Disrespekt av mor!

[AnonymBruker]

Jeg og min tidligere samboer og far til vår sønn (5 år) har vært av og på etter bruddet for 3 år siden. Noe av grunnen til vårt brudd var i mine øyne hans overdrevne prioritering av barna, til sammen 5, og også jobb, politikk og ikke minst - hans alenetidsbehov. Ikke det at jeg er feilfri, fordi min store feil var å kritisere han for mye og for ofte pga disse tingene. Jeg skulle absolutt ha brukt kvinnelist - og tror nok helt sikkert at jeg da hadde fått mye mer både oppmerksomhet, sex og respekt på den måten. Jeg har lært og er langt smidigere nå, men hadde vel igrunn forventet litt bedring fra hans side også...

 

Vel, for et par dager siden overnattet jeg hos han, og datteren hans hadde 12 år's bursdag dagen etter. Jeg gjorde som jeg pleide når jeg er hos han; Vasket klær, ryddet, laget mat, leste for sønnen vår osv. Jeg synes han fortjener det.

 

Vel, for et par dager siden ble jeg veldig overasket da vi om morgenen hadde dårlig tid og jeg var sistemann i bilen. Det skal absolutt innrømmes at jeg ofte er treg med å komme meg inn i bilen, men det var da ikke måte på hvordan han skulle straffe meg; Da jeg sto i gangen og tok på meg den første skoen så jeg at en av hans sønner gikk forbi og satte seg i bilen. Da jeg holdt på med den siste skoen kom han brått inn døren for å refse meg og truet med at han skulle kjøre fra meg. 2 sekunder senere sitter jeg i baksetet og da jeg brukte litt tid på å lukke døren, tar han armen sin bak og lukker den 'for meg' En av sønnene hans satt i fremsetet så jeg måtte jeg skvise meg inn bak med alle tingene mine. Og så kjører han ungene sine på skolen, noe som tar ca 10 min i rush trafikk da det er i motsatt retning. Det var fint vær og de hadde hatt god tid om de hadde gått selv eller syklet. Da de eldste ungene var ute av bilen satte jeg meg i fremsetet og spurte hvorfor han ikke lot de gå selv siden han hadde så dårlig tid og da var krangelen i gang. Han svarte høylytt og ufint mens minstemann hørte på. Og da vi var fremme med min arbeidsplass hoppet han igjen ut av bilen nærmest før han hadde parkert for å 'hjelpe' meg ut. Han åpnet døren, pelmet ut kaffen min og sto klar for kaste meg ut av bilen. Jeg så skarpt på han i det jeg gikk ut og minnet han på minsten som satt og så på. Toppen på det hele var at han da gasset avgårde før jeg hadde rukket å hente tingene mine. Altså da væsken min, arbeidsbagen og toalettmappen.. Ikke nok med at dette var forferdelig flaut, men det gjorde arbeidsdagen nesten umulig siden alt det jeg trengte lå i bagen. For å ydmyke meg enda mer la han alt i sammen i fra seg i barnehagen da han leverte minsten, uten engang å lukke toalettmappen. Siden han hadde det så travelt ble det ikke til at jeg lukket noe, de i bhg hadde fri innsyn til alle mine private eiendeler. Flaut.no! Jeg gikk hele dagen og ikke viste hvor tingene mine var og hvordan jeg skulle få tak i de. Mobilen min lå jo i væsken. Jeg kom meg etterhvert inn på nettet der han hadde sendt meg en melding om hvor tingene mine lå og så hadde han kastet på en kommentar om 'jeg ikke klarte spolere møtet hans fordi han hadde rukket det' Jeg var like barnslig og svarte tilbake at han var heldigere enn meg fordi han hadde klart å spolere arbeidsdagen min. Ingen tegn til anger.Vi hadde en avtale om at jeg skulle hente gutten vår i bhg den dagen. Det var hans uke, men fordi han skulle på et politisk møte etter jobben hadde jeg sagt ja til å hjelpe han. Vi har en 50/50 ordning, men jeg har han mye ekstra pga faren sitt stramme program. Jeg må si jeg gruet meg fælt for å hente i bhg, og det gjorde ikke saken bedre da mannen som jobber der viser meg tingene som står på vidt gap kikker spørrende på meg... 

 

Senere kom x en min for å hente gutten hos meg, men det var ingen beklagelse å få. Han takket for hjelpen og da vår sønn sprang ut i bilen så jeg stygt på han og sa det var det mest umodne jeg hadde sett på lenge. 

Han sendt meg et fint bilde av en middag han hadde laget i går og var veldig høflig i telefonen da jeg ringte ang noen klær til gutten. Jeg var kort og sur. 

 

Jeg føler meg så krenket, ydmyket og lite respektert og vet ikke om jeg leger ønsker noe forhold til han etter dette. Det var liksom ikke måte på straff for å bruke noen sekunder mer enn de andre på morgenen. Vanligvis er han en oppegående og ærekjær mann, men det kom tydelig frem ut av denne hendelsen at han synes sin jobb er mye viktigere enn min jobb.

 

Hva tenker dere som har lest dette? Er jeg overfølsom som tar sånn på vei, eller har jeg grunn til å være så sint som jeg er?

 

Hilsen Frk. Fortvilt

 

Anonymous poster hash: bc513...afb

[GammelKaktus]

Dere burde vokse opp begge to, stakkars barna som må være oppi dette.

[AnonymBruker]

Hva mener du med disrespekt av mor?? Det står jo ikke om noen mor i innlegget ditt?

 

 

Bryt forholdet en gang for alle. Det er ikke greit overfor barna slik dere holder på nå. Enten er dere sammen, eller så er dere ikke sammen. Å holder på frem og tilbake som noen fjortiser er ikke greit nå når dere har barn. Jeg syns dere fremstår som veldig umodne begge to.

Anonymous poster hash: abd5b...597

[AnonymBruker]

Jeg så skrivefeilen rett etter at det var sent, men klarer ikke fjerne det. Håper likevel at dere forstår hva jeg mener og kan gi meg noen saklige uttalelser. Hilsen TS

Anonymous poster hash: bc513...afb

[Tante-Sofie]

Jeg synes dere skal slutte å være av og på, så barnet på 5 får noe konkret å forholde seg til. 

 

Også lurer jeg på hvordan det er mulig å gjøre det slutt med faren til barnet ditt fordi han prioriterer barna sine for mye. Jeg stemmer i med dem som sier du må bli voksen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde iallefall ikke orket en mann som behandlet meg på den måten. Han trenger også å bli voksen i dette tilfellet. Og ungene burde ha gått til skolen om det bare tar ti minutter å kjøre dit. Jeg har alltid vært for å ha egne interesser/hobbyer, men jaggu er det viktig å ha noe felles også. I mitt tilfelle er vi kanskje for mye sammen, men vi liker det begge to. 

Anonymous poster hash: 0bb11...12f

[absinthia]

Dere må begge vokse opp: slutte å ha et av og på forhold og slutte med å skulle " straffe hverandre" for at den andre skal se hvor sinte dere er -det er mulig å si fra, uten å skulle " stirre stygt på" " svare surt" osv, for at den andre skal skjønne at det vedkommende gjorde ikke var greit og at dere er sinte for det. - det siste er metoder som tråringen min bruker og som de største barna mine igrunn har sluttet med i tenårene .

Endret 12. juni 2015 av absinthia

[teknosilje]

Dere kan ikke ha ett av og på forhold når dere har en unge sammen. Tenk så forvirret h*n blir 😟

Men han "mannen" høres ut som en idiot. Med store bokstaver.

Bryt forholdet og få en ny ordning på samvær om han ikke kan ha barnet den tida som er fastsatt.

[sjøhest]

Stakkars barn.. Dere er umodne begge to. Slutt å overnatte hos hverandre og ha ryddige avtaler. Enten er dere sammen eller ikke!

[AnonymBruker]

 

Jeg hadde iallefall ikke orket en mann som behandlet meg på den måten. Han trenger også å bli voksen i dette tilfellet. Og ungene burde ha gått til skolen om det bare tar ti minutter å kjøre dit. Jeg har alltid vært for å ha egne interesser/hobbyer, men jaggu er det viktig å ha noe felles også. I mitt tilfelle er vi kanskje for mye sammen, men vi liker det begge to. 

Anonymous poster hash: 0bb11...12f

 

Takker for et saklig svar. Godt å bli støttet ang at skolebarna, der det yngste er 12, bør gå til skolen. De hadde hatt godt av den lille trimmen og fått våknet litt opp om morgenen. Jeg blir nesten litt misunnelig når du skriver at dere er mye sammen. Da vi bodde i lag hadde vi 5 lykkelige barn som slapp å gjøre noe som helst i huset. De ble kjørt overalt hvor de skulle, fikk lov å rote så mye de orket og to av de vætet sengene nesten hver eneste natt. De var også vi som skiftet og vasket sengeklærna og dynene. Vi var utslitt begge to, og jeg måtte stå opp flere ganger pr natt for å amme minsten i flere måneder.

Da jeg spurte han om vi ikke kunne gi noen små daglige gjøremål til de eldste ungene var han veldig negativ, så det ble ikke noe av. Han sa ofte at han var glad i meg og vi kunne godt flørte litt med hverandre i forbifarten, men å sette av litt tid til oss innimellom blei ikke gjort. Det gikk som det måtte.

 

Etter at jeg flyttet ut har vi blitt mye bedre kjent med hverandre, reis på turer og padlet kajakk i lag.

Men episoden som tråden begynte med skremte meg og minnet litt for mye om 'gamledager' Jeg er veldig enig i at barna skal komme først, men når en nærmest må tråkke på 'mor' for å få sydd store nok puter under armene deres er det å gå for langt. Ikke bra for forholdet - og heller ikke for ungene etter min mening. De lærer jo ikke å bli selvstendige så lenge 'pappa' fixer alt for dem. 

Anonymous poster hash: bc513...afb

[Kosemose]

Tråden er ryddet for avsporing

 

Kosemose, mod

[Biloba]

Du er gjest i huset i denne situasjonen. Faren må da selv få bestemme om han vil kjøre barna sine til skolen eller ikke, selv om det er mulig å gå/sykle. Jeg er helt enig i at han var unødvendig brå, og jeg hadde ikke likt å bli behandlet slik. Da hadde jeg snakket om det og gitt ham en sjanse til å forbedre seg. Han var nok på sin side veldig stresset for sine forpliktelser på jobben, og opprørt av at du ikke respekterte tiden og var klar da ham måtte dra for å nå møtet. Det er ikke så rart at han ikke vil at ungene skal være nødt til å gå fordi du ikke holdt tiden.

[AnonymBruker]

"Det skal innrømmes at jeg ofte er treg med å komme meg i bilen"

Der tror jeg du har svaret ditt. Du sinket hele familien en gang for mye, og far fikk vel nok, da. Barnslig av ham å reagere på den måten, men herregud så irriterende med folk som ikke evner å forte seg når de har dårlig tid!

Anonymous poster hash: 9380d...d4f

[AnonymBruker]

 

Jeg og min tidligere samboer og far til vår sønn (5 år) har vært av og på etter bruddet for 3 år siden. Noe av grunnen til vårt brudd var i mine øyne hans overdrevne prioritering av barna, til sammen 5, og også jobb, politikk og ikke minst - hans alenetidsbehov. Ikke det at jeg er feilfri, fordi min store feil var å kritisere han for mye og for ofte pga disse tingene. Jeg skulle absolutt ha brukt kvinnelist - og tror nok helt sikkert at jeg da hadde fått mye mer både oppmerksomhet, sex og respekt på den måten. Jeg har lært og er langt smidigere nå, men hadde vel igrunn forventet litt bedring fra hans side også...

 

Vel, for et par dager siden overnattet jeg hos han, og datteren hans hadde 12 år's bursdag dagen etter. Jeg gjorde som jeg pleide når jeg er hos han; Vasket klær, ryddet, laget mat, leste for sønnen vår osv. Jeg synes han fortjener det.

 

Vel, for et par dager siden ble jeg veldig overasket da vi om morgenen hadde dårlig tid og jeg var sistemann i bilen. Det skal absolutt innrømmes at jeg ofte er treg med å komme meg inn i bilen, men det var da ikke måte på hvordan han skulle straffe meg; Da jeg sto i gangen og tok på meg den første skoen så jeg at en av hans sønner gikk forbi og satte seg i bilen. Da jeg holdt på med den siste skoen kom han brått inn døren for å refse meg og truet med at han skulle kjøre fra meg. 2 sekunder senere sitter jeg i baksetet og da jeg brukte litt tid på å lukke døren, tar han armen sin bak og lukker den 'for meg' En av sønnene hans satt i fremsetet så jeg måtte jeg skvise meg inn bak med alle tingene mine. Og så kjører han ungene sine på skolen, noe som tar ca 10 min i rush trafikk da det er i motsatt retning. Det var fint vær og de hadde hatt god tid om de hadde gått selv eller syklet. Da de eldste ungene var ute av bilen satte jeg meg i fremsetet og spurte hvorfor han ikke lot de gå selv siden han hadde så dårlig tid og da var krangelen i gang. Han svarte høylytt og ufint mens minstemann hørte på. Og da vi var fremme med min arbeidsplass hoppet han igjen ut av bilen nærmest før han hadde parkert for å 'hjelpe' meg ut. Han åpnet døren, pelmet ut kaffen min og sto klar for kaste meg ut av bilen. Jeg så skarpt på han i det jeg gikk ut og minnet han på minsten som satt og så på. Toppen på det hele var at han da gasset avgårde før jeg hadde rukket å hente tingene mine. Altså da væsken min, arbeidsbagen og toalettmappen.. Ikke nok med at dette var forferdelig flaut, men det gjorde arbeidsdagen nesten umulig siden alt det jeg trengte lå i bagen. For å ydmyke meg enda mer la han alt i sammen i fra seg i barnehagen da han leverte minsten, uten engang å lukke toalettmappen. Siden han hadde det så travelt ble det ikke til at jeg lukket noe, de i bhg hadde fri innsyn til alle mine private eiendeler. Flaut.no! Jeg gikk hele dagen og ikke viste hvor tingene mine var og hvordan jeg skulle få tak i de. Mobilen min lå jo i væsken. Jeg kom meg etterhvert inn på nettet der han hadde sendt meg en melding om hvor tingene mine lå og så hadde han kastet på en kommentar om 'jeg ikke klarte spolere møtet hans fordi han hadde rukket det' Jeg var like barnslig og svarte tilbake at han var heldigere enn meg fordi han hadde klart å spolere arbeidsdagen min. Ingen tegn til anger.Vi hadde en avtale om at jeg skulle hente gutten vår i bhg den dagen. Det var hans uke, men fordi han skulle på et politisk møte etter jobben hadde jeg sagt ja til å hjelpe han. Vi har en 50/50 ordning, men jeg har han mye ekstra pga faren sitt stramme program. Jeg må si jeg gruet meg fælt for å hente i bhg, og det gjorde ikke saken bedre da mannen som jobber der viser meg tingene som står på vidt gap kikker spørrende på meg... 

 

Senere kom x en min for å hente gutten hos meg, men det var ingen beklagelse å få. Han takket for hjelpen og da vår sønn sprang ut i bilen så jeg stygt på han og sa det var det mest umodne jeg hadde sett på lenge. 

Han sendt meg et fint bilde av en middag han hadde laget i går og var veldig høflig i telefonen da jeg ringte ang noen klær til gutten. Jeg var kort og sur. 

 

Jeg føler meg så krenket, ydmyket og lite respektert og vet ikke om jeg leger ønsker noe forhold til han etter dette. Det var liksom ikke måte på straff for å bruke noen sekunder mer enn de andre på morgenen. Vanligvis er han en oppegående og ærekjær mann, men det kom tydelig frem ut av denne hendelsen at han synes sin jobb er mye viktigere enn min jobb.

 

Hva tenker dere som har lest dette? Er jeg overfølsom som tar sånn på vei, eller har jeg grunn til å være så sint som jeg er?

 

Hilsen Frk. Fortvilt

 

Anonymous poster hash: bc513...afb

 

Han var fly forbanna og reagerte deretter. Dere bør begynne å kommunisere. Siden du har en tendens til å være treg som du selv sier, kan jeg bare si at det er sykt irriterende for de andre som må vente.

Anonymous poster hash: 75b90...fcc

[minister-mio]

Er det negativt at en far prioriterer barna?

Og hvorfor har dere et av og på forhold?

[AnonymBruker]

Du er gjest i huset i denne situasjonen. Faren må da selv få bestemme om han vil kjøre barna sine til skolen eller ikke, selv om det er mulig å gå/sykle. Jeg er helt enig i at han var unødvendig brå, og jeg hadde ikke likt å bli behandlet slik. Da hadde jeg snakket om det og gitt ham en sjanse til å forbedre seg. Han var nok på sin side veldig stresset for sine forpliktelser på jobben, og opprørt av at du ikke respekterte tiden og var klar da ham måtte dra for å nå møtet. Det er ikke så rart at han ikke vil at ungene skal være nødt til å gå fordi du ikke holdt tiden.

Takker for et svar der jeg klarer å forstå han bedre. Å se det mer i fra hans side. Jeg må nok bli bedre på å forberede meg, så de andre slipper å vente, men jeg kommer også til å gi beskjed om at en slik umoden oppførsel uansett ikke vil bli akseptert. Det er ikke kjekt for hverken han eller ungene å måtte vente, men heller ikke bra at ungene ser hvor forbannet han er på meg. Jeg synes han kunne holdt seg rolig fremfor de og heller tatt det opp når de ikke var til stede. Ja, vi bør absolutt ta en prat.

Anonymous poster hash: bc513...afb

[AnonymBruker]

Er det negativt at en far prioriterer barna?

Og hvorfor har dere et av og på forhold?

Barna skal alltid komme først, men så lenge de også får 2,3,4,5,6 og 7. plassen i tillegg så er det ikke sunt hverken for de eller oss. Etter min mening er det mye viktigere å lære de opp til å klare ting på egenhånd, enn å slite seg fullstendig ut på å 'slikke de opp etter ryggen' i enhver situasjon. Bjørnetjeneste i mine øyne. Vet ikke om du har lest hele tråden, men det står skrevet en forklaring lenger oppe som kanskje får en til å skjønne hva jeg mener. 

Anonymous poster hash: bc513...afb

[AnonymBruker]

 

Barna skal alltid komme først, men så lenge de også får 2,3,4,5,6 og 7. plassen i tillegg så er det ikke sunt hverken for de eller oss. Etter min mening er det mye viktigere å lære de opp til å klare ting på egenhånd, enn å slite seg fullstendig ut på å 'slikke de opp etter ryggen' i enhver situasjon. Bjørnetjeneste i mine øyne. Vet ikke om du har lest hele tråden, men det står skrevet en forklaring lenger oppe som kanskje får en til å skjønne hva jeg mener. 

Anonymous poster hash: bc513...afb

 

Vi har hatt et av på forhold, pga uenighetene våre, men har satt en dato - som nærmer seg med stormskritt, der vi skal sette oss ned og ta en avgjørelse. Da får det briste eller bære en gang for alle.

Anonymous poster hash: bc513...afb

[AnonymBruker]

 

Barna skal alltid komme først, men så lenge de også får 2,3,4,5,6 og 7. plassen i tillegg så er det ikke sunt hverken for de eller oss. Etter min mening er det mye viktigere å lære de opp til å klare ting på egenhånd, enn å slite seg fullstendig ut på å 'slikke de opp etter ryggen' i enhver situasjon. Bjørnetjeneste i mine øyne. Vet ikke om du har lest hele tråden, men det står skrevet en forklaring lenger oppe som kanskje får en til å skjønne hva jeg mener. 

Anonymous poster hash: bc513...afb

 

 

Men uansett så får dere slutte med dette av og på forholdet. Det fjortisstadiet der er dere langt forbi nå. Mye mulig han overkompenserer overfor barna nettopp fordi dette forholdet deres er bare tull.

 

Dere får bestemme dere: Skal vi satse eller ikke? Blir dere enige om å ikke satse så kutter dere dette fjortisgreiene, blir dere enige om å stase så får dere starte med parterapi først og blir enige om alt dere er uenige om. Og så legger dere dette av og på forholdet på is frem til dere har kommet til en enighet hos parterapeut.

Anonymous poster hash: abd5b...597

[AnonymBruker]

Du kommer ikke så veldig godt ut i innlegget, for å si det forsiktig. Å gjøre det slutt delvis fordi han prioriterer sine særkullsbarn?? Du er jo selve prototypen på en ond stemor, stakkar femåringen som vokser opp med noe sånt.

Anonymous poster hash: 57d40...941