Jeg orker ikke mer(svigermor)

[AnonymBruker]

Vi er en familie med mine,dine,våre. Hun er så negative om alt. Liker meg ikke og snakker bare negativt om sønnen sin. Hun vil bare at jeg skal dra. Det sa hun direkte til meg, at hun hadde aldri bodd med han hvis hun var meg. Han er verdens snilleste mann.

Barna hans går på skole og hun synes synd på ungene, det sier hun og viser hele tiden. Jeg får panikk og blir kvalm hver gang hun dukker opp uanmeldt.( bor i nærheten).

De siste to dagene har jeg vært alene med ungene. Tilsammen er det 4 barn(inkludert baby). Hun bare kom inn, tok ungene fra dusjen og sengen, kommenterte at de er sultne, ropte stakkars barn osv og tok de med seg hjem. Datteren min ble hjemme og skjønte ingenting. Mannen er bortreist og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. De fikk mat og alt, men ingenting er godt nok.

 

Jeg vurderer sterkt å flytte ut. samboeren er på min side og forstår meg fullt og helt ,men han gjør ingenting med det.

Hun kritiserer konstant alt vi gjør.

 

Noen råd ?

 

 

Anonymous poster hash: fecf7...4b2

[ViljaH]

Be mannen din fortelle kjerringa hvor skapet skal stå så ettertrykkelig at det ikke blir mer problemer! Hadde hun kommet slik til meg, hadde jeg pælma henne ut av hus. Makan til ufordragelig oppførsel.

[AnonymBruker]

Denne kampen er det han som bør ta. Og han må faktisk ta den, du/dere kan jo ikke ha det sånn! 

Anonymous poster hash: 94545...836

[Biloba]

Flytte til trygg avstand.

[AnonymBruker]

Tok hun med seg babyen din????

Nei TS, her må du sette foten ned. Si, "nei ungene skal ikke dra noen steder nå. Her er det jeg som bestemmer!"

 

Om hun kommer uanmeldt om kvelden, så lås døren og dim ned lyset. du kan koble ut ringeklokken. Du TRENGER ikke slippe en bestemor som kommer for å hente ungene dine mot din vilje og roper og lager kvalme i huset ditt. 

Anonymous poster hash: 200c8...241

[AnonymBruker]

Hun kidnappet faktisk ungene

Anonymous poster hash: 077e0...701

[AnonymBruker]

Min svigermor var grusom før, så vi brøt kontakten med henne flere ganger og hun har lært av det. Altså hun er ennå person vi ikke vil ha så mye i livet vårt men vi møtes 1 gang i mnd så jeg overlever. Å snakke med henne (ordentlig og høflig) hjalp ikke. Prøv å snakk med din svigermor og nytter det ikke så så mannen din til å si til henne at nå vil dere ha en pause fra henne på f.eks en uke. Lås døra og ikke åpne når noen ringer på, ikke svar på tlf og sms fra henne. Mannen må også ignorere henne på mobilen. Det funka i hvertfall her med en svigermor som kun tenker "meg meg meg barnebarnet meg meg meg barnebarnet meg meg meg meg meg meg". Hun sa tidligere når vi prøvde å prate med henne at hun er den som bestemmer, at vi ikke lot henne velge navnet på barnet vårt og andre bestemmelser, ja det var fælt. Hun sa og "stakkars ....(navnet på barnet vårt)" flere ganger, og begynte å hulke ganske falskt. Jeg spurte hvorfor det er synd i .... Og hun svarte "fordi jeg ikke får bestemme over ... buhuuuuuuu". Voksen dame på 60 år.

Skal jeg fortelle alt hun har gjort så blir jeg aldri ferdig, hun har gjort mye rart og en del fæle ting og. Vet om flere som syns at hun er rar og hun har skremt foreldrene mine (som er normale, og mora mi har jobbet i psykiatrien så hun har sett mye rart), f.eks første gang de møttes (lang avstand) så var jeg gravid og svigermor hadde lagt massevis av planer for barnebarnet (som navnet, hvor ofte ungen skulle overnatte hos de ol.) og innredet et barnerom hjemme hos de før vi hadde gjort det hjemme hos oss. Ungen vår har ennå ikke brukt det rommet, aldri overnattet hos de, vi tør ikke la henne passe før barnet kan fortelle om hun har gjort noe som ikke er bra. Hadde hun oppført seg så skulle selvfølgelig barnet fått overnatte i f.eks sommer. Ja og forresten så er barnet livredd henne, pga hennes væremåte. Vi har prøvd å veilede henne så barnet skal bli vant med henne men hun blir bare dødlig fornærmet. Vi hadde møtt henne oftere om hun gadd å samarbeide så ting ble bra. Nei vi bestemmer ikke alt, men det gjør heller ikke hun, en middelvei er bra vanskelig å få til. Joda hun har roet seg men gjør ennå rare ting. Heldigvis er mannen min enig med meg i at mora hans er ikke god, han er den av oss som først kommenterer de rare tingene når vi er alene, jeg er selv forsiktig så ikke han skal føle at jeg snakker masse dritt om mora hans. Er han som bestemte at vi skulle ha pause fra henne, ikke mitt forslag. Hun har alltid vært den som skal bestemme og blir lett fornærmet, også for småting. Så han er egentlig vant med det men det tok helt av fra den dagen hun fikk vite at jeg var gravid.

Anonymous poster hash: 077e0...701

[AnonymBruker]

Som de andre sier, flytt (altså, ikke bare du, men ta med mannen og barna) eller blokker svigermor fra livene deres. Om dere så må skifte lås på dørene hvis hun har ekstranøkkel.

 

Det du forteller er et såpass grovt overtramp at jeg aldri ville kunnet tilgi henne.

 

Slik jeg tolker det, så har hun en el annen diagnose som kanskje er ubehandlet. Kjenner en bipolar voksen dame, og hun kan bli slik når hun ikke tar medisinen, skal bestemme over alt og alle, og har ikke impulskontroll. Denne kvinnen får kun ha sporadisk kontakt med barnebarna sine (svigerdøtrene som har satt foten ned), og kun når hun har tatt medisinen sin. Når hun er medisinert, går det greit.

 

Ikke la henne ødelegge mellom deg og mannen din.

Anonymous poster hash: 4ee55...118

[Gjest Badebuksa]

Vi er en familie med mine,dine,våre. Hun er så negative om alt. Liker meg ikke og snakker bare negativt om sønnen sin. Hun vil bare at jeg skal dra. Det sa hun direkte til meg, at hun hadde aldri bodd med han hvis hun var meg. Han er verdens snilleste mann.Barna hans går på skole og hun synes synd på ungene, det sier hun og viser hele tiden. Jeg får panikk og blir kvalm hver gang hun dukker opp uanmeldt.( bor i nærheten).De siste to dagene har jeg vært alene med ungene. Tilsammen er det 4 barn(inkludert baby). Hun bare kom inn, tok ungene fra dusjen og sengen, kommenterte at de er sultne, ropte stakkars barn osv og tok de med seg hjem. Datteren min ble hjemme og skjønte ingenting. Mannen er bortreist og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. De fikk mat og alt, men ingenting er godt nok. Jeg vurderer sterkt å flytte ut. samboeren er på min side og forstår meg fullt og helt ,men han gjør ingenting med det.Hun kritiserer konstant alt vi gjør. Noen råd ?   Anonymous poster hash: fecf7...4b2

Det er ikke lov å "ta med seg" andres barn sånn uten videre, så ville gått til politiet.

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar.

Hun tok med seg hans 2 barn og sendte dem hjem igjen i 21 tiden. Jeg skjønte ingenting og ungene var helt forvirret.

Hun er veldig opp og ned og reagerer veldig impulsivt.

Jeg har fått nok og vi skal ta en prat når faren kommer hjem fra reisen. Jeg klarer ikke å slappe av i mitt eget hjem og går rundt med høye skuldrer. Man vet aldri når hun kommer og hvordan humøret er.

Ts

Anonymous poster hash: fecf7...4b2

[GammelKaktus]

Mannen din må jo sette foten ned og vise hvor skapet skal stå. Når forholdet dere i mellom er så dårlig så får dere si at hun kun får komme etter avtale med mannen din og når han er hjemme slik at han kan ta seg av kjerringa. Hvis hun ikke klarer å overholde dette så kutter dere kontakten.

[Brimi]

Hvorfor skal alltid mannen si ifra? Du må stå opp for deg selv kvinne!

[AnonymBruker]

Her hadde jeg kommet til å gi klar beskjed til svigermor. Om det ikke var noen avtale at hun skulle hente ungene så hadde hun ikke fått lov til å ta de med. Jeg hadde heller ikke sluppet henne inn. Jeg har ikke noe godt forhold til min svigermor, men det er fordi hun er likegyldig og er null interessert i oss, vet ikke hva som er best og værst....

Anonymous poster hash: 9c7e6...c59

[QueenOfTheSidewalk]

Dere burde kutte kontakten med henne og kanskje flytte. 

 

Lås døra og si hun ikke er velkommen.

Endret 11. juni 2015 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Hvorfor skal alltid mannen si ifra? Du må stå opp for deg selv kvinne!

Det er vel ikke noen som sier at det alltid er mannen som skal si fra, men det er generelt en god idé at den med problematiske familiemedlemmer tar det opp med dem. Så om det hadde vært Ts' mor som vart den vanskelige, så ville det vært naturlig at TS tok hovedkampen. Det er gjerne mye, mye lettere å avfeie og bortforklare kritikk som kommer fra noen som har blitt del av familien i voksen alder, særlig når det er noen de misliker som i tilfelle her. Jeg tror det er veldig viktig at mannen her viser at dette er noe han er enig i, at de to står samlet.

Men det gjelder den store alvorspraten. I selve situasjonen er jeg enig i at TS bør stå mer opp for seg selv. Selv om det også nok er lettere etter at mannen har satt ned foten, for da skjønner hun hva det gjelder og at det ikke er en fiks idé svigerdatteren fikk der og da.

Anonymous poster hash: 94545...836

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet i hans hus( han var skilt i mange år), ungene trives og ting er ganske bra. Hun taklet ikke bra den forandringen. Før styrte hun sånn som hun ville og nå er det litt annerledes.Jeg er den store stygge ulven som kom inn i livet deres og ting endret seg. Barna er glad i meg og vi har det kjekt når jeg er alene med dem. 

Det virker som hun er sjalu eller noe. Jeg forstår det ikke og prøver å være hyggelig hver gang hun kommer. men det blir bare stress. 

 

ts

Anonymous poster hash: fecf7...4b2

[gullars]

Hvis hun kidnapper barna igjen ringer du politiet.

[AnonymBruker]

 

Jeg har flyttet i hans hus( han var skilt i mange år), ungene trives og ting er ganske bra. Hun taklet ikke bra den forandringen. Før styrte hun sånn som hun ville og nå er det litt annerledes.Jeg er den store stygge ulven som kom inn i livet deres og ting endret seg. Barna er glad i meg og vi har det kjekt når jeg er alene med dem. 

Det virker som hun er sjalu eller noe. Jeg forstår det ikke og prøver å være hyggelig hver gang hun kommer. men det blir bare stress. 

 

ts

Anonymous poster hash: fecf7...4b2

 

Altså når jeg ser for meg den situasjonen du beskriver, hvor bestemoren kommer inn i huset og roper "stakkars barn" og river ungene vekk fra leggesituasjonen, og dRAR med de, så er det faktisk ganske  skremmende med tanke på hvordan ungene opplevde situasjonen. Jeg synes du skal snakke med ungene om hvordan de opplevde det bare sånn i tilfelle det er noe som vil sitte igjen og være et ubehagelig og vondt minne. Kansje hjelpe de å sette ord på hva det er som skjer med bestemor, hva "stakkars barn" EGENTLIG betyr, altså hva det er som får henne til å reagere sånn. Det er IKKE bra at noen kommer inn i et hus og roper på den måten!

Hva med å ta kontakt med familievern kontoret? Du kan ringe anonymt og få råd.

 

Anonymous poster hash: 200c8...241

[Gjest Angry Man]

Jeg skulle virkelig likt å høre hennes side merker jeg. Hele historien høres bare merkelig ut. Og TS har selfølgelig ikke gjort nooooooooe som helst galt som er vanlig i slike tråder.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort noe galt. hver gang hun kommer prøver jeg åvære hyggelig og positiv. Det kan hende at hun kommer inn i huset , går rett forbi meg og snakker bare med sønnen sin og barna. Hun er veldig flink å påpeke at alt var bedre før jeg flyttet inn. Hun har aldri barna på overnatting, tar de aldri med på tur, byen eller noe sånt. Hennes måte å være bestemor er å komme på besøk, snakke om ,,stakkars,, barna, hvor udugelige dagens foreldre er, at hun ikke skjønner at folk gidder å stifte ny familie etter bruddet osv... Bare negativitet. Jeg har tatt meg av barna hans som mine egne helt fra begynnelsen. Innført normale rutiner, lekser gjør vi sammen, reiser sammen, og det er abs ingen forskjellbehandling. Hun er uenig at vi har fast leggetid fordi hun mener st det er for tidlig for en 7 åring å være i seng 20.15. Han er utrolig flink gutt og han legger seg tidligere hvis han har hatt en lang dag og er trøtt. Det gjorde han i går når han ble dratt ut av sengen.

Ts

Anonymous poster hash: fecf7...4b2