OK å tvinge barna til å smake på maten?

[Gjest Gaea]

Var selv et kresent barn. For meg fungerte det nok best å få velge hvilke deler av middagen jeg ville spise, dersom det var noe jeg ikke likte i den. I verste fall får man spise f.eks. poteter og et par grønnsaker liksom, litt kjedelig, men hvis foreldrene mine skulle laget noe eget til meg titt og ofte ville nok det blitt utnyttet tror jeg.

Jeg ble oppfordret til å smake hvis det var lenge siden sist og det ikke var noe jeg virkelig mislikte - plutselig kan man jo like noe man ikke likte for et år eller to siden. Nye ting smakte jeg på. Men å smake på middagen hver eneste dag, selv om du vet at du for to dager siden ikke likte tomater og det er tomater i denne dagen også, det tror jeg ikke er veien å gå. Så plutselig skjer ikke en endring, det blir mer press føler jeg. 

Tvang er i hvert fall ikke greit. Hadde noen episoder med faren min der jeg måtte smake på eller spise/drikke opp det jeg hadde som endte i brekninger og oppkast - de matvarene klarer jeg ikke tanken på i dag. Mye har for øvrig gått seg til etterhvert som jeg ble voksen, jeg blir nok aldri en slik person som liker nærmest alt, men ja - mye, mye bedre er det blitt.

[AnonymBruker]

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle kresne barn, men jeg har mine mistanker om at kresenhet i noen tilfeller er en måte å uttrykke trass på. Man har sin egen vilje, og finner ut at man kan nekte å spise maten som blir servert. Man får oppmerksomhet; og negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.....

Jeg tror også dette kan virke inn.

Har en skjønn, men akk så sta, fireåring, og vi foreldrene har vært veldig bevisst på at middagen ikke skal bli en kampsak eller arena for å stresse mamma/pappa ved å la være og spise. Vi lager aldri spesialmat, men har stort sett alltid noe tilbehør som vi veit han liker, også prøver vi å ta hensyn ved f.eks. unngå å helle saus over all maten, men heller legge littegrann på tallerken hans så kan han "dyppe" om han vil. Vil han ikke spise noe så tvinger vi han ikke, bare informerer om at det eneste andre som blir servert mellom nå og kveldsmat er vann, så om han er sulten er det lurt å spise nå. Det funker vanligvis greit. Det mest slitsomme er egentlig når vi spiser med besteforeldre, og bestemødrene (aldri -fedrene..) skal blande seg og mener vi skal tvinge maten i gutten. Gaaaaad, slutt å bland deg!! Husker min egne, kjære bestemor som alltid maste om at jeg spiste så lite og at jeg måtte spise mer. Jeg spiste helt normalt, og stoppa når jeg var mett (spiste opp det jeg hadde på tallerken når jeg var stor nok til å forsyne meg selv). For å glede henne begynte jeg å ta en ekstra porsjon etter at metthet var nådd, men hun maste jo like fullt om at jeg spiste lite :rulleres: Det er ikke et slikt forhold jeg vil mine barn skal ha til mat, at de må trykke det ned for å glede eller tekkes andre.

Anonymous poster hash: a03f9...4e3

[AnonymBruker]

Barna er 4,6 og 8 år gamle. Og jeg synes det er på tide at de begynner å spise det vi lager til middag. Nå er det nok spesialmat for dem som mener de ikke liker (de sier det selv om de aldri har smakt). Orker ikke det mer.

Så er det ok å "tvinge" dem til å smake? Tvinger dem ikke til å spise opp, men at de ikke får lov til å få fra bordet før de har smakt på middagen. Og heller ikke la dem få noen brødskive før de har smakt om de i det hele tatt liker middagen. Jeg er bare så lei av å høre "jeg liker ikke", og "æsj...".

Da jeg var barn hadde vi ikke annet valg enn å smake på maten, uansett hva vi fikk servert. Det var bare å spise eller så fikk vi gå uten. Kan ikke huske at mamma eller pappa lagde spesialmat til oss barna noen gang jeg.

Hva mener dere?

Anonymous poster hash: 096b7...6d2

 

Nei, det er ikke OK å tvinge noen til å smake.

 

Like lite som det er OK å tvinge eller presse noen til å prøve noe de ikke vil, dette gjelder i alle aldre. 

 

Det kan høres "harmløst" ut, men det skal ikke så mye til å skape negative assosiasjoner omkring mat. 

 

Du kan evt forhøre deg litt med fastlege/helsesøster.

Anonymous poster hash: 20565...73f

[Sushi]

Tvang og mat hører ikke sammen. Her oppfordrer vi til å smake og spise litt av alt, men vi tvinger ikke. Lager aldri spesialmat eller tilbyr noe annet. Vi snakker positivt om maten, skryter av den som har laget den og forteller barnet hva som er ingrediensene. Det er ikke lov å si "æsj", da blir den som har laget maten lei seg. Men om noe ikke er så godt så er det fullt lovlig å la det ligge igjen på tallerkenen.

[AnonymBruker]

Jeg var kresen da jeg var liten og fikk klar beskjed om at jeg måtte spise det jeg fikk servert, eller gå sulten til neste måltid. Det var ingen som tvang maten ned i halsen på meg, men jeg måtte smake litt på nye ting før jeg kunne gjøre meg opp en mening om det var godt eller ikke. Dessuten hadde vi jo som oftest en god del tilbehør til middagen og da kunne jeg spise f.eks. bare potet og saus eller grønnaker, eller bare fisk og ikke grønnsaker. Spiste jeg meg ikke ordentlig mett måtte jeg pent vente til kveldsmaten. Jeg sultet aldri og jeg har heller ikke fått noen negative issues i forhold til mat. Jeg har blitt mindre kresen med årene og har også blitt veldig glad i å smake nye retter.

 

Man skal selvsagt ikke tvangsfore ungene men de bør lære å smake på alt forskjellig og de bør også lære seg å være takknemlig for at noen har brukt tid og energi på å lage mat til dem. Unger som sitter og kommenterer maten høylytt med ord som æsj og liker ikke, med surgeipen langt ut, godtas ikke ved vårt matbord. Det er en ærlig sak å ikke like alt like godt, men man trenger ikke utbasunere til den/de som har laget maten. Høflighet og takknemlighet er viktig å lære seg i tidlig alder. Det eneste som er verre enn unger som syter og klager ved matbordet er voksne som fremdeles sitter og sutrer fordi de ikke har lært seg folkeskikk.

Anonymous poster hash: 8f219...d25

[AnonymBruker]

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle kresne barn, men jeg har mine mistanker om at kresenhet i noen tilfeller er en måte å uttrykke trass på. Man har sin egen vilje, og finner ut at man kan nekte å spise maten som blir servert. Man får oppmerksomhet; og negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.....

Det er nok definitivt ett aspekt for noen (ikke alle!) barn. Jeg har sett det selv med ungene til ei venninne. Den eldste har alltid vært ganske oppmerksomhetskrevende. Da de så fikk tvillinger som plutselig stjal all oppmerksomhet fra foreldrene begynte den eldste å stadig bli mer kresen, vanskeligere og mer sutrete ved matbordet. Og andre steder. Kan jo ha vært tilfeldig selvfølgelig, men de gangene vi har passet på henne har hun spist omtrent alt og ikke laget så mye oppstyr ved bordet...

Anonymous poster hash: 2aafc...09e

[AnonymBruker]

Det er nok definitivt ett aspekt for noen (ikke alle!) barn. Jeg har sett det selv med ungene til ei venninne. Den eldste har alltid vært ganske oppmerksomhetskrevende. Da de så fikk tvillinger som plutselig stjal all oppmerksomhet fra foreldrene begynte den eldste å stadig bli mer kresen, vanskeligere og mer sutrete ved matbordet. Og andre steder. Kan jo ha vært tilfeldig selvfølgelig, men de gangene vi har passet på henne har hun spist omtrent alt og ikke laget så mye oppstyr ved bordet...

Anonymous poster hash: 2aafc...09e

Tror det er veldig vanlig når man er  barn.

Mine hadde faser hvor de plutselig ikke likte noe de likte forrige gang.. men borte spiste de alt!

Synes det er helt okey jeg, det er jo ikke alt jeg som voksen  liker eller.. så hvorfor skal man tvinge barn til å spise noe de ikke liker?

 

Anonymous poster hash: 2d7ef...457

[ara]

Lager èn middagsrett hver dag og hvis ungene ikke spiser så må de vente til kveldsmat. Ikke noe brødskiver eller annet alternativ.

Å forvente at barna smaker før de uttaler seg om de liker det eller ikke burde være en selvfølge. Lykke til!

Endret 20. juni 2015 av ara

[AnonymBruker]

En liten historie til lærdom og ettertanke: 

 

Min søster hadde et anstrengt forhold til mat da hun var liten, og dessverre valgte foreldrene mine feil metode. Tvang. Hun fikk ikke gå fra bordet før hun hadde spist maten. Selv om det gikk timer, og maten ble ekkel og iskald. 

 

Så hun bestemte seg for at dette skulle ihvertfall ikke hennes egne barn bli utsatt for. 

 

Men det ble også helt feil. Hun har to barn, og de var typiske "liker ikke"-barn. Så de ble foret med grillpølser og pommes frites i mange, mange år. Fordi det var det "eneste" de likte. Nesten uansett hva som ble servert, fikk barna pølser og pommes frites. Jeg trenger vel ikke å si at begge ble overvektige. 

 

Da barna var 15 og 17, var de på 4-dagers besøk hos oss (vi bor ganske langt unna). Første kvelden serverte jeg en av mine spesialretter. Det er en langpannerett med kylling, veldig grove pølser, løk, masse krydder (Nigella-oppskrift). Maten var inne i stekeovne, og nesten klar for servering. Min søster kom ut på kjøkkenet og sa: Hva er det som lukter så godt? Jeg forklarte ingrediensene. Og fikk da følgende kommentar: "Jamen, dette kommer jo ungene ikke til å spise! Har du ikke noe annet?" Jeg sa at dette er middagen, og at ungene er nesten voksne. I nødsfall har jeg brød i skuffen.

 

Min søster var til og med frempå med en kommentar da middagen ble satt på bordet: "X og Y, tante har laget middag, men hun visste jo ikke at dere ikke liker kylling og løk og sånt. Så dere får sikkert brødskiver hvis dere spør pent"

 

Resultatet: Begge tenåringene skuflet i seg maten som om de aldri hadde sett mat før. Forsynte seg to ganger, og langpannen var mer enn tom da måltidet var over.  Dagen etter laget jeg en rett med laks ("barna" likte ikke fisk). Samme resultat. De spiste alt. Absolutt alt. 

 

Nå er de voksne. Begge sliter fremdeles med litt overvekt etter de mange tonnene med pølsene og pommes frites de har levd på i altfor mange år. Men de elsker å komme på besøk til tante og spise god mat. Og jeg serverer ikke grillpølser og pommes frites. Aldri. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d3d24...890

[AnonymBruker]

 

En liten historie til lærdom og ettertanke: 

 

Min søster hadde et anstrengt forhold til mat da hun var liten, og dessverre valgte foreldrene mine feil metode. Tvang. Hun fikk ikke gå fra bordet før hun hadde spist maten. Selv om det gikk timer, og maten ble ekkel og iskald. 

 

Så hun bestemte seg for at dette skulle ihvertfall ikke hennes egne barn bli utsatt for. 

 

Men det ble også helt feil. Hun har to barn, og de var typiske "liker ikke"-barn. Så de ble foret med grillpølser og pommes frites i mange, mange år. Fordi det var det "eneste" de likte. Nesten uansett hva som ble servert, fikk barna pølser og pommes frites. Jeg trenger vel ikke å si at begge ble overvektige. 

 

Da barna var 15 og 17, var de på 4-dagers besøk hos oss (vi bor ganske langt unna). Første kvelden serverte jeg en av mine spesialretter. Det er en langpannerett med kylling, veldig grove pølser, løk, masse krydder (Nigella-oppskrift). Maten var inne i stekeovne, og nesten klar for servering. Min søster kom ut på kjøkkenet og sa: Hva er det som lukter så godt? Jeg forklarte ingrediensene. Og fikk da følgende kommentar: "Jamen, dette kommer jo ungene ikke til å spise! Har du ikke noe annet?" Jeg sa at dette er middagen, og at ungene er nesten voksne. I nødsfall har jeg brød i skuffen.

 

Min søster var til og med frempå med en kommentar da middagen ble satt på bordet: "X og Y, tante har laget middag, men hun visste jo ikke at dere ikke liker kylling og løk og sånt. Så dere får sikkert brødskiver hvis dere spør pent"

 

Resultatet: Begge tenåringene skuflet i seg maten som om de aldri hadde sett mat før. Forsynte seg to ganger, og langpannen var mer enn tom da måltidet var over.  Dagen etter laget jeg en rett med laks ("barna" likte ikke fisk). Samme resultat. De spiste alt. Absolutt alt. 

 

Nå er de voksne. Begge sliter fremdeles med litt overvekt etter de mange tonnene med pølsene og pommes frites de har levd på i altfor mange år. Men de elsker å komme på besøk til tante og spise god mat. Og jeg serverer ikke grillpølser og pommes frites. Aldri. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d3d24...890

 

Mine barn ble eller ikke tvunget i mat de ikke likte.  

Det at jeg var alene med 3 i full jobb og fritidssysler på barna etter jobb ble til at middagen  veldig ofte bestod av enkle løsninger frossen pizza, pølser ,etc..for å slippe krangling om hva de likte og ikke likte akkurat der og da.

Når barna ble gamle nok til å lage middag selv,  så serverte de faktisk veldig ofte fisk...

Ingen av de sliter med overvekt i voksen alder og de er alle flinke til å lage god sunn mat..

 

Så det kan gå begge veier.. 

Anonymous poster hash: 2d7ef...457

[AnonymBruker]

Kidsa her i huset kan få spise middagen som er servert. Vil de ikke ha, får de sitte til alle er ferdig med å spise, selvfølgelig uten noe slags spesialmat. Når de blir sultne får de velge mellom middagsrestene eller brødskive med "kjipt"(gulost, skinke, smøreost osv) pålegg.

 

Nå har jeg vel egentlig ikke det problemet lenger, kostholdet vårt er i stor grad grønnsaksbasert og det har det vært siden eldstemann var baby, de har skjønt hvordan reglene er etter hvert Den eneste gangen jeg hører "liker ikke" i huset nå er når vi har kokt torsk... For det er det ingen av oss som liker

Anonymous poster hash: fbe63...be6

[AnonymBruker]

Så dere som lar ungene sitte ved bordet til alle har spist...... Hva hadde dere sagt dersom noen tvang dere til å sitte ved bordet til alle var ferdige (selv om dere hadde mye annet dere skulle ha gjort) og i tillegg tvang dere til å spise maten dere overhodet ikke hadde lyst på???? Fristende, ikke sant..... Har selv hatt barn som var utrolig småspiste og ganske kresne (i alle fall på grønnsaker) når de var små. Nå er de voksne, og spiser både sunt og nok mat. Så ting retter seg stort sett underveis, uten å ta i bruk strenge regimer lignende tidlig 1900-tall....

Anonymous poster hash: 3bd69...7cc

[SiMa]

Helt ok å tvinge barn til å smake på maten før de sier "liker ikke". Det har jeg praktisert siden de var store nok til å tygge maten. Og også akseptert at de ikke liker etter å ha smakt på. ("Tvang" har aldri måttet gå lenger enn at jeg har sagt at de må smake, sikkert noen som "misforstår" og tror jeg stapper mat i munnen på dem.)

[kjøttmeis]

Oppfordre - ikke tvinge. Og vil de ikke smake eller spise det opp ville jeg ikke laget noe spesialmat for dem. Da kan de la være å spise, eller lage seg en brødskive hvis de vil. Det hadde jeg gjort.

[Sushi]

Ser ikke vitsen i å tvinge (små) barn til å sitte ved bordet til alle er ferdige heller jeg da... Det blir bare negativ stemning av det, og et måltid skal ikke være negativt. Her får 4-åringen gå fra bordet når hun er ferdig (eller når alle barna er ferdige hvis hun har besøk), men hun får ikke forstyrre oss andre. Hun må gå et annet sted og leke hvis hun ikke vil sitte ved bordet. Stort sett velger hun da å sitte sammen med oss ved bordet og prate.

[AnonymBruker]

Kidsa her i huset kan få spise middagen som er servert. Vil de ikke ha, får de sitte til alle er ferdig med å spise, selvfølgelig uten noe slags spesialmat. Når de blir sultne får de velge mellom middagsrestene eller brødskive med "kjipt"(gulost, skinke, smøreost osv) pålegg. Nå har jeg vel egentlig ikke det problemet lenger, kostholdet vårt er i stor grad grønnsaksbasert og det har det vært siden eldstemann var baby, de har skjønt hvordan reglene er etter hvert Den eneste gangen jeg hører "liker ikke" i huset nå er når vi har kokt torsk... For det er det ingen av oss som liker Anonymous poster hash: fbe63...be6

Kidsa..... Forferdelig måte å omtale barna sine på.

Forøvrig så lurer jeg på hvorfor du serverer kokt torsk til middag når INGEN av dere liker det .

Anonymous poster hash: 94d82...107

[AnonymBruker]

Kidsa..... Forferdelig måte å omtale barna sine på.

Forøvrig så lurer jeg på hvorfor du serverer kokt torsk til middag når INGEN av dere liker det .

Anonymous poster hash: 94d82...107

 

Jeg synes "kidsa" er helt kurant. Blir mye mer irritert over "prinsessa", "prinsen", "poden", "spiren"...

 

Ang torsken så irriterer jeg meg alltid over folk som er overdrevent kresne, så jeg gjør mitt beste for å prøve å like alt(og dette prøver jeg å lære barna også). Derfor prøver jeg ofte nye oppskrifter, sauser, tilberedningsmåter og nytt krydder for å se om det blir bedre enn sist Men det skal sies at jeg har gitt opp torsk etter hvert. Vi velger som oftest annen fisk.

Anonymous poster hash: fbe63...be6

[AnonymBruker]

Da jeg var barn måtte vi spise, hvis ikke måtte vi spise det til kvelds. Resultatet? Jeg spiser all slags mat, ingenting jeg ikke liker, så på meg fungerte den metoden utmerket, har heller ingen problemer knyttet til mat generelt nå som voksen. Barn er selvsagt forskjellige, noen er mer følsomme enn andre, men generelt tror jeg barn tåler mye mer enn det vi voksne tror, med noen unntak selvsagt.

Anonymous poster hash: a0f62...3ab

[Maleficenta]

Barna er 4,6 og 8 år gamle. Og jeg synes det er på tide at de begynner å spise det vi lager til middag. Nå er det nok spesialmat for dem som mener de ikke liker (de sier det selv om de aldri har smakt). Orker ikke det mer.

Så er det ok å "tvinge" dem til å smake? Tvinger dem ikke til å spise opp, men at de ikke får lov til å få fra bordet før de har smakt på middagen. Og heller ikke la dem få noen brødskive før de har smakt om de i det hele tatt liker middagen. Jeg er bare så lei av å høre "jeg liker ikke", og "æsj...".

Da jeg var barn hadde vi ikke annet valg enn å smake på maten, uansett hva vi fikk servert. Det var bare å spise eller så fikk vi gå uten. Kan ikke huske at mamma eller pappa lagde spesialmat til oss barna noen gang jeg.

Hva mener dere?

Anonymous poster hash: 096b7...6d2

Det er litt sent å begynne nå? Spesielt for åtteåringen.

Men ellers er jeg enig. Barn skal ikke få egen mat fordi de ikke liker middagen.

Endret 21. juni 2015 av Maleficenta

[ara]

Mine barn ble eller ikke tvunget i mat de ikke likte.

Det at jeg var alene med 3 i full jobb og fritidssysler på barna etter jobb ble til at middagen veldig ofte bestod av enkle løsninger frossen pizza, pølser ,etc..for å slippe krangling om hva de likte og ikke likte akkurat der og da.

Når barna ble gamle nok til å lage middag selv, så serverte de faktisk veldig ofte fisk...

Ingen av de sliter med overvekt i voksen alder og de er alle flinke til å lage god sunn mat..

Så det kan gå begge veier..

Anonymous poster hash: 2d7ef...457

Det kan gå begge veier om man f.eks røyker i svangerskapet også. Eller drikker alkohol.

Jeg skal ikke kverulere her men det tar faktisk ikke lenger tid å lage sunn og god mat fra bunnen av enn det tar å steke en grandis