Stemor og ny storfamilie !

[AnonymBruker]

Jeg har en gang vært et av disse barna!

Var mye alene med broren min og vi fikk gjøre som vi ville. Spurte ingen om å ta mat i skap og skuffer og hadde ingen innetider eller andre regler. Rydding gjorde vi når vi ville og vi fikk bestemme det meste selv. Plutselig fikk pappa seg kjæreste og ganske så fort flyttet vi sammen med stemor og hennes to barn som hadde ganske klare regler på hva som var greit og ikke. Moren var hjemmeværende og hadde sterke meninger om hvordan ting skulle være i huset.

Det ble et helvete. Jeg følte at jeg var i et fengsel. Ingenting av det jeg gjorde var greit. Vi gikk fra å ha null regler til å plutselig ha den lange lista over hvordan det skulle være. Jeg gikk på tåhev i mange år for jeg var redd for å få kjeft. Stemor kjeftet som dagen var lang og det skapte strid i familien både mellom oss barna men også mellom meg og pappa. Det endte med at jeg flyttet ut da jeg var 16. Nå er jeg snart 30 og forholdet til stemor er fortsatt anstrengt pga dette.

Ungene hans har ikke fått noen fordeler av at du har flyttet inn. For de er du og dine barn et plutselig uromoment i deres hverdag. Dere må sette dere sammen (ALLE sammen) og snakke om dette, bli enige om hva som er greit og ikke. Da er det viktig at du også firer på noen av dine krav så barna hans får være med å bestemme hverdagen sin. Kanskje det er greit at de går å tar hva de vil fra skapet, men de må rydde inn etter seg. Gi de én oppgave hver i uken. F.eks at ole vasker badet på mandager ogTerje støvsuger på tirsdager osv osv. La dem gjøre det når som helst på dagen uten at du maser. Ros dem når de har gjort oppgaven.

En ting som gjorde meg sint når stemor flyttet inn var at hun skulle bestemme alt. Vi fikk ikke beholde noen av våre "regler". Hun bestemte hva vi skulle spise til middag, hva vi skulle drikke , hva vi skulle ha til middag på julaften , hva som var greit å se på tv og hvor lenge vi fikk sove i helgene. Hun endret med andre ord ikke på noen ting for seg selv. La barna hans få være med på f.eks å bestemme hva dere skal spise til middag, spør om de kan hjelpe til med å dekke på eller lignende så de føler at de også er med på å lage måltidet.

Husk at du og dine barn også må endre på noen av dine regler.

Anonymous poster hash: 56b3a...f98

Synes fryktelig veldig synd på alle barn som må oppleve slikt! 😢

Hadde det vært meg ville jeg ha sabotert og psyket fremmedelementene ut.

Slikt går ikke an! 😠

Anonymous poster hash: ee4a7...d9f

[AnonymBruker]

Jeg fikk en så og si fremmed stefar inn i huset da jeg var 17 og selv om han ikke hadde noen regler på samme måte som TS har, snudde det alt på hodet, jeg flyttet ut da jeg var ferdig med vgs og snakket ikke med verken mor eller stefar på nermere ti år. Jeg flyttet til en annen by og meldte meg ut av min såkalte familie.

Jeg fikk også to stesøsken med på kjøpet som jeg den dag i dag (15 år senere) fortsatt ikke har kontakt med. Har såvidt hilst på dem ved et par familiære feiringer.

Som 17-åring var dette veldig vanskelig og jeg husker det jeg reagerte mest på var at når jeg likevel var så gammel som jeg var - kunne de ikke ventet med å flytte sammen til jeg var blitt myndig og hadde flyttet ut? Det var snakk om 1,5 år, jeg følte meg fullstendig overkjørt.

Dette var kanskje litt OT, men jeg syntes TS burde sette seg mer inn i hvordan hun påvirker barnas plutselige snudd på hodet hverdag. Skal ikke barna du har flyttet inn til få føle seg hjemme i sitt eget hjem lenger? Skal de ikke få spise mat når de er sultne? Jeg syntes reglene til TS høres mer ut som et fengsel. Barn må da få lov til å forsyne seg med det de vil! Sett av et skap eller en hylle som flere her har foreslått, det må da være mulig å komme til en enighet.

TS høres ut som en stemor jeg hadde fått fnatt av å få i hus! Du kommer inn i et nytt hjem og forventer at folk skal følge DINE regler? Ærlig talt!

Anonymous poster hash: 26074...720

Helt enig med deg!

Man kan ikke la barn bli invadert og overkjørt i sitt eget kjære hjem!

Barnas mor og far synes barna skal selv bestemme hva de vil ha av mat osv.

Fremmedelementer: fjernes.

Anonymous poster hash: ee4a7...d9f

[AnonymBruker]

Takk for uttalelsen . 

Joda, ungene skal få spise, det er ikke det. Men som du sier , ordentlig mat ! 

Må få si at mine barn er vandt med at det ligger chips,godteri,kjeks osv ... men de rører det ikke . De vet at det KUN spises på lørdager , når det blir satt frem . 

har dem lyst på noe , så spør dem .. og da får de det  ... som oftes. 

Ja, jo , jeg skal bruke den oftere " rose mine barn høyt " .. for det hjelper jo, det vet eg !!!

Barna er fra 9-17 år

>Meg og min samboer har snakka om dette , mye !! Og han vil få det til slik som mine barn er oppdratt ... derfor så mye dritt og negativitet fra hans barn !!! 

hadde min pappa fått seg kjæreste , å pappa hadde ønska å gjøre om på oss så vi ble som barna til kjæresten, så hadde jeg og mine søsken starta opprasjon, få ut den bitcha!

Anonymous poster hash: 7c2cc...556

[AnonymBruker]

 

Mine barn tar aldri noe uten å spørre om lov. Ikek en kjeks,et glas brus, litt chips..en youghurt osv. De er opplært til å spørre. Det kan jo være noen sitt, eller at det skal brukes til noe spesielt. Hans barn tar det de vil ha , uansett hvem sitt det er .  Dette har vi tatt opp ... og stemningen i huset er forferdelig. Fordi dette liker de ikke . De VIL ta det de har lyst på uansett !!! 

 

 

Rimelig spesielt at barna ikke kan finne seg en yoghurt i sitt eget hjem en gang uten å måtte spørre om lov. Du kommer altså inn som stemor 4 mnd etter å ha truffet pappaen deres, og lurer på hvorfor ting ikke går knirkefritt? 

Anonymous poster hash: cf2c0...bb8

[AnonymBruker]

Begrepet "alltid" er temmelig relativt i sammenhengen der,

Anonymous poster hash: b3823...c9e

Nei, man kan virkelig ikke unne en stemor litt glede her på kg.

Anonymous poster hash: 40815...ff3

[AnonymBruker]

Jeg syns det er skremmende at barn og unge, som faktisk også er en del av familien, skal være nødt til å spørre om å få ta seg mat og drikke i sitt eget hjem!

Og i hvertfall blir det helt feil at en superfersk stemor full av dronningnykker skal bestemme det.

Du flyttet inn i deres hjem og da følger du deres regler til det blir gradvis og naturlig endring av de på en positiv måte.

Anonymous poster hash: 8b0bf...e15

[AnonymBruker]

Nei, man kan virkelig ikke unne en stemor litt glede her på kg.

Anonymous poster hash: 40815...ff3

Jeg beklager at du oppfattet det sånn. (Mulig jeg er preget av trådens hete...)

Poenget mitt var hovedsaklig å referere til TS som synes dette "helvete" har vart kjempelenge(!!!) og har truffet soulmate og endret livet sitt og det ene med det andre.

Nå sitter hun med foten i ulvefella og hue i gapestokk - vel fortjent ettersom 5 minutter for TS er 2 år for de fleste; det var nå mest det jeg mente å referere til.

Anonymous poster hash: b3823...c9e

[Gjest O.G.]

 

Rimelig spesielt at barna ikke kan finne seg en yoghurt i sitt eget hjem en gang uten å måtte spørre om lov. Du kommer altså inn som stemor 4 mnd etter å ha truffet pappaen deres, og lurer på hvorfor ting ikke går knirkefritt? 

Anonymous poster hash: cf2c0...bb8

 

 

Veldig kort og fint forklart.

[AnonymBruker]

Gud hjelpe meg...Tenkte jeg nå.det første som slår meg er setningen: jeg hadde ikke gjort det om ikke barna bestemte. Så har du han, nettopp blitt singel og du flytter inn med to unger. Hva med hans unger som nylig hadde komt i en ny situasjon? Du er opptatt av husregler til barna...og ikke alt det andre. Hvem drar 4 unger inn i noe som dette etter få ukers bekjentskap? Vet du hva....jeg har ikke svar til deg på noe av dette. BARE FOR MEG SÅ VIRKER DETTE VELDIG EGO.

For meg blir det også galt om unger skal be om lov for den minste kjeks. Når er aldersgrensa for når det opphører? Når de beg å tjene penger? Hadde dere ventet, og dere hadde tilbrakt helger, ferier sammen så hadde dere sett hvordan ungene hans fungerte i deres hus. Det er ikke din jobb å oppdra hans unger

Anonymous poster hash: 836cb...efc

[Gjest pelikanen]

Oi....jeg og da jeg traff min mann ventet i to år før vi flyttet sammen. Vi ville at det skulle fungere, og for å unngå problemer senere. Det var vi. Jeg ser hun skriver hun har topp utdannelse, hva det måtte være, og bety i denne saken. Hjelper ikke med topp utdannelse, når en gjør og har så dårlig beslutningene. Jeg nektet mine barn brus midt i uken. Jeg kjøpte ikke å la det stå i skapet heller. De fikk noe godt i helgene, men da ble det kjøpt inn til helgen. For mange herrens år siden sluttet jeg med røyk.....jeg kunne ikke ha det i hus. Ser ikke ts at det er hun som har det i hus som skaper dette problemet? Hun idylliserer hele saken. Enhver fam terapeut har villet frarådet folk til å gjøre noe sånt. Unger kommer i en sorgprosess når en forelder flytter ut. Selv om skilsmisse er nødvendig, så er det en sorgprosess til de involverte. Uansett hvordan man vender og vrir på det. Noen kveler sorgen med å få ny kjæreste med en gang. Jeg har sett mange har gjort det samme,og særlig mange menn. De har gått Fra en. ..og rett til en annen. Sjeldent slike forhold varer. Når hverdagen kommer....så er det ikke fullt så grønt alikevel. Ser ikke hun nevner i beskrivelsen sin om hvor tøft hans unger må hatt det med mor som flytter ut. Ny dame ned unger inn. Dette er en stor EGO tripp.

[Gjest O.G.]

Nei, man kan virkelig ikke unne en stemor litt glede her på kg.

Anonymous poster hash: 40815...ff3

 

Er det gledelig å kalle mannens barn åtseletere?

[AnonymBruker]

Er det gledelig å kalle mannens barn åtseletere?

Ikke vanskelig å skjønne hvorfor det er dårlig stemning i den heimen.

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

[Gjest O.G.]

 

Ikke vanskelig å skjønne hvorfor det er dårlig stemning i den heimen.

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

 

Du har rett.

[AnonymBruker]

Stakkars barn.

Anonymous poster hash: b3823...c9e

[AnonymBruker]

Er det gledelig å kalle mannens barn åtseletere?

Har aldri kalt mitt stebarn åtselseter. Jeg refererte ikke til ts

Anonymous poster hash: 40815...ff3

[Gjest O.G.]

Har aldri kalt mitt stebarn åtselseter. Jeg refererte ikke til ts

Anonymous poster hash: 40815...ff3

 

Samme gjorde jeg.

[Chloe-]

Barna deres har ofret SÅ mye for at dere skal få være sammen.

Nå er det på tide at dere ofrer litt også. Om det innebærer mer husarbeid og flere kameler å svelge for deg, so be it.

[AnonymBruker]

å herrejeremaja !!

Dere kan ikke ha det godt med dere selv.

Hvorfor dømmer dere folk dere ikke kjenner ?

Fy for en verden dere skaper !!!!

Her ber jeg om andre sin erfaring, hjelp til å lette skuldrer og tanker litt . Og så skaper dere meg om til et monster ??

Hvem sier at jeg er blakk ? Hvor kom den i fra ? Fordi jeg er hjemmeværende så er jeg blakk ?

vet dere hvilken utdanning jeg har og hvilken toppstilling jeg har hatt ? Hvordan kan dere uttale dere slik ??

Jeg tar opp en sak som umulig kan være unik .

Kanskje den traff mange av dere ??

kanskje mange punkter i saken min traff dere så dere skjemmes ? tenkte det ja !!!

Å så synes jeg synd på dere mennesker i deres kjedelige gråe triste liv .... Synd at dere ikke i en voksen alder ( antyder jeg kan kalle dere det,selv etter usmakelige innlegg) får mulighet å oppleve deres største forelske noen sinne. En forelskelse større enn den aller første du noen gang har hatt !!

Og ja , den blir bare sterkere og mere solid :-) Vi har begge funnet vår soulmate .... lær dere å gled dere på andres vegne !!

Men vet dere ?

Dere har gjort meg sterke !! Tusen takk :-) Nå smiler jeg igjen .

En ekstra takk til dere som har svart på en fin måte . Setter pris på det :-)

Toppstilling? Du vet at det ikke skal være mellomrom mellom ord og tegn? Måten du skriver på vitner om at du ikke kan være høyt utdannet. Men nok om det.

Erfaringer: Jeg har ingen personlig erfaring med dette. En venninne av meg som har barn flyttet dog sammen med sin kjæreste etter sju mnd. Han hadde jevngamle barn. Forholdet gikk til helvete. Hvorfor? Fordi de hadde satt seg selv foran barnas behov. At voksne mennesker ikke kan se klart selv om de blir forelsket er kvalmt når det er barn involvert! Du ber om å ikke bli dømt, men spør allikevel om erfaringer og råd. Vel, rådet mitt er å slutte å leke med barnas liv på denne måten! Å hoppe inn i et samboerskap etter så kort tid er hodeløst!

Anonymous poster hash: 40432...4b7

[AnonymBruker]

Roma ble ikke bygd på en dag...

 

Ha et familiemøte hvor dere voksne kommer med noen printa ark som forklarer hva som forventes av dem fremover. evt legg til en gode de kan se frem til om ALLE følger reglene. Driter ene seg ut tar det kun lengre tid til at målet blir realisert.

Anonymous poster hash: b7277...9c9

[Gjest O.G.]

Barna deres har ofret SÅ mye for at dere skal få være sammen.

Nå er det på tide at dere ofrer litt også. Om det innebærer mer husarbeid og flere kameler å svelge for deg, so be it.

 

Hei Chloe-!!!