Stemor og ny storfamilie !

[stemor78]

Hjelp ! 


Jeg må snakke med noen !! 

Jeg har nylig flyttet inn hos kjæresten min med mine to barn. 
Vi traff hverandre i Februar .. Det var fullstendig klaff og vi ville begge to dette her. 
Det er vår avgjørelse etter å ha snakket med barna våre om det , og de ville det også. 
Mine barn har byttet skole, de ville det selv, nå før sommerferien, slik at de får venner og blir kjent med dem før den lange ferien . Lurt synes vi voksne også. 
Jeg hadde aldri gjort dette uten at barna mine hadde fått avgjøre det !!! 

JEG ØNSKER IKKE MENINGEN DIN OM VALGENE VÅÅRE HER ; takk . 

Men så til problemene ... 
 
Jeg har vært alene med barna mine i 2 år , før det var det også jeg som stod for daglig oppdragelse, da far ikke brydde seg. 
Barna til kjæresten har kun vært "alene" noen måneder, da det ikke er så lenge siden foreldrene ble separert. 
Barna hans er vandt med å være mye alene hjemme, pga arbeidssituasjonen til foreldrene. Mine barn er vandt med at jeg alltid er hjemme. Jeg er hjemmeværende pga helseproblemer. 
Så barna hans  har mange uvaner, ettersom de "gjør som de vil" når foreldrene ikke har vært tilstedet. 
Det er som foreksempel å ikke rydde opp etter seg uansett hva dem bruker,tar i , drar frem etc. De går også og småspiser fra skuffer og skap,pga de er sultne og venter på middag . 
Etter jeg kom i hus, er der alltid mat tilgjengelig. Brød om dem er dødssulten før middagen er klar i 15-15.30 tiden . Da spiser vi middag felles. 
Mine barn tar aldri noe uten å spørre om lov. Ikek en kjeks,et glas brus, litt chips..en youghurt osv. De er opplært til å spørre. Det kan jo være noen sitt, eller at det skal brukes til noe spesielt. Hans barn tar det de vil ha , uansett hvem sitt det er .  Dette har vi tatt opp ... og stemningen i huset er forferdelig. Fordi dette liker de ikke . De VIL ta det de har lyst på uansett !!! 
Så til det å ta beskjeder de får . Mine barn er opplært til å ta beskjeden med en gang. Som for eksempel jeg sier at de skal "rydde stuebordet etter seg" , så gjør dem det . Sier  jeg at de må gå ut med søppla , så gjør de det. osv. 
mens hans barn er ikke vandt til det . Jeg ber dem ikke jobbe, men forventer at de rydder etter seg , noe de ikke gjør og jeg må gi beskjed, som f.eks : "ole" du må rydde opp på badet etter deg. Men han gjør det ikke ... ikke før etter 3 beskjeden .... 
Jeg vet at jeg ikke kan komme inn her i deres hjem og forandre alt. Det gjør jeg ikke heller... Men skal jeg endre den gode oppdragelsen mine barn har til det negative, for at hans barn  ikke skal gå rundt å være sure og amper ? 

Jeg er kjempe lei meg ,sner ikke hvordan løse dette .....  Det går virkelig inn på meg dette her , for alle snur det mot meg , at det er MEG det er noe galt med. 
Jeg vil jo bare alle til lags .... Mine barn gir meg rare blikk .. fordi hans barn tar maten sin og setter seg i sofaen og spiser .. når vi andre spiser rundt kjøkkenbordet... de ser rart på meg når hans barn ikke tar beskjedene jeg har gitt dem .... De spør meg fint om de også kan gjøre "som de vil" .. side hans barn gjør det .... 

Min kjæreste er litt med meg på min side..når det gjelder dette med å ta det man vil ,så er han enig med meg ... Men ,han velger på en måte å stå på sine barns side ..... han sier ingenting, men jeg føler at han holder med de litt .... 
utrolig vanskelig dette her ....

Jeg foreslår ovenfor meg selv at jeg bare skal være stille .. bare la de få fortsette og drive på som de vil ... og håpe at faren ser det selv ..... 
Jeg er ingen tjener , jeg går ikke og rydder opp etter mine barn , dem er store nok til å gjøre det selv .. hans barn også . 

Jeg gjør dagligdagse ting som å rydde kjøkkenet,ta klesvask,skifte på senger,støvsuge og vaske ... Hjemme hos oss der vi bodde før , var ungen mine vandt til å bidra , de hadde fast å ta oppvaskemaskinen ... Her i huset vet de ikke hvordan det gjøres .... Jeg kan ikke forlange at mine barn gjør det ..når hans barn ikke gjør noe .... 


Dette ble mye og knotete skrevet .. håper noen har tid å lese igjennom og se det fra "utsiden" . 
ønsker ikke å bli dømt eller hengt ut .... da sletter jeg bare innlegget .... 

Endret 16. juni 2015 av stemor78

[GammelKaktus]

Dere har i løpet av 5 måneder, truffet hverandre for første gang, blitt sammen, flyttet sammen, fått barn til å bytte skole osv... Og så lurer du på hvorfor det ikke fungerer så bra?

[stemor78]

Dere har i løpet av 5 måneder, truffet hverandre for første gang, blitt sammen, flyttet sammen, fått barn til å bytte skole osv... Og så lurer du på hvorfor det ikke fungerer så bra?

det fungerer bra . Det er bare hjelp om hvordan løse " oppdragelse"-problemene jeg spør om !! 

Spør ike om meningen din om våre valg !!

[Rotemor]

Dere har i løpet av 5 måneder, truffet hverandre for første gang, blitt sammen, flyttet sammen, fått barn til å bytte skole osv... Og så lurer du på hvorfor det ikke fungerer så bra?

 

TS lever visst fort, for hun er jo utslitt allerede..

 

TS: "utsiden" - det er verden. Du blir dømt i den forstand at du har gjort en rekke feil og fortsetter å gjøre de samme feilene.

 

Det er IKKE stebarna som er problemet, det er valgene du og mannen din har tatt til nå.

 

Ta noen skritt tilbake her! Hva i all verden forventet dere skulle skje? At barna skulle være like forelsket som dere??? Tygg litt på det...

[stemor78]

Nettop .. dere missforstår det jeg skriver . 

Problemene er  husreglene ... oppdragelsen ... 

de er jo de samme om man har vært kjærester i 5 mnd eller 5år ... 

[AnonymBruker]

det fungerer bra . Det er bare hjelp om hvordan løse " oppdragelse"-problemene jeg spør om !! 

Spør ike om meningen din om våre valg !!

 

Du skrev over "Jeg er kjempe lei meg ,utmatta og tom. Aner ikke hva jeg skal gjøre ... 

Orker ikke mere ..... har meget tunge tanker nå ... kanskje alle hadde klart seg uten meg ? Det går virkelig inn på meg dette her , for alle snur det mot meg , at det er MEG det er noe galt med. 

Jeg vil jo bare alle til lags ...."

 

Så hvordan du to innlegg lenger ned skriver at det fungerer bra skjønner jeg ikke.

Anonymous poster hash: 7643a...bc0

[Rotemor]

Hjelp ! 

Jeg må snakke med noen !! 

Jeg har nylig flyttet inn hos kjæresten min med mine to barn. 

Vi traff hverandre i Februar .. Det var fullstendig klaff og vi ville begge to dette her. 

Det er vår avgjørelse etter å ha snakket med barna våre om det , og de ville det også. 

Mine barn har byttet skole, de ville det selv, nå før sommerferien, slik at de får venner og blir kjent med dem før den lange ferien . Lurt synes vi voksne også. 

Men så til problemene ... 

Jeg er helt tom nå. Orker ikek mere , vil ikke mere , ser ikke noe positivt i noen ting . Møtt veggen !! Fullstendig... 

Jeg har vært alene med barna mine i 2 år , før det var det også jeg som stod for daglig oppdragelse, da far ikke brydde seg. 

Barna til kjæresten har kun vært "alene" noen måneder, da det ikke er så lenge siden foreldrene ble separert. 

Barna hans er vandt med å være mye alene hjemme, pga arbeidssituasjonen til foreldrene. Mine barn er vandt med at jeg alltid er hjemme. Jeg er hjemmeværende pga helseproblemer. 

Så barna hans  har mange uvaner, ettersom de "gjør som de vil" når foreldrene ikke har vært tilstedet. 

Det er som foreksempel å ikke rydde opp etter seg uansett hva dem bruker,tar i , drar frem etc. De går også og småspiser fra skuffer og skap,pga de er sultne og venter på middag . 

Etter jeg kom i hus, er der alltid mat tilgjengelig. Brød om dem er dødssulten før middagen er klar i 15-15.30 tiden . Da spiser vi middag felles. 

Mine barn tar aldri noe uten å spørre om lov. Ikek en kjeks,et glas brus, litt chips..en youghurt osv. De er opplært til å spørre. Det kan jo være noen sitt, eller at det skal brukes til noe spesielt. Hans barn tar det de vil ha , uansett hvem sitt det er .  Dette har vi tatt opp ... og stemningen i huset er forferdelig. Fordi dette liker de ikke . De VIL ta det de har lyst på uansett !!! 

Så til det å ta beskjeder de får . Mine barn er opplært til å ta beskjeden med en gang. Som for eksempel jeg sier at de skal "rydde stuebordet etter seg" , så gjør dem det . Sier  jeg at de må gå ut med søppla , så gjør de det. osv. 

mens hans barn er ikke vandt til det . Jeg ber dem ikke jobbe, men forventer at de rydder etter seg , noe de ikke gjør og jeg må gi beskjed, som f.eks : "ole" du må rydde opp på badet etter deg. Men han gjør det ikke ... ikke før etter 3 beskjeden .... 

Jeg vet at jeg ikke kan komme inn her i deres hjem og forandre alt. Det gjør jeg ikke heller... Men skal jeg endre den gode oppdragelsen mine barn har til det negative, for at hans barn  ikke skal gå rundt å være sure og amper ? 

Jeg er kjempe lei meg ,utmatta og tom. Aner ikke hva jeg skal gjøre ... 

Orker ikke mere ..... har meget tunge tanker nå ... kanskje alle hadde klart seg uten meg ? Det går virkelig inn på meg dette her , for alle snur det mot meg , at det er MEG det er noe galt med. 

Jeg vil jo bare alle til lags .... Mine barn gir meg rare blikk .. fordi hans barn tar maten sin og setter seg i sofaen og spiser .. når vi andre spiser rundt kjøkkenbordet... de ser rart på meg når hans barn ikke tar beskjedene jeg har gitt dem .... De spør meg fint om de også kan gjøre "som de vil" .. side hans barn gjør det .... 

Min kjæreste er litt med meg på min side..når det gjelder dette med å ta det man vil ,så er han enig med meg ... Men ,han velger på en måte å stå på sine barns side ..... han sier ingenting, men jeg føler at han holder med de litt .... 

utrolig vanskelig dette her ....

Jeg foreslår ovenfor meg selv at jeg bare skal være stille .. bare la de få fortsette og drive på som de vil ... og håpe at faren ser det selv ..... 

Jeg er ingen tjener , jeg går ikke og rydder opp etter mine barn , dem er store nok til å gjøre det selv .. hans barn også . 

Jeg gjør dagligdagse ting som å rydde kjøkkenet,ta klesvask,skifte på senger,støvsuge og vaske ... Hjemme hos oss der vi bodde før , var ungen mine vandt til å bidra , de hadde fast å ta oppvaskemaskinen ... Her i huset vet de ikke hvordan det gjøres .... Jeg kan ikke forlange at mine barn gjør det ..når hans barn ikke gjør noe .... 

Dette ble mye og knotete skrevet .. håper noen har tid å lese igjennom og se det fra "utsiden" . 

ønsker ikke å bli dømt eller hengt ut .... da sletter jeg bare innlegget .... 

La oss lage en liste:

1. Mannens barn har nettopp blitt skilsmissebarn

2. -fått 2 stesøsken

3. - ny stemor

4. - nytt hjem

5. - TS barn byttet skole

6. - nytt hjem

7. - nye stesøsken

8. - ny stefar

9. - mann og kvinne her har vært høye på livet og hverandre på barnas bekosting (lekt hus!!) og vil ikke betale prisen

10 - mann og kvinne glemte å snakke om oppdragelse før flytting (de var for forelsket)

11. mann og kvinne glemte å sette regler for husleken og sliter med konsekvensene

12 - ett barn lider

13 - ett barn til lider

14  - enda et barn lider

15 - og et siste barn lider (flere???) Det er individer og ikke en homogen gruppe.

16. Ts sliter med barn nr 5 - dvs mannen som er barnslig og ikke husren

 

 

Føl dere fri til å adde på lista....

 

[GammelKaktus]

Nettop .. dere missforstår det jeg skriver . 

Problemene er  husreglene ... oppdragelsen ... 

de er jo de samme om man har vært kjærester i 5 mnd eller 5år ... 

Er ikke slik det fungerer for barna som for et år siden bodde med sin mor og far. Nå bor de med sin far og en fremmed kvinne og hennes barn... Det sier seg selv at de ikke vil stille seg positive til noen av dine påfunn og husregler når de har vært fornøyd med hvordan ting var før du kom inn i bildet.

 

Virker som om dere bare har tenkt på deres egne ønsker og behov og gitt totalt blaffen i hvordan barna måtte føle om situasjonen. Slik egoisme passer seg ikke når man har barn.

 

edit leif.

Endret 16. juni 2015 av FrøkenMånestråle

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i nøyaktig samme situasjon, men noe lignende.

La far snakke med barna på en rolig og be han lytte mer enn han snakker.

La barna få snakke alene med far!

Snakk så sammen og prøv å finne en løsning som kan funke for alle.

Svelge kameler er kjipt, men må til.

Anonymous poster hash: 23f6a...8b8

[stemor78]

 

Du skrev over "Jeg er kjempe lei meg ,utmatta og tom. Aner ikke hva jeg skal gjøre ... 

Orker ikke mere ..... har meget tunge tanker nå ... kanskje alle hadde klart seg uten meg ? Det går virkelig inn på meg dette her , for alle snur det mot meg , at det er MEG det er noe galt med. 

Jeg vil jo bare alle til lags ...."

 

Så hvordan du to innlegg lenger ned skriver at det fungerer bra skjønner jeg ikke.

Anonymous poster hash: 7643a...bc0

 

har redigert innlegget .. for dere tolker de setningene om forholdet vårt .. og det er feil !! 

[AnonymBruker]

Kommer jo ikke så langt med denne tråden når du redigerer hovedinnlegget ditt alt etter som hva du får kritikk på...

Anonymous poster hash: 31d5d...eb0

[Gullik]

Fasiteten er at det kommer til å ta tid (laaang tid) for å få det til å fungere slik du vil.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt TS, jeg har vært i samme situasjon. Men jeg satte hardt mot hardt og heldigvis kom BUP på banen som støttet meg (hans barn trengte BUP pga sykdom), dermed såg også far at det var lurt med regler og rutiner i huset og støttet meg. Etter mange år er ting blitt bedre, men mye av problemet oppstår fordi de får gjøre akkurat hva de vil hos mor, mens vi har strengere regler og krav til ungene. 

 

Du må nok sette deg ned med din samboer og dere må komme frem til hvordan dere ønsker det i huset. Han må forstå at ettersom du er hjemme på dagtid så "ser" du mer enn han, og du må også ha lov til å gi ungene hans beskjed hvis de ikke hører etter. Det høres ut som de ikke er småbarn lenger og da skal de normalt ha lært seg vanlig folkeskikk. 

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

[AnonymBruker]

Hos oss har vi det også sånn.

Jeg har bare vert skikkelig drittkjerring og mast og mast på ungene hans til de rett og slett har blitt lei og  bare begynt å rydde etter seg slik som mine.

Nå er de "normale" og vi har det så fint at :D

Anonymous poster hash: 2d135...23a

[stemor78]

 

Jeg forstår deg veldig godt TS, jeg har vært i samme situasjon. Men jeg satte hardt mot hardt og heldigvis kom BUP på banen som støttet meg (hans barn trengte BUP pga sykdom), dermed såg også far at det var lurt med regler og rutiner i huset og støttet meg. Etter mange år er ting blitt bedre, men mye av problemet oppstår fordi de får gjøre akkurat hva de vil hos mor, mens vi har strengere regler og krav til ungene. 

 

Du må nok sette deg ned med din samboer og dere må komme frem til hvordan dere ønsker det i huset. Han må forstå at ettersom du er hjemme på dagtid så "ser" du mer enn han, og du må også ha lov til å gi ungene hans beskjed hvis de ikke hører etter. Det høres ut som de ikke er småbarn lenger og da skal de normalt ha lært seg vanlig folkeskikk. 

Anonymous poster hash: 807c3...1fb

 

Tusen takk for svar. 

[stemor78]

 

Hos oss har vi det også sånn.

Jeg har bare vert skikkelig drittkjerring og mast og mast på ungene hans til de rett og slett har blitt lei og  bare begynt å rydde etter seg slik som mine.

Nå er de "normale" og vi har det så fint at :D

Anonymous poster hash: 2d135...23a

 

Tusen takk for svar !! 

[Gjest solavskjerming]

Du kan jo ikke forvente at barna skal forandre seg totalt på en liten stund.

De må få lov til å kjenne på hvordan det er å ha ny familie, uten at ting endres drastisk. De burde forsåvidt også fått lov til å kjenne på følelsen av å skulle få ny familie en god stund før de måtte forholde seg til den.

[Luckiness]

Dette med at de spiser hva de har lyst på og ikke spør...Man bør selvfølgelig få lov å kunne ta seg en yoghurt, et eple eller en skive om man er sulten. Men det blir feil å lete oppi skuffer etter kjeks, chips osv. Er man sulten bør man spise ordentlig mat. Du og din samboer kan bli enig om å kun handle inn snop, chips og annen kosemat til helger, så ligger det ikke tilgjengelig for barna. Bra for alle kanskje. 
Ellers så kan dere jo prøve å innføre en regel om at mat som ligger i øverste hylle i kjøleskapet ikke kan tas av, for det er til noe spesielt. Det er ikke alltid så enkelt å følge med på hva som er kjøpt inn til diverse spesielle formål. 
Du må også få samboeren din med deg på oppdragelsen. Han må selvfølgelig oppdra barna sine som han vil, men det bør være mere like regler i huset som alle må følge. Urettferdig for dine barn som er lydig, å alltid se at hans barn får gjøre som de vil. 
Du bør sørge for å skryte av barna dine når de følger regler du og dem har dere i mellom. Slik de føler at det nytter å følge dem, til tross for at ikke alle barna gjør det. Det trenger ikke å være overdreven skryting og ros, da det er forventet at de skal følge regler. Det kan holde med at "jeg er så glad for at dere er så flink til å rydde opp etter dere. Det er så mye hyggeligere rundt oss alle da" e.l.
Sørg hvertfall for at dine barn føler seg tilpass i situasjonen dere er i og at dem kun rydder og gjør sitt og ikke må rydde/ordne etter de andre barna bare fordi de er flink. 
Og igjen så må du og din samboer snakke om dette og bli enig hvordan dere vil ha det. Om han ikke er med på det...Så rydder du kun etter deg og dine barn. Ikke ordne noe for resten så lenge han ikke er med på det. 

Hvor gamle er barna? Det har jo også litt å si...
 

[stemor78]

Du kan jo ikke forvente at barna skal forandre seg totalt på en liten stund.

De må få lov til å kjenne på hvordan det er å ha ny familie, uten at ting endres drastisk. De burde forsåvidt også fått lov til å kjenne på følelsen av å skulle få ny familie en god stund før de måtte forholde seg til den.

Ser jo at en må ta tiden til hjelp , men så mye negativitet og surmuling er forferdelig å holde ut i ... Men så absolutt verdt det ...viss det er det som må til .... 

[stemor78]

Dette med at de spiser hva de har lyst på og ikke spør...Man bør selvfølgelig få lov å kunne ta seg en yoghurt, et eple eller en skive om man er sulten. Men det blir feil å lete oppi skuffer etter kjeks, chips osv. Er man sulten bør man spise ordentlig mat. Du og din samboer kan bli enig om å kun handle inn snop, chips og annen kosemat til helger, så ligger det ikke tilgjengelig for barna. Bra for alle kanskje. 

Ellers så kan dere jo prøve å innføre en regel om at mat som ligger i øverste hylle i kjøleskapet ikke kan tas av, for det er til noe spesielt. Det er ikke alltid så enkelt å følge med på hva som er kjøpt inn til diverse spesielle formål. 

Du må også få samboeren din med deg på oppdragelsen. Han må selvfølgelig oppdra barna sine som han vil, men det bør være mere like regler i huset som alle må følge. Urettferdig for dine barn som er lydig, å alltid se at hans barn får gjøre som de vil. 

Du bør sørge for å skryte av barna dine når de følger regler du og dem har dere i mellom. Slik de føler at det nytter å følge dem, til tross for at ikke alle barna gjør det. Det trenger ikke å være overdreven skryting og ros, da det er forventet at de skal følge regler. Det kan holde med at "jeg er så glad for at dere er så flink til å rydde opp etter dere. Det er så mye hyggeligere rundt oss alle da" e.l.

Sørg hvertfall for at dine barn føler seg tilpass i situasjonen dere er i og at dem kun rydder og gjør sitt og ikke må rydde/ordne etter de andre barna bare fordi de er flink. 

Og igjen så må du og din samboer snakke om dette og bli enig hvordan dere vil ha det. Om han ikke er med på det...Så rydder du kun etter deg og dine barn. Ikke ordne noe for resten så lenge han ikke er med på det. 

Hvor gamle er barna? Det har jo også litt å si...

 

Takk for uttalelsen . 

Joda, ungene skal få spise, det er ikke det. Men som du sier , ordentlig mat ! 

Må få si at mine barn er vandt med at det ligger chips,godteri,kjeks osv ... men de rører det ikke . De vet at det KUN spises på lørdager , når det blir satt frem . 

har dem lyst på noe , så spør dem .. og da får de det  ... som oftes. 

Ja, jo , jeg skal bruke den oftere " rose mine barn høyt " .. for det hjelper jo, det vet eg !!!

Barna er fra 9-17 år

>Meg og min samboer har snakka om dette , mye !! Og han vil få det til slik som mine barn er oppdratt ... derfor så mye dritt og negativitet fra hans barn !!! 

Endret 16. juni 2015 av stemor78