Hvorfor stilles det så høye karakterkrav til Jus studentene?

[AnonymBruker]

Sammenliknet med andre yrker som Økonomer, Sivilingeniører, osv. 

Eller er det kanskje bare hos de mer ettertraktede firmaene at dette er tilfellet? Og for de som sikter etter å bli Advokater?  

 

Har en god venn som snart er ferdig med studiene sine (Juss), og hører ofte om at det er beinhard konkurranse om å få de beste karakterene der, og at du nesten ikke kommer deg på intervju med mindre du ligger på minimum B i snitt. 

 

Er det bare ekstremt mange søkere, eller er materialet i arbeidslivet så krevende at du må ha hatt stålkontroll på skolen for å kunne fungere i praksis? 

 

 

Anonymous poster hash: 7b856...c36

[AnonymBruker]

Det er mange søkere, søkerene har høye karakterer. Det er begrenset plasser. Det er også for mange som blir utdannet, og vanskelig å få jobb etterpå. Iallefall om du ikke er villig til å flytte. Er iallefall vanskelig i Bergen. Når arbeidsgiver kan velge og vrake, og konkurransen er stor, så er det klart at de gjerne velger noen med best mulige karakterer.

Anonymous poster hash: 06475...509

[AnonymBruker]

Overproduksjon av jurister gjør at de med best karakterer foretrekkes til jobbene. Mange har ønske om å bli advokater i de største fimaene, og du får ikke jobb i Wikborg Rein eller BA-HR med c/d snitt. Det er også ganske strenge karakterkrav for å bli politijurist. De med dårlig snitt endre ofte opp med saksbehandlingsjobber i små utkantkommuner, eller starter for seg selv (ofte med slett rykte). Det er mye tungt materiale på juss, og forstår du ikke juridisk metode kan du heller aldri får god karakter, eller gjøre en god jobb når du er ferdig utdannet.

Anonymous poster hash: 5538a...5fb

[AnonymBruker]

Overproduksjon av jurister gjør at de med best karakterer foretrekkes til jobbene. Mange har ønske om å bli advokater i de største fimaene, og du får ikke jobb i Wikborg Rein eller BA-HR med c/d snitt. Det er også ganske strenge karakterkrav for å bli politijurist. De med dårlig snitt endre ofte opp med saksbehandlingsjobber i små utkantkommuner, eller starter for seg selv (ofte med slett rykte). Det er mye tungt materiale på juss, og forstår du ikke juridisk metode kan du heller aldri får god karakter, eller gjøre en god jobb når du er ferdig utdannet.

Anonymous poster hash: 5538a...5fb

 

Det er jo ikke akkurat sånn at du enten får jobb i Wikborg Rein eller ender opp i en liten bygd som saksbehandler på NAV da. Heldigvis mange jobber imellom der! Vi som ikke har B-snitt har veldig ofte heller ingen ambisjoner(heldigvis) om å bli den neste stjerna i Wikborg Rein eller BA-HR.

Anonymous poster hash: 74e8b...6b5

[AnonymBruker]

Det er jo ikke akkurat sånn at du enten får jobb i Wikborg Rein eller ender opp i en liten bygd som saksbehandler på NAV da. Heldigvis mange jobber imellom der! Vi som ikke har B-snitt har veldig ofte heller ingen ambisjoner(heldigvis) om å bli den neste stjerna i Wikborg Rein eller BA-HR. Anonymous poster hash: 74e8b...6b5

Det sier jeg ikke heller, men du får ikke de beste jobbene i landet med dårlig snitt når mange andre står forran deg i køen. Og har du en ambisjon o. Å tjene godt og stikke deg frem, da jobber du for gode karakterer. Jus høres veldig glamorøst ut, men det er mye saksbehandling som er svært langt unna advokatseriene på tv. Vet om mange miidelmådige studenter som jobber på nav f.eks, og vi vet jo alle hvor godt omdømme de har...

Anonymous poster hash: 5538a...5fb

[AnonymBruker]

 

Sammenliknet med andre yrker som Økonomer, Sivilingeniører, osv. 

Eller er det kanskje bare hos de mer ettertraktede firmaene at dette er tilfellet? Og for de som sikter etter å bli Advokater?

 

Har en god venn som snart er ferdig med studiene sine (Juss), og hører ofte om at det er beinhard konkurranse om å få de beste karakterene der, og at du nesten ikke kommer deg på intervju med mindre du ligger på minimum B i snitt. 

 

Er det bare ekstremt mange søkere, eller er materialet i arbeidslivet så krevende at du må ha hatt stålkontroll på skolen for å kunne fungere i praksis? 

 

 

Anonymous poster hash: 7b856...c36

 

 

Er mange økonomijobber og ingeniørjobber som krever sterk faglig kompetanse også, f. eks. i konsulentbyråene. Disse byråene stiller gjerne høye karakterkrav uavhengig av hva slags fagfelt det er. 

Så lenge det er flere tilbydere enn etterspørsel så øker jo karakterkravet, det utdannes også for mange økonomer og særlig innen finans er det stor konkurranse. For sivilingeniører er det nok hvertfall ennå litt enklere, kanskje bortsett fra "oljå" i disse dager. Men det har blitt vanskeligere her også. 

Anonymous poster hash: 48c1d...abd

[AnonymBruker]

De fleste arbeidsplasser som er meget selektive på kandidatene sine (Prestisjefylte advokatfirma, investeringsbanker, fond, konsultering, osv.) har i alle fall en ting til felles: Ekstremt stor arbeidsbelastning.

 

Svært utbredt med både ekstrajobb i helgene og til sent ut på kvelden...uka lang, året rundt. Det positive med slike bedrifter er jo at man stiger rimelig fort i gradene, relativt sett, for de som holder ut og presterer. (Og det er utrolig mange som ikke gjør det. Veldig mange nyutdannede som får en skikkelig kald dusj om hvordan livet på toppen er) 

 

Lønna er bra (ofte bonusbasert m.m), men det stilles alltid krav om resultater i slike bransjer, fra dag 1. Derfor ser de også ofte etter strebere og svært motiverte folk. 

Anonymous poster hash: 7b856...c36