her på forumet er det slik iallefall. Det skinner igjennom i alle trådene om kjønn

[Tvist]

Her på forumet er det slik iallefall. Det skinner igjennom i alle trådene om kjønn

Det er vel fordi de fleste brukerene er damer. De fleste damer vil helst ha jente, menn vil helst ha gutt.

Det har ingenting med mindreverdighet å gjøre.

 

Det må være lov å håpe på et kjønn, man blir jo like glad i barnet uansett. 

[FantasDick]

Det var ikke noe tvil om at vi ville vite kjønn på UL! Jeg elsker tanken på at det er "hun" eller "han" som vokser i magen min - som spreller hver gang jeg forsøker å sove og som alltid legger seg på urinblæra mi når jeg ikke har mulighet til å gå på toalettet!

Vi synes det er kjempekoselig å ordne til jenterommet. Alt fra sengetøy og klær til pynt og barnevogn. Blir nok en del rosa på jenta vår, men det er det vi ønsker, så hvorfor ikke? Vi liker å ha alt klart før hun kommer.

Ellers enig med Juliane.

[Arkana]

Vi ønsket å vite kjønn på UL med alle tre, jeg har ikke tålmodighet til å vente og syntes jeg følte meg nærmere barnet allerede i magen når jeg visste om det var gutt eller jente og kunne omtale det ved navn.

 

Ellers tenker jeg at det er helt normalt og naturlig å ha tanker og ønsker om kjønn. Vi ønsket oss tre barn og jeg har alltid hatt en tanke om at jeg vil ha både gutter og jenter. Så etter to gutter, hvor jeg ikke tenkte videre på kjønn under svangerskapet, tenkte jeg nok litt mer på jente med nr 3. Vi regnet med det ble en til gutt siden vi hadde to fra før og det er flest gutter i mannens familie og jeg vet at det ikke ville hatt noe som helst å si når han kom.

 

Det viktigste er ikke ønsker om kjønn før og under svangerskapet, men at barnet er like ønsket og elsket når det er født.