Stemor og ny storfamilie !

[AnonymBruker]

har redigert innlegget .. for dere tolker de setningene om forholdet vårt .. og det er feil !! 

 

Mye dustete kommentarer her, men vil bare si at dette er nok tilpasningsfase. 

Anonymous poster hash: 796e8...87c

[Ansjosen]

Jeg, selvom jeg ikke har barn selv har fått med meg at mange preker en type oppdragelse og utøver en ganske annen. Dette er jo et sånt element du nok lettere kunne fått med deg om dere hadde vært kjærester litt lenger og ikke fortet dere så mye med å flytte sammen. Da ville du fått tid til å se hvordan de oppførte seg og spurte litt mer rundt det, så hadde du antageligvis hatt et bedre bilde av hva kjæresten din mener er greit på oppdragelsesfronten.

 

Og det jeg tror kan lage noen ekstra problemer her er at du sier barna har vært vant med å være mye hjemme alene, men nå er du der hele tiden. Som et menneske som trives utrolig godt i mitt eget selskap tror jeg kanskje at jeg ville funnet det påtrengende om du flyttet inn også var du der plutselig hele tiden. Ikke skulle jeg bare bli vant med at pappa hadde ny dame, og ny samboer, men jeg skulle også vent meg til at det var et menneske jeg ikke kjente i det hele tatt i hjemmet mitt hele tiden. Jeg tror det hadde laget en ekstra stressfaktor rundt det hele. Og gjort meg mer sur og lite villig til å tilpasse meg.

 

Det kan forøvrig tenkes at hans barn, og han ikke er like fornøyd med dine barn og deres oppførsel som du er heller. Selvom de rydder bordet så kan det tenkes de har andre dårlige vaner som du ikke syns er så gale, så vær åpen for at også dere må gjøre noen justeringer hvis dere skal ta opp familiens retningslinjer i familieråd

[AnonymBruker]

Hm, hvor blir det av TS?

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

[AnonymBruker]

har redigert innlegget .. for dere tolker de setningene om forholdet vårt .. og det er feil !! 

 

Og vi skjønner at det ikke handler om deg og mannen, men barna er en del av forholdet deres -og her har dere gått alt for fort frem.

En annen ting er at du ser det fra en side, det å rydde etter seg og spørre om lov er "riktigere" enn å ikke gjøre det -men dette er noe du kanskje bør tenke litt ekstra over. Det finnes nemlig ingen "riktig" og "feil", det finnes mange mange veier som er riktige, det som føles godt er riktig -og for å finne en balanse som føles god for alle finnes det kompromisser og løsninger. Og gode tider er kun avhengig av en ting -dere må snakke sammen. Om dere skal klare å få til et godt samliv kan dere ikke begynne å "herske" over hverandres barn, og dere må huske at de har rett til å ha en stemme som blir hørt også, begge sider på lik linje. Ikke minst regner jeg med at  dere ønsker at også barna, seg i mellom, kan bli gode venner, -da er det iallefall viktig at du ikke setter dine egne barne som "engler" over de andre to.

 

Dere voksne må ta ansvar for det dere har stelt i stand, så mitt råd er: sett dere ned å se minst to sesonger av "Step by Step" (Steg for steg). En liten maraton i å møte seg selv i døra har aldri skadet noen. 

 

Anonymous poster hash: a542a...1cc

[AnonymBruker]

Jeg fikk en så og si fremmed stefar inn i huset da jeg var 17 og selv om han ikke hadde noen regler på samme måte som TS har, snudde det alt på hodet, jeg flyttet ut da jeg var ferdig med vgs og snakket ikke med verken mor eller stefar på nermere ti år. Jeg flyttet til en annen by og meldte meg ut av min såkalte familie.

Jeg fikk også to stesøsken med på kjøpet som jeg den dag i dag (15 år senere) fortsatt ikke har kontakt med. Har såvidt hilst på dem ved et par familiære feiringer.

Som 17-åring var dette veldig vanskelig og jeg husker det jeg reagerte mest på var at når jeg likevel var så gammel som jeg var - kunne de ikke ventet med å flytte sammen til jeg var blitt myndig og hadde flyttet ut? Det var snakk om 1,5 år, jeg følte meg fullstendig overkjørt.

 

Dette var kanskje litt OT, men jeg syntes TS burde sette seg mer inn i hvordan hun påvirker barnas plutselige snudd på hodet hverdag. Skal ikke barna du har flyttet inn til få føle seg hjemme i sitt eget hjem lenger? Skal de ikke få spise mat når de er sultne? Jeg syntes reglene til TS høres mer ut som et fengsel. Barn må da få lov til å forsyne seg med det de vil! Sett av et skap eller en hylle som flere her har foreslått, det må da være mulig å komme til en enighet.

 

TS høres ut som en stemor jeg hadde fått fnatt av å få i hus! Du kommer inn i et nytt hjem og forventer at folk skal følge DINE regler? Ærlig talt!

Anonymous poster hash: 26074...720

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts, men jeg har støttet ts tidligere i debatten og det gjør jeg fortsatt. Alle dere som dømmer henne, husk at det antagelig er mye mer enn det hun skriver, altså dere vet ikke alt. 

 

Her får de ikke spise når de vil. Dette fordi ungene har vært vanskelig i matveien (kresne) og vi holder derfor på måltidene (fars ønske) slik at de er sultne når vi serverer middag. Noen vil sikkert si at de kan leve på brødskive, men hvor sunt er det i lengden da? Her er det også rett og slett en uvane å spise hele tiden. Selv om det var en time siden middag, så MÅTTE de ha kvelds. Ikke fordi de var sultne, men fordi de måtte ha kvelds. 

 

Ene barnet har adhd og skal absolutt ikke spise særlig med snop (råd fra legen). Men vi voksne spiser heller ikke snop så vi har det ikke i hus uten at det er noe spesielt som skjer. 

 

Dette er to ting som har med mat å gjøre, og som det er en grunn til at vi vil gjøre noe med det. Tror virkelig alle at stemødre er slemme? Kan dere ikke se at vi gjør dette fordi vi ønsker at ungene skal få i seg skikkelig mat, og i beste fall bli frisk? 

 

Å flytte sammen; hvor lenge skal man bare være på besøk da før man flytter sammen? For hvis man bare er på besøk en og annen helg og treffer ungene er det ikke sikkert man ser det samme som når man flytter inn og dagliglivet kommer. (det gjelder jo faktisk ny kjæreste også, om man bare har helger sammen vet man jo ikke hvordan det vil fungere i ukedagene)

 

Jeg mener iallefall at normal folkeskikk kan forlanges av de fleste barn. Og så lenge jeg vasker klærne til barna og lager mat til barna så forventer jeg hjelp tilbake. Sånn er det vel i "normale" hjem også? 

 

Skjønner godt hvorfor ts forsvant fra debatten.... takk for meg også!

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts, men jeg har støttet ts tidligere i debatten og det gjør jeg fortsatt. Alle dere som dømmer henne, husk at det antagelig er mye mer enn det hun skriver, altså dere vet ikke alt.  Her får de ikke spise når de vil. Dette fordi ungene har vært vanskelig i matveien (kresne) og vi holder derfor på måltidene (fars ønske) slik at de er sultne når vi serverer middag. Noen vil sikkert si at de kan leve på brødskive, men hvor sunt er det i lengden da? Her er det også rett og slett en uvane å spise hele tiden. Selv om det var en time siden middag, så MÅTTE de ha kvelds. Ikke fordi de var sultne, men fordi de måtte ha kvelds.  Ene barnet har adhd og skal absolutt ikke spise særlig med snop (råd fra legen). Men vi voksne spiser heller ikke snop så vi har det ikke i hus uten at det er noe spesielt som skjer.  Dette er to ting som har med mat å gjøre, og som det er en grunn til at vi vil gjøre noe med det. Tror virkelig alle at stemødre er slemme? Kan dere ikke se at vi gjør dette fordi vi ønsker at ungene skal få i seg skikkelig mat, og i beste fall bli frisk?  Å flytte sammen; hvor lenge skal man bare være på besøk da før man flytter sammen? For hvis man bare er på besøk en og annen helg og treffer ungene er det ikke sikkert man ser det samme som når man flytter inn og dagliglivet kommer. (det gjelder jo faktisk ny kjæreste også, om man bare har helger sammen vet man jo ikke hvordan det vil fungere i ukedagene) Jeg mener iallefall at normal folkeskikk kan forlanges av de fleste barn. Og så lenge jeg vasker klærne til barna og lager mat til barna så forventer jeg hjelp tilbake. Sånn er det vel i "normale" hjem også?  Skjønner godt hvorfor ts forsvant fra debatten.... takk for meg også! Anonymous poster hash: 807c3...1fb

At du gidder å bruke så mye ord på å skrive om maten....som om det har NOEN relevans her.

Les HI som det opprinnelig var.....

Anonymous poster hash: b3823...c9e

[AnonymBruker]

 

Jeg er ikke ts, men jeg har støttet ts tidligere i debatten og det gjør jeg fortsatt. Alle dere som dømmer henne, husk at det antagelig er mye mer enn det hun skriver, altså dere vet ikke alt. 

 

Her får de ikke spise når de vil. Dette fordi ungene har vært vanskelig i matveien (kresne) og vi holder derfor på måltidene (fars ønske) slik at de er sultne når vi serverer middag. Noen vil sikkert si at de kan leve på brødskive, men hvor sunt er det i lengden da? Her er det også rett og slett en uvane å spise hele tiden. Selv om det var en time siden middag, så MÅTTE de ha kvelds. Ikke fordi de var sultne, men fordi de måtte ha kvelds. 

 

Ene barnet har adhd og skal absolutt ikke spise særlig med snop (råd fra legen). Men vi voksne spiser heller ikke snop så vi har det ikke i hus uten at det er noe spesielt som skjer. 

 

Dette er to ting som har med mat å gjøre, og som det er en grunn til at vi vil gjøre noe med det. Tror virkelig alle at stemødre er slemme? Kan dere ikke se at vi gjør dette fordi vi ønsker at ungene skal få i seg skikkelig mat, og i beste fall bli frisk? 

 

Å flytte sammen; hvor lenge skal man bare være på besøk da før man flytter sammen? For hvis man bare er på besøk en og annen helg og treffer ungene er det ikke sikkert man ser det samme som når man flytter inn og dagliglivet kommer. (det gjelder jo faktisk ny kjæreste også, om man bare har helger sammen vet man jo ikke hvordan det vil fungere i ukedagene)

 

Jeg mener iallefall at normal folkeskikk kan forlanges av de fleste barn. Og så lenge jeg vasker klærne til barna og lager mat til barna så forventer jeg hjelp tilbake. Sånn er det vel i "normale" hjem også? 

 

Skjønner godt hvorfor ts forsvant fra debatten.... takk for meg også!

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

 

Så dersom man er uenig med noen, dømmer man dem?

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

[Kosemose]

tråden er ryddet for avsporing og personangrep.

Kosemose, mod

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er urimelig å ha slike regler som du ønsker, men ser ikke problemet i at et barn tar med seg to brøskiver på et fat og spiser dem i stua uten å ha bedt om løyve først. Og ja, du skal forvente at de rydder av etter seg. Du er utrolig sint på alle her som argumenterer i mot deg, og snakker med store utropstegn. kanskje du bør prøve å se deg selv med stebarnas øyne? Smeller du ut ordrene der også eller snakker du med dem? Det er en stor omveltning i livet deres. De har ikke valgt deg, men prøver å godta deg, og det ville jeg vært litt ydmyk for. Innfør regimet ditt litt etter litt, og ikke styr sånn med det. Dere har gjort omveltninger i løpet av få måneder, som de fleste bruker flere år på. Ro ned, snakk sammen og ta en ting om gangen. Dere har nok av tid.

Anonymous poster hash: 0bb72...5e3

[AnonymBruker]

unnskyld meg ??

Jeg prøver ikke å endre hans barns væremåte. Jeg ønsker bare at reglene skal være likt for alle.

Så lenge mine barn klarer det så forventer jeg at hans barn klarer det . Ja det er en omstilling dette her ... det er det for alle !!

ikke kom her å døm meg !!

Jeg spør bare om hjelp og råd og andres erfaring !!

takk til deg !!

Hadde dere brukt litt mer tid på dette hadde nok "omstillingen" gått litt mer knirkefritt gitt. Stakkars unger!

Anonymous poster hash: f52b8...5c3

[AnonymBruker]

 

Jeg er ikke ts, men jeg har støttet ts tidligere i debatten og det gjør jeg fortsatt. Alle dere som dømmer henne, husk at det antagelig er mye mer enn det hun skriver, altså dere vet ikke alt. 

 

Her får de ikke spise når de vil. Dette fordi ungene har vært vanskelig i matveien (kresne) og vi holder derfor på måltidene (fars ønske) slik at de er sultne når vi serverer middag. Noen vil sikkert si at de kan leve på brødskive, men hvor sunt er det i lengden da? Her er det også rett og slett en uvane å spise hele tiden. Selv om det var en time siden middag, så MÅTTE de ha kvelds. Ikke fordi de var sultne, men fordi de måtte ha kvelds. 

 

Ene barnet har adhd og skal absolutt ikke spise særlig med snop (råd fra legen). Men vi voksne spiser heller ikke snop så vi har det ikke i hus uten at det er noe spesielt som skjer. 

 

Dette er to ting som har med mat å gjøre, og som det er en grunn til at vi vil gjøre noe med det. Tror virkelig alle at stemødre er slemme? Kan dere ikke se at vi gjør dette fordi vi ønsker at ungene skal få i seg skikkelig mat, og i beste fall bli frisk? 

 

Å flytte sammen; hvor lenge skal man bare være på besøk da før man flytter sammen? For hvis man bare er på besøk en og annen helg og treffer ungene er det ikke sikkert man ser det samme som når man flytter inn og dagliglivet kommer. (det gjelder jo faktisk ny kjæreste også, om man bare har helger sammen vet man jo ikke hvordan det vil fungere i ukedagene)

 

Jeg mener iallefall at normal folkeskikk kan forlanges av de fleste barn. Og så lenge jeg vasker klærne til barna og lager mat til barna så forventer jeg hjelp tilbake. Sånn er det vel i "normale" hjem også? 

 

Skjønner godt hvorfor ts forsvant fra debatten.... takk for meg også!

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

 

Jeg er i og for seg enig med deg, men det er forskjellig fra familie til familie angående regler. Noen familier er mer løsslupne med regler for mat og hva slags mat det skal være mellom måltidene. Det er dessuten veldig vesentlig hvor gamle disse barna er. En 17 åring bør være gammel nok til selv å bestemme om han vil ta en liten bit sjokolade før maten for eksempel.

Har man noe i huset man ikke vil andre skal ta, så legger man det på et sted så det ikke er tilgjengelig før lørdag for eksempel.

Men som andre sier her, det er ikke dette det egentlig handler om. Her har barna hans fått en ny person i huset de knapt kjenner som skal begynne å forandre på dynamikken og reglene plutselig. Det er oppskriften for trøbbel. Og når man i tillegg mener at egne barn er perfekte  noe som jo ikke er så rart, når de alltid har bodd sammen med mor som har laget reglene, noe de andre ikke har, jeg synes ts skal tenke over dette nøye.

Jeg hadde fjernet det jeg ikke ville de skulle røre for helgen, og kjøpt inn frukt og sunn mat, og jeg hadde tatt et skritt tilbake når det kom til tider for spisingen. 

Anonymous poster hash: 9292a...55a

[AnonymBruker]

Blir så j**** oppgitt over hvor mange egoistiske mennesker det finnes der ute... Jada jeg vet du skrev at du ikke ville høre noe valga dere har tatt, men om du legger det ut på en side hvor alle kan svare kan du ikke forvente annet!!

Hvorfor skal alle på død og liv flytte sammen så fort man får seg type? X'n min gjorde akkurat det samme! Vært sammen i et par mnder, dama flytter inn, nå har de vært sammen 6 mnder å nå skal de gifte seg! Hva faen tenker folk med?? Mine barn har sliti VELDIG med å takle dette...

Jeg syns så synd på barn som må finne seg i at mor/far prakker en forelskelse (som de overhodet ikke føler selv!!!) på ungene sine! Skam dere!!!!

Kanskje fordi man ønsker å følge hjerte og følelser. Ja, barna følger på og kan slite, men husk at dere var to om å sette barna i den situasjonen med å bestemme dere for å få barn!

Anonymous poster hash: 723d4...f94

[Gjest Wanda Maximoff]

Jeg er ikke ts, men jeg har støttet ts tidligere i debatten og det gjør jeg fortsatt. Alle dere som dømmer henne, husk at det antagelig er mye mer enn det hun skriver, altså dere vet ikke alt.

Her får de ikke spise når de vil. Dette fordi ungene har vært vanskelig i matveien (kresne) og vi holder derfor på måltidene (fars ønske) slik at de er sultne når vi serverer middag. Noen vil sikkert si at de kan leve på brødskive, men hvor sunt er det i lengden da? Her er det også rett og slett en uvane å spise hele tiden. Selv om det var en time siden middag, så MÅTTE de ha kvelds. Ikke fordi de var sultne, men fordi de måtte ha kvelds.

Ene barnet har adhd og skal absolutt ikke spise særlig med snop (råd fra legen). Men vi voksne spiser heller ikke snop så vi har det ikke i hus uten at det er noe spesielt som skjer.

Dette er to ting som har med mat å gjøre, og som det er en grunn til at vi vil gjøre noe med det. Tror virkelig alle at stemødre er slemme? Kan dere ikke se at vi gjør dette fordi vi ønsker at ungene skal få i seg skikkelig mat, og i beste fall bli frisk?

Å flytte sammen; hvor lenge skal man bare være på besøk da før man flytter sammen? For hvis man bare er på besøk en og annen helg og treffer ungene er det ikke sikkert man ser det samme som når man flytter inn og dagliglivet kommer. (det gjelder jo faktisk ny kjæreste også, om man bare har helger sammen vet man jo ikke hvordan det vil fungere i ukedagene)

Jeg mener iallefall at normal folkeskikk kan forlanges av de fleste barn. Og så lenge jeg vasker klærne til barna og lager mat til barna så forventer jeg hjelp tilbake. Sånn er det vel i "normale" hjem også?

Skjønner godt hvorfor ts forsvant fra debatten.... takk for meg også!

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

Dette hadde vært annerledes om de hadde vært sammen i flere år, men nå får de en person som de ikke kjenner, hun kommer i hus like etter moren flytter ut og hun skal forandre på alt fordi hun mener stebarna er en katastrofe.

Dette er oppskriften på å bli hatet av sine stebarn. Og, er det TS vil så kjør på. De kommer til å snakke stygt om henne som den onde stemoren ødela familien deres. Fire måneder er faktisk ingenting.

Får litt vibber til stemødrene i Disney av deg, og.

Endret 17. juni 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Jeg og far flyttet sammen etter 2 mnd. Og så glad jeg er for at jeg, barnet hans og barnets mor ALLTID har hatt et godt forhold

Anonymous poster hash: 40815...ff3

[AnonymBruker]

Jeg og far flyttet sammen etter 2 mnd. Og så glad jeg er for at jeg, barnet hans og barnets mor ALLTID har hatt et godt forhold Anonymous poster hash: 40815...ff3

Begrepet "alltid" er temmelig relativt i sammenhengen der,

Anonymous poster hash: b3823...c9e

[LukaFrost]

Noen vil sikkert si at de kan leve på brødskive, men hvor sunt er det i lengden da?

Å flytte sammen; hvor lenge skal man bare være på besøk da før man flytter sammen? Anonymous poster hash: 807c3...1fb

Brødskiver er da betraktelig sunnere enn allskens kjeks, snacks og snop.

Man bør i det minste være sammen mer enn skarve fem minutter før man flytter sammen med det man måtre ha av barn.

[AnonymBruker]

Jeg har en gang vært et av disse barna!

Var mye alene med broren min og vi fikk gjøre som vi ville. Spurte ingen om å ta mat i skap og skuffer og hadde ingen innetider eller andre regler. Rydding gjorde vi når vi ville og vi fikk bestemme det meste selv. Plutselig fikk pappa seg kjæreste og ganske så fort flyttet vi sammen med stemor og hennes to barn som hadde ganske klare regler på hva som var greit og ikke. Moren var hjemmeværende og hadde sterke meninger om hvordan ting skulle være i huset.

Det ble et helvete. Jeg følte at jeg var i et fengsel. Ingenting av det jeg gjorde var greit. Vi gikk fra å ha null regler til å plutselig ha den lange lista over hvordan det skulle være. Jeg gikk på tåhev i mange år for jeg var redd for å få kjeft. Stemor kjeftet som dagen var lang og det skapte strid i familien både mellom oss barna men også mellom meg og pappa. Det endte med at jeg flyttet ut da jeg var 16. Nå er jeg snart 30 og forholdet til stemor er fortsatt anstrengt pga dette.

Ungene hans har ikke fått noen fordeler av at du har flyttet inn. For de er du og dine barn et plutselig uromoment i deres hverdag. Dere må sette dere sammen (ALLE sammen) og snakke om dette, bli enige om hva som er greit og ikke. Da er det viktig at du også firer på noen av dine krav så barna hans får være med å bestemme hverdagen sin. Kanskje det er greit at de går å tar hva de vil fra skapet, men de må rydde inn etter seg. Gi de én oppgave hver i uken. F.eks at ole vasker badet på mandager ogTerje støvsuger på tirsdager osv osv. La dem gjøre det når som helst på dagen uten at du maser. Ros dem når de har gjort oppgaven.

En ting som gjorde meg sint når stemor flyttet inn var at hun skulle bestemme alt. Vi fikk ikke beholde noen av våre "regler". Hun bestemte hva vi skulle spise til middag, hva vi skulle drikke , hva vi skulle ha til middag på julaften , hva som var greit å se på tv og hvor lenge vi fikk sove i helgene. Hun endret med andre ord ikke på noen ting for seg selv. La barna hans få være med på f.eks å bestemme hva dere skal spise til middag, spør om de kan hjelpe til med å dekke på eller lignende så de føler at de også er med på å lage måltidet.

Husk at du og dine barn også må endre på noen av dine regler.

Anonymous poster hash: 56b3a...f98

[kvinneguide]

Nettop .. dere missforstår det jeg skriver . 

Problemene er  husreglene ... oppdragelsen ... 

de er jo de samme om man har vært kjærester i 5 mnd eller 5år ... 

 

Jo, men forstår du ikke at hans barn trenger mer tid på seg før det flytter inn ei ny dame og revolusjonerer vanene deres?

[AnonymBruker]

Hm, hvor blir det av TS?

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

Sikkert opptatt med å være hjemme.

Stakkars barn; å få hjemmet sitt invadert på den måten 😢

Hadde klikket for meg om jeg hadde vært barnet som var vant til å være "oss" i "vårt hjem" - for så at det plutselig kommer et fremmed vesen inn der som attpåtil er mye der?! Hadde blitt gal og gjort alt jeg kunne for å jage kjerringen laaangt bort for alltid.

Et mareritt...😠

Anonymous poster hash: ee4a7...d9f