Disrespekt av mor!

[AnonymBruker]

"Det skal innrømmes at jeg ofte er treg med å komme meg i bilen"

Der tror jeg du har svaret ditt. Du sinket hele familien en gang for mye, og far fikk vel nok, da. Barnslig av ham å reagere på den måten, men herregud så irriterende med folk som ikke evner å forte seg når de har dårlig tid!

Anonymous poster hash: 9380d...d4f

Takker for svar, og tror nok du har rett i det du sier.

Anonymous poster hash: bc513...afb

[AnonymBruker]

 

Men uansett så får dere slutte med dette av og på forholdet. Det fjortisstadiet der er dere langt forbi nå. Mye mulig han overkompenserer overfor barna nettopp fordi dette forholdet deres er bare tull.

 

Dere får bestemme dere: Skal vi satse eller ikke? Blir dere enige om å ikke satse så kutter dere dette fjortisgreiene, blir dere enige om å stase så får dere starte med parterapi først og blir enige om alt dere er uenige om. Og så legger dere dette av og på forholdet på is frem til dere har kommet til en enighet hos parterapeut.

Anonymous poster hash: abd5b...597

 

Vanskelig å vite hvordan jeg skal ta innlegget ditt da jeg synes det virker noe kommanderende og gjentakende. Det kan også virke som at du ikke har fått med deg hele historien. Hadde han overprioritert ungene fordi forholdet bare er 'tull' er det rart at han gjorde det helt i fra starten av da alt bare var 'fryd og gammen' mellom oss. Dette står det en del om lengre oppe. Derimot er jeg 100% enig i at en parterapaut hadde vært tingen, men dette er noe vi begge må ville...

 

Anonymous poster hash: bc513...afb

[AnonymBruker]

Altså... dere har kjent hverandre i mer enn 5 år nå og fortsatt er du en snile ut gjennom døra? Det er ufint av han å gjøre som han gjorde, men jeg vil vel egentlig satse på at han tolket din treighet som hån mot han og derfor han reagerte som han gjorde. Neste gang får du være først ved døra, ikke en umulig oppgave for å få husfred i bilen.

 

Dere kjenner hverandre såpass godt at det burde være en smal sak å gå rundt disse problemene dere lager for hverandre. Han er en like stor synder som deg i det hele og totale.

Innimellom må man bite i det sure eplet og ta opp krangler når det skulle passe seg og når begge har roet seg ned og tenkt litt over handlinger som er gjort. Ingen får noe konstruktivt av å krangle med en gang noe skjer, og intet godt fører med seg å oppføre seg som tenåringer..

 

Dere fixer dette hvis dere vil!

Anonymous poster hash: 78df5...f7b

[AnonymBruker]

 

Du kommer ikke så veldig godt ut i innlegget, for å si det forsiktig. Å gjøre det slutt delvis fordi han prioriterer sine særkullsbarn?? Du er jo selve prototypen på en ond stemor, stakkar femåringen som vokser opp med noe sånt.

Anonymous poster hash: 57d40...941

 

De var da veldig for et svar - virker nærmest som du er bitter på noen, men jeg tviler på at det er meg... Det kommer frem av innlegget at alle barna blir prioritert i aller høyeste grad, så jeg skjønner absolutt ikke din konklusjon om at det er synd på 5 åringen, eller at jeg er en ond stemor. Min x har flere ganger sagt at han setter pris på min genuine interesse ovenfor hans barn, og de selv har ønsket meg tilbake som 'sin ekte stemor' i 3 år. 

Anonymous poster hash: bc513...afb