Stemor og ny storfamilie !

[sjøhest]

Jeg er voksen og klarer heller ikke ligge unna godteri hvis det ligger tilgjengelig i skapet😏

[AnonymBruker]

hahah .. må bare svare her ... 

Ser ikke problemet med å ha slikt i skapet . Vi har alltid hatt det pga en del reise der det alltid kjøpes litt digg .

 Snop ligger gjerne så lenge at det er gått ut på dato .... Ingen rører det !! Vi setter frem til helgen .... og av og til utenom det v spes anledninger 

Tingen er det at mine barn ikke oppfører seg som måker og odseletere når det setter frem godteri , de har et avslappa forhold til det ..... og DET tror jeg er pga at de er opplært til det :-) 

Men er ikke et must for meg å måtte ha det her i huset jeg er flytta inn ... så det problemet forsvinner lett ...  

Og til dere som ymter frem på med annen drittslening : Jeg er glad i barna hans, og har ikke noe problemer med dem annet enn de småtinga jeg nevnte og ville ha råd til ... 

 

Og her tror jeg du fikk frem ganske greit hva som er det egentlige problemet. Man omtaler ikke sine stebarn som måker og odseletere.

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

[AnonymBruker]

 

Da får 17-åringen flytte ut. Først da kan han/hun bestemme selv! Ellers for han/hun forholde seg til husets regler!

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

 

Du glemmer at det bor FLERE i dette huset. Det virker som at du tror at du er husets herre (eller dronning), det synes sikkert du er helt flott, men det er ikke sikkert at de andre er like enige.

Anonymous poster hash: 62f24...bdc

[Gjest O.G.]

Hvorfor er du hjemmeværende, TS?

[Kattugla]

Jeg vet godt at det er ikke alltid like lett å bo sammen med andres barn - til tider ikke engang sine egne! Men når man har 4 barn å ta hensyn til og allikevel velger å flytte sammen etter 4 måneder og attpåtil er sjokkert over at barna ikke godtar det.. DA mangler man gangsyn..

[Jobbermedbarn]

Jeg synes det er mange svar her som går langt over streken, men

må si jeg samtidig er litt sjokkert over voksne mennesker som ikke

overhodet har tenkt over og planlagt konsekvensene av at to sett med

barn flytter sammen! Også er barna mellom 9 og 17, tenårene er utrolig

vanskelig tid i seg selv!

Jeg tror du først må innse at dette ikke bare er et oppdragelsesproblem, TS,

tror du rett og slett må senke forventningene dine veldig mange hakk, ta et møte

med alle, la barna være med også begynner dere med og lage noen få kjøre-

regler, feks snop bare i helgene! Gi stebarna tid til og venne seg til denne situasjonen!

Barn har alltid et håp om at foreldrene skal bli sammen igjen, spesielt i begynnelsen!

Kjempeflott at dere har barna i fokus i hverdagen, men dere hadde ikke det når

dere tok avgjørelsen om å flytte sammen, det tror jeg du vet selv også! Men gjort

er gjort! Ta museskritt, vis dine stebarna at du setter pris på dem og ros dem i hverdagen!

Dette går seg nok til, men du må gi det tid!

[Gjest O.G.]

Jeg vet godt at det er ikke alltid like lett å bo sammen med andres barn - til tider ikke engang sine egne! Men når man har 4 barn å ta hensyn til og allikevel velger å flytte sammen etter 4 måneder og attpåtil er sjokkert over at barna ikke godtar det.. DA mangler man gangsyn..

 

Nemlig.

[AnonymBruker]

Hei TS! Skjønner problemet ditt, men ingenting er uløselig. Noe tar bare litt lenger tid. Det første dere må gjøre er å sette dere ned å snakke sammen - alle sammen. Og alle må få si sitt, og bli hørt. Synes ikke det gjør noe om barn forsyner seg av de som finnes i skapene, det er jo dere hjem også. Men alle bør kunne rydde etter seg. Kanskje en premie i form av en liten ferie eller noe annet hyggelig. Men du må nok også fire litt på kravene dine, det er faktisk ikke helt vanlig at barn ikke forsyner seg i skapene uten å spørre først eller alltid gjør det de får beskjed om med en gang (gjør du det selv??).

Anonymous poster hash: 34eb1...972

[Gjest Wanda Maximoff]

Er dette tull?

Du mener at dine stebarn skal innrette seg etter dine regler? Dine unger er så perfekte, og hans er bare fæle. Det er tydelig at dere har forskjellig standard til oppdragelse og her bestemmer du ikke - det er det mor og far som gjør. Far er tydelig komfortabel med sin egen standard og velger å ikke støtte deg i dette.

Dette hadde dere funnet ut om dere hadde litt gangsyn og hadde kommunisert sammen.

Du legger opp til å bli kalt den onde stemoren av dine stebarn, men kjør på. Det er jo ikke sånn at de ikke liker deg fra før av - damen som flyttet inn like etter moren flyttet ut. Du er nødt til å være der som en positiv innflytelse først. Gi dem ihvertfall litt tid til å bli kjent med deg før du begynner å sjefe.

Endret 16. juni 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Ungene hans er smart. De smugstjeler fra snop og kjeks og brus !! Og det er jo IKKE de som har rørt det ! 

Når jeg spør, så reagerer de ved å blåse seg opp ,blir høyrøstet og gal .....  Så ikke mye jeg får gjort med det :-( Det er hans yngste,på 11,som er værst.

men igjen ... så gnager det jo på meg å bare overse problemene ... så hvor lenge må man holde ut .... 

jeg vil jo heller ikke lage noe problem og skape dårlig stemning med å hele tiden ta opp ting ... eller samle litt og komme med en mega utblåsning ... 

er nytt for oss alle dette , så ikke lett å vite hvordan man griper tak i ting og løser problemene...

Ah, nå har du jo selvforskyldt havnet oppi dette her, men jeg forstår akkurat hvordan du har det. Jeg er for det første stemor selv, men stebarnet fungerer kjempefint, det er verre med tantebarna våre. Grøss og gru, barna mine ser rart på dem og skjønner ikke at barn på samme alder kan være så respektløse og uoppdragne. Men sånn er det jo når man tar inn andres barn i hjemmet, man må oppdra dem.

Anonymous poster hash: 9d144...0a8

[småsei]

Hvorfor er det bare DINE regler og vaner som teller TS?

Du flyttet inn i deres hjem. Hva med at DU tilpasser deg?

Det forholdet der er dødsdømt.

Stebarna kommer ikke til å tåle trynet ditt og far får seg en oppvekker på hva han har dratt i hus. Synes det er kvalmt slik du snakker om egne barn. Er temmelig sikker på at om dine barns far finner seg ny dame så vil ikke hun ha samme glorifiserte mening om de fantastiske englene dine som du har.

[Boletta]

Nettop .. dere missforstår det jeg skriver .

Problemene er husreglene ... oppdragelsen ...

de er jo de samme om man har vært kjærester i 5 mnd eller 5år ...

På ingen måte! Barna har blitt kastet inni detteog trenger tid til å venne seg til et nytt liv

[frøkenkoz]

Dere har i løpet av 5 måneder, truffet hverandre for første gang, blitt sammen, flyttet sammen, fått barn til å bytte skole osv... Og så lurer du på hvorfor det ikke fungerer så bra?

Jeg er helt enig med FrøkenMånestråle dette er veldig useriøst,selv om barn kan si seg enig i det,så er det vi som foreldre som skal tenke gjennom ting.De klarer ikke å skjønne situasjonen.

Veldig uansvarlig mener jeg.

Stakkars barn !

[Suss81]

Altså, hvorfor er det din oppdragelsesmetode som er den riktige? Burde ikke dere møtes halvveis? Inngå ett kompromiss som dere og barna kan leve med uten at noen sitter igjen med følelsen av å bli overkjørt?

[Biloba]

Jeg synes ikke det er realistisk at en som har maks 1 år igjen før myndighetsalder og har vært vant til å styre seg selv, plutselig skal over på et strikt regime der en blodfersk stemor regulerer hva hun/han skal ha som mellommåltid og at de alltid skal spise i fellesskap f.eks.

På ryddingen synes jeg du har en sak, men jeg ville overlatt den til far, både instruksene og å ta jobben selv om de ikke følger opp. Jeg er ikke interessert i å rydde etter noen som forlengst er gamle nok til å ta ansvar for det selv.

Når forskjellene er så store, ville jeg snakket med egne barn om det at også foreldre har ulikt syn på ting, og at far har hovedansvar for sine og du for dem. De har fått andre regler siden de var mye alene etter skolen, akkurat som barnas kamerater kan være vant til andre regler.

Ellers har jeg ingenting pent å si om å gjøre så store forandringer i barnas liv uten å bruke tid og uten å ha skapt en brukbar plattform for den nye familien på forhånd.

[AnonymBruker]

Enda et innlegg hvor ts sine barn er perfekte, mens samboers er det motsatte. 

Anonymous poster hash: 9292a...55a

[skruf]

Det har gått vanvittig fort i mellom dere, det må jeg si! Og stebarna har jo knapt fått vent seg til tanken på at foreldrene har gått fra hverandre før ei stemor+to barn kom flyttende inn. En helt fremmed familie inn på deres arena der de inntil nylig har bodd sammen med far og mor. Ikke rart det skjærer seg fullstendig. 

 

Akkurat det med at de tar seg mat uten å spørre synes jeg ikke du har noe å si på. Godteri er greit nok, det trenger ingen. La vær å ha det i hus (selv om dine engler lar være å ta så bør det ut, og bare kjøpes inn til helg og spesielle anledninger). Men sånn som yoghurt, drikke, ei brødskive, frukt må de for gudskjelov få lov å ta uten å spørre om tillatelse! Der synes jeg du er altfor strikt, også med egne barn.

 

Rydding derimot, der bør alle ta i et tak! Alle barn bør ha plikter og oppgaver i hjemmet.

 

Jeg synes at du og mannen din skal sette dere ned sammen og prøve å finne ut av dette (dette burde dere egentlig ha gjort før dere flyttet sammen).

 

Dere bør og, sammen med alle barna, sette dere ned og ta et husmøte der dere  bestemmer felles kjøreregler for hele familien. Alle skal ha sine plikter og oppgaver, både voksne og barn. Du bør og fire litt på dine regler (f.eks det med mat). Og alle skal få si sin mening og komme med forslag. 

 

(og ikke si sånne ting som måker og åtseletere om stebarna dine! Det er skikkelig stygt og viser litt holdningen din til dem. Du har akkurat flyttet inn, og det skiner igjennom at du ikke liker de så godt). 

 

(stebarna er like mye verdt i huset ditt som dine egne barn)

[AnonymBruker]

Ikke kjøp inn eller ha snacks liggende i huset. At de tar det de vil når de er småsulten burde de få, men da heller et sunnere alternativ!

La far snakke med barna om oppdragelsen og få han til å kommentere og bli flinkere til å si ifra om at de lå rydde opp etter seg. Er det nå tre personer til i et hjem, ja da rydder man opp!!

Siste ting er at jeg anbefaler deg å la det passere, la rotet ligge til far kommer hjem, hvor han kan be barna rydde opp etter seg. Om du har helseproblemer, burde du ikke ha det stresset i tillegg, hvor det sånn sett er faren sin jobb å oppdra disse.

Jeg synes du har taklet o ergangen bra og når to familier møtes som ett, da blir det utfordringer. Men deres kan jobbes med. Ta vare på din helse og din psyke i dette.

Stor klem <3

Anonymous poster hash: 723d4...f94

[AnonymBruker]

TS har redigert innlegget sitt ganske godt etter utgangspunktet.

De fleste svarene er basert på opprinnelig HI. Ikke det hun selv valgte å tilpasse i etterkant.

Skjønner godt at stemor78 endret HI. Noen KG-ere er flinke til å lese det de ønsker ut av en tekst. Og husk på, at når noen er frustrert over noe, så kan det være vanskelig å formulere seg perfekt.

(Litt OT, men har kommet med råd, stemor78, lengre opp i tråden. ).

Anonymous poster hash: 723d4...f94

[Lillemeg85]

Blir så j**** oppgitt over hvor mange egoistiske mennesker det finnes der ute... Jada jeg vet du skrev at du ikke ville høre noe valga dere har tatt, men om du legger det ut på en side hvor alle kan svare kan du ikke forvente annet!!

Hvorfor skal alle på død og liv flytte sammen så fort man får seg type? X'n min gjorde akkurat det samme! Vært sammen i et par mnder, dama flytter inn, nå har de vært sammen 6 mnder å nå skal de gifte seg! Hva faen tenker folk med?? Mine barn har sliti VELDIG med å takle dette...

Jeg syns så synd på barn som må finne seg i at mor/far prakker en forelskelse (som de overhodet ikke føler selv!!!) på ungene sine! Skam dere!!!!